For en gjeng som lever og ånder for engelsk fotball og Premier League er London selvsagt byen over alle byer. En langhelg fylt med fotball, fotballprat, fotballbutikker og fotballstadioner er noe som lokker frem brede smil hos de fleste i denne gruppa.

Jeg synes noe av det fineste med hele turen var å se smilene og gleden i ansiktene på de av oss som ikke hadde vært i England eller London tidligere, sa elev Sander Mæland i etterkant av turen.

Allerede første dagen bar det nærmest rett fra flyplassen til første kamp, med bare en liten pitstop på hostellet for å droppe bagasjen. Denne dagen delte vi oss i to. Noen reiste for å se London-oppgjøret mellom Tottenham og Chelsea, mens resten dro til gamle, ærverdige Craven Cottage for å se Fulham mot Wolverhampton.

Selfies og signaturer

En kamp med flere nordmenn på banen. Craven Cottage er spesiell på den måten at det er en av få arenaer som er igjen hvor man fortsatt har mulighet til å se spillerne da de forlater stadion etter kamp. Og et par av Skjeberg-elevene sikret seg selfier og signerte drakter. Selve kampen endte med solid hjemmeseier og god stemning på tribunen. Vi lot oss også imponere over trøkket i bortefansen, til tross for tap og sisteplass på tabellen.

Tottenham Hotspur stadium er langt større og uten den type muligheter. Til gjengjeld så fikk elevene som valgte denne kampen oppleve et skikkelig London-derby på en av de største arenaene med skikkelig kok på tribunen. Begge deler var store opplevelser på hver sin måte. Selv om noen av Skjeberg-elevene var skuffet over at det endte med borteseier.

Stor stadion

Dag to var det klart for West Ham-Newcastle på gigantiske London stadium. En omdiskutert arena for fotball, men uansett en massiv stadion og stor opplevelse.

West Ham leverte årsbeste både på banen og tribunen. Vant 3-1 og en fornøyd gjeng fra Skjeberg lot seg imponere både av stemningen og fotballen som ble servert de 63.000 på tribunen.

Omvisning

Fortsatt var vi ikke helt ferdige med fotball. Mandag var det klart for omvisning på Emirates. Det er alltid spesielt å oppleve hvordan det er bak kulissene på en Premier League-arena. Spesielt for dem som ikke har opplevd det tidligere.

For vår del, som medieklasse, er det også alltid interessant å se pressefasilitetene. Denne gangen kjørte vi til og med vår egen pressekonferanse på Emirates. Den handlet om vår årlige vennskapskamp mot det lokale fotballaget Skjeberg Sport, som ventet etter hjemkomst.

Jeg synes vi var en bra og sammensveiset gjeng fra før. Men vi ble jo ikke akkurat noe mindre sammensveiset etter denne turen, mente elev Emil Bekken.

Heldigvis blir det også tid til litt annet enn fotball, som hyggelige fellesmåltider, sightseeing og shopping. For noen innebærer riktignok shopping også fotball. Den ikoniske butikken Classic Football Shirts er nok den som er mest besøkt av våre elever.

Styrket samhold

Men for de som har fått sin dose med fotball er det en fin avkobling å nyte noe av alt det andre London har å by på. Alt dette er også med på å bygge miljø i gruppa. Å bo på sovesal sammen med skolekamerater er også en annerledes, men hyggelig opplevelse.

Alle er enige om at det var en vellykket tur og vi reiste hjemme med gode minner, styrket samhold og brede smil om munnen. Flere bilder kan du se nederst i saken.

Les mer om sportsjournalistikk og idrett her:

Et kapittel i livets lærebok

Unikt samarbeid

I løpet av kort tid har vi rukket mye.
Det første vi gjorde var å dra på overnattingstur til Oppsjø. Der øvde vi på manuelle kamerainnstillinger, naturbilder, laget pizza og ble ganske godt kjent. Det viktigste vi lærte der er at årets heldige 14 er en blid gjeng som ønsker å bruke skoleåret godt. De tar gjerne en utfordring, lar seg ikke be to ganger for å ta et tak når det trengs, og er flinke på å lage god stemning. Det kommer godt med når vi skal til Japan.

I tiden etter turen har vi jobbet i fotostudio.
Det tar litt tid når 14 elever skal få tid og mulighet til å mestre blitzlampenes hemmeligheter. Vi har jobbet både i grupper, og en til en for å få det til. Det er lettere å stille «dumme» spørsmål når man er alene med læreren.

Ting må deles opp i passelige porsjoner i begynnelsen, så kommer forståelsen og mestringsfølelsen plutselig snikende. Og da er vi klare for å tråkke til og juble.

Fotooppgaver
Så langt har vi hatt flere oppgaver og flere turer. Elevene har fått prøve å kopiere et bilde av Richard Avedon. De har også gjort naturfoto og fashionfoto. Elevene har definitivt blitt varme i trøya og begynt å vise hvem de er. Det er en veldig talentfull, høflig og omtenksom gjeng som har funnet veien til oss i år.

Visuelle fotoelever
Det er veldig fint å se at de 14 fotoelevene har så mye å fortelle visuelt. At de har så mye på hjertet som mennesker og fotografer. Det blir spennende å følge dem og hjelpe dem finne sin stil og stemme dette skoleåret. Det blir garantert mange fine bilder.

Nå som elevene er blitt tryggere i studio og på det tekniske blir det mer tid å lære elevene opp med symaskinene våre. Noen av elevene har begynt å sy vesker (og snart også klær). I tillegg skal elevene få lære seg litt japansk språk og lage japansk mat. Dette blir virkelig et knall skoleår i verdens frieste skole.

Hvis du vil se mer av det elevene gjør, så er det lurt å følge FOTO på Tik-Tok og Instagram !

Du kan også følge Skjeberg folkehøyskoles Instagram og Tik-Tok

I praksis betyr dette: Ta bilder, video, observer Singelfjorden med alt vi klarer og noter ned metadata slik som dato, tid, sted, temp, og skriv ned avvik en gang i uken. Samle og sorter dette i en database og tilrettelegg for at forskerne får tilgang til materialet.

Hovedmålet er å få inn data fra Skjebergkilen som strekker seg over år slik at forskerne kan skaffe seg et sammenlikningsgrunnlag tatt med korte mellomrom.

Glimrende øvingsoppgave
– For en skole som Skjeberg Folkehøyskole er dette et glimrende prosjekt å henge seg på. Vi har resurser til å følge opp dette, det er en overkommelig oppgave, i hvert fall i skoleåret, noe som forhåpentligvis virker givende og motiverende for elevene. De kan føle på at de bidrar med sitt engasjement og er med på å hjelpe forskerne til å, om ikke friskmelde fjorden så kanskje være en del av løsningen som er med på å bremse den negative utviklingen. For noe må gjøres. Det er vi alle enige i, sier hovedlærer Snorre Walther.

Pia Ve Dahlen som i dette tilfellet er med på å sparke i gang prosjektet startet dagen med et begeistringsforedrag for samtlige av skolens elever. Her fortalte hun om det spennende livet under vann, viste bilder fra tidligere dykkerturer og med sitt vinnende vesen tok elevene med på en undervannssafari i skolens auditorium.

–Tareskogbestanden er på full fart ned. Lurv og havnespy står på dørstokken til å forsegle sjøbunnen fullstendig, fjorden er tilnærmet tom for fisk, og Glomma drar med seg enorme mengder næring og partikler hele veien fra områdene nord for Røros. Det ser, bokstavelig talt, mørkt ut for Oslofjorden, men det er håp sier Pia. Vi har et håp om å bremse, og forhåpentligvis snu den negative kurven vi ser nå, men da må det handles, og vi har dårlig tid.

Et av prosjektene ønsker å satse på er såkalte blåskjell-lenker i sjøen. Vi vet allerede at blåskjell filtrerer enorme mengder vann i løpet av et døgn. Og ved å blokke av mindre fjordarmer med blåskjellenker i Singelfjorden håper vi på å få ut data og målinger som viser at det hjelper.

– I denne sammenhengen er skjebergelevene en verdifull ressurs, vi får inn målbare data som vi ikke kunne fått inn ellers så dette er helt gull, forteller Pia.

Reell øvingsarena
Samtidig kan vi få hjelp av elevene til å dokumentere andre prosjekter vi holder på med og da er det en vinn-vinn-situasjon hvor elevene får reelle oppdrag fra oss, være seg å være med ut på sjøen hvor vi skal gjøre andre målinger, da blir det dokumentartrening og reportasjejobbing. Midt i blinken for elevene og midt i blinken for oss.

Flere av elevene ser fram til å få mulighet til å fridykke sammen med Pia, for å utforske livet i sjøen. Her blir det full våtdrakts-uniform, dykkemaske og snorkel. Ut i vannet, året rundt..

– Hva kan gå galt?  sier Snorre Walther entusiastisk. For en mulighet til å både lære om havet, drive med fag og ha det kjempegøy samtidig. Jeg gleder meg allerede, sier han og gnir seg i hendene med et smil om munnen. Nå skal elevene få kjørt seg.           

Panelet av ungdomspolitikere svarte bra på spørsmål fra elevene på Skjeberg. Her er det Kasper Olsen som utfordrer. Rektor Lene Dyrkorn til høyre.

– Hva vil deres parti gjøre av tiltak for å bedre ungdoms psykiske helse?

De unge politikerne fikk mange gode spørsmål fra salen og elevene ved Skjeberg Folkehøyskole. Ungdommens helse var et tema som ble nøye besvart fra panelet. Samtlige parti erkjenner at psykisk helse er et veldig viktig tema som berører mange. Og at tiltakene både må rettes like mye forbyggende, som mot behandling. Lavterskeltilbudet var noe flere trakk fram som viktig satsning; at det skal være både enkelt og kort vei inn til de som ønsker hjelp.

Det var et bredt sammensatt panel av ungdomspolitikere, som alle presenterte sine synspunkt og meninger med ro og innsikt. Fra venstre Kornelia Osvold (SU), Georgi Gulliksen (AUF), Lars Vegard Foss (SP), representanten fra KrfU, Emil Rogeberg (Unge Høyre) og Mina Albersten (FPU).

Det var altså seks partier som fant veien til Skjeberg Folkehøyskole denne mandagskvelden. De ble kollektivt utfordret på hva som skiller ungdomspartiet fra «moderpartiet». På dette svarte de fleste at de selvfølgelig er mye enig med moderpartiet, man at ungdomspartiene gjerne trekker noe standpunkt mye lengre. Særlig innen ruspolitikken er ungdommene mer liberale. Og flere av representantene ville gjerne legalisere enkelte narkotiske stoffer, og la staten overta salg og kontroll.

Tidligere på dagen hadde tidligere varaordfører i Sarpsborg, Linda Engsmyr, holdt innlegg for hele skolen. Mest om hvordan livet som politiker kan arte seg. Travle dager, spennende debatter, tett kontakt med folk, og mange saker å sette seg inn i. Men først og fremst meningsfylt tidsbruk der en kan være med å påvirke utvikling av det samfunnet man lever i både lokalt, nasjonalt og globalt.

Linda Engsmyr er en meget erfaren og engasjert politiker fra lokalpolitikken i Sarpsborg.

Linda tok også tak i «hets og trakassering» som en svært negativ side ved det å være politiker.

– Dette truer til dels demokratiet dersom folk som vil engasjere seg ikke orker å stå i dette så lenge!

Linda snakket også om at selv om en blir herdet etter en stund, og at terskelen for å melde saker til politiet er blitt lavere, så er dette en ubehagelig side ved politikerlivet. Og det er en sak politiet tar veldig på alvor, og grove brudd vil bli etterforsket og påtalt.

Tilbake til kveldsdebatten så fikk ungdomspolitikerne spørsmål om sine hjertesaker. Dette varierte fra barn og unges oppvekstvilkår, samferdsel og folks psykiske helse. Elevene på Skjeberg var også opptatt av at det er mye uro i verden med Gazakrig og krig i Ukraina. Dette bekymrer selvfølgelig politikerne også. Sikkerhetspolitikk og solidaritet med andre folk og land ble trukket fram som viktige områder for flere.

Stinn brakke på Skjeberg Folkehøyskole under mandagens ungdomspartidebatt! Partiene hadde til slutt en felles appell om at hver og en av Skjeberg-elevene må bruke stemmeretten sin.

– Stem heller blank i valglokalet, så vet vi i alle fall at dere er interessert, men ikke har funnet gode nok alternativ, var siste melding fra panelet!

Å sy er ikke vanskelig. Det som kan virke komplisert er å vite hvordan det kan bli til noe fint. Hvordan man skal lese og følge et mønster for eksempel. Hvordan man syr en rett søm, eller hvordan man trer i en symaskin.
Denne veska er en øvelse i alle de tingene. Og den vil alle fotoelevene få mulighet til å lage.

Sy en rett søm eller to
Her får man god hjelp av symaskinen. Ved å føle målestrekene så blir sømmen så rett som en strek. Er ikke det genialt?

Kamerabag?
Dette er en litt røff veske med frynsede kanter. Passelig stor til å ha et kamera oppi eller annet man måtte trenge det til. Jeg har valgt å bruke helt vanlig ubleket lerret.
Fordi veska sys med dobbelt stoff, så trenger ikke stoffet i seg selv være veldig solid. Det er faktisk en fordel at det ikke er så tjukt, for da klarer symaskinen lett å sy i stoffet.

Siden jeg valgte ubleket lerret og at den skulle farges etterpå, måtte jeg vaske stoffet først. Det er fordi dette stoffet krymper ganske mye i vask. Faktisk opp til 10-12 prosent. Jeg hadde ikke lyst på en miniveske. I tillegg tar stoffet lettere til seg farge etter å ha blitt vasket.

Ser den ikke fin ut? Den ble faktisk bedre enn jeg hadde våget å tro på forhånd.

Les mer om Foto – fashion og kunst HER!

Les mer om Foto & Japan HER!

Sjekk ut Fotolinjenes TikTok HER!

Begynnelsen
Vi begynte skoleåret med å ta naturbilder. Det er veldig greit å lære seg innstillinger på objekter som, helt naturlig, ikke stikker av. Så også i 2024/25. Vi reiste derfor på tur til Oppsjø for å bli kjent med hverandre og kameraene våre.

Her ble det også tid til pizzabaking og bingo. Med på turen var også Musikklinja, så det ble veldig hyggelig og sosialt. Det ble til og med badet, så dette var en vellykka tur.

Vi var også en tur med Grafisk design-linja til Nasjonalmuseet i Oslo. Det var et inspirerende og spennende besøk.

Det gylne snitt osv
I den første perioden på linja handler «alt» om kamerainnstillinger og bildekomposisjon. Hva skal til for at et bilde blir bra? Denne kunnskapen kan vi bruke til alle typer bilder, så det er en viktig lærdom å ta med seg.

Studiofoto
Etter å ha lært det viktigste med kamera, ble fotostudio naturlig nok vår neste periode. Ikke er det vanskelig å lære seg heller. Det kreves bare litt innsats. Her fikk elevene lære om hvordan de kan bruke studiolampene og fargefilter til å få de bildene de ville ha. 

I studio fikk elevene prøve ut både fashion og produktfoto. 

Vi er så heldige at vi har et samarbeide med Fretex i Halden. Der får vi låne klær til å gjøre fashionfoto. Til gjengjeld får de bilder som de kan bruke i markedsføringen sin. I år tok vi med klærne til bilkirkegården i Sverige. Da fikk elevene prøvd seg på fashionfoto på location.

Utstilling og egen oppgave
Som en innledning til at elevene lager utstilling, lager elevene selv oppgaven til utstillingen. Da lager hver elev sin egen oppgave basert på interesser og preferanser. Læreren hjelper selvsagt til når det trengs, men det er viktig å tørre selv også. Utstillingen ble en herlig blanding av analogt kunstfoto, street- fashion- og produktfoto.

Japan
Hvert år går det en del arbeid inn i forberedelsene til tur. Elevene fikk blant annet lære seg litt japansk språk. De fikk også lære om japansk mat, kultur og filosofi gjennom denne perioden. Og selve turen ble fantastisk. Japan leverer alltid!

Elevene fikk oppleve alt de har drømt om i Japan; kirsebærblomstring, geishaer, Nintendobutikken, ekte japansk sushi og mye mye mer. Vi besøkte Tokyo, Kyoto, Nara, Osaka, Miyajima og Hiroshima. Det er mektig å besøke Hiroshima og få se hva en atombombe forårsaker.

Og inni mellom alt dette hadde vi det veldig hyggelig og fint. Mange gode samtaler og opplevelser.Det var en særdeles minneverdig skoleår på fotolinja. 

Les mer om Foto – fashion og kunst HER!

Les mer om Foto & Japan HER!

Sjekk ut Fotolinjenes TikTok HER!

Tokyo tok oss med inn i en virvelvind av neon, teknologi og kreativ energi. Her lot vi oss inspirere av alt fra moderne japansk kultur til tradisjonelle medier – og kameraene våre gikk varme!

Kyoto ble et visuelt eventyr med sine templer, bambusskoger og historiske gater. For oss som jobber med innhold og film, var det som å gå rett inn i en filmscene – og det gjorde vi også, bokstavelig talt!

Osaka overrasket oss med sin levende gatekultur, humor og sterke visuelle uttrykk. Her ble det både lydopptak og urbane videoprosjekter.

«Vi fikk noen av de fineste opptakene våre i Osaka. Stemningen der var helt magisk.» – Idunn, Radio, TV og Innholdsproduksjon

I Hiroshima kom reisa til et meningsfullt høydepunkt. Her fullførte vi vårt felles fredsprosjekt, noe som satte dype spor i oss alle. Å stå ved fredsmonumentet og reflektere over historien mens vi avleverte papirtranene vi brettet sammen med 4. klasse hjemme i oktober. Det gjorde inntrykk vi aldri kommer til å glemme.

Turen har vært mer enn bare en reise – den har vært en kreativ og personlig opplevelse som har utfordret oss som kommer fra fredelige og «folketomme» Norge som mennesker. Nå vender vi hjem med minnekort fulle av inntrykk, og hjerter fulle av minner.

Sirkelen er sluttet: Her Henger Skjebergelevene opp papirtranene i Hiroshima Peace Memorial Park.

Bildedryss fra turen
Under kan du se flere bilder vi tok underveis på turen. Turen varte i 12 dager og vi benyttet oss bl.a. av «Bullet train» også kjent som lyntog med hastighet rundt 300 kmt mellom Tokyo og Kyoto. Dett er en distanse på 80 mil og den var unnagjort på ca 2 timer og 45 min.. mao. en stor opplevelse og reise med dette toget. OBS OBS OBS … trykk på bildene for å se de i full størrelse.

Lusaka Intercity Busstation er et travelt sted fra kl. 0500 om morgenen. Her har gjengen fra Skjeberg stabla bagasjen i påvente av bussen til Livingstone.

