For en uke vi har lagt bak oss på Radio, TV og innholdsproduksjon! Det har vært høyt tempo, mange oppgaver og lange arbeidsøkter, men også mye latter, samarbeid og gode opplevelser. Nå kan vi endelig puste litt ut og være stolte av alt vi har fått til- før vi går igang på med Radio-oppkjøring – Hei hvor det går!

Skjebergposten i mål – akkurat i tide!

Ukens store hovedoppgave har vært å ferdigstille skoleavisa vår, Skjebergposten. Her har elevene jobbet intenst med journalistikk, tekstproduksjon, fotografering, intervjuer og layout. Det har vært mange detaljer som skulle på plass før deadline, og vi rakk akkurat å sende avisa i trykken!

Vi er kjempefornøyde med resultatet. I Skjebergposten får leserne et innblikk i livet på skolen, med reportasjer fra hverdagen vår og portrettintervjuer med noen av elevene. I tillegg har vi samlet bilder fra aktiviteter og turer, som leserne kan utforske via QR-koder i avisa.

På den måten blir papiravisa bare begynnelsen. Ved å skanne QR-kodene kan leserne oppdage enda mer innhold og få med seg flere glimt fra livet på Skjeberg Folkehøyskole.

Arbeidet med Skjebergposten har gitt oss verdifull erfaring med hele prosessen fra idé og produksjon til ferdig publisering. Det er ekstra gøy å se hvordan alle brikkene faller på plass når en stor produksjon endelig er i mål! – Redaksjonsarbeidet er også viktig erfaring som vi skal overføre til det som kommer videre utover høsten.

Feiring over grensa

Når en så stor jobb er levert, fortjener det selvfølgelig å feires! Vi tok turen over grensa til Sverige, der vi koste oss med lunsj og bowling. Det ble en hyggelig avkobling etter mange timer med konsentrert arbeid, og en fin anledning til å senke skuldrene og nyte resultatet sammen.

Høstfest med full regi

Som om ikke det var nok, har vi også samarbeidet med kjøkkenet om å arrangere en festmiddag med høsttema. Her fikk elevene virkelig brukt kreativiteten og produksjonserfaringen sin på en litt annen arena.

Vi tok ansvar for hele opplegget – fra servering og underholdning til dessert og aktiviteter både under og etter middagen. Med god planlegging, godt samarbeid og mange kreative innslag ble det en kjempesuksess!

Det er nettopp dette som gjør linja Radio, TV og innholdsproduksjon så spennende. Vi jobber ikke bare med kamera, lyd, tekst og redigering. Vi lærer også å planlegge, organisere, samarbeide og gjennomføre produksjoner der mange detaljer skal fungere sammen.

Nå kan vi se tilbake på en uke med høyt tempo, kreative løsninger og mange gode opplevelser. Skjebergposten er sendt i trykken, høstfesten er gjennomført, og vi har all grunn til å være stolte av innsatsen!

Årets elever på foto er 12 helt herlige ungdommer. De kan mye og er hjelpsomme med hverandre. De er også veldig imøtekommende og snille, og det gjør hverdagene til noe man gleder seg til for både elever og lærere.

Vi har allerede kommet godt i gang med årets kull. Vi har jobbet med kamerateknikk, redigering, bildekomposisjon, lært oss grunnleggende studiobruk og vi har vært på turer. Nå er vi klare for fortsettelsen.

Fotostudio
Først på programmet fremover er å bli ordentlig trygge i fotostudioet. Derfor vil elevene nå få oppgaver som skal hjelpe dem med det. Da er det gøy å jobbe med fashionfotografi, som vi skal gjøre i perioden etter høstferien. Da kan elevene søke inspirasjon fra mesterne i sjangeren og leke med egen kreativitet. 

Turer
Foto har vært på linjetur til Oppsjø og vi har vært på skoletur til Gjendesheim. Begge deler var helt knall og vi var veldig heldige med været. Det er fint å dra på linjetur først, slik at vi blir litt godt kjent med hverandre før hele skolen drar på tur.

