Linjen «Sportsjournalistikk og idrett» (SPORT) er det eneste spesialiserte tilbudet innen sportsjournalistikk i Norge. Her kan du lese mer om hva året på Skjeberg betydde for noen av dem som valgte å gå denne veien videre, og som i dag sitter i spennende jobber over hele landet!

Lars Magnus Røys (elev 2016-17)

Lars Magnus jobber i dag som reporter og programleder i TV 2 Sport.

Etter Skjeberg dro jeg til University of Salford i Manchester. Jobbet for Manchester United og TV 2 i løpet av min tid i England. Flyttet tilbake til Bergen desember 2021 for å satse på TV 2.

«Skjeberg betydde, og betyr, veldig masse for meg! Det var min første ordentlige smak på sportsjournalistikken. Mulighetene der er unike. Å få prøve seg som fotograf og journalist i Eliteserien, landskamper og i ishockey var veldig lærerikt og viktig».

Samtidig lærer man hva som skal til for å bli en god journalist, både det som gjelder det faglige, men vel så viktig personlige egenskaper som stå-på-vilje og mot. Kan ikke anbefale Skjeberg nok. Et fantastisk år!

---

Christer Sævig (2005-06); «Jeg jobber nå som vaktsjef/redaktør for sportssendinger hos Viaplay«

Året på Skjeberg ga meg en inngang til sportsjournalistikken og da jeg var ferdig på skolen bestemte jeg meg for å prøve mer. Nå har jeg jobbet over 15 år som sportsjournalist og har også studert journalistikk og medievitenskap. På Skjeberg fikk jeg en smakebit av det som ble mitt yrke. Å flytte på folkehøyskole uten å kjenne noen, ga meg også en mulighet til å utvikle meg sosialt, noe jeg merker at jeg bruker den dag i dag. Et veldig fint år.

Christer Sævig (t.h) på jobb for Viaplay, hvor han i dag jobber som vaktsjef og sportsredaktør i Oslo.

---

Pål Marius Tingve (2000-01): «Nå jobber jeg som nyhetssjef i NRK Sport. Det vil si at jeg styrer det daglige nyhetsarbeidet for alle plattformer»

Etter Skjeberg jobbet jeg to år som journalist i lokalavisen Akers Avis Groruddalen. Etter dette studerte jeg sportsjournalistikk tre år på University of Brighton i England, før jeg gjennom et par sommerjobber kom meg inn i Dagbladet. Der ble jeg i tolv år, som reporter og sportssjef før jeg byttet til NRK Sport i 2019.

Da jeg begynte på SPORT på Skjeberg visste jeg ikke hva jeg skulle bli da «jeg ble stor». Da jeg var ferdig, visste jeg at jeg ville satse på journalistikk og sport. Året på Skjeberg står igjen som et fantastisk minne, både sosialt og faglig.

Pål Marius traff Davor Suker (West Ham Utd) på vår Londontur i 2001. I dag er Pål Marius nyhetssjef på sporten i NRK.

---

Karoline Rosenvinge Jøstne (2014-15); «Jeg jobber som kommunikasjonskonsulent i Norges Ishockeyforbund»

Etter Skjeberg har jeg fullført to bachelorgrader. Først en i PR og markedskommunikasjon, og deretter en i Sport Management. Året på Skjeberg var helt fantastisk og jeg ville aldri vært det foruten. Et unikt og innholdsrikt år fylt med opplevelser, læring og vennskap for livet.

Karoline midt i ungeflokken i Zambia under SPORT sin reise dit i 2016, før hun tok fatt på en lengre reise som endte i Norges Ishockeyforbund.

---

Stefan Fosse (2016-17) «Jeg er fast ansatt i Liverpools norske supporterklubb for å skape engasjerende innhold gjennom skrivende journalistikk og podkasting«

I etterkant av Skjeberg tok jeg en bachelorgrad i journalistikk ved Høgskulen i Volda fra 2019 til 2022, før jeg ble fast ansatt i Liverpool.no i september 2023. Drømmejobb! Det blir også en tur til Liverpool for å lage reportasjer i løpet av hver sesong som hovedsakelig brukes i Kopite-bladet!

