Det hele startet med en aldeles velsmakende frokost på det verdenskjente backpackerstedet Jollyboys, der vi fikk servert en egenpresset appelsinjuice som kanskje er en av de beste appelsinjuicene jeg har smakt.

Så gikk turen til Victoriafallene, hvor mange av oss trolig hadde en opplevelse for livet til tross for at vi ble klissvåte.

SPORT-gruppa samlet ved dagens store mål: Victoria Falls!

Zambia og landene rundt har nettopp avsluttet regntiden. Det vil si at alle elver er på sitt største akkurat nå. Zambesi er Afrikas tredje største elv, og er voldsom nå! Vi fikk gå langs fossefallene hvor trykket fra fossen sitt 100 meter frie fall gjorde at vannpartiklene ble kastet 200 meter til værs igjen og kom ned som regn. Alt ble vått! Og akkompagnert av fossens brøl.

Første møtet med fossen ser slik ut. Tørt og trygt på god avstand. Men lyden var øredøvende!

Dampen som blir kastet høyt opp i været, kombinert med et vedvarende brøl og leven, har gitt fossen navnet «Mosi-ou-tunia», eller «røyken som tordner» på lokalspråket her.

Turen gikk så ned gjennom «regnskogen» til «Boiling Pot» med utsikt til broen mellom Zambia og Zimbabwe. Bavianer var det over alt. Enten de klatret i trærne, plukket lus på hver andre, eller lekesloss.

Fra «Boling Pot» rett nedenfor fossen, fikk vi en fantastisk utsikt til jernbroen mellom Zambia og Zimbabwe. Den ble åpnet i 1905, og var en del av britenes Cape-to-Cairo visjon.

Den regntidtunge Zambesielven knekker over kanten før den stuper over 100 meter med i juvet nedenfor. Dampen blir så kastet 200 meter opp igjen, før den kommer ned som svært lokalt regn!

Mange av oss tok turen opp til et hotell i nærheten hvor man kunne få øye på både sjiraffer, elefanter og sebraer hvis man var heldig. Noen stoppet også innom en krokodillefarm på vei tilbake til bostedet. I taxien på vei tilbake fikk jeg og to andre øye på en sebra langs veikanten og stoppet naturligvis for å ta noen bilder.

Andre fikk øye på både elefanter og slanger på sine taxiturer tilbake. Etter å ha ankommet Jollyboys igjen gikk de neste timene på chilling ved bassenget eller ved TV’n for å se fotballkamp.

I halv sju tiden var det avmarsj til Olgas som sto på programmet. Der smakte flere av oss på krokodillekjøtt, og jeg må dessverre si at det ikke levde helt opp til forventningene. Uansett så var mye av grunnen til at jeg bestilte det at jeg kan skryte på meg å ha spist krokodille.

Uansett bavianer, elefanter og sebra: dagen største attraksjon ble den mektige «Mosi-ou-tunia» som ikke har sin like noe sted!

Etter middagen var det tilbake på hotellet for å slappe av og lade batteriene før morgendagen, både våre egne i tillegg til kameraer og telefoner.

Det har vært en nydelig dag med mange fine syn, blant annet bavianer, sebraer og ikke minst de nydelige fossefallene. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får muligheten til å oppleve de tingene jeg har opplevd, både på denne turen, men også i løpet av hele skoleåret på Skjeberg.

Skrevet av Niklas Olaussen. Foto av Ole, Even og Nilkas.

«On the road again». Trøtte, men gode SPORT-elever klare for nye opplevelser!

Det som skulle være en rolig start på dagen ble litt mere stressene på grunn av at bussen kom 1 time for sent, snakk om «African time».

Når vi omsider hadde kommet til busstasjonen startet en minneverdig reise. Bussturen vi skulle på varte ikke mindre enn 7 timer men bussjåføren var sjenerøs nok til å gi oss et toalett pause på 10 minutter. Det startet med noe som kunne minne om en gudstjeneste. Men det var bare en hyggelig mann som ba for oss om at vi skulle få en trygg tur til Livingstone.  

