Torsdag 5. november fikk elvene på Skjeberg folkehøyskole en uforventet beskjed. Alle lå på hvert sitt rom og fortsatte å slumre alarmen, da beskjeden kom over høyttaleren. En ansatt på skolen hadde blitt smittet av covid-19. Det var mange tanker som gikk rundt i hodet på alle. Blir vi sendt hjem? Havner vi i karantene? Får vi sett de andre? Alt var usikkert.

Roomiene Lilli Storrønningen og Marie Westby samarbeidet om prosjektet «Karantenekunst»

Plutselig gikk vi fra å være sammen hver dag, og kunne klemme og sitte tett inntil hverandre, til å ikke få lov til å være i samme rom. Alle planene og forventingene til helgen ble snudd på hodet, og det var en skuffelse som lå over skolen. 
I karantinetiden har det vært godt å ha en roomie. I sitt prosjekt «Karantenekunst» har Margit Iselin Schrader Haugland blandt annet fotografert sin roomie Dina Dahl Reistad.

Torsdag kveld skjedde det noe mellom elevene, som føltes som et vendepunkt i karantene. Det hadde vært en lang og dyster dag for alle, men da ”Stand By Me” av Ben E. King begynte å spille høyt, sto alle samlet ute og sang med. Det var da det gikk opp for oss, at til tross for at vi måtte holde oss fra hverandre, så sto vi sammen om det.
Det eg har gjort i mitt karantene prosjekt er å ta bilde av det eg har gjort og følelsen eg fekk av å vera i isolasjon, skriver Jenny Sundal

Dagene i karantene ble fylt med mye forskjellig. På foto fortsatte vi å spise lunsj sammen, enten i gangen med dørene på rommet vårt åpent, eller ute. «Skal vi danse»- lørdagen fortsatte, bare flyttet til fotogangen med prosjektor. Lærerene hadde radiosending som alle elevene var ivrig med på gjennom telefon. Vi satte opp en utekino, og så på ”The Breakfastclub”. Det var digitale quizer, og mye facetime. Det ble mange turer på alle, og snakking med hverandre gjennom vinduene. 
Denne uken har alle elevene på Skjeberg vært i karantene. Dette kom da som et lite sjokk for meg noe jeg da valgte å ta bilde av. Min opprinnelige plan var å reise hjem den samme dagen som vi fikk beskjed om at vi var i karantene, noe det da ikke ble, sier Silje Hamre om sitt Koronakunstprosjekt

Hele skolen ble preget av pandemien, inkludert skoleoppgavene vi jobbet med. På foto satte vi i gang med et karantenekunst prosjekt, hvor vi skulle få fram følelsene vi hadde inne på rommet. Vi valgte selv hvordan vi ville vise det fram. Det ble laget tiktoker og tatt bilder som dokumenterte hva vi gjorde og følte. Det ble vist de koselige stundene med romkameraten, ensomheten uten de andre, friheten av å kunne gå ut en tur og kjenne på den friske luften. 
«Drømmer meg bort til friere tider» sier Torkild Hvidsten om sin karantenekunst

Selv om den to meters avstanden var lang, og det ikke var lett, var det ingen sure ansikter å se på skolen. Vi visste at uansett hvor vanskelig det var, så kom vi oss gjennom det sammen, og støttet hverandre, akkurat som Ben E. King sang om. 
Et uttdrag fra vindu-serien til Margit Iselin Schrader Haugland

Artikkelforfatteren er Lilli Storrønningen. Hun er elev på Fotolinja og er andre generasjons skjebergelev. Hennes far gikk også på Skjeberg folkehøyskole på 70-tallet.
(Alle elever og ansatte ble testet i karanteneperioden, og heldigvis hadde ingen blitt smittet.)
Utdrag fra Frida Mathilde Auke sin serie «Karantenekunst»

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram