Til tross for regn, vind og kulde, er det noe magisk med et julepyntet London i kombinasjon med fotball under flomlysene.

Og tro det eller ei, men det er også noe magisk som skapes sosialt når elevene sover i køyesenger på sovesal.

Fotballkultur

Årets tur gikk av stabelen litt senere på høsten enn det som er vanlig og vi kom derfor til et hektisk og tettbefolket London, pyntet i all sin juleprakt. Litt unormal flaks med kampoppsett og tilgang på billetter bidro til at vi fikk sett flere kamper enn vanlig. Mange av elevene ønsket seg en tur på ikoniske og slitne «The Den» for å se Millwall . Forsinkelser på Gardermoen førte til at vi hastet nesten rett fra flyplassen til «The Den». Selv om de fleste var både sultne, kalde og våte la det ingen demper på stemningen. Selv om det ble tap mot Coventry er Millwall og «The Den» en opplevelse for alle som har et forhold til engelsk fotball.

Et lite opprykk

Dagen etter rykket vi opp fra Championship til Premier League og så Fulham mot Arsenal på «Craven Cottage». I det som var en toppkamp i årets Premier League. Linjas Arsenal-supportere var litt skuffet over 1-1, mens alle vi andre var strålende fornøyde med akkurat det resultatet. Noen av elevene var for øvrig ekstra heldige og klarte å sikre seg en selfie med en av Fulhams Premier League-stjerner etter kamp.

Majestetisk stadion

Den siste kvelden beveget vi oss til gigantiske «London stadium» for et oppgjør i motsatt ende av tabellen, hvor West Ham tok imot Wolves. Det er kanskje ikke lagene med flest supportere i Norge, men vi fikk se nordmannen Jørgen Strand Larsen live. Og til tross for at arenaen får en del kritikk, så er det majestetisk og se utover 62.000 mennesker fra rad 68 på de enorme tribunene.

Laget journalistikk

Elevene fortjener også ros for helt eksemplarisk oppførsel under turen. Hver morgen stilte de til frokost 07.30, noe som bidro til at de også fikk tid til både sightseeing og shopping på formiddagene. Noen valgte seg omvisning på stadionet til favorittlaget. Den kjente butikken «Classic Football Shirts» ble besøkt av enda flere. Og Kong Charles ble selvsagt avlagt et besøk utenfor Buckingham Palace, for å nevne noe.

Hele tiden jobbet også elevene med å lage små TV-innslag og intervjuer som skal brukes til å lage en TV-sending med London-tema når vi møtes igjen på nyåret. Dette er god trening og en morsom og lærerik måte å lære seg journalistikk på.

Er du, eller kjenner du noen som er interessert i lære seg mer om sportsjournalistikk? Da kan du lese mer her:

https://skjeberg.fhs.no/unikt-samarbeid/

https://skjeberg.fhs.no/livet-som-sportsjournalist-startet-pa-skjeberg/

https://skjeberg.fhs.no/zambia-back-to-back/

Se noen av elevenes bilder fra turen her. Bildene er tatt av Kristoffer Bjåstad Øvervall, David Gutman, Camila Finnstun, Nikolai Engeset og Jakub Baran:

Å være stipendiat betyr at du har gått ferdig ett folkehøyskoleår allerede (på Skjeberg eller en annen folkehøyskole), men at du kan tenke deg å gå et andreår med nye utfordringer!

Vi er i denne omgang på jakt etter en «mediastipp», eller en stipendiatelev som har mye erfaring med sosiale medier. Her vil du jobbe tett med skolens ledelse og ansatte for å markedsføre skolen utad på ulike sosiale medier. Mye av jobben blir å følge med hva som skjer på skolen, dokumentere gjennom film, tekst og bilder, og publisere fortløpende.

Sosial medier & skolemiljøet

Som stipendiat vil du også få et utvidet ansvar for medelevene både som miljøskaper på fritiden, og som medhjelper i undervisning (utfra de kvalifikasjoner du måtte ha). Du vil jobbe alene, eller i samarbeid med andre stipendiater, elever eller ansatte. Du vil bli tilknyttet en linje som ligger dine interesser nærme, men skal kunne bidra både på andre linjer, på valgfag og på turer. Også på kveld og helg.

Skjeberg Folkehøyskole har kreative mediefag og journalistikk som vår faglige profil. Linjene legger vekt på foto, grafisk design, sportsjournalistikk og idrett, musikkproduksjon, filmproduksjon, digitale medier, radio og TV. Se mer om oss på www.skjeberg.fhs.no

Gratis kost, losji og undervisning

I søknaden ber vi deg skrive litt om hvorfor du ønsker å jobbe som stipendiat, hvordan du opplevde ditt første folkehøyskoleår, og litt om hva du mener er dine faglige kvalifikasjoner og erfaringer som gjør at du vil passe til denne jobben.

En stipendiat har status og rettigheter som elev, men betaler ikke for undervisning, kost og losji. Du må kun dekke utgifter ved eventuell utenlandstur, mens andre opplegg og turer dekkes av skolen. Som stipendiat er du berettiget støtte gjennom Lånekassen. Kommende skoleår starter 25. august og slutter 14. mai .

Ta kontakt med skolen for prat om du er interessert. Du kan ringe Lene Dyrkorn (rektor) på 924 23 106, eller Sveinung Finden (ass rektor) på 45014094.

Søknad sendes Skjeberg Folkehøyskole på e-post: skjeberg.fhs@ofk.no. Frist 30. juni 2024.

Denne søndagen startet med en god selvvalgt frokost på Jollyboys. I dag besøkte vi de mektige Victoriafallene. Bussen gikk fra Jollyboys 10:00 og derfra var det bare å feste setebeltene. 

Victoria Falls er på «bucket listen» til veldig mange, så at vi fikk oppleve det er vi evig takknemlige for. Det var vesentlig mindre vann i elva enn tidligere år, men vi fikk likevel en skikkelig dusj når vi sto ved noen av utsiktspunktene. Etter rundturen ved fossen gikk vi ned stien til der Zambesielven gjør en sving kalt «The Boiling Pot». Vi fikk se mange bavianer på veien, og selv om noen av oss var redde for de til å begynne med, gikk det veldig greit.

Vi delte gruppa i to etter at vi gikk opp igjen. Noen gikk tilbake til fossen og deretter tilbake til bostedet på «Jollyboys». De litt mer eventyrlystne av oss (meg selv inkludert) gikk en lengre tur langs «fotostien». Der gikk vi til slutt forbi inngangen til et av de mest eksklusive hotellene i Afrika, som lot oss slippe inn for å observere i håp om å se noen giraffer eller sebraer. Vi hadde griseflaks som fikk mate tre av giraffene som var i bushen da vaktene var veldig greie med oss. Det var en helt unik opplevelse som ikke kan beskrives med ord. 

Deretter gikk vi videre innover i området der vi møtte mange sebraer som befant seg på stier og i hagene til de som bodde der. Så tok vi turen over til broen der Zambia grenser til Zimbabwe, der vi fikk se den utrolig vakre naturen nok en gang, men fra en annen vinkel. Når vi kom tilbake til Jollyboys kunne vi fortelle den andre halvdelen av gruppa om hva de hadde gått glipp av. 

Mange tok seg et bad i bassenget som var veldig deilig etter det som etter hvert ble en varm dag. Noen av oss tok turen til en sportsbar der de så Arsenal mot Aston Villa. På kvelden spiste vi på Olga, som var samme sted som dagen før. Der serverer de italiensk mat, noe som falt godt i smak. Tusen takk for en uforglemmelig dag.

Av: Stipendiat Emil Iversen

Opplevelsene har stått i kø i år og her i Lusaka. Vi startet turen som vanlig med å spasere opp til den lokale fotballbanen i Kalingalinga for å hilse på barna og bli kjent med peer-leaderne (lokale ungdomsledere) etter en lang reise fra Norge. Det er her man får første inntrykk av Zambia. Jeg visste hva som møte oss, men jeg kunne se på de andre som ikke hadde vært her før at dette var en helt ny opplevelse for dem. Jeg så gleden i ansiktet til både de lokale barna og elevene fra Skjeberg.

De neste dagene dro vi til de ulike samarbeidsorganisasjonene vi har her i Lusaka. Der ble årets elever kjent med personer som Kelvin, Keke, Fred, James, Obster, Beauty, Scarlett og Agnes som jobber i organisasjonene African on the ball og BUSA (Bauleni United Sport Academy) som er noen av de organisasjonen vi samarbeider med her i Lusaka. Var veldig stas å få møte disse igjen fra i fjor og noen av de husket meg igjen, så det var stas. Vi fikk en guidet tur i communityene (bydel). Vi var innom skolene «Mama Stellas» og «Kalingalinga Community School». Her fikk vi en enorm velkomst og de hadde virkelig satt sammen et veldig bra program. Både taler, dans, sang og rap. Jeg ble igjen imponert over hva de kan få til her.

I Bauleni var litt det samme opplegg som i Kalingalinga. Som enhver afrikansk introduksjon startet vi med leker med barna eller såkalte «energizers» for å bli kjent med hverandre. Her kom vi fort ut av komfortsonen når du må alene inn i ringen å danse! Vi trente også barna før de skulle spille turnering dagen etter på. Vi spilte også en kamp mot de lokale peer-leaderene hvor vi vant 5-3 etter 4 mål av Philip. Dette var nok et sjokk for mange. Både med tanke på varmen og banen vi spilte på.

Fotballturneringen i Bauleni er alltid den lengste dagen. Jeg husket denne dagen fra i fjor og husker at den var tung. I år gikk det overraskende greit. De fleste av oss var trenere. Her ble det knyttet tette bånd med spillerne og det ble skapt ekte idrettsglede. Man ser også at ferdighetsnivået er mye høyere når det kommer til fotball fra norske barn. Disse ungene lever og ånder for sporten. De spiller i ekstremt krevende forhold med humpete baner. Solen som steker og ofte uten sko og sokker. De er på mange måte mye bedre å spille fotball med mye mindre utstyr sammenlignet med Norge.

Tror alle hadde en strålende dag i varmen og tok med seg en fin opplevelse hvordan en fotballturnering kan gjøres i Afrika. Vi var også med på Africa on the ball sin turnering i Kalingalinga hvor fokuset har vært rettet mot jenter, men i år kjørte de en mix-turnering hvor gutter også kunne være med. Jeg blir virkelig imponert over hvordan de klarer å arrangere disse turneringene. Det er kanskje ikke norsk standard på presisjon, men mye bedre på stemning, innsats, og ikke minst målfeiringer.

Vi har også vært på landsbygden for å se hvordan de har det. Forskjellen fra i fjor til i år er at Zambia sliter med tørke og dette går utover folkene på landsbygden. Vi møtte Stanley, en bonde som elever på Skjeberg har møtt siden 2010, og familien hans i Chipapa. Det var vondt å høre på hvordan tørken påvirket de, og han hadde solgt masse geiter for at døtrene skulle gå på skole. Maten strakk ikke til og de var redd for å sulte i hjel. Var veldig underernærte dyr også. Du får en liten realitetssjekk når du ser det.

Før turen til Chipapa var vi også på en gudstjeneste for å oppleve hvordan zambisk kirke funker. Jeg hadde naturlignok vært med på det i fjor også, men fikk enda mer inntrykk av hvordan de gjorde det. De har et kor som synger store deler av gudstjenesten. Noe som er ulikt fra Norge.

Vi spilte kamp i begge landsbyene vi besøkte, Chipapa og Chongwe. Forskjellen fra i fjor er at resultatene gikk mer vår vei denne gangen. Vi vant 1-0 i Chipapa og tap på straffekonkurranse i Chongwe. Den Zambiske landsbygden byr også på utfordrende veier som kjør at bussen ikke alltid kommer helt fram. I Chongwe gikk vi en liten kilometer for å komme fram. Noen steder skal det bare ikke være mulig å kjøre tenker man. Men dette er Zambia. Det er også veldig kult å se hvordan de lever på landsbygden. De lever i stråhus og opererer også med høvdinger og «headman» i de ulike landsbygdene. Det er en veldig kontrast fra Norge kan man si.

Det var det faglige, men vi har også dratt ut og spist og på mandagen dro vi for å spise lokal zambisk mat. I den anledning ble meg og Alex feiret siden vi har bursdag i løpet av turen. Noe jeg også hadde i fjor i Zambia. Jeg visste hva som kom og hadde sagt at billene vi fikk smakte fortreffelig! Men det beste med middagen var uten tvil underholdningen, vi fikk servert av to stk Michael Jackson etterlignere. De danset som om de hadde gjort det hele livet, men de hadde bare danset i 5 år ble det sagt.