Av: Nikolai Engeset

Etter den vanlige frokosten ble det avreise litt før klokken seks. Destinasjonen var Lusaka busstasjon. Buss fra Lusaka til Livingstone tar syv timer. Denne busstasjonen er ikke som en vanlig busstasjon. Det er ivrige voksne menn som prøver iherdig å få hjelpe deg med alt mellom himmel og jord i håp om å få noen kwacha til gjengjeld. Det er spesielt kaos når det kommer en minibuss med hvite ungdommer. Da vet de at her fins det mye penger.

Busser i mange utgaver og farger. Her er intercitybussen til Harare (Zimbabwe) klar til avgang.

Etter vi parkerte bussen, stakk en lokal hodet inn den åpne døren og spurte “Are you guys nazi germans?” Det er bare plasser som dette du opplever slik. Dette ble tatt imot med latter og hoder som ristet på seg. På denne syv timer lange bussturen var det kun ett stopp. Da var det viktig å ha med seg kalorier og vann på bussen, samtidig som man holder magen i sjakk. Dette er lettere sagt enn gjort når flere av elevene har kjent litt på “afrikamage”.

Et fargerikt marked møtte oss der bussen tok en 15 minutters rast. Bananene var helt fantastiske!

Det var mange støle bein og sultne mager når vi ankom bosted nummer to; Jollyboys Backpacker. Her ble vi i motsetning til Four Pillars, plassert i sovesaler med seks personer på hvert rom. Det ble selvfølgelig Spin-the-wheel for mest mulig rettferdighet. Det neste på agendaen var et evalueringsmøte av oppholdet i Lusaka og hva som skjer videre i Livingstone. Det var flere utålmodige og sultne elever som ville fullføre møtet, for det neste på agendaen var en italiensk restaurant som het Olga. Her ble det spist både pizza og pasta. Flere prøvde seg også både på krokodille pizza- og pasta. “Smaker litt som kylling” var dommen. Etter maten ble det tidlig til sengs på de fleste. Folk hadde sovet lite natten før og folk ville være ordentlig uthvilt til den store dagen som var i vente.

Victoria Falls

Det var en ivrig gjeng som våknet på fredag. Det var først og fremst for hva som sto på dagens plan, altså Victoria Falls, men i tillegg fikk folk velge egen frokost fra en frokostmeny. Det var til stor ekstase. Det var både toast, omelett, wraps, pannekaker og smoothie som fant veien til frokostbordet til de sultne og spente Skjeberg-elevene.

Dagens mål er et av verdens største fossefall. Victoria Falls oppstår der Afrikas tredje største elv Zambesi knekker ca 100 meter ned i juvet, over 1,4 km i bredden.

Det var avreise fra hostellet klokken 10. Det var viktig å møte opp minst ti minutter før slik alle fikk plass på bussen. Det var helt full last når vi satt stødig kurs mot Victoria Falls som også kalles Mosi-oa-Tunya på lokalspråket. Noe som oversatt betyr «røyken som tordner». Vi ble fortalt at det var mulig å se elefanter fra veien om vi var heldige. Dessverre var det nærmeste vi kom noen dårlige elefantlyder som kom fra innsiden av bussen. Det fins mange forskjellige dyr ved Victoria Falls, men et dyr vi hadde blitt lovt at vi garantert fikk se var bavianer. Dette ble raskt innfridd når det sto flere bavianer noen få meter fra billettkontrollen.

Bavianene er ganske store, og de er frekke! De stjeler lett ting du bærer i hånden i jakten på noe å spise. Ikke bare bare å passere disse i en smal trapp eller på stien.

Det har vært mye regn i Zambia det siste året. Dette betydde to ting: Fossen var ekstremt stor, og vi kom til å bli ekstremt våte. Det sistnevnte hadde vi blitt advart om på forhånd, men jeg tror likevel at samtlige ikke helt innså hvor våte vi faktisk kom til å bli.

Når vi gikk langs siden tvers ovenfor fossen ble alt vannet fra fossen presset ned mot oss. Pøsende regn fra en blå himmel ga en underlig følelse.

På de verste stedene føltes det ut som vi dusjet. Heldigvis hadde alle med seg dry/wetpacks slik at verdisaker holdt seg tørre, til tross for at naturens krefter prøvde å få oss til å drukne.

Vannet som skyter opp fra kløften under fossen kan gå hundre meter opp i luften over oss, og kommer ned som regn. Kliss klass fra innerst til ytterst etter noen minutter her erfarte Ruben, Nikolai og Iver.

Etter den vakre og våte turen var det duket for et rask stopp innom en kiosk og toalettet. Det neste på aktivitetsplanen var en tur ned i skogen mot “Boiling Pot”. Det var bygd fine steintrapper den første delen av stien ned mot vannet. Her var også bavianenes hjemmebane. Her var det flere bavianer enn man kunne telle. Både store og små. Det lå en stor hann-bavian i en av steintrappene. Da måtte man bare være ydmyk og gå rundt. Selv om de er søte, med et unikt fjes og stor rumpe kan de drepe deg før du rekker å reagere.

