– Alle som skal spille, kom ut på plassen!

Sveinung Finden, idrettslæreren på Sportsjournalistikk og idrett, kommer gående med en fotballbag slengt over skulderen. Vi følger etter. Vi er cirka tyve mennesker, to biler, men kun én sjåfør. Iherdige telefonsamtaler settes i gang for å finne ut hvor de resterende bilene er og når de er ventet på skolen.
 
– Skolebilen har nettopp sluppet av noen i Østfoldhallen, den er på vei tilbake til skolen nå, roper Anders Tveit, så blir vi sendt inn igjen. Etter en liten stund returnerer skolebussen, den fylles opp og hjulene ruller for andre gang mot Østfoldhallen.

– Jentelaget mangler!
Tre lag er valgt ut for å forsvare Skjeberg Folkehøyskole sin ære. To guttelag og ett jentelag. Skjeberg 1 består i hovedsak av elever fra SPORT. Skjeberg 2 består av elever fra hele skolen og er satt sammen for anledningen. Jentelaget er et skolelag som har spilt sammen en stund.

– Oi, her var det stort! Jeg trodde ikke bana var såå stor.
Heidi Langberg ser seg rundt, vi er nettopp kommet inn i den svære grå hallen. Foran oss troner den grønne elleverbanen. Vi blir stående og se oss rundt. På alle kanter vrimler det av mennesker i treningstøy. Svarte dresser med navn på haster forbi meg. Plutselig får jeg øye på noe rosa på andre siden av banen, jeg tar med meg Heidi og vandrer mot dem. Ved siden av banen finner vi oss en ledig tribune, dette blir Skjebergspotten Etter en liten stund er tribunen nesten fylt opp av gutter fra skolen, de fleste i rosa eller svarte overdeler.

– Hvor er jentelaget? spør jeg Heidi. Heidi ser bort på meg og heiser på skuldrene,
– Ingen anelse, svarer hun. Vi ser oss litt om, ingen fra jentelaget har kommet enda. Heidi sender melding til en av jentene for å finne ut hvor de er. «Vi er ikke blitt hentet enda,» får hun til svar. Vi ser på hverandre.

– Å, der er Christoffer Heitmann! Heidi peker ut på banen.
Han som har kjørt bussen frem og tilbake de to siste gangene jogger frem og tilbake på den grønne matta. Vi ser på hverandre igjen.

– Bernås! roper jeg, – vet du hvor Sveinung er?

– Han tok skolebilen og reiste tilbake for å hente jentene! svarer han, og Heidi og jeg kan puste lettet ut.

– Der ble jeg jævlig nervøs, utbryter Heidi.

Laglederen tar ansvar
Skjeberg 1 skal snart i ilden, men først samles alle til en liten peptalk, fra lagleder Alexander Bernås. 
– Hvis folk ikke løper blir de byttet ut, hører jeg han si til til gutta som sitter foran ham.
Det blir litt mumling angående strategi.

– Nicklas skal ta corner, hører jeg noen si.
Så går de ned på banen for å gjøre seg klare. I mellomtiden kommer Kristoffer fra MUSIKK opp på tribunen.

– Jeg har med Kvikklunsj, bananer og Solo til oss, Eivind, sier han smilende til Eivind. – Det ser vel egentlig litt mer ut som jeg skal på tur, ler han, og ser opp til oss andre.

– Skjeberg is the shit! Skjeberg is the shit! Anders har reist seg opp midt i mengden og roper ut til spillerne.

Best på tribunen
– Uff, bana er mye større enn jeg trodde, sier plutselig Heidi igjen, hun og noen MUSIKKelever sitter og spekulerer i hvor mange ganger de orker å løpe frem og tilbake før de dør.

– Jeg kommer ikke opp til midtbanen en gang, svarer Anders Skyrud.

– Au, au, au, au! Jeg skvetter i det noen brøler ved siden av meg. Det er Ola som kommer balanserende med en kopp kaffe i hånda, skjønt kaffen ikke lenger er i koppen, men utover hånda til Ola.

– Det var betryggende fra keeperen vår, smeller det tørt bak meg.

– Hands dommer! Bernås kaster seg rundt og glor illsint på dommeren. Resten av publikum stemmer også i.

