Syngende fotoelever

Programmet her i New York ruller og går. Vi har fått det til i år. Hvem kan spørre om mer enn syngende elever? Tenk en flokk med syngende fotoelever? Slikt skjer jo ikke. Ikke egentlig. Men så gjør det det likevel. Her i New York.
New York er spennende.
Vi har hatt noen dager med tett program. Vi har vært på besøk hos fotogallerier og sett verdenskjent fotokunst, vi har vært oppe i Rockefeller bygningen og sett solnedgangen kaste et romantisk og vakkert skjær over byen. Det er en flott opplevelse å se Empire State Building og resten av Manhattan i rosa solnedgangsglød.

Solnedgang på Manhattan

Sjømannskirken var igjen en stor opplevelse.
Det var utrolig fint å få komme til dem og hilse på de vi har snakket med på mail og støttet med kalendersalg. I tillegg til å få en hyggelig presentasjon av sjømannskirken så fikk vi også god mat og en strålende presentasjon av VGs fotograf her i New York, Thomas Nilsson. Her fikk vi se bilder fra både 9/11, hurricane Kathrina og ikke minst amerikansk valgkamp. Dette var bilder som virkelig gjorde inntrykk på oss.
VGs fotograf Thomas Nilsson holder foredrag for oss på Sjømannskirken

 
Broadwaymusikal.
På kvelden i går ble det Broadwaymusikal for elevene på Foto. Vi hadde valgt Kinky Boots, og det var en både festlig og fin forestilling. Veldig mye bra musikk og flinke skuespillere gjorde denne forestillingen til en hit hos fotoelevene og en musikalskeptisk hovedlærer. Anbefales alle som har lyst til å se en feelgood forestilling med høy kosefaktor.
Fotomulighet for Thomas på Kinky Boots

Inne og utevær.
På denne turen har ikke værgudene bare vært på vår side. I dag blir det derfor endring i planen siden at det skal være en veldig våt dag i dag med mye regn. Vi skulle egentlig på gatekunstvandring, men velger oss en inneaktivitet i stedet, så da blir det besøk til American Museum of Natural History.
Fra sommerfuglkonservatoriet i New York.

Ikke glem å følge oss på Instagram og Facebook for mer bilder.

Etter en svært lærerik og givende uke i Lusaka har vi beveget oss videre til Livingstone. Allerede den første dagen i Livingstone var det tid for det som kanskje kan ansees som den største tradisjonelle turistatraksjonen på turen, nemlig Victoria Falls.
«Røyken-som-tordner»: Victoria Falls kalles Mosi-oa-Tunya, eller røyken som tordner, av de innfødte. Det kommer av dampen som går høyt til værs og den enorme lyden fossen gir fra seg. PS: Vi gjør oppmerksom på at bildekvaliteten er noe redusert (bildeinfo redusert) i denne saken pga dårlig nettkapasitet der vi bor.
 
Etter et forfriskende morgenbad på vakre Jollyboys tok samtlige turen opp mot Victoria Falls. Den utrolige skuen som ventet oss der var nok til å få en rappkjefta trønder til å holde munn i over 20 sekunder. Vi ble enig om at bortsett fra kvinnekroppen, var dette det vakreste vi hadde vært vitne til i våre 20 årige liv. Med sin 1300 meter bredde stuper den regnfylte Zambesielven 106 meter ned i det trange stupet foran oss. Røyken står over 100 meter til værs, og det regner ned igjen over jublende Skjebergelever.
Vått og morsomt: Denne gjengen kosa seg skikkelig i regnbyene som fossen ga fra seg.
Etter å ha gått runden som gjorde oss stumme av beundring og ekstremt våte, bestemte noen av oss å gå ned mot noe som ble kalt ‘The Boiling Pot’. Her kunne mann se naturkreftene på nært hold.
Tøffe tak: Det ble noen tøffe tak når vi skulle få en rullestolbruker gjennom i alle trappene rundt Victoria Falls.
Før vi kom ned dit måtte vi først passere et tresifret antall bavianer. Dette viste seg å bli mer komplisert en først antatt. Ikke før vi var 50 meter ned i stien kom det en Bavian opp langs på siden av Arnold og tok posen som han hadde fremme. Posen inneholdt verdisaker som pass, penger, mobil og kamera. Heldigvis fant bavianen disse sakene uinteressante. Jesper tok som så mange ganger før rollen som helt og hentet sakene til Arnold nede i veien.
Apestreker: Området rundt Victoria Falls kryr av «Baboons» til sorg og glede for turistene. De livnærer seg blant annet på brus og godteri de får tak i. Passet til Arnold trengte de heldigvis ikke…
Da vi kom oss opp igjen og fikk samlet oss ble vi enig om å gjøre ett nytt forsøk ned forbi bavianene. Denne gangen gikk det lettere, selv om Arnold sammen med flere hadde hjerte i halsen hver gang en bavian kom i nærheten på veien ned. Nede ventet en fantastisk utsikt som gjorde at de fleste konkluderte med at det var verd å få opp pulsen for å oppleve denne sikten.
Zimbabwe Explorers: Noen av elevene tok med seg et ekstra stempel i passet ved å gå over brua til Zimbabwe.