På grunn av det fuktige klimaet fra fossen, blir området rundt et eget økosystem, nærmest regnskogaktig. Her rusler Vetle på stien ned mot Boiling Pot.

Det var “Boiling Pot” som var hovedmålet med denne turstien, men likevel ble det flere bildepauser på veien. Naturen rundt oss var for vakker og unik til å ikke ha med i bildekatalogen. Hoved destinasjonen falt også i smak. Å sitte helt nede med vannet å se opp mot Victoria Falls-bridge var magisk. Den populære broen som ble bygd for 120 år siden var fortsatt i overraskende god stand. Spesielt om du tar til betraktning at den ble bygget på 14 måneder.

Victoria Falls Bridge (ferdig 1905) binder sammen Zambia og Zimbabwe over Zambesifloden. Under koker «The Boiling Pot» der eleven gjør en kraftig sving. Drivet fra fossen sees tydelig 200 meter fra fossefallet.

Det siste vi skulle gjøre på den obligatoriske timeplanen var en sti lengre unna fossen. Dette var for å få andre vinkler å ta bilder av. Her fikk man se flere av fossene samtidig, samt den vakre naturen rundt. Her var det flere utkikkspunkt å ta bilder av. Vår engasjerte gjeng ville selvfølgelig stoppe på hver eneste en av dem. Det er slik det skal være når man er turist i en annen verdensdel.

Det var etter denne turen at det var mulig, om ønsket for folk å dra tilbake til hostellet. Det var heldigvis en ivrig og engasjert gjeng som snudde ryggen til den muligheten relativt raskt. Det neste for gjengen var nå en park hvor det var mulig å se flere kule og unike dyr. De to som var øverst på ønskelisten var sjiraff og sebra. Det tok ikke lang tid før vi så en stor, rolig og majestetisk sjiraff mellom trærne.

For å være et så stort dyr var den vanskelig å få øye på. Alle måtte naturligvis ta bilder foran motivet, mens den sto helt i ro og tygde på blader fra et tre.

Vi ble fortalt at det var flere sjiraffer rundt om. Kort tid etter fant vi to til. En enda større en og en som var ganske liten. Det var nok en tenåring om forelderen. Dessverre kan jeg ikke nok om sjiraffer til å vite om det var moren eller faren.

Inne på området til luksushotellet «Royal Livingstone» kan man finne sebraer gående rundt. Her er Camila i gang med å dokumentere opplevelsen.

Vi fikk et nytt tips om det andre dyret på lista. Sebraen. Derfor ble det raske skritt på samtlige i gjengen mot en parkeringsplass hvor de stripete dyrene hadde blitt sett. Det er noe helt annet å få oppleve de eksotiske dyrene med egne øyner, istedenfor gjennom en skjerm på TV-en i stua. Vi gikk videre over mot et hotell. Her gikk det flere sebraer rolig rundt og spiste gress på eiendommen. De var bare noen få meter unna hotellets basseng. Vi ble fortalt at dagen før hadde ei dame blitt sparket av en av sebraene. Derfor holdt vi en fornuftig distanse når vi tok bilder og tok inn dette sjeldne øyeblikket.

Fra Victoria Falls Bridge kan man se regnbuen i nesten 360 grader på dager der yret fra fossen når helt ned hit. Skyggen av brua sees i yret.

Etter vi gikk tilbake gjennom parken hadde vi bare en siste ting på agendaen. Vi skulle gå til Victoria Falls-bridge. Dette er en unik opplevelse, for når du er på broen kan du stå i både Zambia og Zimbabwe. Du kjente skjelvinger og rystinger i broen når en lastebil kjørte over broen. Noen syns dette var en kul følelse og andre ble mer engstelig. På denne populære broen er det mulig å se en regnbue som går 360° rundt broen. Vi var heldig nok til å se dette. Det var et once-in-a-lifetime syn. Det er et minne som er brent inn i hjernebarken for alltid.

Det er også et tilbud på denne broen som absolutt er mer fristende for en unik og gal gruppe. Du kan få muligheten til å enten hoppe i strikk eller sitte i en sling som er 80 meter fritt fall. Årets gruppe hadde to modige idioter som ville prøve sistnevnte. De viste lite tegn til frykt, og det kan faktisk hende at publikum som skulle se på dette var mer nervøse. De kastet seg ut i det såpass raskt at ikke alle engang rakk å filme. Det krever ordentlig guts. Heldigvis gikk alt som det skulle og jeg tror det var flere lettede sjeler på den broen når de ble heiset opp til trygg grunn.

Det har vært en lang, men minneverdig og fantastisk dag for gruppen. Selv om folk er slitne og trøtte er det ingen som angrer på at de ble med hele veien.

