Da vi møtte opp på Bauleni 8:45 lørdag morgen, var det ingen andre å se. Regnet høljet ned, og det hersket lenge tvil om denne turneringen ville la seg gjennomføre. Korpsparade skulle det bli allikevel, og da fikk SPORTelevene oppleve at draktene og skoene de hadde tatt med hjemmefra nå hadde fått nye og stolte eiere. Etter krisemøte med Kangwa ble det klart at turnering skulle det bli uansett. Selv om bussen var det som virket mest fristende for regnskye SPORTelever, kom de omsider ut når himmelen begynte å vise seg igjen. Ungene løp/plasket rundt med fotballen rundt beina, og fikk gode tips av vikarierende Skjebergtrenere. Alexander Bernås og Henrik Hornnæss sine lag møtte hverandre i finalen, der Henriks Bauleni 2 slo Kalingalinga på straffespark.

Nye grener
Nytt for året var at det også var netballag og volleyballag med i turneringen. To volleyballag og fire netballag stilte opp, og skapte god stemning på andre arenaer enn fotballbanen. Når ungene ikke var i aktivitet på en bane selv, lekte de med hverandre, eller fulgte spent med på en av turneringens mange straffesparkkonkurranser. Det var blide fjes overalt, og det er tydelig hvor mye en slik dag som dette betyr for ungene. Hvordan de ser opp til oss ble enda mer tydelig, og det ble sjelden fred og få fra unger som ville ha din oppmerksomhet.

Gledelig overraskelse
Noe som gjorde en vellykket dag enda mer fullkommen var at vår venn Ernest Sakala – som jobbet på Skjeberg Folkehøyskole som idrettsfrivillig fem måneder før jul – plutselig dukket opp. Han hadde det samme gode humøret som alltid, og takket ja til invitasjonen om å få bli med oss når vi drar til Livingstone.

Kirkebesøk
Søndagen dro vi til kirken med navn St. Mathias Mulumba. Der vi deltok på en totimers lang gudstjeneste på lokalspråket. Selv om vi ikke forsto hva som ble sagt, gjorde det allikevel inntrykk på oss som var de eneste muzunguene i kirken. Flere ganger ble vi vitne til at de i kirken gikk ned på kne og ba, det ble gjennomført ofring og nattverd. Spesielt var det også at det hørtes ut som om alle som var i kirken var et samstemt kor som sang flerstemt under salmene, og vi satt midt inne i koret.

Kalimba Farms
Senere på dagen bar ferden til Kalimba Farms som ble en forsmak på den kommende safarien. Det som etter planen skulle være en times kjøretur, ble til tre timer på grunn av retningsproblemer. Da vi omsider kom fram, hadde vi en time til disposisjon. Det første som møtte oss var diverse slanger i forskjellige størrelser. Vi fikk også sett krokodiller på lang rekke som vi passerte kun separert med et gjerde. Vi ble også fortalt at krokodillene kunne komme seg gjennom gjerdet hvis de hadde behov for det. Det hadde de heldigvis ikke denne dagen. Det som kanskje var den store opplevelsen var da vi fikk mulighet til å holde en pytonslange rundt halsen. Denne utfordringen ble tatt av de fleste, og vi kunne vende hjem igjen med følelsen av å være enda modigere enn tidligere.