Året på Skjeberg betydde mye for meg. Jeg hadde lenge drømt om å bli sportsjournalist, men det var først på Skjeberg at jeg forstod at jeg også burde gå all-in for den karriereveien. I løpet av mitt år der fikk jeg mange gode venner som jeg fortsatt har kontakt med i dag, samtidig som jeg lærte mye om meg selv. Reisen til Zambia er også et must om man ønsker å oppleve verden!

Stafan Fosse i Skjebergdrakt under fotballkamp i 2017. I dag er det Liverpool FC som fyller dagene hans.

---

Flavia Screpanti (2021-22): «Jeg skal nå starte mitt 2. år ved Høgskulen i Volda hvor jeg studerer journalistikk. Jeg jobber også i Åndalsnes Avis»

Tiden min på Skjeberg bidro i stor grad til at jeg fikk sommerjobb i en lokalavis, hvor jeg kunne dyrke interessen min for journalistikk videre. Her trivdes jeg godt, og ble sikker på journalistyrket var noe for meg.

Jeg ser tilbake på tiden på «Sportsjournalistikk og idrett» med stor takknemlighet. Turer til utlandet, akkreditering til en rekke idretter, og uendelig mange sene fotballkvelder med personer som jeg daglig har kontakt med enda, er noe av det jeg for alltid kommer til å ta med meg videre.

Flavia fullfører nå journalistikkutdanningen sin i Volda parallelt med jobb i lokalavis. I 2022 var Flavia på fotballtur med SPORT til London og PL-kamp på Selhurst Park.

---

Espen Tangstad (2016-17): «Jeg er sportsjournalist for Altaposten og skriver om alt som rører seg innenfor kategorien sport»

Etter Skjeberg ble det London og studier innenfor «Multimedia & sports journalism» som varte i 3 år (Bachelorgrad). Man visste man var kommet på rett plass, når man gledet seg til å gjøre innleveringene. Det hjalp veldig og jeg ble uteksaminert med toppkarakter.

Etter å ha vært sommervikar i lokalavisa i to somre på rad, fikk jeg til slutt sjansen i NRK Sporten i Oslo. Der jobbet jeg som deskreporter og var med på å dekke blant annet fotball VM i Qatar, håndball EM, vintersporten (ski, skiskyting, hopp osv).

For meg var året på Skjeberg en bekreftelse på et ønske jeg har hatt hele mitt liv. Nemlig å jobbe som sportsjournalist. Det var et fint år i å få innblikk til yrket, samtidig som man tok med seg mye lærdom både menneskelig og faglig.

Under vårt besøk på Tottenhamakademiet i 2017 traff vi blant annet Dele Alli. I dag har Espen byttet arena til sportsdesken i Altaposten.

---

Mathis Banggren (2021-22): «For tiden jobber jeg som sportskommentator i TV2 og Amedia. Jeg skriver også jevnlig sportsartikler for Ringerikes Blad. Det kombinerer jeg samtidig som å være fulltidsansatt i fotballklubben Stoppen SK i Lier kommune.«

Jeg var allerede sportskommentator før jeg kom til Skjeberg Folkehøyskole, men likevel lærte jeg verdifull erfaring innen skriving, podkast og intervjuteknikk. Spesielt ved TV-produksjoner som Toppserien og OBOS-ligaen intervjuer jeg spillere/trenere før kamp.

Hva Skjeberg betydde er vanskelig å beskrive. Venner for livet, og ikke kun for skoleåret – Det er det vakreste. Alle turene og kveldene som ble arrangert av Skjeberg Folkehøyskole var helt eventyrlige. De herligste ansatte også som møter opp med et bredt smil. De gjør at du umiddelbart trives etter dag 1.

Vil du jobbe med flotte ansatte med god kunnskap – Søk Skjeberg Folkehøyskole nå!

