Sammenlignet med deres forrige konsert, som ble holdt i gymsalen på skolen deres, var både lokalet og publikumsmengden denne gangen blitt større og utstyret bedre. Dette gjorde i følge produsentene Cecilie Jensen (19) og Ragnhild Leivestad (23) musikerne mer ivrige, siden hele prosjektet fikk et mer profesjonelt preg. Da jeg entret backstage en times tid før det skulle brake løs, var folk i gang med siste finish på tekst, lyd, sminke og tørre vitser å slå mellom sangene. Sistnevnte sto kveldens to konferansierer, Fredrik Reitan Udnæs (19) og Johan Torgersen Klætte (19), for. Og til tross for en humor som helst burde vært sendt tilbake til Sahara der den hører hjemme, sjarmerte de publikum med et godt glimt i øyet.

Scenetekke
Men det var ikke bare konferansierene som sjarmerte publikum under den adrenalinfylte konserten. Flere av elevene fikk virkelig muligheten til å vise at de har noe å gjøre på en scene, deriblant vokalist Karoline Marie Syversen (20) som har en stemme som mestrer alt fra Biffy Clyro til Lady Gaga. Kristoffer Fluge-Nilsen (19) hadde også et scenetekke som gjorde det morsomt å se musikerne i aksjon. En annen som imponerte på scenen, var 19 år gamle Henrik Nagel Dahl. Gitaristen briljerte med sine gitarsoloer, spesielt under kveldens desidert mest populære opptreden, Rage Against The Machine med «Killing in the name of»: Det var faktisk så bra at en anonym publikummer ropte: «Henrik Nagel, I will do what you tell me!»

Allsidighet
Konserten var fylt med en energi som rev med seg publikum og det var tydelig at elevene koste seg, kanskje ikke så rart ettersom de denne konserten sto helt fritt når det kom til låtvalg og at de med dette fikk mulighet til å spille musikk de selv liker og ikke bare musikk som tilsvarer en oppgave levert ut av lærerne. Det var også flere som viste at de kan mer enn bare sitt hovedinstrument, slik som Daniel Dalskau (19), Christoffer Unger (19) og Jonas Bråthen (19) – sistnevnte burde forresten vurdere å innføre eyeliner, sleik og en synth under armen som daglige accesoirer.
Hvis vi er bort fra et par tekniske småfeil, og til tider for lav lyd i mikrofonene, er det lite å trekke musikkelevene fra Skjeberg for. De små nervene jeg fikk høre om i forkant av konserten må tydeligvis ha forsvunnet et sted mellom da jeg forlot musikerne og konserten startet, ettersom elevene klarte å levere til forventingene og vell så det. Alt i alt en vellykket konsertopplevelse der musikk og musikkproduksjon fikk vise hva de er gode for.