Vi passerte mange busstasjoner på veien fra Lusaka til Livingstone. Over alt var det liv og røre om vi stoppet, og noen skulle ut og strekke beina!

Fra Lusaka til Livingstone ble vi tilbydd alt fra powerbanks til bananer hver gang bussen stoppet for å ta opp folk på bussen. Mange selgere langs veien benytter sjangsen når bussen stopper et sted. Heldigvis ble vi underholdt av filmene som ble visst på skjermene i bussen. Turen tok lengre tid enn forventet og nærmere ni timer enn syv. Når vi kom av bussen ble vi velkomne av flere som ville kjøre oss til «Jollyboys Backpacker», stedet hvor vi skulle bo for resten av oppholdet i Zambia. Etter en lang busstur ville ikke du trodd det kunne bli noe særlig slitsomt å komme fram, men når vi leide 3 biler for bagasje og vi fikk plass til ni personer i en syv seter var det ingenting som sjokket oss lenger.

Jollyboys Backpacker er en liten oase for alle reisende som vil ha noe veldig hyggelig til en rimelig penge!

Når vi endelig kom fram til Jollyboys føltes det som paradis. Alt fra basseng til bordtennisbord, og ikke minst TV med Premier League som noen benyttet seg av umiddelbart.

Evaluering er viktig! Hovedlærer Thomas Lilleby ledet oppsummerings- og refleksjonsrunden med sine elever. Møtet og leken med barna, og de sosiale utfordringene i landet var det mange som trakk fram.

Før vi gikk til middag hadde vi en felles oppsummering av Lusaka oppholdet, der hver elev ble utfordret til å si noe om inntrykk, opplegg og refleksjoner om oppholdet her så langt. Dagen ble avsluttet med middag på Olgas, en pizzarestaurant som er en del av et større prosjekt der alt overskudd går til å hjelpe utsatte folk i Livingstone.

Veggmaleri fra pizzarestauranten Olgas. Overskuddet fra driften her gir arbeid og inntekter til sårbare i nærmiljøet.

Kvelden senker seg over Jollyboys Backpacker første kvelden! I morgen venter fantastiske Victoria Falls!

Barna i de ulike bydelene har vært vårt hovedfokus under hele oppholdet. Takknemlig og veldig gøy å få være med på deres morsomme leker og se dere gode humør!

En roligere dag virket som det var det mange trengte etter vår eventyrlige uke i Lusaka. Uken i Lusaka har gitt sterke innblikk på hvilke lave standarder som finnes her sammenlignet med hjemme i Norge, spesielt når det kommer til skole, utdanning og boforhold. Samtidig var det første vi merket var hvor glade barna var, og ikke minst aktive. Barna her kan ikke bruke tiden på å oppholde seg i hjemmet, et hjem som ofte er bare to-tre rom satt sammen av murstein og et blikktak. Derfor er de heller ute og er aktive med hverandre, som fører til barn som er glade i aktivitet og veldig sosiale.

Tonje Eide omkranset av blide barn under en av vår «communty-walks»

Det viktigste vi har gjort i uken i Lusaka er å besøke de forskjellige fattige bydelene (community) og to landsbybesøk omkring i Lusaka. For å gi et bilde på det så bor vi i sentrum, bare en 10 minutters spasertur til bydelen Kalingalinga.

Mange spiller fotball her i Zambia, og det gir oss en fin inngang til å bli kjent med folk. Vi har hatt treninger, vært medarrangør av to store turneringer, og spilt fire kamper.

Her ble blant annet jenteturneringen ble arrangert, og vi har vært her mange ganger på ulike aktiviteter Noen av de andre stedene vi har besøkt har vært Garden og Bauleni, som også ligger like utenfor sentrum. Her har vi spilt kamper og arrangert den årlige Skjeberg/BUSA turneringen.

Under landsbybesøket i Chongwe fikk vi en nær og fin omvisning i landsbyen, og fikk se hvordan folk lever her.

Til slutt har vi også kjørt ut av byen og ut på landet, til områdene Chipapa og Chongwe. Flotte landsbyer som har sitt eget mindre samfunn som er beskyttet fra bylivet og lever på skikkelig tradisjonelt vis.

