En av de beste dagene vi har på Skjeberg folkehøyskole er når makeup artist Jeanette Riiser kommer til oss. Elevene på Foto - fashion og kunst elsker det, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.
En av de beste dagene vi har på Skjeberg folkehøyskole er når makeup artist Jeanette Riiser kommer til oss. Elevene på Foto – fashion og kunst elsker det, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.
Eline konsentrerer seg om å sminke Katja.
Hvorfor gjør vi det? Sminke kan, for noen, kanskje virke overfladisk og trivielt. Men for oss som lever og ånder for å uttrykke oss visuelt er det et supert verktøy for lek, alvor, dybde og substans. Selv om det er gøy betyr ikke at det er uviktig.
Una får kjenne på 80-talls viben
Med sminke kan vi skifte ham, vi kan bli en annen. Vi kan være den vi er og vi velger selv hva dette er. Vi kan skape noe helt nytt. Dernest kan vi gi modellene våre et annet uttrykk, i en ny verden der bare din egen fantasi bestemmer rammene. Det er bare nydelig.
Edna får leppestiften på plass av Pernille
Hva elevene får ut av kurset? I dag fikk fotoelevene lære grunnleggende fotosminke. Hvordan velge rett foundation, bruke concealer, blande øyenskygge og mye mer. Jeanette viste elevene ulike teknikker og måter å bruke sminke på. Hvordan forlenge et øye, contouring og hvordan «maxe ut» fargen i øyenskyggen (life hack, altså!)
Vår blir fornøyd med arbeidet sitt
Elevene fikk prøve seg hele dagen og det ble etter hvert veldig kreativt og gøyalt i studio. Det ble fotografert på løpende bånd i fotostudio for å sjekke hvordan sminken ble seende ut på bilder. Det var en veldig glad gjeng med fotografer som sprudlet inn og ut av rommet.
Fotoelevene leker og lærer.
Fellesskap Det er imponerende å se hvordan de samarbeider, hjelper hverandre og hvor rause de er med sine medelever. Hvis noen er bekymret for ungdommen, bør de komme en tur til oss.
Les mer om Foto – fashion og kunst HER! Følg Skjeberg folkehøyskole på Instagram HER!
Mange elever opplever den norske fjellheimen for første gang på vår reise til Jotunheimen i år. I fantastisk høstvær har vi tidenes flotteste opplevelse å dele med elevene.
Mange elever opplever den norske fjellheimen for første gang på vår reise til Jotunheimen i år. I fantastisk høstvær har vi tidenes flotteste opplevelse å dele med elevene.
Vi reiser til Gjendesheim, som ligger i Jotunheimen. Dette gjør vi for å gi elevene en opplevelse av hva Norsk natur kan by på. Dette er fastlands-Norges mektigste fjellmassiv, som byr på enestående fjellturer og opplevelser. Vi tar med elevene på noe av det som kan oppleves og håper at de tar med seg Norges landskap inn i voksenlivet. Kanskje er disse opplevelsene med på å bidra til at våre neste generasjoner blir glad i, og bruker, den flotte naturen vi er så heldige å ha rundt oss.
Gjendehøe er en flott topptur som ligger rett ved den turisthytten vi bor på. Her får elevene kjenne på litt puls og oppleve en flott utsikt når de kommer på toppen. Det er ikke den turen som er mest fysisk krevende, men det er heller ikke målet at man må bli utslitt av å oppleve den flotte fjellheimen.
Besseggen er Nord-Europas mest spektakulære fjelltur, som er svært krevende og er estimert til åtte timer. Det vil si at denne turen er for de elevene som virkelig ønsker en utfordring. Mange av de som går denne turen sammen med oss, gjør det kanskje denne ene gangen i livet. Selv om dette er en krevende tur, velger veldig mange av elevene denne turen. Nettopp fordi de ønsker en utfordring og griper muligheten de får med å oppleve en såpass spektakulær tur, i trygge rammer.
Rafting i Sjoa gir et adrenalinkick av de få. Her får man komme tett på det våte elementet og kjenne på kreftene som er i Sjoa. Det er vått, litt kaldt, spennende, kanskje litt skummelt for noen og gir et kick og en mestringsopplevelse av de få når man kommer seg gjennom heftige stryk i en raftingbåt.