Mathis er svoren Palace-fan, og fikk oppleve «The Eagles» slå Arsenal 3-0 under studieturen til London!

---

Ruben Skjerping (2013-14): «Jeg har for tiden en stilling i Real Madrid Norge. Etter året mitt på Skjeberg gikk jeg fra å være journalist til redaktør og senere daglig leder».

På Skjeberg fikk jeg ikke bare lært om journalistisk teori, men jeg fikk også prøve yrket ut i praksis. For meg som ville jobbe med sport var alle oppgavene relevante, og det var uten tvil en verdifull tid for meg.

Ruben på jobb i sitt paradis på jord; Santiago Bernabéu Stadium i Madrid.

---

Elisabeth Almhjell (2015-16): Etter året mitt på Skjeberg har jeg jobbet flere år med sosiale media i Nidaros Hockey og de siste to årene har jeg vært medieansvarlig i Stjørdals-Blink Fotball.

 – Den muligheten hadde jeg aldri turt å ta om det ikke var for året mitt på Skjeberg.

Året på Skjeberg lærte meg blant annet at hvis man spør og tar initiativ dukker det opp mange morsomme muligheter. Under skolegangen dekket vi både herrelandslaget i fotball, Hockey Winter Classic og andre eventer i nærområdet. I tillegg fikk jeg venner jeg daglig har kontakt med den dag i dag, 8 år senere! En perfekt arena for å utvikle seg både personlig og faglig som jeg aldri ville vært foruten.

Elisabeth på jobb som hockeyreporter sammen med en medelev fra Sportsjournalistikk i 2016.

---

Synne Kvam (2000-01): «Jeg har tidligere jobbet som kommunikasjonssjef i Norsk Friluftsliv, og tre år i sporten i Dagbladet»

Etter Skjeberg studerte jeg journalistikk i Bodø, tok fotoutdanning i Australia og statsvitenskap på Blindern. Min første journalistjobb var i lokalavisa Fremover i Narvik, hvor jeg fikk jobbe mye med sport. Med erfaringen derifra fikk jeg jobb i sporten i Dagbladet, og nettopp det å få jobbe i en stor sportsredaksjon i Oslo var en av drømmene fra da jeg var yngre – så det var veldig gøy!

Året på SPORT på Skjeberg var helt klart en avgjørende faktor for at jeg endte opp med å jobbe som sportsjournalist senere. Som sportsinteressert jente var det veldig fint å få et helt år sammen med andre sportsinteresserte, samtidig som miljøet i klassen og på skolen ellers var utrolig godt!

Synne klar for ishockeytrening under året på Skjeberg, senere ble det blant annet jobb på sporten i Dagbladet.

---

Jarle Fredagsvik (1995-96): «Jeg har de siste årene jobbet som selvstendig næringsdrivende, og har stort sett holdt på med oppdrag innenfor sykkelsporten og fotball«

Etter Skjeberg studerte jeg journalistikk i Volda og fikk praksisplass i Aftenposten. Siden har jeg holdt meg innafor mediene og sportsjournalistikken. Jeg gikk på Skjeberg som 17-åring og det var et år jeg lærte veldig mye av, og hvor den menneskelige utviklingen kanskje var den viktigste. Et sosialt år med lek, moro og lystbasert læring. Anbefales!

---

Kasper Skålid (2022-23): «Eg studerar dokumentarproduksjon på Høgskolen i Innlandet (HINN), der eg også har bidratt på TV-skulen sine fotballproduksjoner som kommentator»

– Eg hadde fått skikkelig sansen for TV-produksjon og redigering etter året på Skjeberg, så søkte HINN og kom inn på studiet der.

 – Året på Skjeberg gjorde meg meir åpen som person, og eg er blitt mykje meir interessert i å bli kjent med nye folk. Samtidig er eg veldig takksam for klassen eg hadde på Skjeberg, som eg har regelmessig kontakt med den dag idag.

Kasper Skålid besøkte fantastiske Victoria Falls i Zambia under studieturen til Zambia i 2023. I dag studerer han TV-produksjon på Høyskolen i Innlandet på Lillehammer.

