«No man is an island»
Ordene i tittelen tilhører John Donne – britisk prest, advokat og poet på 1600 tallet. Donne peker på fenomenet at vi mennesker er «forbundet» med hverandre. At vi mennesker av natur er sosiale og er avhengig av menneskene rundt oss. Vi er skapt, og har organisert våre liv, til gjensidig avhengighet. På folkehøyskole vil du møte dette med full kraft.
Vi bor og spiser sammen, jobber sammen i timene, leker sammen på fritiden, ser film sammen, underholder hverandre, deler opplevelser på turer, og ikke minst hjelper, trøster og løfter vi hverandre sammen. Alt dette som gjør folkehøyskole til den unike skoleopplevelsen som så gjør at så mange senere kaller det «det beste året i mitt liv».
Da sikter de ikke til vasking av rom eller pliktig oppmøte 0830. Eller flikking på artikler, bildebehandling eller radiosendinger. Kanskje det også, men som regel handler den gode opplevelsen om å oppleve samholdet, nærheten, humor, felleskap og ivaretakelsen av hverandre.
Folkehøyskole er skolen som skal forberede oss og styrke oss til alt som kommer etter folkehøyskolen. På folkehøyskole lærer en fag, men en trener også på alt det viktige som livet «egentlig» handler om – samspillet med andre mennesker. Dette kan kalles for «dannelse». Som noen har sagt: Dannelse er alt du husker og sitter igjen med etter at du har glemt alt det andre du lærte i timene…
I de fleste situasjoner gjennom dagen møter og samarbeider vi naturlig med andre. Familien med nærhet, omsorg og alt som skal gjøres hjemme, skole- og studiekameratene, kollegaene på jobben, lagkameratene og trenere på håndballaget, eller publikumet på konserten som deler opplevelsen og skaper stemningen sammen. Eller fjellturen der noen har gått foran og ryddet og merket stien du går på. Eller maten vi spiser, klærne vi går i, bilen vi kjører… og slik kan vi fortsette…
Vi er med andre ord helt avhengig av hverandre i de aller fleste sammenhenger. Vi er alle en del av noe større, faller èn ut får det konsekvenser for alle rundt. Så vi ønsker å se at alle deltar med sin tid og oppmerksomhet, og sine tanker og ferdigheter. Gratispassasjerer ønsker ingen; de som vil at alt skal fungere like bra eller enda bedre, men ikke vil bidra. Slikt blir det for det første bråk av! For det andre løfter det ikke deg som menneske.
På folkehøyskolen ønsker vi å se at du går på togene som går i mange ulike retninger, at du møter til undervisning, at du vasker korridoren når det din uke, bidrar på underholdningskvelden både fra scenen og som publikum, at du stiller opp når noen trenger din oppmerksomhet. Alt dette fordi vi rundt deg ønsker din hjelp og ditt bidrag – så får du vår oppmerksomhet tilbake😊
«No man is an island….”