Respekt
Elevene skal også gjøre Respekt-prosjektet, som er et prosjekt vi gjør hvert år. Respekt består av plansjer med bilder (som fotoelevene tar) av alle elevene på Skjeberg folkehøyskole. På disse plansjene står det også noen gode ord om hver enkelt elev. Disse fine ordene er ting som medelever på linja har sagt om personen på bildet. Plansjene henges linjevis opp i spisesalen. Dette gjøres før jul, slik at vi har noe hyggelig å se på til juleavslutningen.

Utstilling
Årets fotoelever skal i høst også lage utstilling sammen. Da vil de få et tema å jobbe med slik at utstillingen får en tydelig sammenheng. Det er planlagt i alt 3 utstillinger for fotoelevene i år. Det er bare å glede seg.

Søm
De som ønsker å lære å bruke symaskin, får begynne med det etter høstferien. Da er første prosjekt å lage en enkel, men kul veske. Etter det kan de få lage en japaninspirert genser eller jakke.

Copenhagen Fashion Week
Etter høstferien begynner vi også forberedelsene til de to reisene våre. For første gang skal fotolinja til Copenhagen Fashion Week i begynnelsen av februar. Da reiser vi sammen med radiolinja. Da blir det mye spennende å se og oppleve for oss. Det gleder vi oss veldig til.

Japan
Den andre, og store, reisen for oss er Japan. Flybillettene er bestilt og hotellene er booket. Dette skoleåret reiser vi i mars, sammen med Musikkproduksjon. Det tror vi blir helt konge. Vi skal både til Tokyo, Kyoto, Hiroshima og Miyajima. Det vet vi blir fantastisk.

Hvis du vil se mer av det elevene gjør i Japan (og ellers), så er det lurt å følge FOTO på Tik-Tok og Instagram !

Les mer om Foto HER og HER!

Nybegynner eller dødsflink?
Et år på Skjeberg folkehøyskole er et år du gir deg selv. Et annerledes og eksamensfritt «friår» til å utforske en interesse du har, til å utfolde det som bor i deg, finne stemmen din og slippe løs kreativiteten din. Du får muligheten til å utforske i et herlig fellesskap som utvikler deg som menneske. Du kan være nybegynner eller dødsflink. Det viktigste er at du har lyst til å lære og samarbeide.

Lærere som bryr seg
Her får du lærere som ser deg, hører på deg og vil se deg lykkes på din måte. Lærere med solid kompetanse til å hjelpe deg, gi deg feedback og pushe deg. Her møter du folk som heier på deg. Folk som er glad i deg slik du er. Hos oss lærer du mer enn du hadde trodd på forhånd. Fordi du vil. Fordi du møter opp. Du bidrar. Det vil vi at du skal gjøre. På din måte.

Et uforglemmelig skoleår
Hos oss kan du bli filmskaper, fotograf, grafisk designer eller journalist. Her får du tegne, designe, skape musikk, sy, lage radio, tv og innhold til sosiale medier. Du kan bli akkreditert på fotballkamper (veldig gøy på landskamper f eks), tv-sendinger og dekke «P3-Gull», «Skal vi danse» eller «MGP». I tillegg er det alle de fine folkene (som deg) du møter. Det hele blir uforglemmelig.

Hva vil du ha?
Vi regner med at du vil ha et kreativt år med mange muligheter. Og det får du i rikt monn hos oss. Vi har stor tro på indre motivasjon og samarbeide. Vi gir deg ikke karakterer, men gode tilbakemeldinger får du.

Kreative linjer
Vi har linjer innen foto, film, musikk, grafisk design, sportsjournalistikk og radio og tv. Hos oss får du muligheter og en unik sjanse til å utforske om drømmen din skal bli virkelighet, eller kanskje bare en hobby.

Varierte valgfag
Vi har også valgfag som skal pirre interessene dine enten du liker ballspill, trenger å svette i treningsrommet eller lære deg å strikke, male akvarell eller få innsikt i noe helt nytt.

