I Norge er 1. april kjent for aprilsnarr, men her i Lusaka er dette dagen for «Kalingalinga Skjeberg Folkehøyskole Annual Tournament» som er en fotballturnering hvor lagene er mikset med kjønn. Denne turneringen har som fokus å få med jenter i fotballen

Av: Kristoffer

Ingen dager er like i Zambia. Denne dagen her er ikke noe annerledes. Etter to dager på rad med harde fotballkamper på ujevne baner er det flere av oss som kjenner ulike smerter i hele kroppen. Blant annet må David gå med krykker etter en smell i kampen i går og Magnus går rundt med et hovet bein. Men det er det ingen av oss som bryr oss om det, og med mange solbrente kropper og noe snakk om magetrøbbel beveger vi oss ned mot fotballbanen i Kalingalinga.

Det er nesten 30 grader, og spillerne trenger drikke. Hvert lag fikk en slik sekk med mange vannposer i. Her er det Iver og Sander som tar et tak mot tørsten.

Etter hvert er åpningsseremonien klar og korpset leder fotballagene ned gatene i Kalingalinga. Her er det god stemning og klart for en ny strålende dag med fotball. Men det er ikke bare fotball som er på programmet. På banen har de også en «life skill» stasjon hvor barna og ungdommene blir lært opp, om å surfe trygt på nettet.

Disse tre damene reiser rundt og informerer barn og unge om utfordringene som ligger i fri surfing på sosiale medier. De hadde «Life skills stand» under dagens turnering.

Personene som jobber på disse stasjonene, er frivillige og har ulik utdanning og kompetanse til å lære barna og ungdommene noe nyttig. I Lusaka er de gode på å bruke fotball som et verktøy både for å ha et sted hvor barna kan ha en frihet i en tøff hverdag og for å lære dem noe viktig.

Korps skaper stemning. Her marsjer korpset med et haleheng av lag som skal spille turenering gjennom hovedgaten i Kalingalinga. Mange skuelystne kom til for å se på.

Når vi kommer oss ned til fotballbanen igjen, holder arrangørene noen taler i tillegg til at noen av barna synger sanger. Det som er interessant med sangene barna synger, er at det er dype meninger i temaene de synger om. Blant annet synger de om at Zambia er på vei i en dårlig retning og at befolkningen må være våkne. De synger også om hvor viktig sykepleiere og lærere er. Det er tydelig at de lærer om seriøse budskap på skolen som unge og at de prøver å formidle seriøse budskap gjennom arrangementer som dette.

Barna fra Kalingalinga Community School framførte veldig engasjerte et dikt om ulike samfunnsforhold i Zambia under åpningsseremonien på fotballturneringen i Kalingalinga.

Aerobic er dagens oppvarming før vi starter. Her er Vetle, Nikolai, Bendik og Ruben nesten i takt med de andre….

Nå er turneringen i gang og vi som Skjeberg elever har fått i oppgave om å enten være trenere, dommere eller medieansvarlig. Det er flere jenter enn gutter som spiller på denne turneringa og det er veldig fint å se at de koser seg med fotball, i en kultur hvor de ofte blir undertrykt av mennene. Jeg intervjuet personlig flere av folkene som har vokst opp i Kalingalinga og alle er enige hvor viktig det er at jenter også har egne fotballturneringer. Mange av disse barna som spiller er foreldreløse og er utsatt i tøffe miljøer hvor fotball er en utvei. Stemningen på dagen var generelt god, men veldig annerledes fra hva den var på turneringa i Bauleni. Litt mindre overtenning på denne turneringa kan begrunnes av at det både var mindre gutter og mindre folk på denne turneringa.

Gutter og jenter på samme lag. Jakub overvåker det hele i dommerrollen.

Mange av utslagsrundene endte i straffekonk. Finalen ble også vunnet på straffekonk, etter at taperlaget bommet på mål to ganger. Mange av Skjeberg elevene gikk glipp av mye av turneringen på grunn av forskjellige grunner. Fire elever måtte innom hotellet igjen på grunn av do-pause. Personlig gikk jeg også glipp av mye av turneringen fordi jeg gjorde mange intervjuer. Jeg fikk også besøket en person som har fått studieplass, på grunn av penger de har fått av Skjeberg. Det er spesielt å se hvordan unge mennesker bor med yngre søsken, uten foreldre i hjemmet. Som en person fra Norge er det interessant å se hvordan folk er avhengig av hverandre og bor i fellesskap. I Norge lever folk mer selvstendig og jeg tror vi kunne ha hatt nytte av å hjelpe andre mennesker mer.

En av spillerne som tar en viktig straffe i straffekonkurransen

Dagen gikk veldig fort og plutselig var turneringa ferdig og vi var på vei hjem igjen. I forhold til turneringa vi hadde tidligere i oppholdet var denne mye kortere, så vi hadde mye tid når vi kom hjem igjen. Utrolig nok hadde ingen av oss brukt bassenget tidligere og vi brukte det nå for første gang. Det var deilig å ha litt tid hvor vi kunne ta det rolig og ha det gøy. Vi slappet av helt til middagen og som nordmenn brukte vi tiden på å være usosiale og på mobilen. Etter middagen var det Premier League fotball for første gang i Zambia, med masse debatt og kos. Dette er vår siste dag hvor vi er rundt barna og vi har kost oss mye gjennom disse dagene. Vi gleder oss nå til å reise til Livingstone.

Barn med god stemning fotballturneringa i Kalingalinga.