Etter en svært lærerik og givende uke i Lusaka har vi beveget oss videre til Livingstone. Allerede den første dagen i Livingstone var det tid for det som kanskje kan ansees som den største tradisjonelle turistatraksjonen på turen, nemlig Victoria Falls.
«Røyken-som-tordner»: Victoria Falls kalles Mosi-oa-Tunya, eller røyken som tordner, av de innfødte. Det kommer av dampen som går høyt til værs og den enorme lyden fossen gir fra seg. PS: Vi gjør oppmerksom på at bildekvaliteten er noe redusert (bildeinfo redusert) i denne saken pga dårlig nettkapasitet der vi bor.
 
Etter et forfriskende morgenbad på vakre Jollyboys tok samtlige turen opp mot Victoria Falls. Den utrolige skuen som ventet oss der var nok til å få en rappkjefta trønder til å holde munn i over 20 sekunder. Vi ble enig om at bortsett fra kvinnekroppen, var dette det vakreste vi hadde vært vitne til i våre 20 årige liv. Med sin 1300 meter bredde stuper den regnfylte Zambesielven 106 meter ned i det trange stupet foran oss. Røyken står over 100 meter til værs, og det regner ned igjen over jublende Skjebergelever.
Vått og morsomt: Denne gjengen kosa seg skikkelig i regnbyene som fossen ga fra seg.
Etter å ha gått runden som gjorde oss stumme av beundring og ekstremt våte, bestemte noen av oss å gå ned mot noe som ble kalt ‘The Boiling Pot’. Her kunne mann se naturkreftene på nært hold.
Tøffe tak: Det ble noen tøffe tak når vi skulle få en rullestolbruker gjennom i alle trappene rundt Victoria Falls.
Før vi kom ned dit måtte vi først passere et tresifret antall bavianer. Dette viste seg å bli mer komplisert en først antatt. Ikke før vi var 50 meter ned i stien kom det en Bavian opp langs på siden av Arnold og tok posen som han hadde fremme. Posen inneholdt verdisaker som pass, penger, mobil og kamera. Heldigvis fant bavianen disse sakene uinteressante. Jesper tok som så mange ganger før rollen som helt og hentet sakene til Arnold nede i veien.
Apestreker: Området rundt Victoria Falls kryr av «Baboons» til sorg og glede for turistene. De livnærer seg blant annet på brus og godteri de får tak i. Passet til Arnold trengte de heldigvis ikke…
Da vi kom oss opp igjen og fikk samlet oss ble vi enig om å gjøre ett nytt forsøk ned forbi bavianene. Denne gangen gikk det lettere, selv om Arnold sammen med flere hadde hjerte i halsen hver gang en bavian kom i nærheten på veien ned. Nede ventet en fantastisk utsikt som gjorde at de fleste konkluderte med at det var verd å få opp pulsen for å oppleve denne sikten.
Zimbabwe Explorers: Noen av elevene tok med seg et ekstra stempel i passet ved å gå over brua til Zimbabwe.

Når vi omsider kom oss opp igjen var gruppen delt, noen gikk fotorunden mens noen gikk mot Zimbabwe for å få stemplet passet sitt i nok et afrikansk land. Vi var tilbake på Jollyboys (der vi bor) relativt tidlig og det ble tid til en vannpolo kamp. Denne ble tøffere enn noen hadde forestilt seg, og lærerne Thomas og Sveinung hadde hvert sitt drukningsforsøk på samtlige på motstanderlaget.
Klart for vannpolo: En våt dag ble avsluttet med en enda våtere vannpolokamp. Den skulle inneholde flere kvalifiserte drukningsforsøk og vannbomber som jevnlig tømte bassenget. for vann og folk.

Kampen ble avsluttet når laget til Sveinung begynte å henge i tauene (Sveinung sitt lag vant! / red.mrk) og vi forberedte oss på et kulturelt høydepunkt i form av en zambisk buffèt til middag. Middagen inneholdt blant annet larver og tradisjonell zambiske nshima, noe som ble godt mottatt hos sultene Skjeberg elever. En innholdsrik dag ble avrundet med quiz på hotellet, hvor Sveinung sitt lag nok en gang trakk det korteste strået. Ingen av Skjeberg sine lag var med å hevde seg i toppen, men laget bestående av Thomas, Ola, Daniel, Torvald, Lars Magnus og Sjur stakk av med seieren i den interne Skjeberg-kampen.
Av: Torvald Sætrang
The Boiling Pot: Ola slapper av ved den enorme bakevjen kalt The Boiling Pot. Over han ruver grensebroa mellom Zambia og Zimbabwe. Også kjent for sine luftige strikkhopp!