Vi har gymsal og treningsrom, og linjerommene er åpne hver dag til kl 23. Her kan du dyrke interesser og sosialt samvær.

Les mer om linjene her!

Sjekk ut Instagram eller TikTok

Endringer på vei
Da vi hadde evaluering kom elevene med veldig mange gode og kloke forslag. De ønsket blant annet mer av oppgaver som «Lag et platecover», «kopier stilen til denne fotografen/denne filmen» og flere små oppgaver. De savnet kanskje litt mere krydder? Selv om det ofte var ganske så spicy (eller hva Artemis?) da vi hadde bildegjennomganger. Men mye vil ha mer. Og det vil læreren også gi elevene.

Loddtrekning?
Så til høsten blir det mere krydder på ulike vis. F eks loddtrekking om småoppgaver som «ta portretter av minst to personer du ikke kjenner», «min roomie» eller «lag en bilderebus». Man vil også få muligheten til å lage små videoer. Da kan man f eks lage et visuelt dikt, en liten fortelling eller bare «En dag på foto». Men her vil de nye elevene selvsagt få mulighet til å legge forslag i hatten før loddtrekningen.

Frihet og tillit
Som de fleste av oss, så elsker fotoelevene frihet. Nærmere bestemt den friheten og mulighetene de blir gitt på linja. Elevene får tillit OG ansvar, og det gjør hele forskjellen. For tillit forplikter. Å bli utfordret til å gå ut av komfortsonen, at det er trygt å feile, og at de kunne be om hjelp fra både læreren og medelever – og få den. De elsker selvsagt også å kunne gå i studio når som helst mellom 8-23 hver dag.

Undervisningen skal også styrkes med flere små og store presentasjoner. Det kan være at både læreren, stipp og elevene selv har noe på hjertet man vil dele. Det tror vi blir bra. Vi lar det være litt rom til overraskelser.

Lærere
Vår eminente tekniske lærer Pål vil undervise i Photoshop, Lightroom og mer avansert studio- og lyssetting. Vi er også så heldige at stipp Kasper er vår offisielle tech-support. Han er Adobe-wizard og veldig tålmodig med oss han hjelper. Han fikser umulige pc’er og programmer, hjelper med redigering og med lys.
I tillegg kommer tidligere elever tilbake for å ha workshop. Både Liselotte og Susanna (som gikk på Foto i år), kommer for å undervise oss i lightpainting. Det blir spennende.

Tur/Retur
Turene blir mye av det samme som før, men vi bytter ut overnattingstur i Oslo med noen dager til Copenhagen Fashion Week. Tror det kan sies å være ett hakk opp fra å fryse håret av oss på Ekeberg. Vi skal også på bli-kjent tur til Oppsjø og fotosafari i bilkirkegården i Sverige.
Og Japan da… billettene er allerede reservert, så det er bare å glede seg.

Følg FOTO på Tik-Tok og Instagram !

Erfare gjennom å fotografere
Vi er heldige som får dra til «Soloppgangens land». Som får oppleve to uker med sakurablomstring, nydelig mat og fantastiske kulturopplevelser på løpende bånd. Vi er heldige som får tid til å ta alt dette inn gjennom fotografier.

Kontrastene som synger mot oss. Spill- og animefigurer som elevene elsker. Japansk fashion som er så kul. Historien de får lære om. Nytt og gammelt. Tradisjon og innovasjon, hånd i hånd.

For å fotografere
Fotolinja er i Japan for å fotografere. Lære om en annen kultur og få minner for livet. Vi drar til Hiroshima og besøker fredssenteret. Der lærer vi om hvordan atombombene som falt der, endret alt. Vi skylder verden å tåle det og bli kjent med denne grusomme delen av menneskets historie. Vi lar det bli en del av vår bevissthet som fotografer og mennesker. Det er en sterk opplevelse.

