Siden riding er den nest største idretten på Island etter fotball, var det naturlig at en del av turen skulle foregå på hesteryggen. Besøket fikk en treg start da vi måtte vente i nesten to timer, men med både mat og vafler innabords ble ventetiden overkommelig for de fleste.
Etter nøye justeringer av både stigbøyler og tøyler var det imidlertid duket for avgang, og på lang rekke red vi ut fra stallområdet. Hestene var lette å komme seg opp på, men ikke alle var like lette å ha med å gjøre når det gjaldt lynnet. Gjenstridighet og latskap var utbredt blant de islandske utleiehestene, så harde spark og pisking måtte til for å få farten opp. Etter en stund ble de ferske rytterne delt i to, en gruppe for de som gjerne ville ri i rolig tempo, og en for de som ville forsøke seg på de litt raskere gangartene.
Den om lag to timer lange rideturen bød på stor variasjon i terrenget, og mange flotte Kodak- moments. Noen amorøse og lettere brunstige hester var det heller ikke fritt for.Vakker natur og strålende solskinn satte en fin spiss på turen.