Dagens eneste program var å dra til en reptilfarm ved navn Kalimba Farms.
Vi reiste i samlet flokk med buss over humpete landeveier fram til farmen. I følge med oss var også Kangwa Kaluba, som er leder for idrettsorganisasjonen BUSA i Bauleni, og Kelvin Chilufa som jobber for EduSport i Kalingalinga.

Dødelige slanger
Vi møtt av en guide som skulle vise oss rundt på farmen. Første post var å møte slanger, og da kom slangefobien til syne hos flere av SPORT-elevene. Guiden begynte med å peke ned i et stort sirkelformet hull dekket av vegetasjon, og på hver side lå det flere meter lange pytonslanger og koste seg i skyggen. Langs en hvit murvegg var det mange store bur hvor det bodde ulike typer slanger – av den art du ikke har lyst til å støte på hjemme i hagen. Ved siden av hvert bur hang det informasjon om hva slags type slanger vi hadde med å gjøre; alt fra husslange til den dødelige black mamba. De yppet seg litt bak fengselsmurene sine, men det var lite de kunne gjøre mot oss.

Verden største krokodiller
Etter hvert beveget vi oss videre mot krokodillene som var inndelt etter alder. Noen var søte og små, mens andre var store og mer skremmende. De eldste og største av krokodillene var opptil 5 meter lange. Guiden vår fortalte at dette var verdens største krokodiller, såkalte Nil-krokodiller. Sentral i all vegetasjonen vi beveget oss igjennom var en innredning med noen harmløse skilpadder. Blant annet Fredrik Urke og Ann-Kristin Svalestad var villig til å prøve en skilpadde som erstatning for solhatt.

Slange rundt halsen
Da vi omsider var ferdige med vandringen rundt farmen, tok vi alle en pause i gresset ved siden av en et par stråhytter. Like ved fikk vi øye på noen fiskere ved en liten dam. De var i ferd med å sikre seg litt zambisk fisk (Kapenta) til middag.
Så var vi igjen tilbake der vi startet. Ved slangenes tilholdssted. Og før vi ante ordet av det, slapp guiden ut en husslange han ville vise oss. De fleste av oss var villige til både å holde slangen og å ha den rundt halsen – selv om noen kanskje skalv litt mer under beltestedet enn andre.

Da vi trodde det hele var over, sa guiden at han kunne vise oss litt større saker. Han hentet en stige og spaserte ned, og kom raskt opp igjen med et fem meter langt og 22 kilo tungt beist, en såkalt pytonslange. De fleste av oss var ikke like høye i hatten da pytonslangen begynte å hvese som et slags tegn på at han var sulten. Tross dette var noen av SPORT-elevene modige nok til å ha også denne digre kvelerslangen rundt halsen. Men det skal sies at ansiktsuttrykkene nå var en god del stivere enn med møtet med husslangen. Da beistet var tilbake i hulen sin, var det på tide å si takk for oss, og det var mange som pustet lettet ut etter å ha vært så nære de farlige dyrene.

Bursdagskake
Da vi returnerte hjem til Kalundu Guesthouse, var det heldigvis verken pytonslange eller krokodilleburger på menyen. Derimot hadde vår vertinne ved gjestehuset, Meri, bakt en sjokoladekake til bursdagsbarnet Magnus Hagen som fylte 20 år denne dagen. Meri, lærer Sveinung og flere av elevene sang «happy birthday» mens de bar inn kaken med 20 brennende lys. Alt dette til Magnus’ store overraskelse.