Tirsdag 1.april var en av dagene vi hadde sett veldig frem til da vi fikk programmet. Dette var mest på grunn av det planlagte besøket til Adventure City senere på dagen, men flere så også fram mot å komme tilbake til hjemlandet. Det skal sies at det ikke var mer enn en ambassadetur som skulle til, men det var fortsatt litt godt å kunne se det norske flagget svaie igjen.

Tilbake på norsk jord
På ambassaden ble vi møtt av norske aviser og et par hyggelige mennesker som hadde ansvaret for norsk utdanningsbistand i Zambia. Ambassaderåd Gunnar Bøe fortalte på diplomatisk vis om hvordan tilstanden var for utdanningssystemet i Zambia. De som ønsket, kunne stille spørsmål til Bøe og hans førstesekretær Anne Glad Fredriksen og samtidig nyte enkel servering av vann og kjeks. Uansett var det hyggelig å være tilbake på norsk jord.

Etter å ha besøkt ambassaden tok vi turen to hus lenger ned i gaten, hvor det zambiske Utdanningsdepartementet holdt til. Vi fikk en kort audiens hos Mutinta Mweembe, ansvarlig for skolemateriell og læreplaner. Mweembe fortalte oss mye av det samme som vi hadde fått høre på ambassaden; om hvordan skoleverket er bygget opp og hvilke utfordringer de står overfor. Særlig gjelder dette overfylte klasser på 60-100 elever, barneskoler på over 2500 elever, få kvalifiserte lærere, dårlige hjelpemidler og en fødselsrate som øker og som ikke vil gjøre det lettere i framtiden for utdanningsdepartementet. Det var greit for oss å høre at det ikke ble dekket over flere av de enorme utfordringene som finnes i det zambiske skolesystemet.

Eventyrbyen
Etter lunsj var det endelig tid for å slappe av litt i badeparken Adventure City, som ligger rett utenfor Bauleni. Mange hadde sett for seg en dårlig kopi av badelandet i Raufoss eller en proppfull park på størrelse med kantina på Skjeberg. Og det at innkjøringen til badelandet var så humpete at selv Kari Traa ville hatt problemer, hjalp ikke akkurat på forventningene. Men alle fordommer forsvant ut av bussvinduene når vi kjørte inn på parkeringsplassen og så en stor og frodig oase liggende foran oss.

Parken var flere kvadratkilometer stor og hadde ca. 40 gjester denne dagen. Hvorav 30 var i følge med oss. Her fikk vi lekt oss i vannskliene, og de tilstedeværende badevaktene gjorde ingenting for å hindre at vi kjørte både 2, 3, 4 og 5 på en gang. Noe som førte til flere komiske nestenulykker og mye latter for tilskuerne. Senere slappet vi av med fotball på den eneste gressmatta vi har sett i hele Afrika og sandvolleyball på lavt nivå. Alt i alt en strålende måte å koble av på etter flere dager med tett program og høy intensitet.

Kaos i communities
Onsdag 2. april reiste vi ut til to»communities» (community; fattige bydel) for å besøke skoler hvor vi skulle hjelpe ulike peer-ledere (lokale ungdommer som jobber for EduSport) med å gjennomføre sitt gymnastikkprogram for skoleklasser. Vi ble delt opp i to grupper, og mens den ene ble sendt ut til Bauleni hvor vi hadde tilbrakt mye tid ved tidligere anledninger var det litt mer spenning i vår gruppe, som skulle ut til Kalingalinga. Bauleni-gruppen fikk ansvaret for å ha et timelangt program for tre klasser. I utgangspunktet er en Zambisk på skoleklasse på mellom 60 og 80 elever, men som Torstein Johansen så treffende sa:

– Det var som regel dobbelt antall som avsluttet en lek i forhold til hvor mange vi startet med.

Med andre ord var det nok å stri med i Bauleni. Iveren til å lære fra seg var stor, men det var ikke spesielt lett når man må forklare Haien kommer fem ganger, for så å se at halvparten av fiskene prøver å fange haien. Det som i begynnelsen kunne se ut som en overkommelig gruppe ble mot slutten av programmet et monster på tre hundre barn. Og ikke tro at disse barnene ikke kan lage lyd! Tross store nummeriske og språklige utfordringer var lærer Sveinung etter sigende veldig fornøyd med hvordan elevene fant kreative løsninger på organisering og gjennomføring.

Samtidig i Kalingalinga var den andre gruppen opptatt med å leke Haien kommer, Hauk og due, Boogie woogie og en diskoversjon av den gode, gamle klassikeren Stiv heks. Lekene ble gjennomført med varierende hell, men gleden over å ha hvite mennesker på besøk overskygget den litt dårligere organiseringen og gjennomføringen av de forskjellige lekene.

Senere på dagen holdt noen av peer-lederne i Kalingalinga workshop for ungdommen. Dagens tema var «Youths role in society», og det var tydelig at gruppelederne Kelvin, Moses, Lazarus, Gracious og James hadde stor kunnskap på dette feltet. Senere opplyste lederne om farene ved HIV og AIDS gjennom flere leker og åpen diskusjon. Det hele ble avsluttet med Hode, skulder, kne og tå på norsk, til stor jubel og klapping fra de rundt 60 fremmøtte zambierne.

Alt i alt to nye flotte dager her nede i sør

Hilsen
Martin & Gaute