Michael: I mai 2006 ble det forhandlet fram en fredsavtale for Darfur (Darfur Peace Agreement, DPA) mellom den sudanske regjeringen med arabisk flertall og den ikke-arabiske befolkningen i Darfur. Sistnevnte anklager regjeringen for politisk forsømmelse, grove overgrep og folkemord som utføres av militsen Janjaweed. Etter fredsavtalen har sikkerhetssituasjonen forverret seg dramatisk. FN måtte evakuere personell fra Darfur da den norske Flyktningehjelpen trakk seg helt ut. Hva gjør Amnesty i dag i Darfur?

Patricia: Vi dokumenterer overgrep og har et stort kontaktnett i Darfur, og hver gang en landsby blir angrepet ringer de til Amnesty. Det er kjempe viktig, fordi uten denne dokumentasjonen vet vi ikke hva som foregår. Dessuten sender aksjonister og medlemer brev til FN, til sudanesiske myndigheter, til kinesiske myndigheter, til Den afrikanske Union, til Den arabiske Liga, til Russlands president, til alle som kan ha innflytelse eller påvirkning i denne konflikten. Vi jobber i forhold til FN og Den arabiske liga for å få en utplassering av fredsbevarende styrker. Vi har strategiske allianser med andre organisasjoner som jobber i felt i Darfur slik at vi sammen kan koordinere våre krefter for å sikre sivilbefolkningens beskyttelse i Darfur.

Michael: Hvordan blir Amnestys arbeid i Darfur hindret?

Patricia: Vi har ikke adgang, vi kommer ikke inn. Amnesty får ikke lov til å komme inn i Darfur i det hele tatt. Det er en veldig alvorlig hindring. Det viser hvordan ytringsfriheten blir hindret og det er noe som mange organisasjoner opplever. Man praktiserer faktisk visumnektelse.

Michael: Alle er enig i at den eneste løsningen på konflikten ligger i en militær misjon fra FN sammen med den overbelastede styrken fra Den afrikanske Union (AMIS). Men alle vet også om forholdet som FNs vetomakter Kina og Russland har til den sudanske regjeringen. Begge to har store investeringer i Sudans olje og har et storstilt våpensalg til Sudan. FN ønsker fra årsskiftet å sende 20.000 soldater til Darfur, men regjeringen i Sudan sier at ulike lokale militser og folkegrupper er nå i strid med hverandre om livsgrunnlag og politisk inflyttelse. Derfor vil FN bare forverre situasjonen og bringe inn nytt konfliktpotensial. Hva er det viktigste å gjøre nå?

Patricia: Utplassering av en effektiv fredsbevarende styrke er det aller viktigste akkurat nå. Det spiller ingen rolle om soldater kommer fra FN eller AU. For Amnesty kan de komme fra hvor som helst. Beskyttelsen av sivilbefolkningen er det essensielle. Sivilbefolkningen trenger beskyttelse mot overgrep. Per i dag er det bare en FN-styrke som vil være effektiv og som må få et mandat som vil sikre den beskyttelsen som sivilbefolkningen trenger. Men om det er en AU-styrke med støtte fra FN-systemet som kan gi den samme effektive beskyttelsen så er jo det like bra. I dag er AMIS ikke tilstrekkelig, de klarer ikke å beskytte sivilbefolkningen og vi ser hvordan landsbyer i Nord-Darfur, i Vest-Darfur og i Sør-Darfur blir angrepet, hvordan Janjaweed går løs på landsbyer og dreper mennesker, hvordan de skyter inn i skoler, sykehus, busser som transporterer skolebarn, og ingen klarer å beskytte sivilbefolkningen slik som situasjonen er i dag. Det må være en effektiv fredsbevarende styrke. Om den har et AU- eller et FN-mandat spiller ingen rolle, den må være effektiv.

Michael: Mislykkes fredsavtalen for Darfur?

Patricia: Fredsavtalen er et utgangspunkt for fred. Det som var svakheten var at den ikke klarte å inkludere alle kjente opprørsgrupper, det var bare én som signerte og det viser vel at før alle væpnede opprørsgrupper er om bord så er det ikke mulig å få til en varig fredsløsning i Sudan.

—————————————————————————————

Under fornyet press av Det internasjonale samfunnet, spesielt fra USA og Storbritannia, antydet en sudansk talsmann 22.12.2006 villighet fra regjeringen sin til likevel å tillate FN-soldater i Darfur. Men oppmerksomheten fra FN og Det internasjonale samfunnet ble først rettet mot en annen konflikt: bare to dager senere begynte angrepene fra Etiopia mot islamistene i Somalia. Det kom sikkert ikke ubeleilig for den sudanske regjeringen.