Å være stipendiat betyr at du har gått ferdig ett folkehøyskoleår allerede (på Skjeberg eller en annen folkehøyskole), men at du kan tenke deg å gå et andreår med nye utfordringer!

Vi er i denne omgang på jakt etter en «mediastipp», eller en stipendiatelev som har mye erfaring med sosiale medier. Her vil du jobbe tett med skolens ledelse og ansatte for å markedsføre skolen utad på ulike sosiale medier. Mye av jobben blir å følge med hva som skjer på skolen, dokumentere gjennom film, tekst og bilder, og publisere fortløpende.

Sosial medier & skolemiljøet

Som stipendiat vil du også få et utvidet ansvar for medelevene både som miljøskaper på fritiden, og som medhjelper i undervisning (utfra de kvalifikasjoner du måtte ha). Du vil jobbe alene, eller i samarbeid med andre stipendiater, elever eller ansatte. Du vil bli tilknyttet en linje som ligger dine interesser nærme, men skal kunne bidra både på andre linjer, på valgfag og på turer. Også på kveld og helg.

Skjeberg Folkehøyskole har kreative mediefag og journalistikk som vår faglige profil. Linjene legger vekt på foto, grafisk design, sportsjournalistikk og idrett, musikkproduksjon, filmproduksjon, digitale medier, radio og TV. Se mer om oss på www.skjeberg.fhs.no

Gratis kost, losji og undervisning

I søknaden ber vi deg skrive litt om hvorfor du ønsker å jobbe som stipendiat, hvordan du opplevde ditt første folkehøyskoleår, og litt om hva du mener er dine faglige kvalifikasjoner og erfaringer som gjør at du vil passe til denne jobben.

En stipendiat har status og rettigheter som elev, men betaler ikke for undervisning, kost og losji. Du må kun dekke utgifter ved eventuell utenlandstur, mens andre opplegg og turer dekkes av skolen. Som stipendiat er du berettiget støtte gjennom Lånekassen. Kommende skoleår starter 25. august og slutter 14. mai .

Ta kontakt med skolen for prat om du er interessert. Du kan ringe Lene Dyrkorn (rektor) på 924 23 106, eller Sveinung Finden (ass rektor) på 45014094.

Søknad sendes Skjeberg Folkehøyskole på e-post: skjeberg.fhs@ofk.no. Frist 30. juni 2024.

Studietur

Et av høydepunktene i løpet av et år på folkehøyskole er utvilsomt studieturen. På disse turene får vanligvis elevene bøtter og lass med nye impulser. De får lære om fremmede kulturer og ikke minst får de mange spennende kulinariske opplevelser.

Proppfulle av inntrykk

Akkurat det stemmer på en prikk. Etter 12 dager i Japan er vi proppfulle av inntrykk! Turen vår har vært helt magisk og alt har gått prikkfritt!

Vi har fått kjenne på annerledesheten, vi har sett hvor utrolig flinke japanerne er med hygiene. Gatene og fortauene er så og si helt tomme for søppel. Restauranter serverer mat med råvarer i toppkvalitet og ingen ble (heldigvis) dårlige av maten på turen.

Tokyo

Vi startet 17. april i verden største by – Tokyo. Her var vi i fem dager. Denne metropolen med nærmere 40 millioner mennesker tilbyr et hav av muligheter og vi tok godt for oss.

Vi startet med et besøk på Samurai og Ninja museet i Asakusa.

Etter det besøkte vi det travle Shibuya distriktet, kom oss 450m opp i Tokyo Skytree og vi fikk se flere av byens flotte templer, bl a det vakre Senso-ji tempelet, Tokyos eldtste.

Kyoto

Etter Tokyo gikk ferden videre til den tidligere hovedstaden, Kyoto. I Japan forflytter vi oss med Shinkansen – det kjente høyhastighetstoget som kjører i hastigheter over 300km/t.

Kyoto blir sett på som Japans kulturhovedstad og er vel mest kjent for oss som stedet der Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997. Avtalen omhandler reduksjon av verdens klimagassutslipp. Byen har mange utrolig flotte templer og ikke minst en fantastisk gamleby.

Hiroshima

Neste stopp på turen var Hiroshima. Byen er kjent som den første byen som ble utsatt for kjernefysisk krigføring – 6 august 1945.

Her besøkte vi fredsminneparken og atombombekuppelen. Dette gjorde et voldsomt inntrykk på oss alle.

Osaka

Vi fikk også en dagstur til Osaka – Japans tredje største by. Den regnes som Japans kommersielle hovedstad og den har en veldig spesiell vibe. Her besøkte vi det fantastiske Osaka Castle og det berømte Dotonbori-distriktet, som koker på kveldstid med neon-lys og titusener av besøkende.

Vi var også innom Shinsekai-distriktet og så det kjente Tsutenkaki tårnet. Det rager ikke mer enn 158m i været, men er definitivt verdt et besøk.

Japan

For en reise og for en opplevelse dette har vært. Vi hadde til og med værgudene var på vår side. Deilig vær med temperaturer mellom 18 og 25 grader.

Det har vært fantastisk å kjenne på kulturforskjellene og hvordan japanerne mestrer å leve så tett og urbant. Med 40 millioner mennesker i Tokyo er det virkelig en kunst.

Etter 12 hektiske dager, vender vi nesa hjemover til de siste dagene før skoleåret avsluttes i midten av mai. Jeg spurte elevene om hvor mange som kommer til å dra tilbake til Japan. Alle 18 svarte ja!

Søk nå!

Kunne du tenke deg å bli med på studietur til Japan neste år? Da bør du søke nå!

Du kan nå  søke plass hos oss på Musikkproduksjon. Linjen fylles raskt opp og du bør skynde deg, skal du sikre deg plass og ta steget videre!

Et år hos oss på Musikkproduksjon kan endre livet ditt for alltid! – Søk her

Gode grunner til at du bør søke hos oss –

• Musikkproduksjon med likesinnede er utrolig spennende og lærerikt
• Meget kompetente lærere og det du trenger av utstyr for å lage profesjonelle produksjoner
• Skolen ligger i hjertet av Østfold – nær tre store byer
• Maten vår er i toppklasse – også tilrettelagt veganere og vegetarianere
• Få mange nye venner og knytt verdifulle kontakter for livet

Et av de store avsluttningsprosjektene til Film og filmproduksjon er å lage egen kortfilm. Dennis har laget en film om det å være alene. Hvordan reagerer du på det som menneske. Dette er gjort i en periode på tre måneder. Her har elevene jobbet med å utvikle en ide, skrive manus, spille inn filmen og til slutt redigere. Dette er en heftig og krevende jobb.

Her forteller Dennis litt om sin film med en smaksprøve.

Vi ankom settet i god tid og fikk veldig tidlig beskjed om at her var det bare å skru på energinivået til max. Vi skulle nemlig figurere som en del av en engasjert gruppe som kom fra den smått legendariske organisasjonen: «Flat Earthers»

Mye energi
Oppdraget var å engasjere hovedpersonen Cammo idet hun passerte gruppa. Hun skulle da få utdelt et balltre og en isopor-jordklode noe som hun skulle denge løs på for å manifistere at jorda.. den er flat.
Det ble en dag med mye venting for å ta opp en spesifikk scene. Det er god erfaring for medieelevene å delta på slike oppdrag for å danne seg en egen oppfatning om hvordan man egentlig produserer TV og iscenensatt handling.

Se og lær
Både skuespillere og produksjonen og statister er da i samme «båt» og man får da mulighet til å bli kjent med andre folk og ikke minst knytte litt kontakter. Statisteri er en del av opplegget på Medialinja og er noe vi prioriterer. Det er både sosialt, hyggelig, spennende og ikke minst utrolig lærerikt. Som elev på Medialinja er dette noe du får mulighet til under året du går på Skjeberg.