Fellesnevneren for alle turene våre her er at vi har alle fått en guidet tur, eller en ‘community walk’, gjennom de forskjellige områdene og virkelig fått sett tilstandene og hvordan menneskene bor. Det var sterkt for oss å realisere at det vi så var standarden, og ikke minst det var dette de var vant til. De små barna som vokser opp her har ingen annet perspektiv. Så det å dele et rom for en familie på syv, legge seg sulten og bruke de samme klærne til de er helt utslitt er helt normalt for mange.

Kamper er alltid moro om du er zambier eller norsk! Her fra kampen mot landsbyen Chipapa som vi vant 2-1. Kasper Ingebriktsen ble toppscorer for oss under oppholdet med tre mål!

Ved siden av arbeidet vi har gjort i de ulike områdene, har vi hatt det moro sammen også. På hotellet har vi selvfølgelig fått sett fotballkamper og spilt mye kort. Noen av kveldene har vi dratt sammen ut og spist middag, som har vært god stemning hver gang. Spesielt kvelden hvor vi feiret Emils og Lenes bursdager med en magisk utemiddag med sang og dans.

Fotball trenger ikke noe språk for å forene folk. En ball, en løkke og noen spillere så er vi i gang. Blide barn og elever etter nok en fotballkamp!

Alt i alt sitter vi igjen med store inntrykk som vil ta tid å fordøye. Det har vært en ære for oss elever å kunne være en del av det arbeidet skolen gjør her nede og føle oss litt som kjendiser blant barna. For oss som er sportsinteresserte er det utrolig å se hvilket virkemiddel idretten brukes for å utdanne unge sjeler og lære dem om livet; ta ansvar, jobbe hardt og jobbe som et lag.

Leker med barna er noe av det vi har gjort mest. Vi har lært utallige leker med rytme, klapping og dansing som en fellesnevner for alle.

Som avslutning på uken har vi hatt et ‘farewell party’ her på Four Pillars Lodge i dag. Samarbeidspartnere til Skjeberg var på plass. «BUSA» fra Bauleni, «Africa on the ball» fra Kalingalinga og «Life Skills Foundation» fra Garden. I tillegg var også ‘peer leaders’ på plass, som er de unge frivillige på vår alder som trener barna her nede som har tatt oss godt imot og hjulpet oss med all aktivitet. Det ble en flott aften hvor vi spiste pizza, pratet og hadde våre siste afrikanske leker sammen. Til slutt var vi også så heldige å få hver vår hjemmelaget fotball, en «chimpombwa». Dette er fotballene som barna lager her og spiller med til daglig. Den er laget av papir pakket i plast, og smeltet forsiktig sammen over en kullovn. Et kult minne!

Oppholdet i hovedstaden er over og vi pakker kofferten med sko, klær og utallige nye opplevelser. Nå er det under en uke igjen av reisen og vi gjør et skifte til en noe mindre intensiv del av reisen. Men vi vil aldri glemme denne uken, og for nå får vi bare si «zikomo kwambili», Lusaka.

Skrevet av Jonathan Halvorsen.

Jeff Malanga (t.h) var idrettsfrivillig ved Skjeberg Folkehøyskole 2006-2007. Her sammen med Sveinung Finden som den gang var hovedlærer på SPORT.

Dagen startet med at hele klassen samlet seg i et konferanserom på hotellet, og vi fikk møte de som skulle vise oss rundt i garden community. De kom fra «Life Skills Development Foundation». Jeff Malanga, en tidligere Skjeberg elev, har startet denne for ikke lenge siden. Organisasjonen går i hovedsak ut på å lære jenter «Life skills» og «Empowerment» gjennom fotball.

Frisør oppkalt etter den engelske fotballklubben Arsenal

Telebutikk oppkalt etter Juventusspilleren Paulo Dybala

Det var veldig tydelig at fotball er viktig for de som bor i Garden. Med flere butikker som var kalt opp etter enten fotballklubber eller spillere. Vi ble også fortalt at de aller fleste barna spiller fotball, og ofte av forskjellige grunner, noen for karriere og andre for å bare ha noe å gjøre eller for å være med venner.

Frisøren vi var på besøk hos var et produkt av organisasjonen til Jeff. Frisøren lå på hjørnet av en gate der det var ganske mye støy, og det var klart mangel på utstyr der.

Frisør Lilly demonstrerer litt frisørabeid på sin egen datter. Lilly får støtte gjennom «Life Skills».

Bilmekanikere som jobber rett utenforfrisøren vi var på besøk hos.

Etter vi hadde vært hos frisøren besøkte vi en skole som lå rett ved banen vi skulle spille på. Det var ikke så veldig mange elever der grunnet ferie, men det var fortsatt noen der som hadde prøver for å kunne holde på kunnskapen de har lært og vise at de kunne det de skal.

På skolen møtte vi overlæreren som også hadde vært med på å grunnlegge skolen i 2003, han viste oss frem til en bygning der han fortalte oss litt om skolen. Etter han var ferdig hadde vi noen «Energizers» fro å få opp energien etter omvisningen av Garden og få opp energien litt før kamp.

Kampen gikk på Kampala ground, Kampala betyr skallet mann og det var tydelig at det var en grunn til at banen hadde fått dette navnet, det var veldig lite gress her og det gresset som var på banen var helt i kanten.

Det var en veldig jevn kamp der begge lag hadde sjanser til å score mye mål, men det ble bare ett mål til slutt, og kampen endte til slutt 1-0 til Garden United.

Etter kampen ble det tatt lagbilde, med begge lagene samlet, og på grunn av punktering av buss lekte vi med ungene i Garden frem til Bussjåføren fikk fikset punkteringen, og hentet oss

Det ble tidlig hjem i dag og folk valgte da enten å bruke tiden ved bassenget eller på rommene sine for å slappe av og lade batteriene til i morgen. Til middag ble det servert en god burger med fries og salat.

Denne bloggen er laget av Kasper Ingebretsen. Bilder av Vlad Pop og Emil Iversen.

Onsdag morgen etter frokost satte vi oss i bussen som skulle frakte oss til Chongwe. Denne landsbyen har Skjeberg folkehøyskole aldri besøkt, men de har fått midler gjennom «Solidaritetsfondet til folkehøgskolene» til å bygge brønn og toalettfasiliteter.

– Vi er veldig glade og takknemlige for ny brønn for landsbyen, og for at dere støtter landsbyfolket her. Nå har vi også toalett og dusjer ved fotballbanen for de som trenger det, sier «biskopen» Amos Mwemba. Han er en av lederne i landsbyen og guider oss gjennom store deler av dagen.

Etter ankomst fikk vi en omvisning i landsbyen og fikk sett inn i noen av husene, blant annet hos de som gjort seg fortjent til å bygge litt større enn de andre. Folkene i Chongwe var vennlige og fikk oss til å føle oss velkomne.

Linja vår skulle egentlig besøke Chongwe i (2021) for åpningsseremonien av brønnen, men reisen til Zambia har ikke skjedd siden 2019 på grunn av C-19 pandemien. Derfor var folk her glade for at vi endelig kom på besøk.

– Vi setter pris på generøsiteten deres og for at dere besøkte oss og for å se hva vi har bygd her gjennom deres midler, sier Amos.

Etter omvisningen der vi  også fikk fortalt jordbruk, klimakrise og sosiale forhold så vi på en netttballkamp mellom to lokale lag. Så var det vår tur til å spille fotballkamp mot laget fra Chongwe. Vi hadde med drakter som vi overleverte før kampen donert av vår medelev Even Hagens kjære hjemklubb, Blaker IL. Nesten hele landsbyen møtte opp for å se på, og en ivrig «headman» var kommentator fra sidelinja med medbrakt ropert.

Men vi hadde liten sjanse mot deres fysikk og høye tempo, og vi tapte til slutt 5-0. Til slutt var det den tradisjonelle avslutningsseremonien med flere taler begge veier. Og det ble delt ut flere drakter og en del fotballsko til fotballaget som en «takk for kampen» gave. Oppsummert en veldig hyggelig dag. Og om ga oss god innsikt i livet på landsbygda, og vennligheten hos folket som bor her.