– Skjeberg FHS – shalalalala! Skjeberg FHS, shalalalalalala! Kristoffer har reist seg, han synger og klapper i takt. Etter noen runder henger også andre seg på, og de gjør en kjempejobb for å backe opp laget.

Kaffe bedre enn oppvarming
Det er ikke Skjeberg 1 sin beste kamp. Men resultatet er mye penere enn de forrige kampene SPORT har spilt. Ting går riktig vei. Kampen er over og det er Skjeberg 2 som gjør seg klare til å entre banen. Motet er på topp og de går ned for å løpe litt, men det tar ikke lang tid før noen kommer tilbake og tar seg en kopp kaffe.

– Jeg tror vi skal varme opp minst mulig før kampen, sier Anders.

– Ja, vi sliter oss jo helt ut, svarer Ola.

Skjeberg 2 samler seg til strategimøte, de peker og tegner, her skal ingenting overlates til tilfeldighetene. Kapteinbindet blir levert fra Henrik til Christian – som smiler stolt opp mot publikum og gjør en fleks.

– Jeg tror vi skal ha som mål å score, sier Kristoffer.

Nattens keeper
Med to timer igjen til kampstart har jentene begynt å tegne på draktene side. De har hvite t-shorter med hvert sitt navn og nummer på ryggen. På magen har de begynt å lage morsomme tegninger. En kontrast til alle jentene med svarte treningsdresser og leggskinn.

– Hvis noen sparker meg i leggen, fy faen jeg klikker, freser det fra Cathrine Servold.
Så bryter jubelen igjen løs på tribunen, lengst til høyre i hallen. Skjeberg 2 entrer banen.
En vegg av ti rosa rygger dannes foran meg. Også i denne kampen er ballen mest på Skjeberg sin banehalvdel, men det er også jubelen. Gutta dyttes fremover av heiarop og det klappes hver gang keeper Ola er borti ballen. Det sitter folk over alt, og flere sivile fra andre skoler har kommet for å heie. Det ser ut til at heiagjengen fra Skjeberg også har satt fart i andre.

– Stikk å blø

Så er det endelig jentenes tur. De løper, takler, sentrer, triller ballen framover, men mål blir det ikke nok av. Tross tap er de fornøyde med kampen.

– Det er bare små feil vi gjør, sier Cathrine.

– Hvis vi dekker bak og ikke foran dem, og går på før de får ballen, stresser vi dem, og det blir mindre løping på oss.
De pene jenteknærne som gikk ut på banen er erstattet av oppskrapte og blødende knær.

– Kanskje litt dumt å skade seg, når det var de som skulle stikke og blø. Hildur viser frem de blodige knærne sine. Hun smiler likevel fra øre til øre.

Tilbake på tribuna vår er det igjen Skjeberg 1 sin tur. Og selv om klokka er godt over midnatt er det fortsatt jubel når gutta går på banen.
Det tar ikke lang tid før Haakon spilles fri og jubelen virkelig kan slippes løs – vi leder! Jeg øyner et lite lys i skumringen.
Jentene vandrer ned foran bana, de stiller seg opp og viser frem t-shortene sine til filmkameraene. På kameramannens kommando hopper de rundt og tar heiarop. Hurdal reduserer likevel, og før vi aner det står det 1-1. Dette ble dermed Skjeberg 1 sin siste kamp.

– Deilig å slippe morgensamling
Skjeberg 2 siste innledende kamp står for tur, de er de siste som kan gå videre. Henrik Hornnæss fra SPORT kommer inn på laget. Dette ser ut til å funke, for plutselig står det 2-0, nå ropes det for full hals og stemningen tas til et nytt nivå. Hver gang Ola redder ballen får han en kjempeapplaus. Gutta er flinke til å holde unna, men presset blir til slutt for stort og kampen ender 3-2 til Hurdal. Klokka er nå rundt halv to og det er på tide å dra hjem. Alle pakker sammen, noen smiler og noen gjesper. Vi kaster oss inn i skolebussen og vender nesa mot Skjeberg.

– Det deiligste med det hele må være at vi slipper å stå opp tidlig i morra, er konklusjonen i bussen.