Det var egentlig planlagt å starte dagen med tur til Victoriafallene, men Sveinung bestemte seg for at vi trengte mer tid der. Dermed startet dagen med SOS barnebyer i Livingstone. Det var ikke så flotte fasiliteter som i barnebyen i Lusaka, men barna så ut til å ha det bra. Alle barna var svært høflige da de neiet og bukket når de hilste på oss.
Vi snakket med en svært hyggelig «mor» i det ene huset. Hun hadde ansvaret for 10 barn. Det minste barnet var 5 dager gammelt, moren døde under fødselen, noe som dessverre ikke er så skjeldent her i Zambia. Det var selvfølgelig ikke til å unngå de klassiske lekene til Peer lederne, vi begynner å bli dyktige på de nå. AI PEPETA…
Det ble et kort mellomstopp på JollyBoys for og blant annet hente Eirin som hadde stått over dagens første økt på grunn av hodepine.
– Senga knakk, så jeg fikk ikke sove i natt, var grunnen til Stjørdaljenta. Men endelig skulle vi reise til Victoria Falls, en av de forventede høydepunktene før Afrika-turen. Og et høydepunkt ble det definitivt!
Victoria Falls
Før turen til fossefallet fikk vi gode råd av vår rutinerte lærer Sveinung om å pakke inn alt i plastikkposer. Så var det inn igjen i den trange og skranglete minibussen for en 15 minutters tur til de berømte fossefallene.
– De tutene på disse bussene høres ut som cruiseskiphavnen i Bergen på sommeren, sa vår kjære bergenser ”Bergen” fra Bergen.
Sjåføren mente også dette, og brukte derfor tuten flittig hele veien.
Så snart vi tråkker ut av taxien begynner det vanlige maset fra selgere om alt fra zimbabwiske dollar til trefigurer av forskjellige afrikanske dyr. Etter at vi hadde gått gjennom inngangen møtte vi bavianen Fred, som var travelt opptatt med å grave i søppelbøtten. Deretter var det bare å følge det voldsomme brølet fra fossen. Det var et utrolig syn som møtte oss ved det første utsiktspunktet, noe som imponerte Skjeberg-elevene.
– Bildene strekker ikke til for å beskrive den fantastiske opplevelsen som møtte oss, sa en forbøffet Håkon, som ble helt moe i knærne av synet.
Det tok ikke lange tiden før Sveinungs tips om å pakke kameraer grundig inn for å hindre at vannet skulle ødelegge de skjøre speilrefleksene ble virkelighet. Og VÅTE ble vi.
Det var ikke akkurat et lite regnskyll som møtte oss, som bildene viser ble hvert eneste klesplagg og kroppsdel våt. Men det gjorde ingenting i den stekende sola som sto høyt på himmelen.
Alle var enige om at fossen var fantastisk, mens bavianene gjorde besøket ekstra morsomt.
– Fossen var stilig nok den, men jeg likte bavianene best. De var gode lekekamerater, sier Thomas.
For de som tok turen ned til «boiling pot», helt i bunnen av Victoriafallene ble det en unik opplevelse. Der krydde det nemlig av bavianer i tillegg til fantastisk natur som gav oss en følelse av å være med i «King Kong».
For å oppsummere dagen kan vi trygt si at dette har vært den kuleste dagen så langt i vårt innholdsrike opphold i Afrika. Victoriafallene bør virkelig oppleves for bildene gir deg ikke en deilig vannsprut i ansiktet når du blir stekt i den hete afrikanske solen. Nå gleder vi oss til i morgen når vi nok en gang må fram med passene og turen går til Botswana for å dra på en todagers Safari, DET BLIR MORO DET!