Å være stipendiat betyr at du har gått ferdig ett folkehøyskoleår allerede (på Skjeberg eller en annen folkehøyskole), men at du kan tenke deg å gå et andreår med nye utfordringer!

Vi søker nå etter stipendiater som er motiverte for et år med mer ansvar og ønsker å bidra i skolemiljøet. Du vil, sammen med andre stipendiater, ha ansvar for ulike arrangement og sosiale møteplasser for medelever. Du er en god rollemodell for dine medelever og et bindeledd mellom elever og ansatte. Det er ønskelig at du har mye erfaring med sosiale medier. Her vil du jobbe med å markedsføre skolen utad på ulike sosiale medier. Mye av jobben blir å følge med hva som skjer på skolen, dokumentere gjennom film, tekst og bilder, og publisere fortløpende.

Skolemiljøet

Som stipendiat vil du ha et utvidet ansvar for medelevene både som miljøskaper på fritiden, og som medhjelper i undervisning (utfra de kvalifikasjoner du måtte ha). Du vil jobbe alene, eller i samarbeid med andre stipendiater, elever eller ansatte. Du vil bli tilknyttet en linje som ligger dine interesser nærme, men skal kunne bidra både på andre linjer, på valgfag og på turer. Også på kveld og helg.

Skjeberg Folkehøyskole har kreative mediefag og journalistikk som vår faglige profil. Linjene legger vekt på foto, grafisk design, sportsjournalistikk og idrett, musikkproduksjon, filmproduksjon, digitale medier, radio og TV. Se mer om oss på www.skjeberg.fhs.no

Gratis kost, losji og undervisning

I søknaden ber vi deg skrive litt om hvorfor du ønsker å jobbe som stipendiat, hvordan du opplevde ditt første folkehøyskoleår, og litt om hva du mener er dine faglige kvalifikasjoner og erfaringer som gjør at du vil passe til denne jobben.

En stipendiat har status og rettigheter som elev, men betaler ikke for undervisning, kost og losji. Du må kun dekke utgifter ved utenlandstur, mens andre opplegg og turer dekkes av skolen. Som stipendiat er du berettiget støtte gjennom Lånekassen.

Ta kontakt med skolen for prat om du er interessert. Du kan ringe Lene Dyrkorn (rektor) på 924 23 106, eller Sveinung Finden (ass rektor) på 45014094.

Søknad sendes Skjeberg Folkehøyskole på e-post: skjeberg.fhs@ofk.no. Vi har ingen søknadsfrist, men vi har begrenset ansatt plasser til stipendiater (en pr linje).

Forfatter og foredragsholder Sigbjørn Mostue la like så godt starten på en Østfoldturne til oss, og i løpet av drøye 45 minutter var det en engasjert elev-gjeng som gladelig stilte spørsmål om dagens tema.

Viktigheten av og forstå hvilke trusler vi står overfor og våkenhet over å verne om demokratiske rettigheter var noe av essensen Mostue stadig var innom. Han gjorde foredraget meget enkelt forståelig ved å knytte bilder opp mot historiske hendelser der demokratiet har vært satt på prøve helt fra 1700-tallet og opp til våre dager.

AI på full fart
AI eller kunstig intelligens var også tema som ble viet en del tid og elev-spørsmålene tilslutt reflekterte at elever sitter med mange spørsmål og noen av de ble besvart av Mostue hos oss i dag.

Hilde Grefsrud, respresentant for DKS og tilknyttet fylkesbiblioteket i Buskerud var også med og intervjuet noen elever etter foredraget. Deretter ble hovedpersonen (Mostue) selv invitert til å la seg bli intervjuet av media-elev og radioreporter for Radio Skjeberg, Sander Bølien om sitt besøk.

Hør intervjuet her..

Wabi Sabi
Vi starter året med et seminar om Wabi-Sabi, en japansk estetisk filosofi som omfavner skjønnheten i det ufullkomne, det flyktige og det naturlige. Denne tankegangen er dypt forankret i japansk kultur og kunst, og står i kontrast til vestlige normer som ofte søker etter perfeksjon og evighet. Wabi-sabi oppfordrer oss til å stoppe opp, observere og sette pris på de små, ofte oversette detaljene i livet. Det gir en invitasjon til å akseptere våre egne ufullkommenheter og omfavne det som er ufullkomment, i stedet for å strebe etter en idealisert tilstand. I en verden som stadig jager etter perfeksjon, gir wabi-sabi oss muligheten til å finne ro og skjønnhet i det som er.

Shinrin Yoku – Skogen som Medisin

Japanere har et nært forhold til naturen. I februar skal vi oppleve Shinrin Yoku, eller «skogsbad,» som er en japansk praksis for å tilbringe tid i naturen for å forbedre mental og fysisk helse. Denne aktiviteten handler ikke bare om å gå en tur i skogen; det er en form for meditativ opplevelse hvor man sanser alt skogen har å tilby. Her vil vi trene opp vår evne til å være til stede, merke lydene av fugler, lukten av trærne og føle vinden mot huden. Bare det å bruke tid i naturen reduserer stress, gir oss ro og inspirasjon, og bidrar til en dypere forståelse av japansk kultur.

Origami – Kunst av Papir

Origami har dype røtter i Japan. Vårt mål er å brette 1000 traner som vi tar med oss til Hiroshima som symbol på fred og håp. Ifølge japansk mytologi gir det å brette 1000 traner deg ett ønske. Denne tradisjonen er både poetisk og rørende. Vi har lært å brette traner, og hver linje tar med seg traner til Hiroshima for å markere vår støtte til fredsprisvinnernen Nihon Hidankio sitt arbeide mot atomvåpenfri verden.

Sutra Kopiering – Skriften som Lærer

Vi vil også dykke ned i sutra kopiering, en praksis som involverer å skrive ned buddhistiske tekster som en måte å meditere og lære på. Å kopiere sutraer gir en dypere forståelse av språk og kultur, og hjelper oss til å fokusere og roe ned sinnet. I Japan finnes det tre skriftspråk: hiragana, katakana og kanji. Hiragana er et enkelt skriftsystem for japanske ord, katakana brukes ofte for utenlandske ord, og kanji er tegn som representerer meninger og konsepter, hentet fra kinesisk. Å bli kjent med disse skriftspråkene vil berike vår språklige opplevelse under oppholdet. Vi har Japansk på timeplanen i vinter-semesteret.

Å spise – på japansk vis.

Vi kan ikke reise til Japan uten å lære om deres unike måltidstradisjoner. Sjansen til å sitte «på gulvet og spise» er ingen vanlig middag – det er en folkehøyskole-opplevelse! I Japan er måten man spiser like viktig som hva man spiser. Dette gir muligheten til å strekke seg, både fysisk og mentalt. Det minner oss om viktigheten av å respektere maten vi får, samtidig som vi lærer om fellesskap og tradisjon.