Ridderspranget er en trang kløft i Sjodalen. Det finnes mange sagn fra akkurat dette stedet. Her får vi Sjoa tett på, og kan se hvordan elven presser seg gjennom fjellene. I tillegg har vi det hyggelig med bål og pølser, samt at vi plukker tyttebær som vi skal lage syltetøy av til en av årets festmiddager.
Skjebergelevene 2024/2025 er endelig kommet, og vi har hatt en magisk oppstartsuke. Dette blir et spennende år!
En vellykket oppstart er avgjørende for et godt år. Dette er uken som setter premisset for resten av året, og vi må kunne si at den første uken har gått over all forventning!
Det er mye som er nytt. Det vil si; alt er nytt. Mange er nervøse, spente og usikre. Vi forsøker å møte dette med at vi skal gjøre mange ting sammen i oppstarten slik at folk blir fort kjent med hverandre.
Allerede første kveld spilte vi «kortskalle». Her har vi en gjeng som byr på, og utfordrer, seg selv! Veldig hyggelig å se at så mange er med på leken.
Videre lagde alle elevene sine egne navneskilt som de skal få henge opp på dørene sine. Noen skrev navnet sitt og var ferdig med det, mens andre ble sittende lenge utover og kose seg med sine kunstneriske talenter.
Kvelden etter hadde vi hatt stolleken og «halesisten» i gymsalen. Fellesskapet begynner å ta form allerede på andre kvelden.
Brannopplæring må til, både øving på evakuering og slukking på ulike måter.
Med vår plassering i «Solbyen Sarpsborg» og en kort spasertur til sjøen, tok vi turen til Høysand. En vakker perle med strand, stupetårn, volleyballbane og kiosk. Her hadde vi slags natursti med blant annet quiz, «kubbevandring», snørespising, puslespill og såpebobleblåsing som aktiviteter.
Linjene har vært, og er, på ulike linjeturer nå for å bli enda bedre kjent med de man skal gå på linje med resten av året. Noen er på Hvaler, andre i Sverige eller på en turisthytte i nærområdet.
I morgen venter årets første scenekveld! Alle linjene har laget et innslag som de skal vise på scenen. I og med at vi ikke er en teater- eller sceneskole, har ingen noen ambisjoner om kvalitet, men vi er trygge på at det ikke står på innsatsen i morgen. Vi vet at mange er nervøse for å gå på scenen, men her heier vi på hverandre og ønsker at alle skal lykkes – på sin måte. Her er vi verdens beste publikum for hverandre!
Torsdag forrige uke fikk vi melding om at vår gode kollega og hovedlærer på Musikkproduksjon, Mikkel Schille, har gått bort etter kort tids sykdom. Våre tanker og kondolanser går til hans nærmeste familie og venner. Kollegiet er i sjokk og kjenner stor sorg over at Mikkel er borte.
Torsdag forrige uke fikk vi melding om at vår gode kollega og hovedlærer på Musikkproduksjon, Mikkel Schille, har gått bort etter kort tids sykdom. Våre tanker og kondolanser går til hans nærmeste familie og venner. Kollegiet er i sjokk og kjenner stor sorg over at Mikkel er borte.
Mikkel begynte å jobbe ved Skjeberg Folkehøyskole i 2010. Tidligere hadde han vært utøvende musiker og mastringsteknikker. Han har jobbet med store norske artister, som for eksempel Postgirobygget, Madrugada og Bjørn Eidsvåg. Han har mastra flere album til gull, for både CC Cowboys og Madrugada.
Ved Skjeberg Folkehøyskole har Mikkel vært en multikunster med kvalitet som mellomnavn. Alt han leverte fra seg viste kvalitet til fingerspissene. Hans hovedvirke ved Skjeberg Folkehøyskole de siste årene var som hovedlærer på linjen Musikkproduksjon. Her sørget han for alt fra opplæring av programvare, individuell instrumentalopplæring på alle nivåer, veiledning i konsertproduksjoner, helt frem til mastring av elevenes egne album mot slutten av skoleåret.
Gjennom årene hadde han undervisning på flere av skolens linjer. Fotoundervisning på sportsjournalistikk og idrett, photoshop på Foto – fashion og kunst og flere samarbeidsprosjekter med Film og filmproduksjon og Grafisk design. Videre var han en av de viktige i skolens fellesskapsprosjekt og likte sine valgfag «lytting» og «musikkdokumentar».
