Utradisjonell tegning

Likevel blir det også studier av håndens anatomi og foredrag om verdens kunstrebeller.
Disse timene er det timelærer Line Østby som har hatt ansvaret for.
Hun er utdannet ved kunsthøyskolen i Bergen, og har Kunsthistorie mellomfag. Det har blitt fire lærerike forelesninger før jul, og det blir fem etter nyttår.

Da de kom inn på kjøkkenet var det bare å ta på seg forklær og sette i gang. Det oppstod litt forvirring i begynnelsen om hvem som skulle gjøre hva. Som kjent så blir flere kokker mer søl, men lærer Mona er vant med forvirrede folkehøyskoleelever og delegerte raskt arbeid til alle sammen.

Da pizzaene var ferdigstekt hadde de fire svære pizzaer på en tralle og en liten hinderløype foran seg. De måtte snike seg gjennom dører i trange ganger, over dørstokker og ned trapper for å komme til klasserommet. Der satt det en utsulta gjeng elever og pimpa brus. De kasta seg over tralla i det den var over terskelen.

Elevene gomlet pizza mens Mona introduserte leken «en hemmelig venn» i form av en adventskalender. De trakk en lapp ut av hatten til vår lokale magiker Jo-Patrick og der stod det et navn. Til den personen skulle elevene kjøpe en liten gave, pakke den inn og henge den opp på adventsveggen.

Etter en times gange gjennom Central Park kommer jeg til Colombus Circle. Det vrimler av turister og gateselgere. Hester med vogner har tatt oppstilling, og turistene stiger på. Lydnivået er høyt, busser, biler, annleggsmaskiner og ropende guider preger området, og businesskledde mennesker haster inn og ut av Trumph Tower. Jeg går ned en trapp for å ta subwayen til et annet sted, jeg vet ikke hvor, og lar tilfeldighetene råde.

Togene kommer fortløpende, men man må være rask for å få en sitteplass. En diger afroamerikansk mann sitter rett ovenfor meg, han stirrer på meg lenge. Jeg finner det tryggest å flytte noen plasser bort. Noen sekunder senere begynner en dresskledd herre som ser ut som om han skal til Wall street, å lage merkelige lyder samtidig som han får rykkninger i kroppen. Jeg må smile for meg selv, New York er som før.


Coney Island
Jeg lot tilfeldighetene føre meg til Coney Island, ytterst i Brooklyn. Solen steker på de lange strendene og det er varmt selv i oktober. Alle karusellene og de små «freakshowene» er stengt for høsten, men restaurantene langs strandpromenaden er fulle av mennesker.

Det russiske språket hører man ofte på Coney Island, fra stranden ser vi store boligblokker der tusenvis av russere som kom til New York for flere ti-år siden, bor.

Jeg blir solbrent, og drar tilbake til Manhattan.


International Center of Photography (ICP)
Det er kveld, men mer liv i gatene enn på dagen. Jeg spiser alltid middag på Saigon Grill, også denne kvelden. Senere tar jeg tog nr. 9 ned til Times Square som er en maurtue, en turistmaskin. Europeerne shopper som gale i de store kjøpesenterene, dollaren er jo ikke lenger så mye verdt, alt er billig.

Jeg er invitert til en kveld for lærere på International Center of Photography, der jeg selv studerte for noen år tilbake. Utstillingen, «This is war» handler om den spanske borgerkrigen. Bildene til den verdenskjente krigs fotografen Robert Capa og hans kjæreste, Gerda Taro er hovedutstillingen nå. De ble begge drept i krig på jobb. Kuratoren Karen Jones gir oss førstehåndsinformasjon om utstillingene, og det er hun som skal være vår guide på ICP når Skjeberg Folkehøyskoles fotoelever skal besøke ICP museum og skole til våren.


Å vende tilbake
Uken i New York går fort og ingen dager er like. På KLM- flyet tilbake til Amsterdam tenker jeg på hvor mye New York har betydd for meg, de årene jeg bodde der, men også senere.

Jeg tenker på alle menneskene og kulturene som er smeltet sammen, de historiske stedene, museene, det daglige livet i de små gatene som turistene ikke finner, undergrunnen, de rike damene på Upper East Side, byggningsarbeiderne, pølseselgerne og transvesittene. Jeg elsker New York og vil alltid vende tilbake.

Det var en spent gjeng som inntok redaksjonslokalene der de fikk en innføring i radiokanalens profil og organisasjon. Radio Sarpsborg har vært på lufta siden 1990 og er en del av Mediehuset Østfold som eies av Edda Media AS. De har samarbeidende nærradiostasjoner i de største Østfold-byene Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. De har et relativt høyt og trofast lyttertall, men elevene har stor tiltro på at de skal klare den utfordrende oppgaven godt.

Interne sendinger
I hele høst har de jobbet med radio og elevene er i full gang med programproduksjon. Kommende torsdag, fredag og mandag skal de ha interne direktesendte morgenprogram på skolen. Det blir en blanding av nyheter, reportasjer og musikk. Fra neste uke vil det være fullt fokus på Radio Sarpsborg og innholdet i de tre sendingene. Elevene skal også tilbake til radiostasjonen for å få opplæring i teknikk og avvikling.

Lytt på Radio Sarpsborg
De tre sendingene vil bli avviklet disse tre onsdagene mellom klokken 1800 og 2000:
Onsdag 7. november
Onsdag 14. november
Onsdag 21. november

Du kan høre sendingene på FM 106,5 eller på www.radiosarpsborg.no

Morgensendingene som ble avviklet fra skolens radiostudio hadde en god miks av nyheter, reportasjer, intervjuer og musikk. Innslagene hadde en spennvidde fra interne skolenyheter til reportasjer om TV-innsamlingen, polske gjestearbeidere i Skjeberg og skolens nyervervede miljøprofil.

