Den siste uka har vi besøkt landsbygda utenfor Lusaka to ganger. Livet her er svært annerledes enn i byene, og det brakte den kulturelle eventyrlysten til nye høyder.
Området i Chipapa er veldig naturskjønt. De dyktige bøndene her dyrker det meste av jordene, noe som gir landsbybefolkningen rikelig med mat i gode år. Her er Skjeberg på «topptur».
Tekst av Robin Okan
Søndagen startet med frokost klokka 06.00 før bussen kjørte oss til gudstjeneste i den katolske kirken i Bauleni. Den store kirken var fullstappet kl. 0700 tidlig søndags morgen, noe som sier litt om hvor sentralt kristendommen ligger i deres kultur. Det ble en god blanding av prekener, bønner og nattverd. Vi ble også ropt opp da presten ønsket «the visitors» velkommen, noe som var en fin gest.
Etter to timer i kirken gikk ferden videre til Chipapa, som er en landsby ca 1,5 time sør for Lusaka. Det var tydelig at vi begynte å nærme oss landsbygda da vi landet på en ekstremt humpete vei som fikk selv den beste av oss til å frykte at bussen skulle kante over.
Zambierne er vennlige og hyggelige folk – og kreative. Her poseres det villig på det som en gang har vært karmen på en gammel pick-up.
Dette er slik de fleste zambiere bor, på landsbygda. Vi hilste på lokalbefolkningen som tok oss godt imot med headman Bornface i Chipapa i spissen. Deretter gikk en vi en tur opp til en topp hvor vi opplevde en fantastisk utsikt over det grønne og frodige kulturlandskapet. Vi kom så til en gård som bonden Stanley hadde bygget opp selv, noe han var stolt av, og det med god grunn. Han og hans familie hilste pent på oss og inviterte oss til å se rundt på gården.
Bonden Stanley har vi møtt over flere år. Han representerer den rotekte landsbybonden der familien overlever på det de kan dyrke, spise og selge. I år var alt på stell, med frodige maisåkre, grønsakshager, geiter, høner og kyr. For bare to år siden truet tørken hele eksistensen her, her er ikke noe NAV å gå til om maten og pengene uteblir.
Tilbake på fotballbanen var det snart vår tur til å gå ut i aksjon i vår tredje kamp. Vi merket tidlig at det var høyt nivå på lokalspillerne på den ellers svært store banen. Men endte opp med en jevn 3-2 seier for å fortsette den ubeseirede rekken under oppholdet i Zambia.
Etter kampen var det samling hvor vi utvekslet noen positive taler som gikk begge veier, før vi ga bort ett draktsett og en fotball til landsbylaget. Deretter ble det framsagt en bønn, som er ganske uvanlig sett med norske øyne. Men som igjen viser hvor sentralt religion er i den Zambiske kulturen. Alt i alt en fantastisk dag som bydde på noe av det som står sentralt i den Zambiske kulturen; religion, landsbyliv og fotball!
Landsbyen Kapipi
Landsbyen Kapipi er en tradisjonell landsby med tradisjonell arbeidsfordeling. Her har jentene vært i brønnen for å hente hjem vann til familien.
Ondag var det duket for det andre landsby-besøket, denne gangen i Chongwe. Etter litt smålig feilkjøring i landsbyområdet og et par samtaler med de lokale kom vi til slutt frem. Der ble vi tatt godt imot, som har blitt en vane under oppholdet. Vi fikk en guidet tur rundt om i landsbyen, og fikk sett alt fra boenheter og gårder til peanøtt- og gresskarhøsting. Når vi kom tilbake var det duket for ny kamp mot de lokale som viste seg å bli en tøff kamp. Våre fire mål ble nytteløst når motstanderne scoret cirka dobbelt så mange.
Sander «Santos» Mæland i kjent stil på midten. Eller «the most experienced» player som kommentatoren likte å kalle han. Men det hjalp ikke denne kampen, her ble det braktap for Skjeberg i varmen.
Landsbybesøk betydde enda en mulighet for Donya til å «grabbe» enda en unge, eller leke med veldig tillitsfulle barna.
Mot kvelden hadde vi en tradisjonell middag sammen med peer lederne fra Kalingalinga. På programmet stod det afrikansk kulturinnslag. Kledd i tradisjonelt antrekk vartet en gruppe opp med sang, trommeslag og dans. Vi ble dratt med i dansen. Dette var svært inkluderende, og det ble pulsøkning og flauhet for flere. Men stemningen stod i taket hver gang en av oss måtte fram og vise hva kunne levere av hoftebevegelser!
Afrikansk kulturkveld
Skjeberggutta kaster seg ut i det med den proffe danseren som øvingsbilde. Det skal sies at gutta klarte seg skikkelig bra!
Etterpå fulgte middagen med tradisjonell afrikansk mat. Dette var en såkalt «surf and turf» variant med alt fra sardiner og stekte larver til kylling og ris. Det var selvsagt «nshima», som er nasjonalretten til Zambia, og består av en tykk grøt laget av maismel og vann. Både middagen, musikken og dansen ga oss minner å ta med seg i lang tid. Dette var både flott og gøy!
God stemning og mange spennende retter å prøve seg på fra «fast food» vante Skjebergelever. Dette ble en storslagen kveld på alle måter.