På onsdag dro vi til Chobe National Park, der vi håpet på å se giraffer, løver og elefanter. (Se bildegalleri lenger ned på siden)
AV DANIEL HEPSØ FLØAN OG ESPEN EIRA TANGSTAD
Vi hadde ingen garantier på hva vi ville få se i løpet av safarien, men vi håpet på det beste. Med en god porsjon flaks og tilfeldigheter i vår favør tok det ikke lang tid før vi fikk se det som fikk hele klassen i ekstase. (Teksten fortsetter under bildet)
Etter en liten stund skurrer det en beskjed over radioen og guiden vår, Leo, økte farten på bilen betraktelig. Hovedlærer Thomas er kjapt ute og kommenterer at når sjåføren øker farten, er det ofte et tegn at noe er i emning.
Vi ruser av gårde og etter noen minutter ser vi at flere biler har samlet seg rundt et område. Vi skjønner at det ikke er impalaer vi har stoppet for å se.
Stillheten senket seg
Etter at vi runder hjørnet ser vi to løver som ligger og lurer i gresset – ikke langt unna trasker en flokk med villsvin. Det tar ikke lang tid før vi skjønner hva som er i ferd med å skje.
Vi kan trygt si at vi aldri har hørt årets sportsklasse være så stille, så lenge. Alle knipser bilder i fleng, mens vi venter på at løvene skal angripe.
Etter det som føles ut som en evighet blir vi derimot skuffet når villsvinene får øye på løvene og stikker av i en helsikes fart. Vi blir allikevel hengende rundt og knipser flere bilder av løvene, som legger seg til å sove. (Teksten fortsetter under bildegalleriet)
Majestetiske dyr
Vi ruller videre i jakten på flere dyr, og blir positivt overrasket når vi plutselig får øye på en enslig giraff.
Vi snur og kjører en annen vei for å komme nærmere giraffen, men før vi vet ordet av det befinner vi oss midt i en flokk av giraffer. De majestetiske dyrene glir over savannen med en stoisk ro.
Vi får mange fine bilder av dyrene med kort kropp og lang hals. Videre på safarien får vi se en haug med impalaer, flere elefanter, Timon (marekatt) og den feige hyenen.
Sjelden skapning
Mørket er i ferd med å senke seg over savannen og sjåføren setter kursen mot leiren vår. Under 100 meter fra leiren treffer den fremste bilen på en leopard midt på veien.
Thomas, som kun mangler leopard på sin liste over «Big 5», blir med ett veldig ivrig.
Han setter seg på kanten på stolen og ser nysgjerrig ut i mørket i håp om å få se den sjeldne skapningen.
Sjåføren gjør sitt beste for å snu bilen og få lyset på den eksotiske skapningen, men til ingen nytte. (Teksten fortsetter under bildet).
Nærkontakt
Framme i leiren samler vi oss rundt bålet og får noen sikkerhetsinstrukser fra våre lokale turguider. Vi hører lyder fra leoparden ute i skogen, men umulig å se i mørket.
En smule nervøs sportsklasse spiser kveldsmat og går til sengs like etterpå. Tidlig på morgenkvisten, før de fleste har stått opp, dukker leoparden opp igjen og skaper litt rabalder i leiren.
Morgenfuglen Ola er den eneste fra klassen som får øye på skapningen, som er uhyggelig nærme teltene.
Noe mer dramatisk enn det blir det derimot ikke, og vi får spise frokost i ro og mak. Vi på SPORT sympatiserer med hovedlærer Thomas som heller ikke dette året fikk se leopard, til tross for nærmest å ha sovet med en.