Etter en svært lærerik og givende uke i Lusaka har vi beveget oss videre til Livingstone. Allerede den første dagen i Livingstone var det tid for det som kanskje kan ansees som den største tradisjonelle turistatraksjonen på turen, nemlig Victoria Falls.
«Røyken-som-tordner»: Victoria Falls kalles Mosi-oa-Tunya, eller røyken som tordner, av de innfødte. Det kommer av dampen som går høyt til værs og den enorme lyden fossen gir fra seg. PS: Vi gjør oppmerksom på at bildekvaliteten er noe redusert (bildeinfo redusert) i denne saken pga dårlig nettkapasitet der vi bor.
 
Etter et forfriskende morgenbad på vakre Jollyboys tok samtlige turen opp mot Victoria Falls. Den utrolige skuen som ventet oss der var nok til å få en rappkjefta trønder til å holde munn i over 20 sekunder. Vi ble enig om at bortsett fra kvinnekroppen, var dette det vakreste vi hadde vært vitne til i våre 20 årige liv. Med sin 1300 meter bredde stuper den regnfylte Zambesielven 106 meter ned i det trange stupet foran oss. Røyken står over 100 meter til værs, og det regner ned igjen over jublende Skjebergelever.
Vått og morsomt: Denne gjengen kosa seg skikkelig i regnbyene som fossen ga fra seg.
Etter å ha gått runden som gjorde oss stumme av beundring og ekstremt våte, bestemte noen av oss å gå ned mot noe som ble kalt ‘The Boiling Pot’. Her kunne mann se naturkreftene på nært hold.
Tøffe tak: Det ble noen tøffe tak når vi skulle få en rullestolbruker gjennom i alle trappene rundt Victoria Falls.
Før vi kom ned dit måtte vi først passere et tresifret antall bavianer. Dette viste seg å bli mer komplisert en først antatt. Ikke før vi var 50 meter ned i stien kom det en Bavian opp langs på siden av Arnold og tok posen som han hadde fremme. Posen inneholdt verdisaker som pass, penger, mobil og kamera. Heldigvis fant bavianen disse sakene uinteressante. Jesper tok som så mange ganger før rollen som helt og hentet sakene til Arnold nede i veien.
Apestreker: Området rundt Victoria Falls kryr av «Baboons» til sorg og glede for turistene. De livnærer seg blant annet på brus og godteri de får tak i. Passet til Arnold trengte de heldigvis ikke…
Da vi kom oss opp igjen og fikk samlet oss ble vi enig om å gjøre ett nytt forsøk ned forbi bavianene. Denne gangen gikk det lettere, selv om Arnold sammen med flere hadde hjerte i halsen hver gang en bavian kom i nærheten på veien ned. Nede ventet en fantastisk utsikt som gjorde at de fleste konkluderte med at det var verd å få opp pulsen for å oppleve denne sikten.
Zimbabwe Explorers: Noen av elevene tok med seg et ekstra stempel i passet ved å gå over brua til Zimbabwe.

Når vi omsider kom oss opp igjen var gruppen delt, noen gikk fotorunden mens noen gikk mot Zimbabwe for å få stemplet passet sitt i nok et afrikansk land. Vi var tilbake på Jollyboys (der vi bor) relativt tidlig og det ble tid til en vannpolo kamp. Denne ble tøffere enn noen hadde forestilt seg, og lærerne Thomas og Sveinung hadde hvert sitt drukningsforsøk på samtlige på motstanderlaget.
Klart for vannpolo: En våt dag ble avsluttet med en enda våtere vannpolokamp. Den skulle inneholde flere kvalifiserte drukningsforsøk og vannbomber som jevnlig tømte bassenget. for vann og folk.

Kampen ble avsluttet når laget til Sveinung begynte å henge i tauene (Sveinung sitt lag vant! / red.mrk) og vi forberedte oss på et kulturelt høydepunkt i form av en zambisk buffèt til middag. Middagen inneholdt blant annet larver og tradisjonell zambiske nshima, noe som ble godt mottatt hos sultene Skjeberg elever. En innholdsrik dag ble avrundet med quiz på hotellet, hvor Sveinung sitt lag nok en gang trakk det korteste strået. Ingen av Skjeberg sine lag var med å hevde seg i toppen, men laget bestående av Thomas, Ola, Daniel, Torvald, Lars Magnus og Sjur stakk av med seieren i den interne Skjeberg-kampen.
Av: Torvald Sætrang
The Boiling Pot: Ola slapper av ved den enorme bakevjen kalt The Boiling Pot. Over han ruver grensebroa mellom Zambia og Zimbabwe. Også kjent for sine luftige strikkhopp!

 

På to hjul: Joakim Gudevold har fått erfare livet som rullestolbruker i Zambia. Her ved knekkpunktet der Zambesielven for et kort øyeblikk forvandles til en av verdens største fosser.
Lokal mat: Mat er alltid spennende når en reiser. Her har vi bestilt Zambisk buffèt som inneholdt både nshima (maisstappe), grønsaksstuing, oksekjøtt og bønner. Og for de som ville: stekte larver som i følge Thomas stabiliserer magen…