Når vi omsider kom oss opp igjen var gruppen delt, noen gikk fotorunden mens noen gikk mot Zimbabwe for å få stemplet passet sitt i nok et afrikansk land. Vi var tilbake på Jollyboys (der vi bor) relativt tidlig og det ble tid til en vannpolo kamp. Denne ble tøffere enn noen hadde forestilt seg, og lærerne Thomas og Sveinung hadde hvert sitt drukningsforsøk på samtlige på motstanderlaget.
Klart for vannpolo: En våt dag ble avsluttet med en enda våtere vannpolokamp. Den skulle inneholde flere kvalifiserte drukningsforsøk og vannbomber som jevnlig tømte bassenget. for vann og folk.

Kampen ble avsluttet når laget til Sveinung begynte å henge i tauene (Sveinung sitt lag vant! / red.mrk) og vi forberedte oss på et kulturelt høydepunkt i form av en zambisk buffèt til middag. Middagen inneholdt blant annet larver og tradisjonell zambiske nshima, noe som ble godt mottatt hos sultene Skjeberg elever. En innholdsrik dag ble avrundet med quiz på hotellet, hvor Sveinung sitt lag nok en gang trakk det korteste strået. Ingen av Skjeberg sine lag var med å hevde seg i toppen, men laget bestående av Thomas, Ola, Daniel, Torvald, Lars Magnus og Sjur stakk av med seieren i den interne Skjeberg-kampen.
Av: Torvald Sætrang
The Boiling Pot: Ola slapper av ved den enorme bakevjen kalt The Boiling Pot. Over han ruver grensebroa mellom Zambia og Zimbabwe. Også kjent for sine luftige strikkhopp!

 

På to hjul: Joakim Gudevold har fått erfare livet som rullestolbruker i Zambia. Her ved knekkpunktet der Zambesielven for et kort øyeblikk forvandles til en av verdens største fosser.
Lokal mat: Mat er alltid spennende når en reiser. Her har vi bestilt Zambisk buffèt som inneholdt både nshima (maisstappe), grønsaksstuing, oksekjøtt og bønner. Og for de som ville: stekte larver som i følge Thomas stabiliserer magen…

Film og filmproduksjon hadde workshop på University of the arts London Central Saint Martin med Esteban Gitton og  to elever, Dominic Biddulph ‎og Fongyee Ng. De brakte eleven inn i en kreativ måte og tenke kommunikasjon på. Både i forberedelse og idefasen. Esteban Gitton fokuserte på det å lete etter den enkelte  elev sin unike stemme.
 

 
 
 
 
På taket av UAL

 
 
 
 
 
 
Intens aktivitet.

 
 
 
 
 
 
 
 Resultatet av kreativ og lek fult arbeid.

Jada, Fotolinja har kommet på plass i New York! Vi har fått en herlig start med god mat og taubane over elva. Så, ja, vi merker at vi lever. Det er noe eget ved å være på fototur i New York!
New York, New York so good they named you twice.
Til nå har vi jobbet mest med å komme i gang med fotooppgaver og installere oss på hotellrommene. Det trenger vi jo litt tid til. En ting er å planlegge hva man skal fotografere, en annen ting er hvordan man skal gjøre det når f eks været ikke spiller på lag. Men slike utfordringer liker vi. Våt asfalt og paraplyer gjør seg veldig godt på streetphoto bilder. Og så vet vi at sola skinner i morgen.

Stemningsfullt bilde av regntunge Manhattan (Foto: Gabrielle Guddal)

Opplevelser for livet
I går var vi på B&H som er en verdenskjent og helt fantastisk fotobutikk. Herlig old-school, og med lørdagsstengt på grunn av de jødiske sabbatsreglene. Butikken er et mekka for alle fotointeresserte og her kan man finne alt man noen gang vil kunne drømme om innen foto. Vi gikk hit mest for å se, men også for å drømme litt og kjøpe noen nødvendigheter.
Vi tok forresten også taubane over elva i går. Det var ikke så nifst som vi hadde trodd, men utsikten var fantastisk. Det var utrolig gøy å se Manhattan og New York på en slik måte. Det er stas å ha slike gode opplevelser med så fine folk.
Fotoelever på Roosevelt Island Tramway

I dag har elevene vært på både museer og zoologiske hager, gatelangs og inne i vakre bygg og steder.
Taket inne i Guggenheimmuseet (Foto. Carianne Iversen Skjønnås)

High Line Park
I kveld var det meningen at vi skulle på kveldstur på High Line. Dette er en park som er bygd på en nedlagt toglinje som går noen meter over gateplan på Manhattan. Men vi kom 10 minutter før stengetid så det ble ikke de helt store opplevelsene der. I tillegg høljet regnet ned, men vi ga oss ikke. Vi ga jernet i 10 minutter til vi ble kastet ned fra parken. Om enn på en myk måte. Vi fikk såvidt tid til noen lange eksponeringer i regnet. Bildene ble i alle fall kule. Det er herlig når man klarer å vri noe bra ut av en litt kinkig situasjon. Det er vel derfor foto er så gøy.
Lange eksponering fra High Line i regnværet (foto: Niklas Nettum Munthe-Kaas)

Kjære foreldre og foresatte: Vi spiser god mat som ikke nødvendigvis er så sunn som den burde, men jaja.. vi er på tur.
Ikke glem å følge oss på Instagram og Facebook da vel!

Etter et innholdsrikt opphold i hovedstaden, reiste vi mandag fra Lusaka, hvor vi har oppholdt oss i en uke, til Livingstone.
AV ULRIK KVALHEIM KØLNER
Her venter en ny og helt annerledes del av studieturen og vi får se en ny side av Afrika. Her blir det naturopplevelser med Victoria Falls, safari og krokkodillefarm som kommer til å stå i fokus.
Dagen startet med at vi våknet klokken 6, og var på busstasjonen i Lusaka Klokken halv åtte. Der fikk vi vi virkelig merke at vi befinner oss i Afrika og i en annen kultur enn vi er vant til.
Busstasjonen var veldig kaotisk og full av afrikanere som ville hjelpe til med å finne riktig buss.
Da vi vandret rundt for å kjøpe noe å spise og drikke, fikk vi øye på to lommetyver som ble banket opp på åpen gate og sendt til politistasjonen.
Denne episoden skiller seg veldig fra norske busstasjoner, og er det sterkeste minne jeg sitter igjen med etter denne dagen.

Skjeberg-elevene syntes det var rart å plassere levende kalkuner i lasterommet på bussen.

Selve bussturen tok sju timer med noen små dopauser på veien. I det vi satt oss i bussen fikk vi høytlesing fra bibelen, som tok drøye halvtimen.  Mot slutten av den lange bussturen kom det en mann på godt over to meter med åtte levende kalkuner i hånden. Disse kalkunene la han i bagasjerommet på bussen. Levende kalkuner i bagasjerommet virker unektelig snodig for oss nordmenn.
Etter å ha tilbrakt nesten en hel dag i buss, var det en sliten og rastløs klasse som ankom Livingstone.
Det var derfor veldig gledelig at Jollyboys backpackers, hvor vi skal bo, bare var en liten spasertur unna.
På Jollyboys sover alle gutta i samme rom, mens jentene har sitt eget. Stedet er virkelig eksotisk med tropisk hage og et stilig svømmebasseng. Her kommer vi til å trives.
 

I Zambia har de et ord for kjærlighet – Umutima! Det betyr egentlig hjerte, men som uttrykk forklares det med «Do what you love, love what you do». Dette gjelder i høyeste grad for en som vil jobbe som frivillig.

Smilets land: Zambia er et hyggelig land å besøke. Smilet er aldri langt unna, tross mye fattigdom.

Frivillig arbeid er morsomt, men kan ofte ha en alvorlig undertone. I Afrika vil du møte mye fattigdom, sosiale utfordringer og folk som virkelig strever. Men du vil også møte livsglede, fellesskap, dans, sang, lek og mye tull og tøys fra disse herlige menneskene.
Denne kontrasten mellom den materielle fattigdommen, og den store livsgleden, kan være vanskelig å forstå for oss nordmenn. Som elev på «Frivillig arbeid og mental styrke» vil du få sjansen til å oppleve dette under studieturen til Zambia.
Uten de frivillige organisasjonene ville mange land og lokalsamfunn i Afrika kollapse. Dette mener både afrikanere og hjelpearbeidere som har jobbet her. De 40 lavest rangerte land i verden på FN’s levekårsstatistikk (HDI) ligger sør for Sahara, med unntak av Afghanistan og Syria. På studieturen til Zambia forflytter vi oss 137 trinn nedover på denne lista, fra Norge som er nummer 1 til Zambia som er nummer 137. Når staten svikter, faller også naturlige rettigheter bort.
Fattigdom: Siden staten ofte sliter med dårlig økonomi,  gjeldsforpliktelser, store utfordringer innen helse, skole og infrastruktur, faller det lite penger videre gjennom til folk på grasrota.