Vi har også dratt ut og spist på ulike kjøpesentre i Lusaka. Det er kanskje lett og tro at når man skal til Afrika så fins ikke kjøpesentre og sånne ting man forbinder med rikdom. Det er bare at skille mellom rik og fattig er enormt her.

En annen jeg vil trekke frem som virkelig har satt spor i gruppen er vår fantastiske bussjåfør Kelvin som jeg tror hele gruppen har satt stor pris på. Han har kjørt oss rundt overalt og som vi sier «Det er ikke et problem Kelvin ikke kan fikse»

Alt i alt en strålende tur så langt hvor ting har gått på skinner. Tror alle her kan skrive under på at sånne opplevelser får man ikke hvor som helst. Vi gleder oss til fortsettelsen i Livingstone.

De fleste av elevene var også i dag trenere for sitt respektive lag, noe som bydde på utfordringer, men også introduserte dem til nye bekjentskaper og minner. Motto for turneringen var «We are a soccer team. Reproductive health service is our right». Dette teamet skal gå igjen i flere sammenhenger under turneringen. Organisasjonen «Center of Reproductive Health and Education» var medarrangør for turneringen.

Dagen startet med en tur gjennom communytien i Kalingalinga. Etter en liten rundtur var det dags for parade, gatene var fylt av latter, sang og glede fra både innbyggere og gjester. Musikkkorpset spilte oss inn på hjemmebanen og vår gode venn Obster dro i gang det hele med en økt aerobic.

Kampene var brått i gang og nivået var skyhøyt. Etter mye godt spill og coaching var pauseshowet i full gang. Emil og Ine ble dratt opp på scenen og forbløffet hele Kalingalinga. Likte de å tro.

Storfint besøk sto på programmet da artist Davizo dukket opp på scenen. Ekstase hos publikum i det den kjemte artisten inntok scenen. Videre var det duket for dagens sluttspill der dagens seierherre ble laget Shalemo.

Rundene inn mot finalekampen var tett og Aleks kan skryte av en 3. plass i årets turnering med hans lag Black stars.

Det var en dag fylt med nye inntrykk, godt vær, interessante mennesker, spennende kamper og ikke minst minner for livet.

Elevene fra Skjeberg skulle være lagledere, jobbe med mediaoppgaver eller sitte i infodesken og håndtere resultat og turneringsoppsett. Dette i samarbeid med ungdomslederne i Bauleni United Sport Academy.

Banen sponset av tidligere Barca-stjerne!

I går ble vi kjent med Skjebergskolen, også kjent som «BUSA Skjeberg Youth Development Centre». Der gikk mye av dagen til planlegging av årets Skjeberg Annual Football Tournament. Der fikk vi vite at turneringen skulle bli holdt på banen ved siden av skolen, som tidligere Barcelona og Chelsea-spiss Samuel Et’o hadde hjulpet med å finansiere.

Umulig å ikke bli engasjert

Det var dags for den store turneringen, og flere av oss elevene gledet oss til å coache de positivt innstilte ungene før ett av årets høydepunkter. Vi fikk vite kvelden før turneringen at det skulle starte klokken 07.00, og la oss i god tid for å få nok hvile. Selv om ikke alle var i topp form da vi sto opp kl 0600, var det umulig å ikke bli engasjert når vi gikk innmarsjen med alle de unge talentene sammen med ett korps.

Før ungene kunne sparke i gang det årlige høydepunktet måtte de igjennom ett par taler og instruksjoner. Heldigvis holdt Thomas og Sveinung det ganske kort, så de spente ungene kunne sverme de fire minibanene med flott fotball og godt humør.

Kampen om feiringene

Det var ikke kun god fotball vi fikk se, da alle lagene hadde drillet inn utallige feiringer, som naturligvis var helt ukjent for oss her nord som er vant til ganske kjedelige feiringer. Det var dansing, rulling, saltoer, hopping og sprelling. Hver feiring var bedre enn den forrige, og det virket nesten som kampen om den stiligste feiringen var viktigere enn hvem som vant på matta.

Full spurt fra start til slutt

Selv om lagene var opptatt av feiringene, ble vi elevene overrasket over hvordan disse unge spillerne fightet seg igjennom kampene, og løp som det ikke var en morgendag. Det var headinger, taklinger med hodet først og full spurt fra start til slutt, uansett om man hadde to, en eller ingen sko. Og det i 31 varme grader! For våre vintertilpassede kropper ble dette en ikke liten utfordring ved siden av jobben vi skulle utføre.

