Nyheten om at den markante rektoren skal slutte har ikke gått upåaktet hen. Spesielt har Ola satt pris på alle henvendelsene fra tidligere elever som har tatt kontakt etter at det ble kjent at han har valgt å pensjonere seg. Stillingen er nå benhørlig utlyst lokalt og nasjonalt med søknadsfrist 23. april.

Vedmodig å slutte
En ting er å sende oppsigelsen til Østfold Fylkeskommune. En annen ting er å erkjenne det faktum at han faktisk må rydde kontoret og gi plass til en etterfølger etter 28 år som leder av den fylkeseide internatskolen. Blikket viker og han begynner å fikle med noen papirer når spørsmålet kommer om det er vedmodig å slutte. Ola erkjenner at han blir sentimental.

– Jeg har lagt en god del av min sjel igjen på Skjeberg Folkehøyskole. Jeg har likt jobben veldig godt, og jeg vet at den også har vært svært viktig for mange elever som har gått her. Å være rektor er ingen ni til fire-jobb. Det er en døgnkontinuerlig arbeidsplass og det er ikke bare å riste på skuldrene og gi slipp på dette, sier han.

En sterk intellektuell med svak menisk
Ola er en skikkelig spreking som fortsatt står på hendene på morgensamling og peser 18-åringene under treningsøktene til Holmenkollstafetten hver vår. Arrangementet er så viktig at han gledelig forlenger skoleåret slik at han kan reise til hovedstaden for å springe sine 1220 meter gjennom Frognerparken. Det skal han gjøre for 22 gang i år.

Han blir karakterisert som en sterk intellektuell personlighet med store kunnskaper. Riktignok har han sine svakheter. Ikke en akilleshæl, men en menisk som har vært plagsom de siste årene. Dette har ført til tapte treningsøkter i joggeløypene i skogen bak skolen som han pleier, steller og friserer mer enn sin egen bart og hår.

Navneskifte
67-åringen er viden kjent for bruken av semikolon og en riksmålsnorm fra en forgangen tid som han utøver med stor tilfredshet.

– Ja, dette var et følsomt felt, mimrer Ola som tok over etter rektor Kåre Grytli som var nynorskmann på sin hals. Noe av det første Ola trumfet gjennom var å endre navnet fra folkehøgskole til folkehøyskole. Dermed ble vaktmesteren beordret opp i stige for å foreta bokstavbytte på institusjonsfasaden.

– Jeg følte det var viktig å få gjennomført dette språkskiftet. Kåre Grytli fikk med seg den store G-en som gave da han tok til i sin nye stilling ved Informasjonskontoret for Folkehøgskolen i Oslo. G-en står jo for Grytli. Han aksepterte det nok på et vis, humrer Ola.

Norsk sendelektor
Ola startet karrieren på Skjeberg Folkehøyskole i 1969 som lærer på Sosial- og samfunnsfag-gruppen. Etter tre år pakket han og Kari koffertene og dro over kjølen til Göteborg der han fungerte som norsk sendelektor på Nordens Folkliga Akademi og som timelærer på Nordiska Folkehögskolan. I 1975 ble han ansatt som rektor på Numedal Folkehøgskole. I 1978 sluttet Kåre Grytli og Thor Otto Trapness fungerte som rektor i ett år før Ola tok over som leder. Siden har han hatt base i tredje etasje i hovedbygget fra 1926.

Veiledende og ikke villedende
– Hvordan var det å komme tilbake som rektor?

– Da jeg kom tilbake for å ta fatt på rektorjobben hadde ikke skolen endret seg stort siden jeg dro til Küngälv i 1972. Det lå en forventning i kollegiet om at det måtte skje et skifte. Derfor ble det en lett skole å komme tilbake til.

– Hva har vært din motivasjon for å yte så mye for skolen over så lang tid?

– Ungdommene som kommer hit har en gjennomsnittsalder på rundt tjue år. De fleste kommer direkte hjemmefra og skal tilbringe sitt første år utenfor hjemmets lune aner. Skoleslaget gjør sitt til at spranget inn i voksenalderen ikke blir så stort. Vi skal fungere veiledende og ikke villedende, faglig som sosialt. Skjeberg skal være et tilbud for alle, og alle skal føle at de har fått gjennomført noe viktig som de kan ta med seg senere i livet, sier Ola som påpeker viktigheten av skolens faglige fundament.

– Vi skal ikke bare drive med sosiale aktiviteter. Et år på Skjeberg Folkehøyskole skal være en viktig støttepilar før livet begynner for alvor. Så kan vi gi dem et tupp i ræva på veien ut i verden, sier han med sedvanlig snert.

I forkant av utviklingen
– Hva er det som særpreger Skjeberg Folkehøyskole?

– Ingen folkehøyskole driver så meningsfylt med mediefag som oss. Vi startet allerede tidlig på 1960-tallet med journalistikk som fag. Vi har også en veldig bra lærerstab som har gjort sitt for at skolen har et godt renommé i mange fagmiljøer, sier Ola stolt.

Det faglige tilbudet har gjennomgått mange endringer i årenes løp. Som et resultat av Olas uforfalskede interesse for idrett ble fagfeltet Sport og samfunn etablert på 1980-tallet. Egil Drillo Olsen ble ansatt som første hovedlærer.

– Min hensikt var at idretten måtte settes i en større samfunnsmessig sammenheng, sier Ola som mener skolen har vært flink til å oppjustere fagtilbudene og gjerne vært i forkant av utviklingen uten å gå på akkord med skolens faglige særpreg.

– Vi fikk nærradiokonsesjon allerede i 1984. Avisjournalistikk er det fagfeltet som har lengst tradisjoner. Det har nå fått navnet Nettjournalistikk og er tilpasset den digitale medieutviklingen.

Advarer mot populisme
– Hvilke tanker har du gjort deg om fremtiden for Skjeberg Folkehøyskole?

– Vi står ved et veiskille. Utdanningstilbudene er omfattende og det dukker stadig opp nye som konkurrerer med folkehøyskolen. Vi må passe på å ikke bli som alle andre. Vi må ta vare på vår egenart der vi ikke har pensum eller eksamen. Skjeberg må fortsatt satse på et skikkelig fagtilbud samtidig som vi må avvike fra det tradisjonelle. Det er vanskelig, sier Ola som mener en må passe seg for å gå i den populistiske fellen enkelte andre folkehøyskoler har gått i.

– Enkelte folkehøyskoler fungerer som en blanding av hotellvirksomhet og fritidsaktivitet. Det må vi passe oss for, sier han uten nyanserte fiksfakserier.

Flytter til Sarpsborg
Til daglig er det få tegn som tyder på at Ola skal slutte som rektor om noen korte uker. Han står på som før, både tidlig og sent, om det er hverdag eller helg. I tillegg har han og Kari startet jakten på nytt husvære.

– Jeg er jo oppvokst på Borregaard Hovedgård og vil gjerne ha et hus med hageflekk i byen der jeg vokste opp, avslutter Ola som er opptatt av at hans etterfølger bør bo i rektorboligen på skolen.