På kvelden dro vi innom et kjøpesenter og spiste middag på restauranten Spur. Deretter dro vi hjemover for å få med oss litt Champions League fotball før vi tok kvelden.

Bloggen er laget av Stian Sagnes

Vi kunne sove lengre i dag faktisk helt til kl 08:00. Bussen gikk kl 09:00 mot Lusaka og Olympic Youth Development Center i Lusaka. Der fikk vi se hvordan toppidrettsutøvere i Zambia har det. Det var fine fasiliteter. Både boksering, volleyball, kunstgressbaner, basketball og håndballbaner, svømmeanlegg, landhockeybane, tennisbane og friidrettsbane hadde de der. Ble overrasket over hvor bra anlegg de hadde der.  U17 og U23 -landslaget i Håndball for damer trente mens vi var der. Deretter gikk turen bort til Zambias landslagstadion «National Heroes Stadium» hvor fotballandslaget spiller sine kamper.

Etter noen raske bilder inne på stadion gikk turen videre til et lokalt marked, Kabwata Village, hvor vi fikk muligheten til å kjøpe noen suvenirer. Vi fikk en innføring i at vi kunne prute på prisene en god del. Inne på markedet ble vi umiddelbart tatt tak i av selgere som ville visse oss hva de hadde å selge oss. Veldig hyggelige selgere, men man merket at det var viktig for dem at vi kjøpte noe fra dem. De fortalte at de satt pris på at vi «hjalp en bror» og at de ikke hadde hatt et salg på flere dager. Mange fikk med seg en del smykker, armbånd og små dyrefigurer. Andre kjøpte skjorter og kopper.

Vi spiste en rask lunsj tilbake på hotellet før vi gikk til Kalingalinga og skulle spille nettballkamp med de lokale. Tok litt tid å komme i gang som det ofte gjør her i Afrika, så vi spilte en fotballkamp først med de lokale. Vanskelig å si hvor gamle de var, men de var hvert fall sinnssykt høyt nivå og vanvittig ballkontroll på dem. Morsomt å se hvor høyt nivå de har når de er så ung.

Nå var de klar til å spille nettballkamp mot oss. Nivået var ikke noe dårligere der. Vi delte klassen i 2 og spilte en omgang hver mot et lokalt jentelag. Vi satt det første målet, men fikk kjenne på nivået og ble raskt tatt igjen, og tapte solid!

De lokale barna var veldig på og ville leke med oss etter kampen. De ville bli kastet rundt og løpte. Jeg ble både sliten og svimmel av all aktiviteten.

Vi skulle ut å feire min og Lene (Madame) sin bursdag. Vi dro til et veldig fint sted «White Jade Restaurant» hvor vi satt ute og fikk spise tradisjonell zambisk mat. Stedet vi var på var hos en av de lokale lederne vi er med på turen, Kelvin og hans familie. Der fikk vi både fisk, kylling, lever, larver, og mye mer tradisjonell mat. Maten var utrolig god og kan si med hånden på hjerte at det var første bursdagen min at jeg hadde spist dette. De hadde en gitarspiller som spilte bursdagssang og vi fikk kake. Etterpå danset vi og jeg fikk en uforglemmelig bursdag!

Bloggen er laget av Emil Iversen, 20 år!

Dagen startet med et besøk hos det Zambiske fotballforbundet. Her kunne vi kjøpe landslagsdrakten til Zambia i grønn og hvit.

Deretter forbredte vi hoveddelen av dagsprogrammet; Kalinglinga Jenteturnering.

Vi hadde delt ansvarsområder dagen før. Noen var trenere, andre var dommere, vannansvarlig, førstehjelpsansvarlig og sekretariat.

Jeg hadde tatt med fotballdrakter fra min egen hjemplass, Røst. Det var lærerikt å være med som trener under turneringen på laget.

Før kampene begynte, gikk alle lagene i en slags parade gjennom communityen. Her lagde vi liv og røre med sang og dans.

