Torsdag 26. mars dro vi til Buiketo Village like utenfor Livingstone som er en typisk tradisjonell landsby i Zambia. Her besøkte vi skolen og fikk et lite innblikk i hvordan de lever utenfor all moderne teknologi.

Klasserom ute
De hadde et vanlig klasserom inne, og to «klasserom» under hvert sitt tre ute på plassen. I det ene av disse «klasserommene» hadde de både tavle, bord og benker, mens under det andre treet satt de på bakken. De hadde i alle fall mye bedre luftventilasjon her enn i norske skoler! Det var en sval og mild bris i skyggen den dagen vi var på besøk. Den dagen vi kom, hadde de minste barna akkurat fått sin gratis lunsj – grøt i en kopp. Også her mangler de ressurser til enkelt utstyr som bøker og skrivesaker, og også lønn til lærerne. Vi brukte noe av gavebudsjettet vårt til skolen her, og hadde også en spontan innsamlingsaksjon der noen ga noen penger de hadde på seg.
Etterpå fikk noen av oss en omvisning inne i selve landsbyen, mens resten ble igjen på skolen for å leke med barna. Her var det alt fra klappeleker til haien kommer.

Lever av det naturen kan gi
Skolesjefen var med på omvisningen i landsbyen. Det var også «the headman» som er leder i landsbyen. Han avgjør i eventuelle tvister og lovbrudd og kan for eksempel bestemme hvem av foreldrene som skal bygge et nytt toalett til skolen (som for øvrig består av et stråtak og murvegger og et hull i bakken).

Det var utrolig interessant å se hvordan de levde inne i landsbyen. De levde av det de dyrket på markene rundt, og av dyr som kaniner, geiter og høner. Noen av damene sto langs hovedveien et stykke i fra og solgte jordnøtter, frukt og annet de dyrket inne i landsbyen.
Senere på dagen dro vi tilbake til Livingstone. Noen valgte å bruke dagen på å sole seg, mens andre dro på markedet for å bruke litt mer penger og se på diverse afrikanske figurer.

Endelig safari!
Fredag 27. mars var dagen de fleste hadde ventet på. Dette var dagen da vi skulle på safari. Vi sto opp tidlig og tok bussen til grenseovergangen mellom Zambia, Botswana, Zimbabwe og Namibia. Herfra måtte vi ta båt over til Botswana der vi måtte desifineres før vi kunne gå over på botswansk jord.
Safarien startet med båt der vi nesten trodde vi dro på fuglekikking, i og med at vi nesten bare så fugler i starten. Etter en liten stund fikk vi endelig også se noen litt større dyr, både antiloper, flodhester og elefanter dukket opp på rekke og rad – de skulle ned til elven for å drikke midt på dagen – og flere av oss hadde nesten fått nok av disse dyrene når vi først kom oss opp på land, så mye var det.

Lunsj i bushen
Etter en lang båttur kom vi oss på land og inn i terrengbilene. Her ble vi delt i to da det kun var plass til ti stykker i hver bil. Vi stoppet et par ganger for å se på elefanter, giraffer, fugler og antiloper, før vi omsider kom fram til campen vår.
På campen, som for øvrig lå midt inne i bushen, fikk vi lunsj. Pasta i tre forskjellige former stod på menyen. Pasta med tunfisk, pasta med grønnsaker for vegetarianerne og en blanding av vegetarpastaen og tunfiskpastaen. Vi spiste oss gode og mette og tok en times pause før vi satte oss i bilene som skulle ta oss med på en tur vi sent vil glemme.

Dramatikk
Begge bilene ble forsøkt angrepet. En litt aggressiv flodhest-mamma prøvde seg først på den ene bilen, og når den andre bilen fulgte etter, var ikke flodhesten i noe bedre humør og jaga vekk den også. Litt senere ble den ene bilen også forsøkt angrepet av en elefant. Heldigvis for passasjerene var elefanten litt treg og snabelen feide over veien noen sekunder for sent.
Vi hadde også litt smådramatikk utenom dette. Nicklas måtte ut for å hente solbrillene sine som han mista i veien, og den samme bilen som møtte på elefanten fikk også motorstopp midt i en flokk med aper og samtlige gutter i bilen måtte ut og dytte bilen i gang. Men man var tross alt bare fornøyd med at ikke bilen stoppa ved flodhesten eller elefanten. Da kunne det nok godt betydelig verre!

De fleste av oss ønsket nok å se en løve, eller et annet kattedyr som for eksempel leopard som også befant seg inne i parken. Da den ene bilen sent på kvelden fikk beskjed om at det var sett en løve i nærheten, ga sjåføren full fart gjennom det mørke landskapet. Og bare den turen var et minne for livet for flere av oss. Da de kom frem fikk vi riktignok se en løve. Litt langt borte, men man så den. Så skjedde det ingen av oss nok hadde forestilt seg. En illsint elefant kom i fullt firsprang etter løven og løven fikk ganske dårlig tid og forsvant opp i skogen. Og det eneste vi hørte var elefantens tuting fra mørket og når det ga seg hørte vi noen såre brøl fra en løve som muligens hadde fått seg en skramme eller to. Den andre bilen kom etter hvert. De hadde ikke hatt like mye hastverk for de hadde fått øye på en afrikansk villkatt som de fant veldig spennende. Selvfølgelig var skuffelsen stor når de fant ut at den første bilen hadde stukket av for å få en bit av løven. Men til gjengjeld var vel denne andre bilen den eneste som faktisk så et kattedyr på nært hold i løpet av safarien. Kanskje ikke det mest spennende kattedyret, men likevel, et kattedyr.

En annerledes middag
Etter safarien kom vi oss tilbake til campen hvor vi fikk servert kylling og ris. Det var også gjort i stand bål og det var riktig koselig der vi satt midt ute i Afrikas villmark hvor vi tidligere på dagen hadde fått vite at det mest sannsynlig kom til å vandre elefanter rundt oss mens vi lå og sov.

Soloppgang
Etter en god natt (med dyne) kunne vi alle blide og fornøyde spise frokost og sette turen hjemover. Noen hadde sovet seg igjennom hele natten, mens andre hadde ligget våkne og lyttet til både elefanttuting, villgrissnøfting og løveknurring. Vi fikk oppleve Afrikas vakre soloppgang, som nesten var like vakker som solnedgangen vi så kvelden før, og vi så flere vakre morgenfugler (bokstavlig talt) samt noen flere sjiraffer, elefanter, impalaer, villsvin og flodhester. Og før vi viste ordet av det var vi tilbake på tilholdsstedet vårt i Livingstone.