Geishaene i Kyoto
Et annet kulturelt viktig stoppested har vi i Kyoto. Denne vakre, gamle byen med så mye å vise oss. Her stopper vi tiden på et vis. Vi går på vandring i den gamle delen av Kyoto som heter Gion. Her får vi oppleve tesermoni og geishaforestilling. Det er så eksotisk, vakkert og fint.
Under forestillingen får vi ikke lov til å ta bilder, så her må vi være tilstede uten kamera. Det gir en annen type minner.

Turen vår er planlagt slik at det skal være mulig å ta mest mulig bilder underveis. En fotosafari som nesten aldri tar slutt.

Dyreliv på nært hold
Ikke alt vi opplever har like høy kulturell verdi, men er verdifullt likevel. Som for eksempel en tur til apefjellet, der vi fikk oppleve ville aper på nært hold. Det var skikkelig artig og vi fikk MASSE gode bilder.

I Nara og på Miyajima fikk vi nærkontakt med rådyr, som også ga oss en mengde nydelige bilder og herlige minner. I tillegg traff noen av oss på søte små villsvin da vi var og gikk opp Fushimi Inari Shrine. Vi hadde håpet å se rev her, men den hørte vi bare.

I Kyoto renner det en elv, ikke langt fra der vi bor. Her fikk vi oppleve at hegrene går og fisker uten redsel for mennesker. Det er noe vi ikke så fort vil glemme.

Bor trygt og sentralt
Vi bor også godt og sentralt i Kyoto. Fine rom, som ligger i en stille gate, et lite steinkast fra handlegater og koselige og rimelige restauranter. Her er det helt nydelig å gå en kveldstur med kamera og bare se og fotografere, smake og fundere. Det er også helt trygt, siden Japan har så sterke tabu rundt kriminalitet. 

Tokyo
De siste dagene av turen brukte vi i Tokyo. Her var vi på flere museer og opplevelser. Tokyo nasjonalmuseum var en fantastisk opplevelse. Her kunne vi gå gjennom flere tusen år av Japans kunst og historie. I tillegg var museumsbutikken særdeles fin, så flere av oss fikk brukt litt penger der også. 
Vi var selvsagt også på teamLabs planet og det var noe fotoelevene virkelig elsket.

Mellom alt dette var det mange, mange andre fine opplevelser, samtaler og måltider.  Det er helt ubeskrivelig alt man opplever på en slik reise i dette uendelig fascinerende landet. 

Nå har vi brukt to uker på å bearbeide bildene og lage en fantastisk utstilling. Det er et godt punktum for en slik reise.

Følg FOTO på Tik-Tok og Instagram !

Dette er synet som møter deg når kommer inn hovedporten til parken rundt Victoria Falls. Da har vi allerede sett røyken og hørt buldringen fra fossen for lenge siden. Og spenningen stiger …

Av Emil Bekken

Det var en spent gjeng som satte seg i taxien når tiden var inne for å sette kursen mot det gigantiske fossefallet. Noen lurte på hvor høyt det var, og andre lurte på hvor bløte vi kom til å bli. Sistnevnte skulle vi få svaret på ganske raskt.

Zambesi er Afrikas tredje største elv. På knekkpunktet er den 1,7 km på tvers og stuper 108 meter ned i juvet med et voldsomt brøl og enorme vannmasser blir kastet flere hundre meter til værs fra bunnen. Dette har gitt fossen navnet «Mosi o’tunia» på lokalspråket, eller «røyken som tordner».

Når vi kommer inn portene blir vi truffet av den høye lyden fra fossefallet. Vi kommer til noen poster hvor det var muligheter for å ta bilder og vi så vandet kaste seg mot fjellveggene. Her går det opp for de fleste elevene at dette kom til å bli vårt livs opplevelse. Det finnes ikke et bilde i verden som kan beskrive hvor fint det er. Det var også først nå vi skjønte hvor bløte vi faktisk kom til å bli. Etter noen hundre meter blir det stadig mer og mer vann og vi får beskjed om at nå må vi pakke alt som ikke tåler vann inn i posene våres, fordi bløte, det skulle vi bli.

