Dagens første kamp var en oppvisningskamp mellom Skjeberg folkehøyskole og Edusport-lederne. Etter full tid sto det 1-1 mellom de jevngode lagene, og det hele måtte avgjøres på straffer. Dessverre trakk EduSport her det lengste strået da de klarte å sette alle sine fem straffer sikkert i mål, mens Skjeberg kun klarte fire.

Variert aktivitet
Det var ikke kun fotball som stod i fokus denne dagen. Det var arrangert en løpebane hvor barna kunne løpe 100-meter, og et bordtennisbord som barna som ikke deltok på fotballcupen kunne bruke så mye de ville. Det virket ikke som så mange av barna hadde sett et bordtennisbord før, så noen kinesisk toppkamp var ikke å skimte, men det virket som de i koste seg allikevel. Organisasjonen «New Start» hadde også to telt hvor den som ville kunne teste seg for HIV/AIDS og andre sykdommer som en måtte finne i en blodprøve. Resultatene fikk deltakerne umiddelbart.

Det var totalt tolv deltagende lag, hvor fire var jentelag. Cupen ble delt inn i tre grupper. For gutter var klassene delt inn i under ti og under tolv år. For jenter var det en under fjorten års klasse. Dagen ble avsluttet med premieutdeling, hvor de vinnene lagene for hver klasse fikk hver sin flotte pokal.

Elevene ved Skjeberg Folkehøyskole fikk alle ulike verv denne dagen. Noen satt i sekretariatet, andre var dommere, mens noen var trenere. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at Undertegnede (Patrick Bjørge), som denne dagen hadde tatt på seg et verv som trener for det ene jentelaget, ledet jentene sine til seier av den gjeve pokalen i jenteklassen.

-Vi monterte utstillingen før påske. Fordi vi har vært på studiereise i New York, ble det ikke offisiell åpning før nå, forteller Marco Zimberlin.

Lokalene på St. Croix fylles raskt opp av Skjeberg elever og lærere, venner og familie. Ida Eriksen og Marco Zimberlin serverer forfriskninger og fire elever fra MUS underholder med vakker musikk og sang.

«Livsstil»
Ved begynnelsen av prosjektperioden ble 30 ulike arbeidstitler lagt i forslagskassen. Bok-elevene stemte ut 29 forslag, og temaet «Livsstil» sto seirende igjen.

-Temaet virket interessant, samtidig trodde jeg at det skulle bli enkelt å komme frem til gode ideer, sier Eirik Austerheim. Men det var ikke så lett som jeg hadde trodd. Jeg fotograferte flere ulike motiv før jeg kom frem til det endelige resultatet, avslutter Eirik.

Hanne Wollan bestemte seg raskt for å dra til Oslo for å fotografere sin venninne som studerer dans. Hun fotograferte danseren på ulike locations, blant annet i et gammel fabrikkområde og i en rulletrapp til T-banen.

-Jeg har god grunn til å være fornøyd, sier Hanne. En dame har allerede spurt om å få kjøpe et av bildene mine.

Portrett på gummitrkk
Hver fredag gjennom hele prosjektperioden har gruppen arbeidet med den alternative fototeknikken gummitrykk. Under ledelse av fotolærer Rolf Sørensen har elevene brukt nærportretter av seg selv som utgangspunkt. De ferdige bildene fremstår nærmest som akvareller, og de har alle ulike fargetoner.

-Gummitrykk er en teknikk som få behersker og som blir lagt merke til, sier Rolf Sørensen. Tidligere har vi fotografert med storformatkamera, men i år har vi brukt digitale bilder.

En annerledes utstillingsplakat
Årets utstillingsplakat vekker oppsikt. Elevene på Bok har alle på seg et par briller, en hvit skjorte og et slips. I tillegg har de midtskill i håret og et bevegelsesløst uttrykk I ansiktet.

-Poenget er å vise en slags livsstil, forteller Katrine Walstad. Selve fotograferingen var morsom, men vi holdt på å le oss ihjel når vi så bildene. Eirik Austerheim designet plakaten. Han gjorde en utrolig proff jobb, avslutter hun.