Radio Sarpsborg
Nå har elevene på Radio- og TV-journalistikk lagt disse sendingene bak seg. Nå står nye og mer alvorlige oppgaver i kø. Onsdag 7. november klokken 1803 blir vignetten til ”Radio Skjeberg” fadet inn på FM 106,5. Da har de et to timers direktesendt radioprogram foran seg på ”Radio Sarpsborg”.

I dagene framfor de tre onsdags-sendingene, skal elevene reise rundt i hele distriktet for å lage radioreportasjer.

Sendingene kan du høre på FM 106,5 onsdag 7. november, 14. november og 21. november fra klokken 1800 til 2000.

Dersom du ikke bor i distriktet, kan du høre sendingene ved å logge deg inn på www.radiosarpsborg.no

Bare sekunder tidligere var det en forventningsfull stillhet i rommet preget av respekt og ærbødighet overfor en sentral afrikansk frigjøringsforkjemper som snart skal møte dem ansikt til ansikt.

De siste dagene har rektor Frede Dyrby Christensen forelest om Kaundas posisjon som Zambias første president. Han har selv vært bosatt og jobbet i Afrika i flere år. Frede har i en årrekke også hatt temafag med internasjonal politikk og Afrika som spesialområde. Han vet hvilken anseelse den 83 år gamle ekspresidenten har. Kaundas navn blir brukt i samme åndedrag som Julius Nyerere i Tanzania og Nelson Mandela i Sør-Afrika.

Tiden nærmer seg. Alles blikk er rettet mot døren. Så kommer han, applausen bryter løs, og skolekoret synger Zambias nasjonalsang under ledelse av musikklærer Jon Thorstensen.

Synger om HIV og AIDS
Det er da det skjer. Nå møter vi forventningene som er bygd opp. Nå kommer mannen vi har hørt andre har karakterisert, vurdert og analysert. Nå kommer Kenneth Kaunda med en hale av substantiv som respekt, anseelse, autoritet og ærbødighet. Han stiger inn i rommet ikledd slitt skinnjakke. Under har han en rødspraglete og løshengende skjorte. Øynene er klare og den aldrende norgesvennen har en verdig avslappethet over seg. Når de formalistiske presentasjonene av reisefølget endelig tar slutt, møter vi Kaundas blikk igjen. Han begynner å synge. «Fight against AIDS». Han klapper. Publikum klapper med. Elevene synger refrenget sammen med Zambias tidligere president. Han er et levende menneske. Han vet hva han synger om. Han synger sin egen historie. Kenneth Kaunda har selv mistet sin sønn som fikk den fryktede sykdommen. 17 prosent av den voksne befolkningen er rammet og AIDS er nasjonens største problem ved siden av fattigdom. HIV og AIDS vil fortsette å herje Zambias økonomi, politikk, kultur og sosiale utvikling i uoverskuelig fremtid.

Kaunda tar av seg skinnjakken og blotter AIDS-sløyfen på brystet. Han har etablert hjelpeorganisasjonen «The Kaunda Foundation». Lavmælt snakker han om hvor viktig ønsket om å bedre helsen for befolkningen i Zambia er og hvilke følger det vil få for bekjempelsen av epidemien. Kaunda står der utvungen med den ene handa i lommen. Elevene lytter. Han takker Skjeberg Folkehøyskole og fagfeltet Sportsjournalistikk og idrett for det engasjementet de har lagt ned i sitt prosjekt i Zambia som handler om å bevisstgjøre barn og ungdom om HIV og AIDS ved hjelp av idrett.

Norsk bistand
-Fattigdom er Afrikas største problem, sier Kaunda, vel vitende om at i hans eget hjemland lever over 70 prosent av befolkningen i fattigdom og at forventet levealder synker dramatisk.

Zambia er et av Afrikas mest urbaniserte land. Nesten halvparten av de ti millioner innbyggerne er konsentrert i noen få urbaniserte soner langs de viktigste transportkorridorene. Landbruksområdene er imidlertid underbefolket. Landet sliter med arbeidsløshet og mangel på faglig arbeidskraft. Zambia er derfor ett av Norges syv hovedsamarbeidsland for bistand, og har siden 1967 mottatt nesten åtte milliarder norske kroner. Da hadde Kaunda fungert som president i tre år. På begynnelsen av 1970-tallet gjorde han Zambia til en ettpartistat og han måtte forlate sitt embete etter massivt press i 1991. Senere ble han fengslet og anklaget for kuppforsøk.

Støtter Mugabe
Selv om Kaunda har engasjert seg sterkt i frigjøringskampen i alle Zambias naboland, er det fortsatt visse kontroverser rundt den tidligere statslederen. Ikke minst hans støtte til Robert Mugabe i Zimbabwe. Millioner av zimbabwere er nå drevet på flukt i sitt eget land og jordbruksproduksjonen har sunket katastrofalt de sju siste årene. Både USA og EU boikotter nå all handel med Zimbabwe og gir bare bistand til frivillige organisasjoner som yter humanitær hjelp i landet. Også Norge har kuttet all bistand til Robert Mugabes regjering. Kaunda mener at økonomiske sanksjoner er feil vei å gå.

En ny dimensjon
Møtet med Kaunda blir kort. Han skal videre. Elevene klapper. Kaunda klapper og smiler. Han tar noen kjappe dansesteg. Smiler igjen og går. På veien lar han seg fotografere og intervjue. AIDS og HIV har fått en ny dimensjon. Den tidligere frigjøringsforkjemperen skal fortsette kampen mot fattigdom og bekjempelse av HIV og AIDS.

Så vandrer han ut i høstettermiddagen med skjeberg-skipet i sølv på jakkeslaget.