Vi rekker knapt å gå 50 meter før det ser ut som vi har bada, hele gjengen. Vi vandrer bortover stien og bortover denne stien kan du faktisk ikke se noen ting. Det er så mye vann at du ikke klarer å holde øyene oppe.

Vi blir kliss klass! Konstant styrtregn på stien som vender mot fossen. Det spruter litervis av vann ned på deg, og det har blitt totalt hvitt rundt deg. Dette er fordi vannet som blir kastet ned det gigantiske fallet også blir gasset rett opp igjen. Du får vann både nedenfra, fra siden og ovenfra! Videre gikk turen ut på en bro som skulle ta oss til en øy. Her falt det så mye vann at du ikke hadde sjans til å se enden på brua eller hvor enn du skulle gå.

Utgangen fra juvet der Zambesi renner videre i retning Det Indiske Hav er innhyllet av regn og damp fra fossejuvet. Broen vi gikk over oppe til høyre.

Vi kom oss heldigvis over trygt og turen fortsatte. Vi alle var gjennombløte, men det var en setning som gikk igjen, «dette er det råeste jeg har opplevd i hele mitt liv».

Ned i jungelen

Etter vi hadde gått rundt på øya, tok vi samme vei bløte veien tilbake. Nå var det heldigvis slutt på den enorme vannmengden. Nå skulle vi nemlig ta turen ned til enden av fossen. Veien ned var spektakulær. Vi var omringet av jungel og fikk beskjed om at vi måtte passe opp før dyr. Det har nemlig vært mellom 40-50 bavianer på denne veien tidligere år. Det var dessverre ingen bavianer denne gangen, men utsikten på bunnen av fossen gjorde opp for dette.

Området rundt Victoria Falls er preget av det våte klimaet som fossen skaper. Her går Lene og Emil på stien gjennom en liten, men storslagen regnskog ned mot «The Boiling Pot» som ligger noen hundre meter nedenfor fossejuvet.

Zambesi er også en grenseelv i lange strekk. Her ser vi jernbanebroen «Victoria Falls Bridge» som går mellom Zambia og Zimbabwe, et imponerende byggverk på 198 meter bygget ferdig i 1905.

Fra nå av var resten av turen frivillig, men det stoppet ingen. Alle som en tok vi fatt på den spektakulære stien, hvor man fikk fossen litt på avstand og her traff vi en haug med bavianer. Med et parr bavianer på slep stoppet vi også her flere steder for å ta bilder.

Vill natur, selv om giraffene var plassert godt i nærheten av luksushotellene som ligger langs Zambesielven. Bavianene derimot er det verre å gjerde inne, de var over alt og ville gjerne ha godteri om vi hadde.

Av: Donya Sangtarash

Dagen er kommet, dagen vi alle har gruet oss til. Vår siste dag i Lusaka, i Kalingalinga. 

Gjennom dette oppholdet har vi ikke kun sett en ny kultur, vi har vært en del av den. Det å ha smakt mat vi aldri har prøvd før, lært nye ord, danset uten å tenke oss om og lekt med barn har ikke kun minnet oss om hvordan det er å være barn igjen, det har minnet oss om å leve i øyeblikket. De har vist oss hvordan det er å spille fotball i støvete gater og kjenne på en glede som ikke krever noe mer enn en ball og mennesker rundt seg.

Fotball er stort i bydelene rundt Lusaka. Derfor er det en fin inngang for å komme i kontakt med barn og unge. Og en mulighet for å drive sosialt arbeid blant de unge for lokale organisasjoner. Noen spiller aller helst uten sko, en ny oppdagelse for oss.

Vi har også sett sider av livet som har gitt oss sterkt inntrykk. Det å besøke noen av de fattigste områdene i landet har gitt et innblikk i hvordan det er å leve under krevende forhold.

«Et rikt liv med enkle midler» formidlet filosofen Arne Næss. Denne gutten lever opp til utsagnet. Her har han laget sitt eget spill med korker og streker i sanden. Hjemmelagde leker så vi mye av.