Ny utstilling og fotobok
Bok- elevene hviler ikke på laubærene selv om hovedutstillingen ble en suksess . De jobber allerede med sin neste fotoutstillingen der bilder fra New York er tema. Hver sin fotobok fra verdensmetropolen skal de også lage.

Dagens eneste program var å dra til en reptilfarm ved navn Kalimba Farms.
Vi reiste i samlet flokk med buss over humpete landeveier fram til farmen. I følge med oss var også Kangwa Kaluba, som er leder for idrettsorganisasjonen BUSA i Bauleni, og Kelvin Chilufa som jobber for EduSport i Kalingalinga.

Dødelige slanger
Vi møtt av en guide som skulle vise oss rundt på farmen. Første post var å møte slanger, og da kom slangefobien til syne hos flere av SPORT-elevene. Guiden begynte med å peke ned i et stort sirkelformet hull dekket av vegetasjon, og på hver side lå det flere meter lange pytonslanger og koste seg i skyggen. Langs en hvit murvegg var det mange store bur hvor det bodde ulike typer slanger – av den art du ikke har lyst til å støte på hjemme i hagen. Ved siden av hvert bur hang det informasjon om hva slags type slanger vi hadde med å gjøre; alt fra husslange til den dødelige black mamba. De yppet seg litt bak fengselsmurene sine, men det var lite de kunne gjøre mot oss.

Verden største krokodiller
Etter hvert beveget vi oss videre mot krokodillene som var inndelt etter alder. Noen var søte og små, mens andre var store og mer skremmende. De eldste og største av krokodillene var opptil 5 meter lange. Guiden vår fortalte at dette var verdens største krokodiller, såkalte Nil-krokodiller. Sentral i all vegetasjonen vi beveget oss igjennom var en innredning med noen harmløse skilpadder. Blant annet Fredrik Urke og Ann-Kristin Svalestad var villig til å prøve en skilpadde som erstatning for solhatt.

Slange rundt halsen
Da vi omsider var ferdige med vandringen rundt farmen, tok vi alle en pause i gresset ved siden av en et par stråhytter. Like ved fikk vi øye på noen fiskere ved en liten dam. De var i ferd med å sikre seg litt zambisk fisk (Kapenta) til middag.
Så var vi igjen tilbake der vi startet. Ved slangenes tilholdssted. Og før vi ante ordet av det, slapp guiden ut en husslange han ville vise oss. De fleste av oss var villige til både å holde slangen og å ha den rundt halsen – selv om noen kanskje skalv litt mer under beltestedet enn andre.

Da vi trodde det hele var over, sa guiden at han kunne vise oss litt større saker. Han hentet en stige og spaserte ned, og kom raskt opp igjen med et fem meter langt og 22 kilo tungt beist, en såkalt pytonslange. De fleste av oss var ikke like høye i hatten da pytonslangen begynte å hvese som et slags tegn på at han var sulten. Tross dette var noen av SPORT-elevene modige nok til å ha også denne digre kvelerslangen rundt halsen. Men det skal sies at ansiktsuttrykkene nå var en god del stivere enn med møtet med husslangen. Da beistet var tilbake i hulen sin, var det på tide å si takk for oss, og det var mange som pustet lettet ut etter å ha vært så nære de farlige dyrene.

Bursdagskake
Da vi returnerte hjem til Kalundu Guesthouse, var det heldigvis verken pytonslange eller krokodilleburger på menyen. Derimot hadde vår vertinne ved gjestehuset, Meri, bakt en sjokoladekake til bursdagsbarnet Magnus Hagen som fylte 20 år denne dagen. Meri, lærer Sveinung og flere av elevene sang «happy birthday» mens de bar inn kaken med 20 brennende lys. Alt dette til Magnus’ store overraskelse.

– Pakk i plastposer!

