På Oslo S materialiserte Pushwagners bilde «Vertigo» seg, et detaljrikt storformat hengende ved Jernbanetorgets hovedinngang. Pushwagners bilder blir kalt både klaustrofobiske, svimlende og skrekkinngydende, og nettopp dette bildet passer beskrivelsen godt.

Nasjonalmuseet
Neste stopp på programmet var Nasjonalmuseet, avdeling «Tullinfrosken», og utstillingen «Affektert veggmaleri akselerende faenskap». Utstillingen er forholdsvis ny, den ble satt opp 13. juni, og tar oss gjennom en regnskog av samtidskunst. Den fargesprakende labyrinten er en utstilling med den brasiliansk-franske kunstnergruppen Assume vivid astro focus (Avaf). Dette er en kunstnergruppe som har vakt mye oppsikt med sine tapeter i popartstil, med mye nonfigurativt, men også med noen gjennkjennelige figurer som for eksempel Tom Cruise.

Vulgært hoppeslott
Det første vi så, var et vulgært hoppeslott. Dette måtte vi så langt bare nøye oss med å se på, og i stedet ble den vulgære trappen brukt opp til utstillingen. Med ett kom de fargesprakende veggene til syne. For hver dør vi åpnet i kunstlabyrinten, kom det stadig nye spennende motiver til syne på veggene. Alt fra et fyrverkeri av farger til halvnakne kvinner og menn i svart-hvitt. Utstillingen hadde en overraskende virkning på oss, da fargene møtte oss både gjennom kunst på veggene og skiftende lys i små, klaustrofobiske rom. Motivene var både intense og provoserende, moderne kunst vi gjerne kunne tenkt oss og ha i egen stue.

Absorbert

Utstillingen som er vist i blant annet London og New York hadde tatt turen til Oslo, Norge. Hoppeslottet utenfor museet ga oss et hint om hva denne utstillingen ville vise oss, og som med hoppeslottet, blomstret utstillingen med farger. Vi kom inn i et rom fullt av farger, motiver og ulike mønstre på asymmetriske vegger. Gjennom ulike dører kom det nye overaskelser, nye mønstre, og nye ansikt som møtte oss på veggene. 

 

Kunstnerne har lagt vekt på at veggene skal absorbere seerne, og ikke omvendt. Veggene omsvøper deg og setter deg inn i en egen atmosfære. Dette er en utstilling ingen av oss noen gang har sett maken til, den var lett å bli interessert i og vi ble overrasket på en positiv måte over kunsten vi så.