– Whale at ten o’clock! Guiden skriker ut hver gang det er noe som beveger seg i vannet. I løpet av den tre timer lange turen gir stemmen hennes gjenklang i hodet lenge etter at vi er trygt på land igjen. Det var nydelig vær når vi entret Hafsulan på jakt etter ett glimt av de store skapningene.
Vågehvalen var ikke særlig sjenert av seg, og hvalgarantien selskapet opererte med ble innfridd gang på gang. Det morsomste var derimot alle lundefuglene, som desperat prøvde å lette fra vannet.
Selv om det var sol, blåste det litt ute på havet. Dette resulterte i at flere var nødt til å ta turen under dekk for å få på seg kjeledress og regnjakker. Som guiden sa, så var det en del som så ut som månemenn…
Etter at turen var ferdig var de fleste fornøyde,
– Å fy flate, nå ble jeg dårlig! Eirik Rasmussen bekrefter at ikke alle er laget for livet på sjøen. Men alt i alt var det en fin blåtur, selv om turistfaktoren på turen var høy.