I Zambia vil du derfor se at de frivillige organisasjonene jobber hardt med begrensede midler innen mange ulike områder. Dette er skoledrift, barnehjem, matprogram for fattige, idrett, helseinfo, kirkearbeid, kvinnebevegelser osv. For store deler av befolkningen er det dette arbeidet som utgjør «velferden». Men uten støtte fra staten, er det frivillige som må gjøre jobben. Som elev på linjen «Frivillig arbeid og mental styrke» vil du få mulighet til å bidra i noen av disse organisasjonene, og samtidig få erfare hvilken omtanke og solidaritet disse menneskene viser hverandre. 
BUSA-Skjeberg Center: Skjeberg Folkehøyskole har bidratt til bygging av «The BUSA-Skjeberg Youth Developing Center» i Bauleni. Her kan du jobbe med barn i barnehage, undervise skolebarn opptil 13 år, drive med helseinfo eller ha gymtimer.

 
Barnehjem: Omoyo Orphanage er et barnehjem som tar hånd om barn i førskolealder som er svært vanskeligstilte, med foreldre som er rammet av HIV/AIDS. Barna får frokost og lunsj i løpet av skoledagen, i tillegg til skoleforberedende undervisning.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
Safari: Ingen kan dra til Afrika uten at en får oppleve løver, elefanter eller sjiraffer. Studieturen til «Frivillighet» avsluttes med overnattingssafari i Botswana.

Vakkert: Solnedgangen over Chobe River kan du også oppleve som elev ved å «Frivillig arbeid og mental styrke».

 

Det har vært en begivenhetsrik søndag med både gudstjeneste og et heldagsbesøk i en tradisjonell afrikansk landsby
Av: Joakim Berger og Charlotte Røed
Søndag startet med en tidlig frokost. Deretter tok vi bussen til kirken for å overvære en katolsk gudstjeneste.

På utsiden av den lokale kirken. FOTO: Charlotte Røed

Det var en fin og høytidelig seremoni med fullsatt kirke, der sang og preken sto i sentrum. Særlig koret imponerte besøkerne fra Norge.
PÅ TUR TIL LANDSBYGDA
Etter kirkebesøket kjørte vi innom Bauleni hvor vi hentet spillere som skulle være med å delta på kampene i Chipapa.
Chipapa er en liten landsby utenfor hovedstaden Lusaka, som er en veldig typisk afrikansk landsby med store maisåkre og små hus laget av strå og kumøkk.
Da vi ankom landsbyen etter en humpete tur, gikk noen av elevene en tur opp på en topp hvor man kunne se utover hele landsbyen. På vei opp så vi blant annet kuer, tusenben og edderkopper. Noen så også en liten slange og en stooor øgle, sannsynligvis en Varan.
SPENNENDE BESØK
På besøk hos en lokal familie i Chipapa. FOTO: Charlotte Røed

Da vi kom ned gikk noen av oss innover bushen og fikk oppleve hvordan de bor og har det på landsbygda i Afrika. Da vi gikk begynte det å regne så vi fikk søke ly hos en lokal innbygger.
Det gjorde at vi på nært holde fikk se hvordan de bor på landsbygda i Zambia.
Han som bodde der hadde 12 barn fra alderen 7-32 år. Etter en liten stund ga regnet seg og vi kunne gå videre.
Da vi hadde gått et stykke, fant vi ikke veien tilbake til der de andre befant seg så vi endte med å måtte spørre en ung jente om veien.
KAMP MOT LANDSBYLAGET
Fra fotballkampen mellom landsbylaget Cipapa og Skjeberg. Bilde: Charlotte Røed

Mot slutten av dagen var det endelig Skjeberg sin tur til å spille fotballkamp. Kampen begynte dårlig og det sto hele 3-0 til pause. I andre omgang derimot, snudde det, etter at vi fikk byttet litt på laget.
Den lokale helten KK sto for to av målene i opphentingen og kampen endte til slutt 3-3.
KK, eller Kaluba Kangwa er mannen som hjelper oss å organisere oppholdet i Zambia.
Slitne og fornøyde tok vi turen tilbake til hotellet hvor vi fikk oss litt kjærkommen middag.
 