En skikkelig oppvarming må til. En av laglederne, som de kaller peer leader her, hadde ansvaret for den. Det ble en god aerobicøkt for flere.

Kampene startet og det hva god stemning. Selv om jente var små, spilte de godt. Mitt lag «Røst» røk ut etter fire spilte kamper, men de var glade de fikk være med. Selv om de var ute, var de fortsatt med å heie frem de andre lagene som var med. Det sier mye om hvor godt miljø det er og hvor mye fotball betyr for dem.

Kampene gikk og i finalen sto min medelev, Vlad, med ON ON fc mot min andre medelev, Lauritz, mot laget Lutanda. Lauritz vant kampen 0-2 på straffekonkurranse.

Etter turneringen var det tid for prisutdeling. Det var mange forskjellige priser. Yngste spiller, toppscorer og banens beste for å nevne noen. Det er flott å se hvordan jentene blir satt i fokus, og at de kan kjenne at de og det de gjør er viktig. Her i Zambia er for eksempel menstruasjon tabu og lite snakket om. Som en del av turneringen fikk alle deltakerne utdelt bind. Ved å gjøre det tror jeg de er med på å ufarliggjøre og normalisere noe av det mest naturlige i verden. Det var fint å se.

Denne bloggen er skrevet av

Tonje Eide

Dagen i dag startet grytidlig for å få med oss en gudstjeneste i en lokal kirke i Lusaka. Vi fikk kjenne på hvordan en tradisjonell afrikansk gudstjeneste kan være. Alle var oppslukte i prestens ord. Det var mye musikk og en rolig stemning i kirken.

Så var det en og en halv time i buss for å besøke den nydelige landsbyen Chipapa. Med oss på bussene hadde vi flere lag fra Lusaka som skulle spille kamper mot ungene i landsbyen. Bussturen var lang og varm, men det var god stemning. Noen sov mens andre hadde fine samtaler. Vi stoppet innom et kjøpesenter og kjøpte vann som skulle holde oss hydrert ut dagen.

Når vi kom frem var det spente elever som sjekket ut omgivelsene i Chipapa. Vi ble møtt med mange glade barn og voksne som gjorde at vi følte oss velkommen i denne landsbyen. Som en ekte Blakergutt var det stort å møte et lokalt lag med Blakerdrakter midt ute på en landsby i Zambia.

Det første vi gjorde var å ta runde nummer to med solkrem før vi tok turen inn i «skogen». Vi gikk opp en liten fjelltopp og lot utsikteten synke inn, før vi gikk videre inn i landsbyen. På veien så vi kuer og noen av oss var også heldige nok til å se en skorpion som krysset veien rett foran dem.

Vi fikk besøke huset til Stanley som er en bonde som driver sitt tradisjonelle jordbruk for å brødfø familien, slik veldig mange lever i Zambia. Dessverre var ikke Stanley der akkurat da, men den hyggelige familien hans tok oss inn i varmen og lot oss se hvordan de hadde det. De hadde hund og geiter som var koselig.

Når turen var over var det å slappe av litt i bussen før vi tok turen ut for å se på kampene som pågikk rett på utsiden.

Vi fikk også spilt litt fotball med de blide barna i Chipapa. Plutselig var det vår tur til å spille nok en ny fotballkamp. Men annerledes fra forrige gang hadde vi et litt mikset lag med spillere fra Bauleni. Kampen ble litt forstyrret da det snek seg inn dyr på banen som geiter, høner og hunder. Alle ville være med på fotballfesten!

Vi vant til slutt kampen 2-1 mot de lokale fra Chipapa. Scoringene var signert av Kasper Ingebretsen på straffe etter en handssituasjon. Det andre målet var det den tidligere Zambiske landslagspilleren KK som stanget inn en sterk header etter en corner. På begge målene løp innbytterne rett ut på banen for å feire med laget i det som ble en knallsterk seier for Skjeberg.

Etter kampen hadde vi en liten samling med personene fra landsbyen før vi startet turen hjemover, for å ta en tidlig kveld.