Selv om ungene hadde det gøy, måtte det ta slutt, da BUSA sitt A-lag skulle spille kamp klokken 1500. Fornøyde unger tok med seg hjem flotte pokaler utdelt av elever på Skjeberg Folkehøgskole, mens litt mindre fornøyde unger gledet seg allerede til neste år.

Tekst og bilde: Alfred Arntzen og Sveinung Finden

Torsdag 4. april

«Africa on the ball» holder til i bydelen Kalingalinga og var vårt hovedmål. De jobber med sosialt arbeid i bydelen sin, med utgangspunkt i fotball og netball som sine idretter. Vi fikk være med på skolebesøk til to av skolene de jobber for med leker, sang og dans. Det ble helt ellevilt for oss litt treige nordboere, da barna dro til med massiv allsang med tilhørende bevegelser. Vi ble en etter en dratt inn i ringen, og måtte hoppe og danse alene så godt vi kunne til underholdning for alle som var til stede. Kjempe moro, og en glede å se hvor glade ungene var over besøket fra «Africa on the Ball» med sine morsomme aktiviteter.

Skjeberg Folkehøyskole har gjennom solidaritetsfondet til Folkehøyskoleforbundet fått midler til ulike tiltak i bydelen Kalingalinga. Det spenner fra ny brønn med tilhørende vanntårn drevet av solenergi, støtte til fotballturneringer for barn, matprogram for å sikre skolebarna ett måltid om dagen, og innkjøp av skolebøker, pulter og annet nødvendig inventar for å drive skole.

På Kalingalinga community school fikk vi en enorm mottakelse med et times program som inneholdt korsang, flere taler, tradisjonell dans og diktframføring. Her fikk vi også se hvordan matprogrammet fungerer i praksis. Denne skolen er gratis for barna da dette er et tilbud for de som har det aller vanskeligst – mange er foreldreløse. De voksne jobber gratis, og matlagingen går på omgang mellom mødrene til barna.

Fredag 5. april:

I dag skal vi bli kjent med BUSA (Bauleni United Sport Academy). Det er den organisasjonen Skjeberg Folkehøyskole har jobbet lengst med i Zambia.

Turen går til bydelen Bauleni. Her ligger også Skjebergskolen, BUSA Skjeberg Youth Development Centre. Der møtte vi blant annet på Kaluba Kangwa (KK) som Sveinung (lærer) møtte i 2005 da KK var på utveksling i Norge og bodde på Skjeberg Folkehøyskole. Siden da har Skjeberg og BUSA (Bauleni United Sport Academy) hatt et veldig flott samarbeid, og Keke er kanskje den største grunnen til at skolen står slik den gjør i dag, ved siden av Lions Club Skjeberg som finansierte bygningene.

Også i dag gikk vi en community walk og var der innom både skoler og det lokale markedet. Vi fikk en helt toppers velkomst på skolene og det er vanskelig ikke å dra på smilebåndet når alle virker så glad for å få besøk.

Etter en inntrykksfull community walk dro vi tilbake til BUSA-Skjeberg og satte igang planlegging av årets Skjeberg Annual Football Tournament i Bauleni. Der valgte mange av elevene å være lagledere for noen av de over 80 påmeldte lagene. Ganske kjapt etter møtet skulle vi få møte lagene vi skulle «coache» på turneringen da vi fikk i oppgave å holde en fotballtrening på banen der og da! Det gikk veldig fint, og vi ble bedre kjent med barna.

Det siste på programmet for dagen var en kort friendly mellom BUSA Zambia og Skjeberg. Med to syke elever var det tynt i spillerstallen. Vi fikk derfor god hjelp av Keke og Kelvin fra Africa on the Ball. Til og med Sveinung fikk prøve seg ute på gressmatta i en 5-3 seier til Skjeberg.