 
 

Dagen i dag startet med at vi gikk til Kalingalinga og møtte peerlederne for å besøke en skole og et barnehjem.
AV FREDRIK UTKVITNE

Lærer Thomas Lilleby og Kelvin Chasauka sorterer bøker til Sylvia Community school.

På Sylvia Community School delte vi ut skolebøker, farger, blyanter og viskelær, noe som kommer godt med for det som kanskje er den fattigste skolen i Kalingalinga.
Deretter delte vi ut skolemateriell på en skole som også fungerer som et dagsenter for foreldreløse barn i Kalingalinga.
Besøket til barnehjemmet «My Fathers House» ble dessverre avlyst da bestyreren ikke var til stede.
Resultatløs draktjakt
Jeg, Lars Magnus og Ulrik besøkte Football House i håp om å få  kjøpt oss en Zambia-drakt. Da vi kom frem ble vi møtt av noen vakter som fortalte oss at de ikke hadde noen drakter på huset.
Vi fikk vite at bare spillerne og presidenten hadde den Zambiske landslagsdrakten med Kappa som sponsor på.
Thomas deler ut fargestifter inne i klasserommet. Denne skolen har vanligvis aldri råd til fargestifter.

Jesper som intervjuer Junior som spiller på Zanaco FC.

Det Zambiske landslaget har for øyeblikket ikke noen sponsor og de som var der sa at vi isåfall måtte på en sportsbutikk for å finne en drakt.
Planla turnering
Noen elever laget også sak til Zambiamagasinet.
Senere på dagen dro vi til Skjeberg-skolen i Bauleni hvor vi skulle planlegge turneringen på lørdag.
Der fikk vi utdelt diverse oppgaver. Noen skulle få bli trenere og dommere.
Andre oppgaver innebar å hjelpe til med å opprettholde sikkerheten, førstehjelp, mediedekning og undervise barna om diverse sykdommer.
Etter vi kom tilbake så dro noen av oss til et kjøpesenter som heter Arkades hvor vi fortsatte jakten på en zambisk landslagsdrakt, men uten hell. Turen gikk da videre til Manda Hill, men heller ikke noe der.
Senere på kvelden så møttes vi alle på restauranten Rhapsody’s for å spise middag.
 

 
 
Torsdag besøkte vi det olympiske senteret, nasjonalstadion og et tradisjonelt marked.
AV SJUR FURUHAUG

Zambias olympiske senter.

Olympic youth development centre
Torsdag begynte vi dagen med å besøke Zambias olympiske senter, hvor vi fikk en guidet rundtur. Vi fikk se fasilitetene til senteret og utøvere som var i trening.
Blant annet verdens raskeste junior, med 10,1 på 100 meter. Han er et av Zambias store framtidshåp.
Mens vi ble guidet rundt var det konkurranse på senteret i 5000 meter langdistanseløp. Vi ble også tilbudt å ta et bad i et av senterets bassenger, men vi valgte å stå over.
National heroes stadium
National Heroes Stadium.

Etter vi hadde besøkt det olympiske senteret gikk vi til nabobygget, som var Zambias landslagsstadion.
Vi ble vist inn på banen og fikk lov til å traske litt på gresset.
Vi ble deretter fulgt videre til den gamle stadion til landslaget. Stadioene var virkelig store kontraster fra hverandre.
Her ble Zambia afrikanske mestere for U-20 for en uke siden.

Marked i Kabwata village
Etter vi hadde vært og besøkt stadioene var planen egentlig å reise  til SOS barnebyer, men det ble litt kluss i systemet og vi måtte droppe det.
Vi tok derfor veien til et marked i Kabwata hvor vi fant ut at pruteevnene våre kunne jobbes med.
Vi fant mange spennende ting på dette markedet. Det ble handlet inn afrikanske, fargerike skjorter og masse suvenirer. Det var nok en og annen sportselev som betalte overpris, men en morsom opplevelse var det.

Endelig var dagen kommet! Filmen «Dealing in Blood» laget av Film og Filmproduksjon hadde i dag premier på Amandusfestivalen i kattegorien «Runner up».
Denne filmen har vært jobbet med over lang tid, og endelig er det ferdige resultatet klart.  Selv om filmen har vært ferdig en stund er det noe helt spesielt med å få det på et kinolerret.
Hele teamet med skuespillere, foto, lyd, klipp og regissør Simen Møklegård Andersen satt i salen og tok i mot publikums reaksjoner. Det var en fornøyd gruppe filmskapere som kom ut av kinoen etterpå.
Se filmen her: