De unge kjenner Meyer som redaktør for foto.no, vi litt eldre husker oppstarten av Robert Meyer Kunsthøgskole, Oslo Fotokunstskole og Meyers tid som professor på Institutt for Fotografi i Bergen.
Men Meyer er også kunstkritiker, forfatter, fotohistoriker og samler. Han eier tusenvis av fotobøker.

Fra Camera Abscura til Knud Knudsen
Etter en kort oppvarming, forteller Meyer oss om Camera Abscura, det lille hullet i veggen som lyset kommer gjennom, og det dannes et bilde. Det å kunne observere og tegne dette, skapte en ny kunnskap om virkeligheten, sier han. Videre forteller Meyer oss om Niepche og Daugerre som til slutt bestemte seg for å samarbeide om oppfinnelsen av fotografiet. – Mange liker å plusse litt på, og dramatisere fotohistorien, men det er ikke nødvendig, den er utrolig spennende som den er, sier han.

Vi får se mange fotografier fra 1827 og frem til i dag. Meyer viser oss flere fotografier tatt av ulike fotografer på samme sted og på omtrent samme tid, og vi bevitner hvor subjektivt fotografiet kan være. Knud Knudsens fotografier fra den norske naturen viser de kreftene som ligger i fosser, store fjell, isbreer og voldsom natur. Størrelsen er umulig å angi. Andre fotografer, blant annet Axel Lindahl, opererte på samme tid, og har fotografert de samme fjellene og isbreene, men med et langt mykere utrykk enn det Knudsen gjorde.

Mer enn bare årstall
Robert Meyer evner å levendegjøre fotografiene han viser oss. Han forteller om de karrige kårene i norske fjellbygder, med lite dyrkbar jord og lite mat. Fjellsidene ser nakne ut, men det var fordi bøndene måtte samle løvet fra trærne i fjellsiden til dyrefor. Jorda skulle brukes til dyrking av mat til menneskene.
 
Mot slutten av 1800-tallet, var det likevel mye fattigdom, som førte til masseemigrasjonen til Amerika, og drømmen om et bedre liv.
Meyer forteller oss også om den dundrende lyden man enkelte ganger kan høre når man står på en isbre, ingen av oss har hørt den lyden før.

De nye fotografene
Professoren Robert Meyer har fulgt alle våre samtidsfotografer siden starten. Kåre Kirvijari, Per Maning, Tom Sandberg, Dag Alveng og Per Berntsen er av Meyers egen generasjon, og de er alle vektlagt i Meyers fremstilling av den moderne fotohistorien. Ola John Aandal, Vibeke Tandberg, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas har markert seg siden tidlig på 90-tallet, og de er tidligere elever av Robert Meyer. Entusiastisk forteller han om deres forskjellige konsept og mål med fotografiet.

Elevene ved fagfeltene Grafisk Design og Bilde og Kommunikasjon vet i dag mer om fotohistorien enn bare navn og årstall. Nå vil de vite mer om Robert Meyer selv, vi håper at han snart kommer tilbake.