Her kan dere se klippet som NRK laget det.

Les mer: NRK fikk hjelp av Medialinja

Mandagen startet med valgfritt besøk av krokodillefarm. Dette valgte de fleste å bli med på. Dit dro vi klokken 10:00 og guiden der sørget for en utrolig kul opplevelse for oss alle. De av oss som ønsket det fikk holde en kameleon, en skilpadde og til og med en slange. De var helt ufarlige, selv om man kjente at de beveget seg. Vi fikk også se noen slanger, deriblant «Black Mamba» og «Spytte kobra». 

Videre inn i krokodillefarmen fikk vi se mange krokodiller. Guiden gikk ned fra broen og prøvde å tilkalle dem. Han kastet ut store kjøttstykker som de kjempet om. Flere av disse krokodillene har drept flere mennesker, og er derfor fanget og satt i «husarrest» på farmen.

Videre gikk noen av oss til et lokalt marked der vi ble møtt med stor entusiasme. Markedene i Zambia er noe eget. Alle ved de ulike bodene skal hilse på deg og fortelle deg hva de har å selge. Interessant er det at de etterspør penner og tyggis, noe de ikke har i landsbyene de kommer fra. Dersom du har på deg et par med sokker, caps, solbriller og lignende kan du forvente at noen ønsker en byttehandel for det.

Klokken 14:00 skulle vi ta turen og besøke SOS barnebyer, men grunnet store forsinkelser ble besøket kortvarig. Vi fikk først høre et kor som var utrolig flinke og samstemte. Deretter fikk vi se noen andre barn øve på en innhøstingsdans som bydde på fest og god stemning.

Derfra tok vi turen til en stor gruppe med barn på en fotballbane i Livingstone. Her fikk vi delta på ulike aktiviteter i en stor sirkel med barna, før vi deltok på en fotballkamp som var meget interessant. Det skulle være 11 mot 11, men alle som var der så at minst et dobbelt antall spillere var ute på banen. Et større kaos på en fotballbane har jeg ikke sett før, men det var likevel et fint kaos å være vitne til. Etter kampen overrakte vi en utstyrsbag til de lokale som de satte utrolig stor pris på.

Det var en fantastisk dag, og de fleste av oss benyttet seg av bassenget ved bostedet opptil flere ganger i løpet av dagen. Til slutt spiste vi middag på Olga, der de serverer god italiensk mat. Tusen takk for en minnerik dag. Safari next.

Når jeg får en oppgave starter jeg med å se etter inspirasjon og tenke på hva jeg vil gjøre med oppgaven. Dette er gjerne en lang prosess for meg. Enten kommer ideene umiddelbart, ellers så bruker jeg lang tid på å utforme de. Selv om jeg gjerne kan sitte i lang tid å prøve å komme på en god ide kommer de beste ideene under selve fotoprosessen. Jeg går ofte inn i studio med kun en vag plan, og en modell, så utformes planen underveis.

Jeg er glad i å bruke lang, og god tid i studio, og ta masse bilder. Jeg tar gjerne flere hundre bilder hver gang jeg er i studio. Modellene er også viktig for meg, jeg er glad i å snakke med de, og finne ut hva de ser for seg, og er komfortabel med. Da synes jeg ofte det er lettere å finne ut hva jeg vil gjøre med dem. Jeg er ikke redd for å kaste de litt rundt, og utfordre komfortsonen litt.

Jeg liker å variere på linser, blitz, og vinkler underveis i fotoshooten, slik at jeg har mye forskjellig å velge mellom i postproduksjon. Jeg pleier og følge intuisjonen min, selv om det ikke alltid føles super kult i studio, blir det som regel vellykket når jeg starter å redigere.

En lang dags ferd

Postproduksjon, når jeg skal redigere bilder, er alltid veldig spennende. Noen ganger ender jeg opp med mange bilder, og sliter med å velge ut, mens andre ganger har jeg kun tre-fem bilder. Jeg bruker Lightroom og leker meg rundt med forskjellige innstillinger, fikser litt på lys og kontraster osv. Ofte går jeg gjennom alle bildene flere runder, og ender opp med å velge, eller eliminere nye bilder hver runde.