Likevel har vi møtt et fellesskap, en styrke og en varme som er vanskelig å beskrive med egne ord.

Det vanskeligste med denne dagen har vært å sagt farvel byen, til barna og til peer leaderne som har tatt oss imot med åpne armer og guidet oss gjennom oppholdet. De har ikke bare vært veiledere for oss, de har vært utrolig gode venner.

Denne reisen har gitt oss nye perspektiver, nye vennskap og en dypere forståelse av verden vi er en del av. 

Nære bekjentskap oppstår når flere ønsker det samme. Etter 10 dager med jobbing, mye gøy, mye alvor og mye lek og tull er det både fint og tungt å si farvell. Men vennskap kan bestå selv om avstanden blir større.

Selv om det er tungt å ta farvel, vet vi at minnene av kulturen, våre venner og ikke minst barna alltid vil bli med oss videre og ha en plass i hjertene våre.

Området i Chipapa er veldig naturskjønt. De dyktige bøndene her dyrker det meste av jordene, noe som gir landsbybefolkningen rikelig med mat i gode år. Her er Skjeberg på «topptur».

Tekst av Robin Okan

Søndagen startet med frokost klokka 06.00 før bussen kjørte oss til gudstjeneste i den katolske kirken i Bauleni. Den store kirken var fullstappet kl. 0700 tidlig søndags morgen, noe som sier litt om hvor sentralt kristendommen ligger i deres kultur. Det ble en god blanding av prekener, bønner og nattverd. Vi ble også ropt opp da presten ønsket «the visitors» velkommen, noe som var en fin gest.

Etter to timer i kirken gikk ferden videre til Chipapa, som er en landsby ca 1,5 time sør for Lusaka. Det var tydelig at vi begynte å nærme oss landsbygda da vi landet på en ekstremt humpete vei som fikk selv den beste av oss til å frykte at bussen skulle kante over.

Zambierne er vennlige og hyggelige folk – og kreative. Her poseres det villig på det som en gang har vært karmen på en gammel pick-up.

Dette er slik de fleste zambiere bor, på landsbygda. Vi hilste på lokalbefolkningen som tok oss godt imot med headman Bornface i Chipapa i spissen. Deretter gikk en vi en tur opp til en topp hvor vi opplevde en fantastisk utsikt over det grønne og frodige kulturlandskapet. Vi kom så til en gård som bonden Stanley hadde bygget opp selv, noe han var stolt av, og det med god grunn. Han og hans familie hilste pent på oss og inviterte oss til å se rundt på gården.

Bonden Stanley har vi møtt over flere år. Han representerer den rotekte landsbybonden der familien overlever på det de kan dyrke, spise og selge. I år var alt på stell, med frodige maisåkre, grønsakshager, geiter, høner og kyr. For bare to år siden truet tørken hele eksistensen her, her er ikke noe NAV å gå til om maten og pengene uteblir.

Tilbake på fotballbanen var det snart vår tur til å gå ut i aksjon i vår tredje kamp. Vi merket tidlig at det var høyt nivå på lokalspillerne på den ellers svært store banen. Men endte opp med en jevn 3-2 seier for å fortsette den ubeseirede rekken under oppholdet i Zambia.

Etter kampen var det samling hvor vi utvekslet noen positive taler som gikk begge veier, før vi ga bort ett draktsett og en fotball til landsbylaget. Deretter ble det framsagt en bønn, som er ganske uvanlig sett med norske øyne. Men som igjen viser hvor sentralt religion er i den Zambiske kulturen. Alt i alt en fantastisk dag som bydde på noe av det som står sentralt i den Zambiske kulturen; religion, landsbyliv og fotball!

Landsbyen Kapipi

Landsbyen Kapipi er en tradisjonell landsby med tradisjonell arbeidsfordeling. Her har jentene vært i brønnen for å hente hjem vann til familien.