Det var lærer Sveinung Findens oppfordring til SPORT-elevene før møtet med Victoria Falls. Dette rådet ble gull verdt for oss, for etter hvert som vi beveget oss nærmere fossen fikk vi alle kraftige vannskurer over oss. Grunnen til dette er at vannet fra fossen treffer bunnen så kraftig at det regelrett blir kastet oppover igjen mot de skuelystne turistene.

Vi krysset en allerede gjennomvåt hengebro, hvor vi bare ble enda våtere, men det stoppet ikke der. Flere plasser var trykket betraktelig bedre enn det er i dusjene på Skjeberg-internatene, og vi stod flere ganger og bare nøt de enorme mengdene med vann som slo mot oss kontinuerlig. Noen av elevene trodde de var særdeles kvikke i toppen da de kjøpte seg regnfrakk ved inngangen, men det viste seg at de ble like våte som resten av gruppen.

Afrikanske rytmer
Etter Victoria Falls bar det tilbake til overnattingsstedet Jollyboys hvor vi var raske med å skifte til badetøy for å nyte tilværelsen ved det idylliske bassenget. Etter noen herlige timer i sola var det en spent gjeng som spaserte nedover gatene i Livingstone for å innta kveldens måltid på Ngoma Zanga – en ekte afrikansk restaurant. Her ble vi møtt med afrikanske hilsener og djembetrommer, før vi bestilte mat. Vi kunne velge mellom flere spennende retter, som for eksempel Village Chicken og Chicken Peanut, noe som falt i smak hos flere av elevene.

Etter vi hadde spist oss gode og mette, fikk vi overvære et flott show på scenen, med tramping, trommer, sang og dans i ekte afrikansk stil. Etter hvert ble vi selv invitert opp på scenen for å delta i showet, og vi vrikket på både hofter og ben etter beste evne. Mens noen av elevene dro tilbake til Jollyboys tidlig for å overvære favorittlaget i Champions League, var det også en gjeng som ble igjen for å overvære resten av det flotte showet.

Landsbybesøk
Torsdag morgen vendte vi nesen mot Buiketo Village, en liten landsby en times kjøretur utenfor Livingstone. Også her ble vi møtt med mye sang og dans, og ryktene må ha spredd seg om at Skjeberg-elevene er danseløver av beste merke, for det gikk ikke lenge før vi igjen ble bydd opp til dans.
Før vi ankom Buiketo ble vi opplyst om at over 60 % av det Zambiske folket levde i slike landsbyer, og at de resterende bodde i byer, men det primitive kom likevel som en overraskelse på oss.

Pengegave
For noen år siden ble den lille landsbyen offer for at skolebygget deres brant ned etter at den ble påtent. Bygget står nå halvferdig, foreløpig bare med noen få rom, uten tak. De har heller ikke ressurser eller penger til å ferdigstille bygget selv, så det var derfor en glede for Skjeberg-elevene å kunne overrekke en fin sum med penger, øremerket skolebygget. En privatperson i Østfold bidro med 3000 norske kroner, og på direkten samlet vi selv inn rundt 350 000 kwacha av våre egne lommer. Dette ble feiret med nok en danserunde, for øvrig uten Skjeberg-innslag, og det var ikke vanskelig å se at dette betydde mye for innbyggerne i landsbyen.

Radiodokumentaren «Et år for livet» handler om Eirik Austerheim som er elev på fagfeltet Bilde og kommunikasjon og romkameraten Tobias Dahle på Musikk og musikkproduksjon. De hilste på hverandre for første gang da de veltet inn på rom 411 i internatet Borgen med kofferter og pikkpakk i fjor høst. Gjennom året har de har utviklet et fortrolig vennskap og godt kameratskap. Thea og Annelise sier at det har vært kjempespennende å jobbe med radiodokumentaren og at de har lært mye.

– Det har vært en veldig interessant prosess å følge en person over lengre tid. Det er vanskelig og en stor utfordring å gå dypt inn på mennesker på denne måten. Vi må oppnå fortrolighet, vi må få de til å snakke og åpne seg, sier de.

Bildeskapende radio

-Hva er egentlig en radiodokumentar?

-Det er bildeskapende radio. Dersom vi tar utgangspunkt i TV-dokumentaren, så er den store forskjellen at vi må skape bildene inne i lytternes hode. Ved bruk av mikrofon- og fortellerteknikker, dybdeintervjuer, stemmebruk og miljølyder bygger vi opp radiodokumentaren ved hjelp av scener. Da vi endelig satte oss ned for å redigere, hadde vi flere timer med stoff som måtte klippes ned til 20 minutter, sier Thea og Annelise.

-Vi hadde aldri hørt om radiodokumentar før vi kom til Skjeberg Folkehøyskole, innrømmer de to jentene.

Fikk drahjelp fra NRK-journalist
Prosjektet startet opp tidlig i mars. Da fikk elevene på Radio- og TV-journalistikk besøk av journalist Hege Dahl fra NRK. Hun er en av landets fremste journalister på sitt felt og jobber i radiodokumentar-avdelingen på Marienlyst. Hege har vunnet flere priser for sine dokumentarer. -Det var veldig inspirerende. Hun er flink til å formidle og brukte mange praktiske eksempler fra både sin egen og andres produksjoner.
Hege Dahl kom tilbake mot slutten av prosjektet for å evaluere dokumentarene våre, sier Thea og Annelise. Elevene på fagfeltet Radio- og TV-journalistikk har produsert fire radiodokumentarer. De vil også bli presentert på hjemmesiden vår.

Lytt til radiodokumentarer fra NRK P2 her.

Eirik forteller at det var spennende og oppleve proffe fotoshoot for store magasiner, med stylister og modeller.

-Jeg har sett hvordan fotografer i toppsjiktet skaffer og gjennomfører store oppdrag, forteller Eirik, og selv om det er tydelig at man må jobbe hardt og målrettet for de beste jobbene, har uken i praksis overbevist meg om at jeg er på rett vei.

Eirk ble forøvrig tilbudt assistentjobb, etter året på Skjeberg Folkehøyskole.

Assistent for en uke i London
Camilla Maarud traff Londonfotografen Jørn Tomter da han foreleste på Skjeberg folkehøyskole tidligere i vinter. Hun ble fasinert av Tomters konseptrelaterte prosjekter, og bestemte seg tidlig for å ta turen til London for å jobbe med nettopp han.

– Planleggingen av reisen var utfordrende, men lærerik, forteller Camilla, jeg er ikke kjent i London, og jeg kom litt for seint den første dagen. Tomter sa at jeg ville fått sparken om jeg hadde vært hans faste assistent.

Camilla fikk heldigvis ikke fyken, men derimot nye opplevelser. Tomter arbeider for tiden med et prosjekt der han fotograferer ungdom hjemme på rommene sine.
Camilla fikk være med på et senter der ungdom med adferdsproblemer får arbeide nesten proffesjonellt med ulike medier og hun forteller at det var en flott opplevelse å se hvor godt dette tilbudet fungerte.

Forøvrig ble Camilla sendt rundt i London for å fotografere på egen hånd. Hun kom tilbake til skolen som en «verdensvant» jente.

På jobb med Agnete Bruun i Dagbladet
Fredrik Gabrielsen hadde praksis på fotoavdelingen i Dagbladet. Han forteller at det var interessant å være med Agnete Brun og flere andre fotografer ut på oppdrag.

– Det morsomste var nok å arbeide selvstendig, og få egene bilder på trykk i en av Norges største aviser, forteller Fredrik som blant annet fotograferte skatere i action i vårsolen på Aker brygge.

Elisabeth Retteråsen og Pernille Willadsen jobbet sammen i avisen Glåmdalen, og de forteller at de fikk utrettet mye på kort tid. Ikke bare kom de tilbake på skolen med en mappe full med avisutklipp av egne bilder, de hadde også skrevet flere saker selv. Elisabeth, som bor i nærheten av avisen, ble tilbudt sommerjobb som fotojournalist.