Tekst og bilder: Ross Tangen og Sveinung Finden

Etter å ha pakket ut utstyret etter flyturen fra Norge, tok vi turen til Kalingalinga Football Ground. Den lå bare 10-15 minutter gange fra lodgen vi bor på. Her fikk vi våre første inntrykk av levestandarden i området. Men på banen møtte vi et hopetall av idrettsglade barn som svært gjerne ville spille fotball med oss. Vi spilte til det ble mørkt…

Fotballtreninger, arrangering av to turneringer, egne kamper og flere skolebesøk står på programmet. Det underliggende tema for studieturen er å lære mer om hvordan idrett blir brukt for å hjelpe barn og unge til en bedre hverdag i ett av verdens fattigste land. Her kobles nemlig idrett både til menneskerettigheter, matprogram, skolegang, øvelser i livsmestring, og lederopplæring. Alt dette vil elevene fra Skjeberg komme innom i løpet av oppholdet.

Studieturen avsluttes så med fem dager i Livingstone og Botswana. Her skal elevene oppleve Victoria Falls, ett av verdens mektigste fossefall. Etter det følger en todagers safari i berømte Chobe National Park i Botswana. Her håper vi på nærkontakt med løver, giraffer, elefanter og flodhest. Vi gleder oss til alt sammen.

Skjeberg Folkehøyskole har siden 2007 vært engasjert i ulike prosjekt i Zambia. Blant annet har skolen bidratt til bygging av en stor skole, som vi når er med å drifte. Vi har også bidratt til flere vannbrønner, og sponset ungdom med skolestipend. Elevene deltar både med innsamlinger og på studietur til Zambia.

Elevene på skolen hadde lyst å markere sin motstand mot krigen på Gaza. En elevgruppe organiserte så vaffelsalg, musikkinnslag og appeller Sarpsborg Torg, før vi gikk en fredsmarsj gjennom Sarpsborg sentrum. En veldig flott markering for alle som deltok. Inntektene gikk til UNICEF sitt arbeid for barn.

Skolen drar også på fellesturer gjennom hele året. Oslo ligger en time unna, og her har vi besøkt både Nobels Fredssenter, ulike høyskoler, Nytt på Nytt på NRK, Munch-museet, og spilt volleyball i skolemesterskapet.

Mye skjer også på skolen. Konserter, elevkvelder, festmiddager og nyttårsball for å nevne noe. Nedenfor følger noe av det som har skjedd på felleskapsfronten siste tiden.

Konserter er pop! Men det er også elevkveldene der linjene har ansvar for en helaften med underholdning og mat etterpå. Og så kan de lage parodier på lærerne så mye de klarer! Scenen kan være en utfordring, men en utfordring de fleste tar, og som alle klarer med verdens beste publikum i salen!

Ansvaret for festmiddagene går på omgang mellom linjene. Her har MUSIKK-gruppen valgt barnebursdag som tema. Da pyntes spisesalen på nytt, og elevene velger antrekk som passer seg for anledningen.

Naturen er vel kanskje det fineste klasserommet vårt. Vi er stadig ute på tur, både linjene, i valgfag eller alle på hele skolen. Gjendesheim i oktober er fantastisk både med natur og med fellesskapet som oppstår på vei over Besseggen. Eller en søndagstur i mars i nærområdet ved skolen. Hvorfor være inne når alt håp er ute…

«Fisken i garnet»! Mye gøy, og alltid mest gøy når vi gjør det sammen!

En langweekend i London med fotball, fotball og fotball er noe mange fotballelskere drømmer om. Opplegget til årets elever inneholdt blant annet kamp i Championship mellom QPR og Bristol City på Loftus Road, Premier League mellom West Ham og Nottingham Forest, og stadionomvisning på storslagne Emirates.

Elevene skal i løpet av turen samle stoff for produksjon av videoreportasje eller papirmagasin når de kommer tilbake til Skjeberg Folkehøyskole. Det lages også små snutter som publiseres på Insta eller FB underveis.

Elevene har stor frihet til å bevege seg etter at de obligatoriske programmet er gjort. For ved siden av all fotball og journalistikk blir det tid til hyggelige måltider og shopping. Noen drar på nye stadionbesøk som Stamford Brigde eller nye Tottenham Hotspur Stadium, andre shopper i sentrum eller markeder. Andre går for underholdning som musikaler i Londons West End, eller attraksjoner som London Eye eller Madame Tussauds.

Etter turen til London skal elevene jobbe med journalistikk med stoff de har hentet under Londonoppholdet. Noen lager videoreportasjer/TV-sending, andre papirmagasin eller PodCast. Uansett er kompetansen på engelsk fotball skrudd noen hakk til – selv for den som tenkte hen visste alt fra før…