Gratis skole for de fattige
Dagen startet med besøk på skolene i Kalingalinga og Bauleni. Den første skolen vi besøkte, Kalingalinga Basic School, var en offentlig skole. Det var 35 elever i klassen denne dagen, men egentlig skulle det vært 74 elever. På grunn av regnet var det mange av elevene som holdt seg hjemme. Standarden på den offentlige skolen var bra forholdene rundt tatt i betraktning.
Etter møtet på den offentlige skolen gikk turen til en community-school. Dette er skoletilbudet for de som er vanskeligst stilt. Mange av ungene som går her er foreldreløse. Det er gratis å gå på disse skolene som mottar ingen eller svært lite offentlig støtte. Men på tross av mangel på både skrivebøker og skrivesaker var både elever og lærere ved godt mot. Selve skolen var svært liten etter norske forhold, det var bare et par klasserom på 12-15 kvadratmeter. Likevel går det 200 unger her, fordelt på to klasserom på to skift. Det var et sterkt møte for oss på mange måter – både å se hvor lite de hadde og den positiviteten de samtidig viste.
Privat skole
Den siste skolen vi besøkte i Kalingalinga var privatskolen Mama Stella`s Education. Den er ledet av Fru Stella som på eget initiativ startet en skole for barn i forskjellige aldere. Det koster litt i måneden å gå her, og skolen får støtte fra den lokale katolske kirken. De familiene som har litt penger sender ungene sine på denne skolen. Da vi kom inn i det ene klasserommet hadde de HIV og AIDS-undervisning – noe lærerne her påpeker er veldig viktig å lære bort i tidlig alder, allerede fra 7-8-årsalderen.
Trening i Bauleni
De siste skolebesøkene fant sted i Bauleni. Der besøkte vi først Swazi Community School, deretter Bauleni Basic School, som er en offentlig skole. Etter dette delte vi oss i grupper og organiserte fotballtrening for BUSA. Dette ga oss en forsmak på det vi skal gjøre de neste dagene; tilbringe hele dager i Bauleni og Kalingalinga for å ha gymundervisning for skoleelevene.
Landbybesøk og frekke toner
Dagen før, søndag 15. mars, ble Tippeligaen sparket ordentlig i gang. Dette fikk ingen av SPORT-elevene oppleve. Vi var på tur med 60 afrikanske barn til landsbyen Chipapa to timer sør for Lusaka.
Vi koblet oss sammen med fire ungdomslag fra EduSport og Breakthrough Sport Academy i tre busser. Barna hadde med seg trommer og blåsehorn. Det evige gode humøret til zambierne smittet over på SPORT-elevene også. Det var umulig å ikke bli med på klappingen og elevene sang også med på det de klarte. De to timene bussturen varte var over på noe som kjentes som en halvtime. Da var man kommet frem til landsbyen Chipapa. Der fant de fleste fram fotballen med en gang, og tekniske finesser ble vist fram for imponerte nordmenn.
Vennskapsdag
Turen ble arrangert av supermann og BUSA-direktør Kaluba Kangwa, som i tillegg til sitt engasjement i Bauleni United Sport Academy (BUSA), har engasjert seg i denne landsbyen, og hjelper gårdsbarna med å bli aktivisert i idrett. Han hadde tatt med seg to fotballag fra Bauleni, ett fra Kalingalinga og et samlingslag fra Breakthrough Sport Academy. Alle ungene fikk spille en treningskamp hver, før SPORT-gutta snørte på seg skoene og stilte opp til kamp med fotballtrenerne. Kampen gikk mot et sammensatt lag fra landsbyen. Det ble et fortjent 3-0 tap for oss, til vill jubel fra hjemmepublikumet som stormet banen på hvert eneste mål. Motstanderne fikk også to annullerte mål.
Minneverdige opplevelser
Selv om fotball var hovedaktiviteten denne dagen, var det mer enn nok å gjøre for dem som ikke interesserte seg for det. Spesielt de afrikanske danserne i alle aldre som rørte på alle muskler i kroppen fascinerte den norske ungdommen. Trommeslagernes uendelige utholdenhet og allsangen i bussen vil vi også ta med oss som enestående opplevelser fra denne dagen