Fra tidlig morgen til seint på kveld
Gina Winum og Hanne Bjørnstad roser fotograf Hans Fredrik Asbjørnsen opp i skyene.

-Den første dagen hadde vi et planleggingsmøte på en café på Majorstua, like ved studioet. Fotografen var tydelig interessert i av vi skulle få masse ut av praksisperioden, og skisserte ulike arbeidsoppgaver, forteller Gina.

Jentene jobbet like lenge som fotografen hver kveld, de malte og gjorde forefallende arbeid i tillegg til egne foto oppdrag.

-Vi hadde det så utrolig gøy, og vi lærte så mye, forteller Hanne, jeg savner hele settingen alerede nå.

Profesjonelt og presist
Sunniva Østhaug jobbet sammen med fotograf Sigve Aspelund, som deler studio med blant annet Guri Dahl og andre kjente fotografer hos byrået TinAgent i Oslo. Sunniva fikk blant annet være med på fotografering for magasinet ELLE, og reklameoppdrag for Jotun.

– Jeg lærte mye om hvordan det er å være tilknyttet et byrå, og om hvordan man jobber med kunder. Jeg så også hvor viktig det er å være teknisk flink, en kunde forventer skarpe, perfekte bilder, sier Sunniva som ble fasinert av Aspelunds profesjonalitet.

Flertallet av elevene har på forhånd jobbet mye med å få de absolutt beste praksisplassene, og de som har stått på mest for å finne en god praksisplass, er de som i ettertid er mest fornøyde, avslutter hovedlærer ved fagfeltet, Annette Klingvall.

Se også: www.museumsnett.no

I år har kvinnegruppa Ottar satt en ny agenda. «Forby horekundene».
8.mars vil kvinnegruppa Ottar valse nedover Karl Johan og fordømme de som gjør at mange kvinner i Norge faktisk får endene til å møtes.
Og for all del, ikke tro at vi støtter opp om trafficking og utnyttelse av mennesker som ikke har det så bra. Ikke tro at vi ikke føler med de prostituerte fra Nigeria som systematisk shippes inn i Norge av kyniske bakmenn som ser sitt snitt til å utnytte og tjene penger på vanskeligstilte mennesker.
Men, og det er et stort MEN. Tror kvinnegruppa Ottar virkelig at det å sørge for at inntektskilden til de prostituerte kriminaliseres vil gi de et bedre liv? Nei!
Tror du bakmennene vil behandle de prostituerte bedre hvis de ikke tjener penger? Nei!
Det vil føre til mer elendighet for de stakkars sjelene som dessverre må trekke på gata for å overleve.
Da kan man spørre seg selv, er dette den viktigste saken for å oppnå total likestilling her i Norge? Er det ikke viktigere med delt foreldrerett? For det er faktisk slik at også menn diskrimineres i det norske samfunnet. Det har dere kanskje glemt oppi all BH-brenningen?
Her i landet er det slik at barnets forhold til faren, avhenger av farens forhold til moren. Er det rett at faren ikke har noen rettigheter, sett at kjærligheten mellom mor og far har tatt slutt? Skal det være slik at barn skal vokse opp uten en farsrolle, grunnet uenigheter foreldrene imellom?
Forhåpentligvis vil det også bli likestilling på dette området, men det spørs vel om feministene vil kjempe for dette når de satser på å oppnå 100 % likestilling.
I Norge er det også slik at menn har tvungen førstegangstjeneste i militæret. Blir du kalt inn i militæret så har du å møte opp der du får beskjed om å møte opp, eller bli bura inne og få rulleblad for resten av livet. Du kan selvfølgelig velge å jobbe som sivilarbeider og tjene litt i overkant av 200 kroner dagen eller 6000 kroner i måneden.
Til sammenlikning tjener en ufaglært barnehagemedarbeider rundt 18 000 i måneden, etter skatt. Omtrent tre ganger så mye som sivilarbeiderne. Vi synes det er feil at personer som ikke vil i militæret må jobbe for under minstelønn et helt år, uansett kjønn. Men sånn som det er i dag er det kun menn som blir tvunget til dette. Er dette likestilling?
Er det en sak vi sier oss enig i er det lik lønn for likt arbeid. Vi synes det er helt feil at kvinner som utfører samme arbeid som en mann, skal tjene mindre penger. Dette henger igjen fra gamle normer som aldri har vært bra, og vi håper på endring på dette punktet. Er ikke dette en sak som kvinnegruppa Ottar kunne frontet i år?
Men en sak vi ikke er enige i er kjønnskvotering. En lovendring sier at alle allmennaksjeselskap (AAS) må ha minst 40 % av hvert kjønn i styret.
Med andre ord kan en mann som er dårligere kvalifisert til å sitte i et styre få styreplassen fremfor en kvinne. Og omvendt. Vi synes at de best kvalifiserte, uavhengig av kjønn skal få plassen. Og med dagens system kan man oppleve at 40 % av et styre skilter med dårligere kvalifikasjoner enn personer som kunne blitt ansatt fremfor dem, hadde ikke kjønnskvotering vært inne i bildet. Kjønnskvotering er også med på å undergrave kvinners integritet, da man automatisk kan tenke at de fikk jobben grunnet kvotering.
Nå har kvinnedagen blitt markert i snart hundre år, og da er det kanskje på tide at vi begynner å markere mannedagen som ble opprettet i 2004. 7. oktober er visstnok mannedagen. Men det visste dere kanskje ikke?
God kvinnedag!