Bloggen er laget av Even Hagen – fra Blaker…

– Vi arrangerte denne turneringen hvert år, og så kom plutselig covid. Det var rart for oss å tenke på at det ikke skulle bli noe av, sier Beauty Mulenga. Hun er koordinator for hele turneringen og har vært med lenge!

«The Skjeberg Annual Football Tournament» har vært arrangert hvert år siden 2007. Så plutselig kom pandemien, og både nordmenn og zambiere måtte holde avstand….

Helt til 2023 … For denne gangen skulle det bli annerledes.

Det startet med frokost for oss kl 6.30, deretter tok vi bussen til Bauleni. Folk, både unge og eldre skulle absolutt få med seg turneringen alle har lengtet etter.

Beauty forteller litt om prosessen.

– Vi registrer lagene, kontakter folkene og blir enige om reglene, hvilke premier og aldersgrupper som skal delta. Det viktigste er at alle følger fair play reglene.

Håper på enda større turnering

– Jeg håper turneringen vil vokse i nærmeste fremtid fordi det bare er lokallag som deltar akkurat nå. Vi vil ha med flere lag utenfor området, avslutter Beauty.

Det ble en lang dag for mange, men en minnerik en. Ungene gledet seg til å komme i gang både på og utenfor banen. Det var lag fra U-8 til U-14.

Arrangørene har gjort en fantastisk jobb med å stelle i stand denne turneringen igjen. Før kampene begynte gikk alle lagene, arrangører og mange barn fra lokalmiljøet i prosesjon i gatene rundt stadion bak et innleid orkester. Så var det offisiell åpning med taler og bønn. Fire baner var gjort i stand, turneringsplanen ble delt ut, dommerne var på plass og solen skinte!

40 lag skulle gjøre opp om de ulike premiene. Underveis ble det sang, mål, jubel, glede, tårer og skader  – med andre ord alt som hører til i en turnering.

Det ble delt ut premier til en spiller i hver aldersgruppe for å ha vært turneringens beste spiller i sin aldersklasse.

Til slutt var det en avslutningsseremoni for å takke alle spillerne som deltok og de som involverte seg i dette prosjektet.

Senere på kvelden dro vi ut for å spise middag ute. Alle bestilte mye forskjellig og virket å være fornøyde med å krone kvelden på denne måten. Det er dette vi vil beskrive som en uforglemmelig dag.   

Bloggen er laget av Ivo Hoel

I dag har vi vært i Bauleni. Her har Skjeberg folkehøyskole vært sentrale i å bygge en skole. Skolen blir drevet av en idrettsorganisasjon som heter BUSA. Skjeberg Lions har stått for hovedfinansieringen av skolen og sponset med penger så og si hvert år siden de involverte seg i prosjektet. Andre sentrale for skolen er og har vært Hornes skole i Skjeberg, samt folkehøyskolekontoret. BUSA driver både skolen og en idrettsorganisasjon med matprogram og spillerutvikling.

Her fikk vi en omvisning der vi fikk se flere klassserom, kjøkken og kontor.

Det var flott å høre om skolen og hvordan barn og unge får utviklet seg gjennom lek og idrett.  Etter omvisning var vi med på en introduksjonslek, energizers i Zambia.

Også i Bauleni fikk vi omvisningen av de ansvarlige ved skolen. Her ble vi delt inn i grupper, og vi gikk gjennom ulike deler av bydelen og fikk se hvordan familiene bodde.

Ungene stilte gjerne opp på bilde. Det er så flott å se hvor glade de blir for oppmerksomheten og de elsker å få se bildene av seg selv.

Etter community walken fikk vi se hvor seniorspillerne trener. Dette var en profesjonell fotballbane i Zambisk målestokk, mens for oss var det en gressplen med litt for mye gress og ujevnheter. For oss som er fotballfolk (de fleste i hvert fall), blir ulikhetene tydelige også her.

Mot slutten av dagen ble det fotballkamp mot BUSA-trenere og tidligere fotballspillere. Denne tapte vi med glans, men vi fikk tre mål og klarte oss tross alt godt i varmen.

Denne bloggen er laget av

Ole Svingen