Å oppleve det vi har opplevd i dag er noe de fleste bare drømmer om. Denne dagen vil for alltid bli husket. Tusen takk Victoria Falls!

Av: Bendik Skille Medbøen

«I have the ball», smeller det fra en av Peer-lederne. «Apepeta, I give the ball to you», og før man rekker å tenke, står man der med ballen i klyvene midt i sirkelen pakket inn med entusiastiske barn. Ja, for sånn kunne det altså være å komme ned til ukjente Zambia, fra trygge omgivelser på Skjeberg folkehøgskole. Det tok omtrent 30 minutter fra innsjekk på lugne Four Pillars Lodge, til vi sto på fotballbanen i Kalingalinga. De som tittet seg ekstra godt rundt, la merke til Skjeberg-logoen på vannkiosken rett ved grusbanen. Det var trygt å kunne se Skjebergs veldedighetsarbeid i samarbeid med Africa On The Ball med egne øyne.

Å opptre foran eller helst sammen med 100 entusiastiske unger ble vi vant med fra første dag. Her fra Mama Stellas Community School i Kalingalinga.

Barna spilte fotball med ett par sko, en sko eller barbent på det vi i Norge kaller en potetåker. Det vi ikke visste var at Kalingalingas fotballbane var i særklasse. Etter en del fotballkamper spilt på ujevnt underlag fylt med grus, sand og gress, tok landsbyen Chipapa førsteplass for dårligst føre. Regnværet gjorde banen om til gjørme og vanndammer på kort tid. Regntiden i år har vært svært våt, med tanke på de to forrige årene med tørketid og problematikk for lokalbefolkningen.

Uvant for oss, men helt naturlig. Geitene har lagt sin egen, men litt uorganiserte 4’er rett foran mål. Gresset frister nok, så får det heller være at det spilles fotballkamp der samtidig.

Omgivelsene var grønne og fine, tross en utfordrende gressmatte, om du vil. Så fine omgivelser, at å løfte blikket opp for å slå en pasning oppover i banen, var en fryd for både det trente og det utrente øyet. Ballen skulle oppover og blikket stilles inn mot ledige Skjebergelever. Pasningen avleveres, men fokuset havner et annet sted, for inn kommer det geiter og høns i femmeteren. Spillet gikk videre, men vanskeligere ble det å drible. Da måtte man nemlig forbi både motstandere, geiter og høns.

Den afrikanske landsbygda byr på mye vakkert landskap. Slik lever de fleste zambiere, i veldig små boenheter omkranset åkere med mais, bønner, solsikker, søtpoteter, tomater osv.

Chipapa var bare ett av flere landsbybesøk. Gjengangeren i besøkene var en hyggelig velkomst med gjestfrie og interesserte mennesker som syntes det var stas å få besøk. Landsbyene var enkle og kan assosieres med typisk afrikansk med mursteinshus og stråtak. Det var gjerne kjøkken, bålplass, tørkerom og soverom i forskjellige småhus på en enkel tomt. Soya, mais og solsikkeblomster kunne være noe av hva som ble dyrket hos enkelte. Det vi forbinder med før den industrielle revolusjon var litt slik de lever nå, men eksisterer i samtiden med moderne løsninger som solcellepanel for elektrisitet.

Vi var på to landsbybesøk under oppholdet. I begge lagde vi saker med landsbyvinkling. Her er Vetle i gang med å intervjue guiden vår Kapapi.

Skoleveien for elevene kunne være veldig lang, spesielt i Kapapi i Chongwe-distriktet, hvor nærmeste skole var flere kilometer unna. For andre var skolen sentralt, eller til og med hvor de bor, altså en «boarding school». På denne kostskolen «(Adrian Mung´nanga)» ble vi møtt med en uforventet gudstjeneste og tok turen opp på et zambisk fjell, eller en liten ås som vi ville ha kalt det. Elevene der var mer privilegert sammenlignet med de andre skolene vi besøkte med elever med en fattigere bakgrunn i en av byens fattigste bydeler som Kalingalinga.

Elever fra Skjeberg på vandring i Kalingalinga. Her bor de fleste av barna som møter igjen på treninger og turneringer.

Der opplevde vi mer at elevene hadde større glede av det små, var mer leken og energiske, mens på kostskolen var de mer faglige kompetente med bedre engelskkunnskaper. Det var interessant å opplevde litt av begge deler, barn med fattig bakgrunn og klasserom med begrensede ressurser, og elever på kostskole med helt andre rutiner med hovedfokus på katolisisme.

Religionen er alltid til stede når vi er sammen med zambierne. Møter, turneringer og andre samlinger innledes gjerne med bønn.

Kristendom og katolisisme er noe vi har sett på nært hold, både i søndagsgudstjeneste med sang, avlat og en snakkesalig prest, men også med lokalbefolkningen. Peer-lederne hadde som andre i Zambia, kristne verdier og kunne utføre forskjellige bønnritualer om regn eller andre i nær familie. Dette var noe jeg tok opp med noen av dem med tanke på alt regnet som har dryppet ned i årets regnsesong. Med såpass lang tørketid kan man finne håp i religion når naturen skaper vansker for levekårene.

Skal det spilles kamp, må det trenes! Her er Sander og Kristoffer i gang med sitt lag før turneringen i Bauleni.

Peer-lederne (ungdomsledere) var lette å snakke med og var våres mellomledd når det gjaldt oss og barna i «communitiene». Vi skulle nemlig ta del i to fotballturneringer som trenere for ulike lag i ulike aldersgrupper. Første turnering ble arrangert i Bauleni med 84 påmeldte lag. En lang dag sto i vente, men såpass lang hadde vi kanskje ikke sett for oss. Med innmarsj og hele pakken var det rundt tolv timer med stort sett coaching, som ble en påkjenning, men en erfaring vi fikk godt av. En så lang dag med energifulle unger ble håndtert på en fin måte, og «African Time» var det plenty av. Etter solen hadde gått ned var det tid for premieutdeling. Da måtte det tys til med lyskastere for å i det hele tatt se noe som helst. Turneringen ga oss en erfaring som gjorde oss herdet og tryggere på turneringen i Kalingalinga, som var betraktelig kortere og mer oversiktlig.

Straffespark i solnedgang. Barna spiller ikke i noe seriesystem slik vi er vant med hjemme i Norge. De er derfor prisgitt at det blir arrangert turneringer for å få kamper. Vi sponset to slike under oppholdet vårt med penger fra Folkehøyskolenes solidaritetsfond.

Med såpass innholdsrike og fyldige dager, har vi fått gjort veldig mye på de ti dagene vi har hatt i Lusaka. Med tradisjonell zambisk mat, svømming med aper, beinharde fotballkamper i varmen, leking med unger og sosiale hyggelige kvelder på Four Pillers og mye mer, har vi storkost oss sammen i lag. Når reisen våres stopper her i Lusaka, ser vi spent framover mot eksotiske Livingstone med spektakulær natur og vilt dyreliv. Nå gjenstår det å reflektere mer rundt opplevelsene våres her i Lusaka, noe vi startet på i fellesskap ved ankomst Livingstone. Vi tar med oss all erfaring og gleder oss stort til neste kapittel på reisen.

Kule, flotte, aktive og smilende barn møtte vi overalt. Det er kanskje det største og viktigste minnet fra hele oppholdet vårt i Lusaka.

Som en del av opplegget på linja er det naturlig å se på hva AI-verktøy kan gjøre for oss. For å benytte verktøyene som kommer for fult er det også viktig å sette seg inn i og forstå konsekvenser, etikk og moral, noe som også blir veldig viktig framover.

Her følger noen punkter for hva vi skal innom:
• Lær om AI-verktøy: Utforsk hvordan AI kan brukes til å skape bilder, videoer og tekst. Du vil få muligheten til å bruke de nyeste verktøyene som kan hjelpe deg å utvikle ferdigheter innen innholdsproduksjon.
• Bli kreativ med teknologi: Fra AI-genererte bilder til videoer som lages på et blunk, her kan du bruke teknologi for å uttrykke dine ideer på en helt ny måte.
• Jobb med prosjekter: Du får jobbe med spennende prosjekter sammen med andre elever. Uansett om du er interessert i musikk, film, spillutvikling eller digital kunst, vil du lære hvordan AI kan være en del av det.
• Fremtidens ferdigheter: I en verden der teknologi og kunstig intelligens er en stor del av hverdagen, får du ferdighetene som gjør deg istand til å delta i debatten rundt bruken av KI.
Eksempler på hva du kan gjøre:
• Lage en kortfilm der AI hjelper til med redigeringen og spesialeffektene.
• Bruke AI til å generere bilder som kan inspirere et designprosjekt eller en grafisk kampanje.
• Lage musikk ved hjelp av AI-verktøy som forstår hvilken stemning du vil skape.
• Lage promo og jingler til radiostasjonen , Radio Skjeberg som du skal jobbe i og med i løpet av skoleåret.

Hvorfor er dette spennende for deg?
• Ny teknologi = nye muligheter. Du lærer å bruke AI på en praktisk måte, som kan åpne dører til både kreative og teknologiske karrierer.
• Du er med på noe nytt. Du får være med på en utvikling som kommer til å forme fremtiden.
• Skap noe unikt. Med AI kan du lage prosjekter som er både innovative og imponerende!
Er du klar for å ta steget inn i en verden av teknologi og kreativitet? Søk på ut Radio, TV og Innholdsproduksjonslinja på Skjeberg Folkehøyskole og bli en del av fremtidens innholdsprodusenter!

Teksten er skapt av KI og modifisert av undertegnede, Snorre Walther