I dag har vi vært på «community walk». Vi har sett hvordan de lever i bydelen der vi bor. Realiteten har truffet oss.
Dagen startet i bydelen Kalingalinga der vi skulle på en «Community walk». Her ble vi guidet gjennom bydelen og fikk sett litt av hvordan lokalbefolkningen bor. Her ser vi enorm fattigdom, mye barn, få voksne, mye søppel, trange gater og små hus. Her bor de en hel familie på et rom, mange uten vann og strøm, eller tilgang på mat for den saks skyld. Det er eldre søsken som passer de minste barna. Barn på 10 år bærer sin bror eller søster i sjal på ryggen – hele dagen. Vi besøkte den eneste offentlige skolen i Kalingalinga, som har over 2000 elever.
Videre besøkte vi en annen skole, Kalingalinga Community School, som er for de mest utsatte barna i bydelen. Der er de fleste enten ekstremt fattige eller foreldreløse. Her har de 138 elever og fire lærere. Elevene på skolen hadde forberedt et show for oss med dans og slam-poesi, med sterke budskap, og vi fikk være med å danse og leke med elevene. Gleden de viser ved vårt besøk er sterkt, og i kontrast til deres egne levekår.
Etter skolebesøkene dro vi tilbake til lodgen der vi bor. Vi fikk hamburger til lunsj og fikk slappet av ved bassenget i noen timer før vi dro tilbake til banen i Kalingalinga. Der ledet vi fotballtrening for barna og spilte en netballkamp mot et jentelag. Vi tapte med stil.
Bloggen er laget av sportselev Petter Marton