Jeg kan gjerne redigere samme bilde fire/fem runder før jeg blir fornøyd. Som regel må jeg legge fra meg prosjektet i en dag eller to, for så å komme tilbake til det, og redigere på forskjellige måter før jeg blir 100% fornøyd.

Les mer om Foto – fashion og kunst HER!

Sjekk ut fotoelevene på Instagramkontoen som de styrer selv.

Denne søndagen startet med en god selvvalgt frokost på Jollyboys. I dag besøkte vi de mektige Victoriafallene. Bussen gikk fra Jollyboys 10:00 og derfra var det bare å feste setebeltene. 

Victoria Falls er på «bucket listen» til veldig mange, så at vi fikk oppleve det er vi evig takknemlige for. Det var vesentlig mindre vann i elva enn tidligere år, men vi fikk likevel en skikkelig dusj når vi sto ved noen av utsiktspunktene. Etter rundturen ved fossen gikk vi ned stien til der Zambesielven gjør en sving kalt «The Boiling Pot». Vi fikk se mange bavianer på veien, og selv om noen av oss var redde for de til å begynne med, gikk det veldig greit.

Vi delte gruppa i to etter at vi gikk opp igjen. Noen gikk tilbake til fossen og deretter tilbake til bostedet på «Jollyboys». De litt mer eventyrlystne av oss (meg selv inkludert) gikk en lengre tur langs «fotostien». Der gikk vi til slutt forbi inngangen til et av de mest eksklusive hotellene i Afrika, som lot oss slippe inn for å observere i håp om å se noen giraffer eller sebraer. Vi hadde griseflaks som fikk mate tre av giraffene som var i bushen da vaktene var veldig greie med oss. Det var en helt unik opplevelse som ikke kan beskrives med ord. 

Deretter gikk vi videre innover i området der vi møtte mange sebraer som befant seg på stier og i hagene til de som bodde der. Så tok vi turen over til broen der Zambia grenser til Zimbabwe, der vi fikk se den utrolig vakre naturen nok en gang, men fra en annen vinkel. Når vi kom tilbake til Jollyboys kunne vi fortelle den andre halvdelen av gruppa om hva de hadde gått glipp av. 

Mange tok seg et bad i bassenget som var veldig deilig etter det som etter hvert ble en varm dag. Noen av oss tok turen til en sportsbar der de så Arsenal mot Aston Villa. På kvelden spiste vi på Olga, som var samme sted som dagen før. Der serverer de italiensk mat, noe som falt godt i smak. Tusen takk for en uforglemmelig dag.

For en tid tilbake så fikk vi på fotolinjen muligheten å ha et spennende samarbeid med Fretex Halden. Vi dro til butikken og der fikk vi velge ut, og låne hvilke plagg vi ville, som var veldig gøy! 

Vi tok med oss ganske mye. Da jeg hadde kommet tilbake og tenkt litt på klærne jeg hadde tatt med, og hvilke jeg ville bruke, så hadde jeg lyst til å ha Filippa som min modell. Dette pga jeg ikke har hatt hun som min modell tidligere, og at jeg synes hun er veldig flink foran kameraet. 

Ideen tar form

Jeg hadde tenkt litt på hvor jeg ville ta bilder, og viste at jeg ikke hadde så lyst å ta i fotostudioet vårt, siden jeg hadde gjort mye av det før og ville gjøre noe annet. Så da ble det rommet rett utenfor studioet, som er veldig lyst og fint, med masse planter.

Å skape et univers med fotografi

Filippa ville også ha meg som modellen hennes, så vi tok noen kule bilder i studio med de klærne hun hadde valgt ut for meg. Når det var tid for min shoot tok vi studiolysene til naborommet og jeg satt opp disse som jeg ville. Jeg ville ikke ha for hardt lyst, så jeg brukte 2 lys som jeg prøvde flere lyssettinger med, der jeg lekte litt med hvor mye skygger jeg vil ha. Jeg hadde på en softbox på ene lyset og den andre uten.

