Zambia er et vakkert land og hyggeligere mennesker skal man lete lenge etter. Her smiler man, man hilser og sier hei. Det er slik det skal være i alle land; man skal ikke gå og se ned, og man burde smile og hilse på folk.
Av: Kristel Mølvig Gustu
Skole for vanskeligstilte barn
Vårt første opplegg i dag (fredag) var et besøk til «Bauleni special needs project». Dette er en skole for de barna som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen. Rundturen startet i velkjent zambisk stil meg leker, som «I have the ball», og når vi møter nye barn, så er en high five obligatorisk for å hilse på hverandre.
Skolen ivaretar barn med ulike funksjonshemninger. De som har mulighet forberedes til videregående skole. Andre er der for å få fysioterapi eller annen trening og behandling. Og noen som blir passet på når foreldrene ikke er hjemme. Vi ble fortalt, og så med selvsyn, at det kan være barn med autisme, lammelse, døve, epilepsi, down syndrom osv…
Besøket her var nok noe av det som har gjort sterkest inntrykk på oss hittil. Det gjaldt både hvilke utfordringer og lidelser barna har, men også måten barna som ikke fulgte med eller bråkte ble slengt tilbake på plassene sine eller kjeftet på.
«Messi» herjer i Muntendere
På ettermiddagen dro vi på besøk til Chiparamba Breakthrough Sport, som er en annen organisasjon som bruker idretten til å gi barna her en tryggere og lekfull hverdag, og hjelpe dem videre med skolegang og annet. Her skal vi spille kamp mot en lokal skole for foreldreløse unger og ungdommer. En liten gutt (sju år fikk vi vite etterpå) kommer inn på banen når Skjeberg spiller kamp mot Fortuna Football Academy. Så liten at vi tenker at, nå er de sikre på at de har vunnet kampen, selv om vi bare ligger under 1-0 og det er god tid igjen på klokken. Når gutten får ballen så ropes det «Messi, Messi, Messi.»
Han overrasker oss alle, går inn i dueller uten frykt og leser spillet fantastisk. Han kan også posisjonere seg. Vi har aldri sett noe lignede. Sju år, på elverbane og det er bare helt fantastisk å se. «Messi» har mye kontakt med ballen, selv om ballen når han opp til knærne, så har han en ballkontroll man skal lete lenge etter. Helt klart en liten gutt med et stort talent.
Etter kampen gikk vi «communitywalk» som vil si at vi går de trange gatene mellom husa i de svært tettbygde fattige bydelene, noe som virkelig gjør at vi setter øynene opp for hvordan zambierne bor og lever.
Søppel er ikke bare søppel…
Barna i Zambia bruker det de finner på gaten til å lage leker. Drager er nok en av de meste populære lekene de lager, kanskje bortsett fra fotballen. Lekene lages med det de har og det de finner av «søppel» i gatene. Zambiske barn er det vi hadde i Norge for rundt 50 år siden. Barn som bruker det de har til å leke med, eller bruker ting som er ødelagt til å skape noe nytt.
Det er helt utrolig å se hvor mye glede barna har av å komme opp med leker, og er ikke avhengig av en dataskjerm slik mange unge er i Norge. Det er fantastisk å se hvor bra de får til i en hverdag som kan være fylt med mye fattigdom og sult. I Zambia er det ikke snakk om et bruk og kast samfunn.
Dagene her i Lusaka har vært fantastiske og vi er veldig takknemlig for samarbeidet vi har med Bauleni United Sport Academy (BUSA) og Africa on the ball. Vi kan allerede se tilbake på noen fine dager i Lusaka, der vi har trent små barn, lært nettball av jentene i Kalingalinga, spilt kamp mot BUSA, og ikke minst blitt kjent med mange hyggelige ungdommer her. Vi ser nå frem til de neste dagene med fotballturnering og flere fotballkamper og nettballkamper.