Da Willie kom til New York som 17-åring, hadde han et helt klart mål, han skulle spille trommer for verdens dyktigste jazz-musiker, saksofonisten John Coltrane. Willie fikk riktignok høre Mr. Coltrane live på Birdland i NYC, men karrieren som trommeslager tok en annen og uventet retning – i stedet for å erstatte Elvin Jones i John Coltrane Quartet, ble han den neste trommeslageren i The Buckaroos, backingbandet til selveste Buck Owens. Dermed var det country-musikken som skulle gjøre ham berømt, ikke jazzen.
Etter mange år med The Buckaroos, vendte han tilbake til jazz og har spilt med storheter som Bobby McFerrin og Paul Shafer (fra bandet til David Letterman).
På workshopen gikk han gjennom trommespillets utvikling – fra marsj til dagens pop og rock. De rytmene og spilleteknikkene som brukes i dag stammer fra marsj-musikken, og bak marsjens virvler ligger impulser som har blitt videreutviklet til mange av dagens rytmiske stilarter. Willie tok oss med på en musikalsk reise over flere kontinenter, fra europeisk marsj til afrikansk seks åttendeler som gjennom slaveskipene og bomullsmarkene ble omgjort til shuffle og swing og dermed til det vi kjenner som amerikansk blues, jazz og r&b og country. Willie demonstrerte trommespill med stikker, visper og kombinasjon av visp og stikke.
Den siste delen av workshopen var viet trommeslagere fra MUSIKK og både Ben og Fredrik fikk prøve seg på trommesettet med Willie. De lærte at det viktigste er å opprettholde fokuset på primærfunksjonen til trommeslageren, nemlig det å holde en stødig og jevn rytme. I følge Willie er det ikke noe vits å lage breaks og fills og bevege seg ut i det sekundære, i alle fall ikke før man har det primære på plass.
Til slutt noen visdomsord fra en musikalsk ringrev: «learn the basics», «keep it simple» og «learn to play the piano».