Det ble stilt mange spørsmål både fra Erik Fosse og fra elevene under foredraget på skolen. Det var tydelig at temaet og foreleseren engasjerte. Bakgrunnen for foredraget var Israels angrep på befolkningen i Gaza som startet 27. desember 2009.
Auditoriet var stappfullt av lyttende og engasjerte elever og lærere, og det ble en følelsesladet fredag ettermiddag. Fosse og hans kollega Mats Gilbert jobbet som leger på Shifa-sykehuset under de første dagene av krigen. De ble kjent for hele verden da de brakte sine øyenvitneskildringer hjem til oss gjennom TV-sendinger fra gata i Gaza under krigen.
– Politikk har ingenting med moral og rettferdighet å gjøre
Fosse innledet med å sette krigen inn i en historisk og politisk ramme, før han fortsatte med å beskrive tragediene som følger av massiv bombing av verdens tettest befolkede område.
Offisielle tall fra FN viser at 1430 palestinere ble drept, av disse 430 barn. Dette er det høyeste andel drap på barn (30%) i noen krig som Fosse kjenner til.
– Under Gazakrigen forstod jeg at politikk ikke har noen ting med moral og rettferdighet å gjøre, sa Erik Fosse.
– Krigen på Gaza er et resultat av en avhumanisering av palestinerne. Når en ikke lenger ser på mennesker som mennesker får det slike dypt tragiske følger. Dette er jo overlagt massedrap.
Imponert over helsepersonellet
Erik Fosse er selv professor i kirurgi ved Rikshospitalet. Under Gazakrigen opererte han pasienter på løpende bånd fra tidlig om morgenen til sene nattetimer. Det kunne komme inn over 200 pasienter på en dag med voldsomme og dødlige skader. Fosse framhevet spesielt den heltemodige innsatsen til det palestinske helsepersonellet.
– Jeg tviler på at noe norsk sykehus kunne stått i det på samme måte som folkene på Shifa-sykehuset. De jobbet døgnet rundt i ukesvis under svært vanskelige forhold og med mangel på all slags utstyr og medisiner. Husk at ambulansene systematisk ble bombet, og at 15 helsearbeidere ble drept under krigen.
Selv ble han trigget til å reise ned av en e-post fra en kollega på Gaza som var redd for et nært forestående angrep, og med en bønn om at noen må hjelpe de med utstyr og medisiner. E-posten kom hjem til Fosse midt under forberedelsene til julemiddagen hjemme i Oslo. Dagen etter satt han på flyet sammen med anestesilegen Mats Gilbert. Med god hjelp fra utenriksdepartementet kom de seg inn i Gaza 29. januar.
Jobber forebyggende
Det var først da de stod midt inne i Gaza by at de forstod at de sannsynligvis var de eneste vestlige menneskene der.
– Israel hadde i uker i forkant systematisk forhindret vestlige helsepersonell og journalister å reise inn i Gaza. De ønsket åpenbart ikke vestlige øyenvitner til krigen, sa Fosse. Vi var helt uforberedt på dette, men forstod også betydningen av at verden fikk vite hva som skjedde.
– Som lege må jeg jobbe forbyggende og si i fra om alt som er skadelig for mennesker. Krig er ekstremt farlig og ødeleggende, og det er viktig at folk forstår de menneskelige lidelsene og tragediene som følger i krigens kjølevann. Vi gjorde det vi måtte for å få stanset drapene, overgrepene og tragediene.