 

På to hjul: Joakim Gudevold har fått erfare livet som rullestolbruker i Zambia. Her ved knekkpunktet der Zambesielven for et kort øyeblikk forvandles til en av verdens største fosser.
Lokal mat: Mat er alltid spennende når en reiser. Her har vi bestilt Zambisk buffèt som inneholdt både nshima (maisstappe), grønsaksstuing, oksekjøtt og bønner. Og for de som ville: stekte larver som i følge Thomas stabiliserer magen…

I dag har SPORT-elevene hatt nok en spennende og innholdsrik dag, med «community-walk», flere skolebesøk, netballkamp og restaurantbesøk. Og en munnfull afrikansk regnvann!
Først besøkte «Omoyo Orphanage» som er et barnehjem i bydelen (community) Kalingalinga. Den blir drevet av den katolske kirken, og har til enhver tid inne 96 unger som får gratis skolegang. Senteret startet for noen år tilbake for å ta seg av barna til HIV / AIDS rammede. Barna får to måltider om dagen og førskolegang. Her lærer de både skriving, matte og andre hverdagslige ting.

Omoyo Orphanage: Porten inn til skolen for barn av HIV / AIDS rammede. «Umoyo» betyr «våre liv, vi som lever». James Banda er ungdomsleder i Kalingalinga, og guidet oss trygt gjennom den fattige bydelen.

Lek og moro: «Africa on the Ball» er en av idrettsorganisasjonene vi samarbeider med. Her er lederen deres Kelvin Chasauka i gang med klappe-danse-sang-leker for barna ved barnehjemmet. Kelvin var skoleåret 2010-11 idrettsfrivillig ved Skjeberg Folkehøyskole og Hornnes skole i Skjeberg.

Gjennom Kalingalinga gikk vi også innom en privatskole og en communityskole. Det er kun lærerne på de private og offentlige skolene som får lønn, mens lærerne på «communityskolene» jobber frivillig. Elevene på skolene kan beskrives som aktive, lekne og dedikerte til skolearbeidet sitt.
Privilegert: Denne jenta er en av de heldige som har fått skoleplass, og kan jobbe mot en utdanning og en bedre jobb med tiden.

«Community school»: Torvald Sætrang fotograferer ungene utenfor «Sylvia Community school». Dette er et tilbud til de aller fattigeste barna som ikke har råd til å betale 900 kroner for et år på offentlig skole.

 
Vanvittig regnvær stoppet fotballtrening
SPORT-elvene skulle også i dag arrangere fotballtrening for noen lokale barn, men det ble stoppet av et vanvittig regnvær. Regnværet stoppet derimot ikke dagens netballkamp mot et lokalt «storlag». Netball er en populær sport blant jenter i Zambia som kan sammenlignes litt med basketball.
Net-ball: Elevene har lært seg net-ball før avreise til Zambia. Det hjalp lite ettersom resultatet ble meget i disfavør Skjeberg.

Kampen ble meget intensiv og spennende. Målene rant inn begge veier, og det er stor usikkerhet om hvem som faktisk vant kampen. Vi gir Skjeberg seieren på grunn av det Zambiske laget hadde hjemmebanefordel. (Læreranmerking: Lærerne tror Skjeberg tapte med minst 30 mål siden det stod 15-2 til pause).
«Wet-ball»? Elevene skal ha for at de stod på i hele kampen under en skikkelig regntidregnbyge! Nå håper vi på god tørk i morgen…

 
Smakebit på restaurantlivet i Zambia
Tirsdagskveld skulle vi endelig besøke en lokal restaurant. Det skulle vise seg å bli en meget lang kveld på berømte «Mikes Kitchen». Etter ankomst forlot vi restauranten tre timer senere gode og mette.
Slitne og fornøyde legger vi oss, og ser frem til en ny spennende dag i morgen.
Av: Arnold Gulliksen