Det er egentlig ikke så rart, med tanke på at flere lar solkremen hvile, for eksempel under søndagens gudstjeneste. Dette er en årlig seremoni som samler kirkemiljøene i området til sang, dans, skrifting og kollekt. Gudstjenesten foregikk på nyanja, så du kan trygt si vi ikke forstod bæret av hva det gikk i, men de fleste smilte og var glade så vi smilte med.
Stor gjestfrihet
I løpet av turen har det vinnende vesenet til zambierne påvirket oss, så vi tar frem Colgate-smilet til alle vi ser, og dette har skaffet oss flere nye bekjentskaper. Vi har også fått erfare at de har en mye bedre danserytme enn de fleste av oss, og vi fulgte interesserte med da representanter fra begge kjønn danset og sang med indianer-lignende rop oppover midtgangen på utegudstjenesten.
Som så mange andre ting i Zambia er dette noe du sjelden ser i Norge. En annen ting som vi virkelig liker med Zambia er at folk er utrolig åpne, hyggelig, entusiastiske og gjestfrie. Noen ganger snakker vi med folk som om vi skulle ha kjent dem i flere år, men det er langt fra tilfellet.
Som nevnt tidligere var det en gjeng med gutter som i god tro ikke påførte solkrem denne søndagen, uvitende om at gudstjenesten foregikk ute. Noen hadde i tillegg kledd seg i svart, så du kan trygt si at for enkelte ble de fire timene vi var der nærmest uutholdelige, og skyggen ble oppsøkt med hyppige mellomrom.
Etterlengtet fri
Etter gudstjenesten var det meningen at vi skulle på fotballkamp i zambisk toppdivisjon, eller FAZ-league som de kaller det her, men den kampen ble avlyst, så vi fikk disponere resten av dagen som vi ville. Etter flere dager med forskjellige besøk og nærmest fullt program var det noen etterlengtede timer med fri.
Noen brukte ettermiddagen til å slikke sol mens andre dro ned på søndagsmarkedet og fikk kjøpt seg flere flotte suvenirer. Timene etter klokken 1800 ble spennende for oss fotballinteresserte da det var avspark i Tippeligaen, og etter hvert som resultatene tikket inn ble det både jubel og skuffelse blant elevene.
De som gikk seirende ut av seriestarten og som kunne legge seg med et smil om munnen var Gaute Bugge Drangsholt (Viking), Patrick Aleksander Bjørge (Vålerenga) Torstein Johansen (Rosenborg), Fredrik Eisenträger og Ann-Kristin Svalestad (Brann).