Ondag var det duket for det andre landsby-besøket, denne gangen i Chongwe. Etter litt smålig feilkjøring i landsbyområdet og et par samtaler med de lokale kom vi til slutt frem. Der ble vi tatt godt imot, som har blitt en vane under oppholdet. Vi fikk en guidet tur rundt om i landsbyen, og fikk sett alt fra boenheter og gårder til peanøtt- og gresskarhøsting. Når vi kom tilbake var det duket for ny kamp mot de lokale som viste seg å bli en tøff kamp. Våre fire mål ble nytteløst når motstanderne scoret cirka dobbelt så mange.  

Sander «Santos» Mæland i kjent stil på midten. Eller «the most experienced» player som kommentatoren likte å kalle han. Men det hjalp ikke denne kampen, her ble det braktap for Skjeberg i varmen.

Landsbybesøk betydde enda en mulighet for Donya til å «grabbe» enda en unge, eller leke med veldig tillitsfulle barna.

Mot kvelden hadde vi en tradisjonell middag sammen med peer lederne fra Kalingalinga. På programmet stod det afrikansk kulturinnslag. Kledd i tradisjonelt antrekk vartet en gruppe opp med sang, trommeslag og dans. Vi ble dratt med i dansen. Dette var svært inkluderende, og det ble pulsøkning og flauhet for flere. Men stemningen stod i taket hver gang en av oss måtte fram og vise hva kunne levere av hoftebevegelser!

Afrikansk kulturkveld

Skjeberggutta kaster seg ut i det med den proffe danseren som øvingsbilde. Det skal sies at gutta klarte seg skikkelig bra!

Etterpå fulgte middagen med tradisjonell afrikansk mat. Dette var en såkalt «surf and turf» variant med alt fra sardiner og stekte larver til kylling og ris. Det var selvsagt «nshima», som er nasjonalretten til Zambia, og består av en tykk grøt laget av maismel og vann. Både middagen, musikken og dansen ga oss minner å ta med seg i lang tid. Dette var både flott og gøy!  

God stemning og mange spennende retter å prøve seg på fra «fast food» vante Skjebergelever. Dette ble en storslagen kveld på alle måter.

Stor innsats fra første spark! Turneringen ble arrangert som mix-turnering med både gutter og jenter på laget. Dette som et bidrag til å øke samarbeid og forståelse mellom disse. Mange skuelystne møtte opp for å se på.

Tureneringen ble arrangert av «Africa on the Ball» (AotB) som er en av våre viktigste samarbeidspartnere i Zambia. De holder til i bydelen Kalingalinga. Fotball og netball er hovedidrettene, i tillegg til mye sosialt arbeid. Tirsdag hadde de invitert 18 lag med ca. 200 spillere til turneringen «The Africa on the Ball / Skjeberg Annual mix-tournament 2026».

Turneringen starter med en lang marsj for alle lagene gjennom bydelen med stort musikkorps i front som virkelig løftet stemningen og forventningene. Ved banen ventet premiebordet som lagene skulle kjempe om.

Turneringen ble spilt på tre baner, og Skjebergelevene fikk ulike oppgaver som lagledere, førstehjelp, sekreteriat og mediaansvar. Etterhvert kom det mye folk som ville overvære turneringen som tilskuere, og mange rettet en takk også til Skjeberg som var med på å legge til rette for at ungene skulle få et slikt tilbud.

Turneringen hadde også en «life skills» stasjon. Her måtte alle lagene innom for å få godkjent deltakelse. Temaet i dag var informasjon om situasjonen for barn og voksne med nedsatt funksjonsevne, og viktigheten ved å ta vare på disse.

Barn i Zambia har ikke noe seriespill å delta i slik som vi er vant med fra Norge. Derfor blir slike turneringer veldig viktige fro dem, da dette kanskje er det eneste kampene de får spilt gjennom et år. Noen venter allerede på neste års turnering sa flere…

Når dette kanskje er den eneste kampen du får spilt i år, blir spenningen og innsatsen der etter. Og det er mange store små talenter å se, spillerne har en fantastisk ballbehandling, intensitet og fysikk.