Han har vært kongen av tørre vitser, halv-drøy humor og den med en kommentar på lur som fikk både elever og kollegaer til å le.
Elevene fikk et helt spesielt forhold til Mikkel – og det var elever fra alle linjer. Han hadde en egen evne til å komme i kontakt med elevene på sin måte. Han gjorde det med humor, vitser og et varmt hjerte. Når elevene viste Mikkel fingeren, og han tilbake, visste vi at de hadde en god relasjon. Ingen andre kan gjøre det på hans måte.
Mikkel vil være med oss i alle sammenhenger fremover. Stolen hans i personalrommet vil være tom, han skal ikke lenger sitte bak miksebordet på alle elevkvelder eller være telefonstemmen på de ansattes underholdningskveld. Alle vitser, kommentarer, idéer, morgensaminger og ikke mist pianospilling vil bli savnet i lang, lang tid fremover.
Det er et tomrom etter Mikkel som ingen kan fylle.
Et av høydepunktene i løpet av et år på folkehøyskole er utvilsomt studieturen. På disse turene får vanligvis elevene bøtter og lass med nye impulser. De får lære om fremmede kulturer og ikke minst får de mange spennende kulinariske opplevelser.
På denne restauranten i Osaka, stekte vi maten selv
Proppfulle av inntrykk
Akkurat det stemmer på en prikk. Etter 12 dager i Japan er vi proppfulle av inntrykk! Turen vår har vært helt magisk og alt har gått prikkfritt!
Tokyo Skytree var noe av det første vi besøkte
Vi har fått kjenne på annerledesheten, vi har sett hvor utrolig flinke japanerne er med hygiene. Gatene og fortauene er så og si helt tomme for søppel. Restauranter serverer mat med råvarer i toppkvalitet og ingen ble (heldigvis) dårlige av maten på turen.
Tokyo
Vi startet 17. april i verden største by – Tokyo. Her var vi i fem dager. Denne metropolen med nærmere 40 millioner mennesker tilbyr et hav av muligheter og vi tok godt for oss.
Vi startet med et besøk på Samurai og Ninja museet i Asakusa.
Her fikk elevene teste Samurai utstyret
Etter det besøkte vi det travle Shibuya distriktet, kom oss 450m opp i Tokyo Skytree og vi fikk se flere av byens flotte templer, bl a det vakre Senso-ji tempelet, Tokyos eldtste.
Senjo-si er Tokyos eldste tempel
Kyoto
Etter Tokyo gikk ferden videre til den tidligere hovedstaden, Kyoto. I Japan forflytter vi oss med Shinkansen – det kjente høyhastighetstoget som kjører i hastigheter over 300km/t.
Gutta gleder seg til tur med Shinkansen
Kyoto blir sett på som Japans kulturhovedstad og er vel mest kjent for oss som stedet der Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997. Avtalen omhandler reduksjon av verdens klimagassutslipp. Byen har mange utrolig flotte templer og ikke minst en fantastisk gamleby.
Bakgater i Kyoto
Hiroshima
Neste stopp på turen var Hiroshima. Byen er kjent som den første byen som ble utsatt for kjernefysisk krigføring – 6 august 1945.
Viktig dato – 6 august 1945 må ikke glemmes!
Her besøkte vi fredsminneparken og atombombekuppelen. Dette gjorde et voldsomt inntrykk på oss alle.
Atombombekuppelen i Hiroshima
Osaka
Vi fikk også en dagstur til Osaka – Japans tredje største by. Den regnes som Japans kommersielle hovedstad og den har en veldig spesiell vibe. Her besøkte vi det fantastiske Osaka Castle og det berømte Dotonbori-distriktet, som koker på kveldstid med neon-lys og titusener av besøkende.
Elevene på fantastiske Osaka Castle
Vi var også innom Shinsekai-distriktet og så det kjente Tsutenkaki tårnet. Det rager ikke mer enn 158m i været, men er definitivt verdt et besøk.
Tsutenkaku Tower I Osaka
Japan
For en reise og for en opplevelse dette har vært. Vi hadde til og med værgudene var på vår side. Deilig vær med temperaturer mellom 18 og 25 grader.
