-Vi har lagt stor vekt på å forebygge alvorlige ulykker. Planen skal også være et verktøy som skal gjøre oss best mulig i stand til å takle en krisesituasjon, sier Sveinung Finden.
Den tragiske skolemassakren i Kauhajoki i Finland tirsdag der 11 mennesker ble drept, har aktualisert debatten om at norske skoler må utarbeide krise- og beredskapsplaner. I et oppslag i Fredriksstad Blad torsdag, sier Inger-Christin Torp (Ap), som er leder for opplæring, kultur og helsekomiteen i Østfold fylkeskommune, at det er viktig å få på plass en plan for hvordan alle Østfold-skolene skal håndtere og forebygge dramatiske hendelser.
Se oppslaget i Fredriksstad Blad her.
Skjeberg Folkehøyskole har vært forutseende og tidlig ute med å få nedfelt en plan for hvordan skolen i best mulig grad skal takle eventuelle krisesituasjoner. Planen blir gjennomgått blant hele personalet og revidert hvert eneste år.
Se Skjeberg Folkehøyskoles krisehåndteringsplan her.
-Vi etablerte et temafag i friluftsliv for noen år siden. Det medfører en viss risiko å ha elever med på tur, om vi befinner oss på sjøen, i fjellet vinterstid, padler kano eller driver med fjellklatring. Dermed utarbeidet vi en beredskapsplan som vi senere har utvidet til å dekke hele virksomheten til skolen. Planen omfattende også utenlandsturene vi har til Zambia, Cuba, New York, Berlin og Barcelona, sier undervisningsinspektøren.
Sveinung er glad for at skolen så langt ikke har fått brukt for planen. For få år siden var det imidlertid en annen folkehøyskole som benyttet seg av krise- og beredskapsplanen til Skjeberg Folkehøyskole. Det var i forbindelse med at en kvinnelig elev ved Sogndal Folkehøyskole ble myrdet.
-Rektoren fant vår plan på nettet, og støttet seg til den i den vanskelige situasjonen de var oppe i. Det er viktig at både ansatte og ledere er bevisste for det ansvaret vi har, sier Sveinung.