Å bli fornøyd

Av de klærne jeg fant på Fretex, fant jeg ut jeg ville prøve en litt 70-talls stil først, med en mønstrete silkebluse, brun olabukser og brune sko. Jeg er også veldig glad i fargerike dresser, så jeg ville også ta noen kule bilder av Filippa med de dress jakkene og buksen jeg fant hos Fretex. Eneste plagget som jeg brukte som ikke var fra Fretex var min egen røde dressbukse og briller. 

Alt i alt, så ble jeg ganske fornøyd med bildene mine, og synes Filippa ser helt fabulous i alle outfittene! Vi hadde det veldig gøy under shooten og endte opp å ta bilder i over 2 timer. Hvis jeg skulle si hvilke bilder jeg tok som jeg likte best, så er det desidert de med fargerike dressene. Spesielt den røde dressen.

Les mer om Foto – fashion og kunst HER!

Sjekk ut fotoelevene på Instagramkontoen som de styrer selv.

Den alvorspregede turen til Hiroshima og besøk av fredsparken og episenteret for den første av to atombomber i 1945 gjorde sterkt inntrykk på oss alle sammen. Parken fremstår som et sted som konstant skal minne oss på hva som hendte i august 1945 og kombinert med fokus på fredsarbeid så var det ingen som var med på denne dagsturen som kommer til å glemme denne dagen.

Fra alvor til moro
Dagen etter gikk turen til Universal studios, Osaka og sammen med resten av Japan så var det en dag hvor man stod i kø store deler av turen. Likevel fikk elevene kjørt seg og shoppet av seg en del Yen. Det var lite futt i den siste gjengen som returnerte på egenhånd etter å ha fått mest mulig ut av denne dagen.

Bra beliggenhet
Kyotohotellet som vi har bodd på i år har så å si vært oppå handlegatene i Kyoto. Gatene er bilfrie og med tak over og går kilometer på kilometer på kryss og tvers i dette området. Det er en kombinasjon av restauranter og bruksting man får kjøpt så dette hotellet fungerte strålende for overnatting av større grupper som vil ha litt av alt.

Tempel og turisme
En av Kyotodagene delte vi gruppa opp i to hvor den ene oppsøkte turistplassene som den berømte bambusskogen og apekattfjellet der man kan få nærkontakt med fjellapene som på sett og vis har lært seg å tigge mat og holde på med sitt eget opplegg. Dealen er vist følgende: ikke se dem i øya og hold avstand så skal det gå bra.
De med apekatt-angst og mer lyst på å ta en rolig spasertur langs filosofistien rett utenfor sentrum fikk seg en liten overraskelse da vi havnet midt oppe i noe som virket å være en religiøs markering med flere tusen pensjonister som møtte opp for noe som så ut som en slags mønstring. Fascinerende og det trigger nysgjerrigheten for oss fra Norge en smule skal sies.

– Hungry??
Vi avsluttet Kyotooppholdet med å bli praiet av en restaurantansatt som fanget opp vår frustrasjon over problemet med å bespise 18 stk. på en gang. Denne karen førte oss inn i et bygg der vi fikk tradisjonell Japansk mat med Ramen, kylling, og alt magen kunne ta imot. Selv skrubbsultne norske mager ble fylt godt opp under dette måltidet og det er jo litt eksotisk å sitte rundt et stort bord med risvegger og såkalte hotpots fosskokende kun cm. unna.

Må vi hjem?
Gøy, gøy, gøy og ikke minst et verdig punktum på Kyoto dagene. Mao. Vi storkoser oss som bare det. Elevene oppfører seg eksemplarisk og ting ruller og går på skinner, noe som leder oss inn på at i dag har vi returnert med Shinkansen til Tokyo. Vi har det bra, hyggelig, vi lærer og opplever noe nytt hver dag. Vi vil ikke hjem. Men kommer hjem på onsdag natt norsk tid.