Det har vært fantastisk å kjenne på kulturforskjellene og hvordan japanerne mestrer å leve så tett og urbant. Med 40 millioner mennesker i Tokyo er det virkelig en kunst.
Etter 12 hektiske dager, vender vi nesa hjemover til de siste dagene før skoleåret avsluttes i midten av mai. Jeg spurte elevene om hvor mange som kommer til å dra tilbake til Japan. Alle 18 svarte ja!
Bli med og opplev fantastiske Japan!
Søk nå!
Kunne du tenke deg å bli med på studietur til Japan neste år? Da bør du søke nå!
Du kan nå søke plass hos oss på Musikkproduksjon. Linjen fylles raskt opp og du bør skynde deg, skal du sikre deg plass og ta steget videre!
I tre måneder har elevene jobbet på spreng med sine kortfilmer. Endelig er Dennis ferdig med sin!
Et av de store avsluttningsprosjektene til Film og filmproduksjon er å lage egen kortfilm. Dennis har laget en film om det å være alene. Hvordan reagerer du på det som menneske. Dette er gjort i en periode på tre måneder. Her har elevene jobbet med å utvikle en ide, skrive manus, spille inn filmen og til slutt redigere. Dette er en heftig og krevende jobb.
I høst kom det en forespørsel fra NRK til Medialinja.. «Hei vi trenger noen som kan være statister i en episode av TV-serien Cammo 2 som skal vises våren 2024, har dere lyst og mulighet til å være med på dette?» Selvfølgelig kastet vi alt vi hadde i hendene og satte kursen for Oslo og en bestemt adresse et steinkast unna Marienlyst.
I høst kom det en forespørsel fra NRK til Medialinja.. «Hei vi trenger noen som kan være statister i en episode av TV-serien Cammo 2 som skal vises våren 2024, har dere lyst og mulighet til å være med på dette?» Selvfølgelig kastet vi alt vi hadde i hendene og satte kursen for Oslo og en bestemt adresse et steinkast unna Marienlyst.
Vi ankom settet i god tid og fikk veldig tidlig beskjed om at her var det bare å skru på energinivået til max. Vi skulle nemlig figurere som en del av en engasjert gruppe som kom fra den smått legendariske organisasjonen: «Flat Earthers»
Ett opptak fra innspillingen vi var med på.
Mye energi Oppdraget var å engasjere hovedpersonen Cammo idet hun passerte gruppa. Hun skulle da få utdelt et balltre og en isopor-jordklode noe som hun skulle denge løs på for å manifistere at jorda.. den er flat. Det ble en dag med mye venting for å ta opp en spesifikk scene. Det er god erfaring for medieelevene å delta på slike oppdrag for å danne seg en egen oppfatning om hvordan man egentlig produserer TV og iscenensatt handling.
Se og lær Både skuespillere og produksjonen og statister er da i samme «båt» og man får da mulighet til å bli kjent med andre folk og ikke minst knytte litt kontakter. Statisteri er en del av opplegget på Medialinja og er noe vi prioriterer. Det er både sosialt, hyggelig, spennende og ikke minst utrolig lærerikt. Som elev på Medialinja er dette noe du får mulighet til under året du går på Skjeberg.
Mandag ble en rolig dag i varme og dovne Livingstone. På programmet stod krokodillefarm, SOS barneby og fotballtrening med lokale barn.
Kan dette gå bra? På krokodillefarmen rett utenfor Livingstone er en av oppgavene å holde «man eaters» i forvaring. Men guiden tar likevel en tur ned til dem!
Mandagen startet med valgfritt besøk av krokodillefarm. Dette valgte de fleste å bli med på. Dit dro vi klokken 10:00 og guiden der sørget for en utrolig kul opplevelse for oss alle. De av oss som ønsket det fikk holde en kameleon, en skilpadde og til og med en slange. De var helt ufarlige, selv om man kjente at de beveget seg. Vi fikk også se noen slanger, deriblant «Black Mamba» og «Spytte kobra».
Videre inn i krokodillefarmen fikk vi se mange krokodiller. Guiden gikk ned fra broen og prøvde å tilkalle dem. Han kastet ut store kjøttstykker som de kjempet om. Flere av disse krokodillene har drept flere mennesker, og er derfor fanget og satt i «husarrest» på farmen.
