På lørdag var det nok en gang duket for fotballturneringen «BUSA Skjeberg Annual Tournament» i Bauleni, Zambia. Denne har Skjeberg Folkehøyskole i samarbeid med Bauleni United Sports Academy arrangert hvert år siden 2007.

Turneringen ble åpnet ved at «Skjebergkoret» sang den norske nasjonalsangen før den zambiske ble avspilt.

De unge, lovende ungene så ut som de hadde gledet seg siden forrige år for denne turneringen, og i den glødende zambiske varmen skulle dette bli en lang og eventyrlig dag for store og aller mest for de små.

Begrepet «African time» ble ikke bare et sagnomsust uttrykk, men et reelt faktum denne dagen. Til tross for den forsinkede starten, var det verdt ventinga. En innmarsj som kunne målt seg med de største fan-gruppenes såkalte corteoer, kom trampene innover mot banene i Bauleni. Det var som å være på den afrikanske savannen, bare at elefanttrampene var byttet ut med over 1000 par føtter og villmarken med fotballbaner.

Det blir folksomt når over 1200 unger fra 90 lag skal ta oppstilling på en fotballbane. Her har Emil Bekken fått med seg laget sitt under åpningsmarsjen.

Vi hadde alle enten fått delt ut hvert vårt lag som vi skulle følge gjennom turneringen eller fått i oppgave å dømme kampene.

Lagene besto av flere ulike årskull helt fra U6 til U14, gutter og jenter, og ikke la alderen lure deg, disse ungene sparka hardt fra seg ute på matta. 6-åringer kom flyvende inn som en karakterer rett ut av en Bruce Lee film og når de scorte leverte de fleste en gymnastikk prestasjon verdig et uttak på det zambiske OL-laget i turn.

De unge spillerne viser en enorm innsats, og viser også at de tåler en støyt. Ingen klaging eller filming uansett hvor hardt det gikk for seg. I tillegg viser de også veldig gode ferdigheter, ikke rart så mange gode fotballspillere kommer fra Afrika. Her fra en jenter U14 kamp.

Vibbene og stemninga var heller ikke noe mindre imponerende, og man kunne til tider helt glemme at dette var en barneturnering. Dette var ikke akkurat bare noen hvilken som helst Bendit Cup, for flere av disse ungene har kun denne turneringen i løpet av året å se fram til. I tillegg deler vi ut en rekke av draktene, fotballene og andre ting som vi på Sportsjournalistikk og idrett har samlet opp før denne turen, slik at ungene får nye fine kampuniformer og muligheter til mer lek og moro.

Sander Meland og Emil Moore-Carlsen poserer sammen på en selfie med en hel haug med fotoglade barn.

Annet enn fotballen er dette en fin arena hvor ungene blir informert om ulike samfunnsproblemer i Zambia, som problematikken rundt vold mot kvinner, læring om trygg seksuell atferd og masse mer.

Etter en 12 timer lang dag med blod, svette og noen tårer, ikke bare fra ungene, men og fra slitne Skjeberg elever, var turneringen komplett. Både Oliwier sitt Galakatikos U12-gutter, og Oda og Donya sitt BUSA U14-jenter vant sine respektive klasser, og vi satte oss i den hvite og grønne bussen på vei tilbake til Four Pillars Lodge med en haug av nye inntrykk, minneverdige opplevelser og ikke minst uendelig mange tapte slag med «tommelkrig».

Oliwier og Emil jubler hemningsløst sammen med spillerne sine over seieren i årets BUSA Skjeberg turnering.