QPR møtte opprykkskandidat Stoke City til dyst på Loftus Road søndag 2.mars. Det ble en herlig opplevelse for fire av elevene ved Skjeberg Folkehøyskole. Gaute B. Drangsholt, Erik Veen, Fredrik Eisentrãger og Patrick A. Bjørge fra SPORT hadde tatt turen over dammen for litt sosialt samvær og mye fotball.

Etter å ha sett Premier League dagen før, henholdsvis Fulham – Manchester United og Arsenal – Aston Villa, bestemte vi oss for å gå samlet på kamp i engelsk førstedivisjon for å få en litt annerledes opplevelse av engelsk toppfotball.

Stemning til å ta og føle på
Stemningen var ikke til å ta feil av. Fansen var elleville fra start til slutt, og det var mildt sagt et «helvetes» liv. Det runget i sang og rop hele veien, og vi skal være de første til å innrømme at vi holdt på å le oss i hjel under flere av de morsomme kampropene. «You should have stayed with your mum» var en av favorittene, men også da fansen vrengte strupehodet for å klemme frem «c’mon you suuuuperhoopsa» (kallenavnet til QPR) ble det liv i leieren.
Selv i de vanligvis sørgelige pausene klarte engelskmennene å live opp stemningen, for der sto «brura» og hu sa ikke nei.

Stoke hjem i skam
Med rødt kort og tre i sekken dro Stoke skuffet hjem til the West Midlands søndag ettermiddag. QPR åpnet i et kjempetempo, og fikk sin første scoring etter tolv minutter, med et skudd fra 30 meter av Mikele Leighterwood. Scoring nummer to kom fra samme mann ni minutter senere, med et direkteskudd fra 15 meters hold.

Kort tid før pause ble Andy Griffin sendt i dusjen etter en av de snilleste taklingene hittil i kampen. Utvisningen var så uforståelig at fansen i begge leire brøt ut i latter. Dommer Andy D’Urso trakk senere tilbake det røde kortet og Griffin slapp suspensjon. 3-0 kom etter 50 minutters spill av den tidligere Champions League vinneren Ákos Buzsáky, som også har blitt omtalt som den hvite Pelé.

Målet kom etter et fint innlegg som ble styrt i mål med innsiden av foten. De siste 20 minuttene var preget av at kampen allerede var avgjort, men livet på tribunene stoppet ikke før sluttsignalet gikk.

Klikk på linkene under for se et utvalg av feature-reportasjene.
Erik Veen Borgen
Magnus Hagen
Patrick Bjørge
Fredrik Eisenträger
Ann-Kristin Svalestad