Glade i mat! Da guiden strødde rundt seg med svære kjøttstykker ble det fart i de ellers dovne oldtidsmonstrene!Skilpadder er ålreite dyr. Emil viser fram litt av inventaret på farmen, små og sterke! Vi gratulerer for øvrig Emil med 21-årsdagen denne uken.
Videre gikk noen av oss til et lokalt marked der vi ble møtt med stor entusiasme. Markedene i Zambia er noe eget. Alle ved de ulike bodene skal hilse på deg og fortelle deg hva de har å selge. Interessant er det at de etterspør penner og tyggis, noe de ikke har i landsbyene de kommer fra. Dersom du har på deg et par med sokker, caps, solbriller og lignende kan du forvente at noen ønsker en byttehandel for det.
Korøving. Under vårt besøk på SOS-barnebyen ble vi invitert med på å å høre på skolekoret øve. Det var bra greier!
Klokken 14:00 skulle vi ta turen og besøke SOS barnebyer, men grunnet store forsinkelser ble besøket kortvarig. Vi fikk først høre et kor som var utrolig flinke og samstemte. Deretter fikk vi se noen andre barn øve på en innhøstingsdans som bydde på fest og god stemning.
Fotball i Livingstone. På slutten av dagen besøkte et av de mange lagene i byen. Og det var moro å spille kamp igjen!
Derfra tok vi turen til en stor gruppe med barn på en fotballbane i Livingstone. Her fikk vi delta på ulike aktiviteter i en stor sirkel med barna, før vi deltok på en fotballkamp som var meget interessant. Det skulle være 11 mot 11, men alle som var der så at minst et dobbelt antall spillere var ute på banen. Et større kaos på en fotballbane har jeg ikke sett før, men det var likevel et fint kaos å være vitne til. Etter kampen overrakte vi en utstyrsbag til de lokale som de satte utrolig stor pris på.
Det var en fantastisk dag, og de fleste av oss benyttet seg av bassenget ved bostedet opptil flere ganger i løpet av dagen. Til slutt spiste vi middag på Olga, der de serverer god italiensk mat. Tusen takk for en minnerik dag. Safari next.
Eiril Osen Wærdahl er en av de mange fantastiske fotografene vi er så heldige å ha på Fotolinja (Foto -fashion og kunst) i år. Hun jobber med alle sjangere og har god kontakt med magefølelsen sin når hun jobber. Hun har en rolig og fin måte å jobbe på som gjør at modellene trives sammen med henne.
Eiril Osen Wærdahl er en av de mange fantastiske fotografene vi er så heldige å ha på Fotolinja (Foto -fashion og kunst) i år. Hun jobber med alle sjangere og har god kontakt med magefølelsen sin når hun jobber. Hun har en rolig og fin måte å jobbe på som gjør at modellene trives sammen med henne.
Når jeg får en oppgave starter jeg med å se etter inspirasjon og tenke på hva jeg vil gjøre med oppgaven. Dette er gjerne en lang prosess for meg. Enten kommer ideene umiddelbart, ellers så bruker jeg lang tid på å utforme de. Selv om jeg gjerne kan sitte i lang tid å prøve å komme på en god ide kommer de beste ideene under selve fotoprosessen. Jeg går ofte inn i studio med kun en vag plan, og en modell, så utformes planen underveis.
Avslappa modeller i studio
Jeg er glad i å bruke lang, og god tid i studio, og ta masse bilder. Jeg tar gjerne flere hundre bilder hver gang jeg er i studio. Modellene er også viktig for meg, jeg er glad i å snakke med de, og finne ut hva de ser for seg, og er komfortabel med. Da synes jeg ofte det er lettere å finne ut hva jeg vil gjøre med dem. Jeg er ikke redd for å kaste de litt rundt, og utfordre komfortsonen litt.
I denne oppgaven testet Eiril ut forskjellige linser. På dette bildet er det tilt/shift-linsa som er i bruk.
Jeg liker å variere på linser, blitz, og vinkler underveis i fotoshooten, slik at jeg har mye forskjellig å velge mellom i postproduksjon. Jeg pleier og følge intuisjonen min, selv om det ikke alltid føles super kult i studio, blir det som regel vellykket når jeg starter å redigere.
