I dag var den første hele dagen i Livingstone. Vi skal besøke mektige Victoria Falls. Vi er advart av lærerne om at alt vi har blir vått. Plastposer eller «drybag» rundt penger og kamera er et must når vi skal tåkke «Mosi-ou-tunia» på tærne….

Det hele startet med en aldeles velsmakende frokost på det verdenskjente backpackerstedet Jollyboys, der vi fikk servert en egenpresset appelsinjuice som kanskje er en av de beste appelsinjuicene jeg har smakt.

Så gikk turen til Victoriafallene, hvor mange av oss trolig hadde en opplevelse for livet til tross for at vi ble klissvåte.

SPORT-gruppa samlet ved dagens store mål: Victoria Falls!

Zambia og landene rundt har nettopp avsluttet regntiden. Det vil si at alle elver er på sitt største akkurat nå. Zambesi er Afrikas tredje største elv, og er voldsom nå! Vi fikk gå langs fossefallene hvor trykket fra fossen sitt 100 meter frie fall gjorde at vannpartiklene ble kastet 200 meter til værs igjen og kom ned som regn. Alt ble vått! Og akkompagnert av fossens brøl.

Første møtet med fossen ser slik ut. Tørt og trygt på god avstand. Men lyden var øredøvende!

Dampen som blir kastet høyt opp i været, kombinert med et vedvarende brøl og leven, har gitt fossen navnet «Mosi-ou-tunia», eller «røyken som tordner» på lokalspråket her.

Turen gikk så ned gjennom «regnskogen» til «Boiling Pot» med utsikt til broen mellom Zambia og Zimbabwe. Bavianer var det over alt. Enten de klatret i trærne, plukket lus på hver andre, eller lekesloss.

Fra «Boling Pot» rett nedenfor fossen, fikk vi en fantastisk utsikt til jernbroen mellom Zambia og Zimbabwe. Den ble åpnet i 1905, og var en del av britenes Cape-to-Cairo visjon.

Den regntidtunge Zambesielven knekker over kanten før den stuper over 100 meter med i juvet nedenfor. Dampen blir så kastet 200 meter opp igjen, før den kommer ned som svært lokalt regn!

Mange av oss tok turen opp til et hotell i nærheten hvor man kunne få øye på både sjiraffer, elefanter og sebraer hvis man var heldig. Noen stoppet også innom en krokodillefarm på vei tilbake til bostedet. I taxien på vei tilbake fikk jeg og to andre øye på en sebra langs veikanten og stoppet naturligvis for å ta noen bilder.

Andre fikk øye på både elefanter og slanger på sine taxiturer tilbake. Etter å ha ankommet Jollyboys igjen gikk de neste timene på chilling ved bassenget eller ved TV’n for å se fotballkamp.

I halv sju tiden var det avmarsj til Olgas som sto på programmet. Der smakte flere av oss på krokodillekjøtt, og jeg må dessverre si at det ikke levde helt opp til forventningene. Uansett så var mye av grunnen til at jeg bestilte det at jeg kan skryte på meg å ha spist krokodille.

Uansett bavianer, elefanter og sebra: dagen største attraksjon ble den mektige «Mosi-ou-tunia» som ikke har sin like noe sted!

Etter middagen var det tilbake på hotellet for å slappe av og lade batteriene før morgendagen, både våre egne i tillegg til kameraer og telefoner.

Det har vært en nydelig dag med mange fine syn, blant annet bavianer, sebraer og ikke minst de nydelige fossefallene. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får muligheten til å oppleve de tingene jeg har opplevd, både på denne turen, men også i løpet av hele skoleåret på Skjeberg.

Skrevet av Niklas Olaussen. Foto av Ole, Even og Nilkas.