Og våre øverste myndigheter er bevisst folkehøyskolenes rolle. Folkehøyskolens metode «bidrar til å vedlikeholde den demokratiske bevisstheten – og er en del av det demokratiske fundamentet i Norge». Dette skriver regjeringen selv i forarbeidet til ny lov for folkehøyskole. Og de vil at arbeidet skal styrkes.

Folkehøyskole er først og fremst en møteplass. Her møtes unge voksne som må lære seg å leve i et intenst sosialt skolemiljø gjennom et helt år. Bildet er fra seminaret «Her hos oss».

Det er smått utenkelig for oss om har levd gjennom kald krig på 70-80 tallet, og siden sett en positiv demokratisk utvikling mange steder i verden etter «murens fall» i 1989; fra Øst-Europa, Asia, Sør-Amerika og deler av Afrika har demokrati og folkestyre fått utvikle seg i en positiv retning. I dag i 2025 ser vi at det ukrenkelige demokratiet og folkestyret blir utfordret av antidemokratiske krefter mange steder – også i Norge!

Demokratiet var ikke beskyttet!

Vi ser det i land som har lignet på oss. I Israel, Ungarn og Polen er det stadige lovforslag skal begrense de folkevalgte og domstolenes rolle og makt, og mer makt legges til sentrale politikere.  Russland er satt tilbake til Stalintiden på 1950-tallet. USA med den nye administrasjonen under Trump overrasker med angrep på institusjoner som redaktørstyrte medier, rettsvesen, bygger ned det sentrale statsapparatet og angriper ytringsfriheten til landets universiteter. Alle ser at det amerikanske demokratiet er i en alvorlig krise – den tidligere store vokter av en fri verden!

Om å forstå andre: Gjennom utenlandsturer skal elevene øke sin forståelse for andre folks situasjon, kultur og historie. Her i fra Hiroshima i Japan og Lusaka, Zambia.

Norge er ikke bedre?

Og i vårt eget land ligger det i dag et lovforslag klart i Stortinget som skal gi regjeringen fullmakter til å lage egne lover utenfor Stortingets innblanding i krisetider…, den såkalte «sivilbeskyttelsesloven». Eller altså en total forrykning av maktfordelingsprinsippet der den utøvende myndighet (regjeringen) nå skal kunne lage sine egne lover uten å gå via den lovgivende folkevalgte forsamlingen (Stortinget).

Den nye norske «kriseloven» er i prinsipp ikke ulik «krigslovene» («Aliens Enemeis Act» fra 1798) som president Trump henter fram for å kaste ut ulovlige immigranter eller utenlandske studenter – fordi de truer riktets sikkerhet, eller ytrer og truer tradisjonelle amerikanske verdier!

Det hjelper ikke at dagens norske regjering ytrer at dette ikke skal misbrukes, og at det er godt ment. For ingen vet ikke hvem som sitter med makten i Norge om 20, 30 eller 50 år.Trump tok i bruk loven etter 227 år!

Men også her hjemme ser vi innslag som bør bekymre. Lovforslaget til Stortinget er nevnt. Nylig stemte Kristelig Folkeparti for å forby mangfoldflagget på skoler rundt i landet i sin jakt på å prøve å få flere konservative velgere. Uansett argumentasjon fra KrF, er det et steg i retning av å snevre inn tanken om aksept og åpenhet for frihet og mangfold, og retten til å være den en ønsker å være.

Folkehøyskolen og demokrati

«Folkehøgskolene har gode forutsetninger for å styrke tillit og samhold mellom mennesker. Fellesskapet som folkehøgskolene frembringer, kan være én viktig faktor i arbeidet med å styrke det demokratiske fundamentet i Norge». (Prop 111 L: Lov om folkehøgskoler)

Samtale og samarbeid er en kjent situasjon fra hverdagen på en folkehøyskole.

På folkehøyskole møtes unge voksne fra alle samfunnslag, fra alle kanter av landet og verden, med ulike identiteter, med ulike oppvekstsvilkår og med ulike forutsetninger, drømmer og framtidsutsikter. På folkehøyskolen bringes disse sammen i en levende vekselvirkning med medelever og ansatte. I hverdagsrutiner og undervisning må de lære seg å forholde seg til hverandre med respekt og aksept for ulikhetene, innlemme hverandre og løse uenigheter på en bærekraftig måte. Elevene trener sin selvtillit til å si sin mening, og samtidig ha empati til å lytte til andres meninger. I prosessen gjennom skoleåret skal en bevisstgjøres sitt eget ansvar å være en aktiv deltaker i å bygge det fellesskapet en drømmer om å være en del av.

Si ifra: Elevrådet ved Nora Engebrigtsen og Vetle Christensen holdt høsten 2024 appell til fylkespolitikerne om hvorfor folkehøyskole er viktig og riktig å bruke penger på.

Demokrati må vernes, styrkes og trenes

Dette skjer både uformelt mellom elevene, og i undervisningssammenheng. I fag som fellesfag, seminar, filosofikafé, skriveverksted eller journalistikk. Som frilynt folkehøyskole møter vi elevene uten dogmer og forutinntatte holdninger. Vi heier på diskusjoner og meningsbrytning, og vi heier fram mot og selvtillit. Vi heier på ytringsfrihet og retten til å si sin mening. Demokratiet er ingen selvfølge, derfor må vi både verne og styrke det. Og det øver vi på hver dag.

Internasjonalt engasjement: Natalia Ryz framfører sin sang på Sarpsborg Torg under Skjeberg Folkehøyskoles fredsmarsj våren 2024 til støtte for fred for barna i Israel og på Gaza.

Tokyo tok oss med inn i en virvelvind av neon, teknologi og kreativ energi. Her lot vi oss inspirere av alt fra moderne japansk kultur til tradisjonelle medier – og kameraene våre gikk varme!

Kyoto ble et visuelt eventyr med sine templer, bambusskoger og historiske gater. For oss som jobber med innhold og film, var det som å gå rett inn i en filmscene – og det gjorde vi også, bokstavelig talt!

Osaka overrasket oss med sin levende gatekultur, humor og sterke visuelle uttrykk. Her ble det både lydopptak og urbane videoprosjekter.

«Vi fikk noen av de fineste opptakene våre i Osaka. Stemningen der var helt magisk.» – Idunn, Radio, TV og Innholdsproduksjon

I Hiroshima kom reisa til et meningsfullt høydepunkt. Her fullførte vi vårt felles fredsprosjekt, noe som satte dype spor i oss alle. Å stå ved fredsmonumentet og reflektere over historien mens vi avleverte papirtranene vi brettet sammen med 4. klasse hjemme i oktober. Det gjorde inntrykk vi aldri kommer til å glemme.

Turen har vært mer enn bare en reise – den har vært en kreativ og personlig opplevelse som har utfordret oss som kommer fra fredelige og «folketomme» Norge som mennesker. Nå vender vi hjem med minnekort fulle av inntrykk, og hjerter fulle av minner.

Sirkelen er sluttet: Her Henger Skjebergelevene opp papirtranene i Hiroshima Peace Memorial Park.

Bildedryss fra turen
Under kan du se flere bilder vi tok underveis på turen. Turen varte i 12 dager og vi benyttet oss bl.a. av «Bullet train» også kjent som lyntog med hastighet rundt 300 kmt mellom Tokyo og Kyoto. Dett er en distanse på 80 mil og den var unnagjort på ca 2 timer og 45 min.. mao. en stor opplevelse og reise med dette toget. OBS OBS OBS … trykk på bildene for å se de i full størrelse.