Etterhvert som turneringen skred fram, ble det mer og mer prestisje blant laglederne fra Skjeberg om å komme seg lengst og helst til finalen. Marius til venstre kom se til semifinalen, men Robin tok laget helt til finalen som eneste Skjebergtrener.

Musikkgutta Boyce og Noah fra Skjeberg holdt det gående med stor innsats og danset med barna til heftige rytmer fra det store PA-anlegget. Det ble etterhvert et eget program i programmet!

Vi takker gjengen fra «Africa on the Ball» for en veldig flott gjennomføring av turneringen. Takk for at vi fikk være med!

Turneringen ble åpnet ved at «Skjebergkoret» sang den norske nasjonalsangen før den zambiske ble avspilt.

De unge, lovende ungene så ut som de hadde gledet seg siden forrige år for denne turneringen, og i den glødende zambiske varmen skulle dette bli en lang og eventyrlig dag for store og aller mest for de små.

Begrepet «African time» ble ikke bare et sagnomsust uttrykk, men et reelt faktum denne dagen. Til tross for den forsinkede starten, var det verdt ventinga. En innmarsj som kunne målt seg med de største fan-gruppenes såkalte corteoer, kom trampene innover mot banene i Bauleni. Det var som å være på den afrikanske savannen, bare at elefanttrampene var byttet ut med over 1000 par føtter og villmarken med fotballbaner.

Det blir folksomt når over 1200 unger fra 90 lag skal ta oppstilling på en fotballbane. Her har Emil Bekken fått med seg laget sitt under åpningsmarsjen.

Vi hadde alle enten fått delt ut hvert vårt lag som vi skulle følge gjennom turneringen eller fått i oppgave å dømme kampene.

Lagene besto av flere ulike årskull helt fra U6 til U14, gutter og jenter, og ikke la alderen lure deg, disse ungene sparka hardt fra seg ute på matta. 6-åringer kom flyvende inn som en karakterer rett ut av en Bruce Lee film og når de scorte leverte de fleste en gymnastikk prestasjon verdig et uttak på det zambiske OL-laget i turn.

De unge spillerne viser en enorm innsats, og viser også at de tåler en støyt. Ingen klaging eller filming uansett hvor hardt det gikk for seg. I tillegg viser de også veldig gode ferdigheter, ikke rart så mange gode fotballspillere kommer fra Afrika. Her fra en jenter U14 kamp.

Vibbene og stemninga var heller ikke noe mindre imponerende, og man kunne til tider helt glemme at dette var en barneturnering. Dette var ikke akkurat bare noen hvilken som helst Bendit Cup, for flere av disse ungene har kun denne turneringen i løpet av året å se fram til. I tillegg deler vi ut en rekke av draktene, fotballene og andre ting som vi på Sportsjournalistikk og idrett har samlet opp før denne turen, slik at ungene får nye fine kampuniformer og muligheter til mer lek og moro.

Sander Meland og Emil Moore-Carlsen poserer sammen på en selfie med en hel haug med fotoglade barn.

Annet enn fotballen er dette en fin arena hvor ungene blir informert om ulike samfunnsproblemer i Zambia, som problematikken rundt vold mot kvinner, læring om trygg seksuell atferd og masse mer.

Etter en 12 timer lang dag med blod, svette og noen tårer, ikke bare fra ungene, men og fra slitne Skjeberg elever, var turneringen komplett. Både Oliwier sitt Galakatikos U12-gutter, og Oda og Donya sitt BUSA U14-jenter vant sine respektive klasser, og vi satte oss i den hvite og grønne bussen på vei tilbake til Four Pillars Lodge med en haug av nye inntrykk, minneverdige opplevelser og ikke minst uendelig mange tapte slag med «tommelkrig».

Oliwier og Emil jubler hemningsløst sammen med spillerne sine over seieren i årets BUSA Skjeberg turnering.