En lang dags ferd
Postproduksjon, når jeg skal redigere bilder, er alltid veldig spennende. Noen ganger ender jeg opp med mange bilder, og sliter med å velge ut, mens andre ganger har jeg kun tre-fem bilder. Jeg bruker Lightroom og leker meg rundt med forskjellige innstillinger, fikser litt på lys og kontraster osv. Ofte går jeg gjennom alle bildene flere runder, og ender opp med å velge, eller eliminere nye bilder hver runde.
Fotografen selv. Fotografert i forbindelse med oppgaven «Respekt» der alle elevene blir fotografert og framsnakket.
Jeg kan gjerne redigere samme bilde fire/fem runder før jeg blir fornøyd. Som regel må jeg legge fra meg prosjektet i en dag eller to, for så å komme tilbake til det, og redigere på forskjellige måter før jeg blir 100% fornøyd.
Hva betyr det? Hvordan skal det tolkes? Det bestemmer du!
Vi er på plass i Livingstone. Siste dagene av oppholdet i Afrika skal vies til noe av det beste den afrikanske naturen kan by på. Og startet fantastisk!
Vi er på plass i Livingstone. Siste dagene av oppholdet i Afrika skal vies til noe av det beste den afrikanske naturen kan by på. Og startet fantastisk!
Victoria Falls oppstår der den mektige Zambesieleven knekker 108 meter ned i juvet under. Resultatet er et øredøvende bråk og store mengder vann som kastes høyt opp i været!
Denne søndagen startet med en god selvvalgt frokost på Jollyboys. I dag besøkte vi de mektige Victoriafallene. Bussen gikk fra Jollyboys 10:00 og derfra var det bare å feste setebeltene.
Victoria Falls er på «bucket listen» til veldig mange, så at vi fikk oppleve det er vi evig takknemlige for. Det var vesentlig mindre vann i elva enn tidligere år, men vi fikk likevel en skikkelig dusj når vi sto ved noen av utsiktspunktene. Etter rundturen ved fossen gikk vi ned stien til der Zambesielven gjør en sving kalt «The Boiling Pot». Vi fikk se mange bavianer på veien, og selv om noen av oss var redde for de til å begynne med, gikk det veldig greit.
Bavianene er det mange av i området rundt Victoria Falls. Vi måtte passere de på veldig nært hold til blandede opplevelser for folka i gruppa vår. «The Boiling Pot» med den legendariske jernbroa som knytter Zambia til Zimbabwe i bakgrunnen.
Vi delte gruppa i to etter at vi gikk opp igjen. Noen gikk tilbake til fossen og deretter tilbake til bostedet på «Jollyboys». De litt mer eventyrlystne av oss (meg selv inkludert) gikk en lengre tur langs «fotostien». Der gikk vi til slutt forbi inngangen til et av de mest eksklusive hotellene i Afrika, som lot oss slippe inn for å observere i håp om å se noen giraffer eller sebraer. Vi hadde griseflaks som fikk mate tre av giraffene som var i bushen da vaktene var veldig greie med oss. Det var en helt unik opplevelse som ikke kan beskrives med ord.
Giraffmating! Ikke mange har opplevd det Simen driver med her; å mate ville giraffer fra egen hånd, syk opplevelse!
Deretter gikk vi videre innover i området der vi møtte mange sebraer som befant seg på stier og i hagene til de som bodde der. Så tok vi turen over til broen der Zambia grenser til Zimbabwe, der vi fikk se den utrolig vakre naturen nok en gang, men fra en annen vinkel. Når vi kom tilbake til Jollyboys kunne vi fortelle den andre halvdelen av gruppa om hva de hadde gått glipp av.
De veldig dyre luksushotellene i området ved Victoria Falls har selvfølgelig sebraer gående fritt i de store parkene rundt. Vi fikk komme tett på noen av dem.
Mange tok seg et bad i bassenget som var veldig deilig etter det som etter hvert ble en varm dag. Noen av oss tok turen til en sportsbar der de så Arsenal mot Aston Villa. På kvelden spiste vi på Olga, som var samme sted som dagen før. Der serverer de italiensk mat, noe som falt godt i smak. Tusen takk for en uforglemmelig dag.