Emmely Johannesen har deltatt på temafaget Beatpoesi i høst, og har fått en lidenskap for den amerikanske forfatteren Jack Kerouac. Kerouac (1922-69) er mannen bak beatpoetenes «bibel», On the Road, en roman som ble utgitt i 1957.

I redaksjonen
Etter en litt ruskete morgentur til Oslo, ble Emmely og musikkgruppas Simen Torgersrud godt mottatt i NRK av radiojournalist Marianne Furuvoll, kjent fra Barne-TV og Newton.
– Vi fikk se hele redaksjonen, og ble vist rundt der de lager programmet. Det var spesielt interessant for meg som går på Radio og TV-journalistikk, sier Emmely, og forteller videre at hun ble før intervjuet ble briefet i spørsmål om hva hun likte best ved beatpoesi, hvorfor hun valgte temafaget, om hun hadde lært mye, og om hun var forelsket i noen av beatpoetene.
– Jeg er ikke akkurat det, da. Men de var pene menn…

Viktig i vår tid
Selv om alle de opprinnelige beatpoetene nå er døde, og de fleste verkene har feiret 50-årsjubileum og vel så det, mener Emmely tekstene fremdeles har noe å si oss.
– Selvfølgelig, har de det. Beatlitteraturen handler om opprør og at vi har en fri vilje, og at vi kan si det vi vil og det vi føler. Det er like viktig i dag, avslutter Emmely, som for tiden har Kerouacs On the Road som favorittbok.

Mandag
Trøtte men spente møtte vi opp til frokost klokka 6:00 mandags morgen. Vi intokk Moss Lufthavn Rygge og etter en tre timers tid så satt vi der mellom himmel og jord og venta på å lande i Berlin. Etter å ha tatt sjansen på S-banen og U-banen fikk vi lasta av bagasjen på Die Fabrik. Vi dro til Pedalkraft og hentet syklene. Vi syklet videre til Victoriapark hvor vi rota rundt i mørket til vi nådde toppen for så å ta bilder av den flotte utsikten. Vi avsluttet kvelden med ett felles måltid på Osteria NO 1.

Tirsdag
Frokost klokken ni. I ti tiden setter vi oss på Pedalkraft-syklene, klare til å begynne vår private Tour de Berlin. Første stoppe er et graffitiområde i Friedrechshain. Der går vi eller sykler rundt og tar bilder av graffiti og tagging som vi finner på veggene rundt omkring. En times tid senere sykler vi langs East Side Gallery retning TV-tårnet og Alexanderplatz, hvor vi tar en lunsjpause. Så sykler vi bort til TV-tårnet, hvor de som ønsker tar heisen opp i kuppelen og ser på utsikten over Berlin. Resten ventet på en Starbucks nedenunder. Siden går turen langs Unter der Linden og gjennom Brandenburger Tor, før vi svinger bort til Reichdagen. Der drar vi opp i kuppelen hvor vi skuer ut over et nå mørklagt Berlin, og langt der nede aner vi konturene av konferanserommet til den tyske regjeringen. I mellomtiden har det begynt å regne og noen vurderer å ta U/S-bahn hjem, men det ender med at alle sykler. Våte og kalde kommer vi tilbake til hotellet, tar en varm dusj, og rusler ut for å finne et sted å spise middag.

Onsdag
Med to saftige sykkeldager i beina, startet vi onsdagen med å levere inn de leide syklene, og tok i bruk U-bahn og føtter som framkomstmiddel. Med hele klassen samlet tok vi banen til universitetet for kunst i Berlin, det største kunstuniversitet i Europa. Her ble vi møtt av tre studenter som viste oss rundt på de forskjellige fakultetene. I Tyskland er utdanningen gratis, og studentene på kunstuniversitetet får god tilgang til atelier og verksteder. Etter besøket på universitetet var alle ganske klare for mat og mange ville bruke resten av ettermiddagen til shopping.

Torsdag
Dagen begynte med et besøk hos den norske fotografen Andrea Gjestvang. Hun hadde forberedt et slideshow av sine mest kjente bilder, og viste oss både nye og eldre prosjekt som «Fitness», «Beauty contest» og «Acid». Andrea fortalte oss om hvordan det er å være en freelance fotograf, og hvordan hun kom seg dit hun er i dag. Vi synes dette var spennende og inspirerende. Til slutt fikk vi en fotooppgave som vi skulle utføre i Berlin samme dag. Vi fikk velge om vi ville fokusere mest på Berlin sin varierte arkitektur, eller om vi ville skildre gatelivet i Kreuzberg. Dette fikk vi resten av dagen på, samtidig som de aller fleste tok seg tid til å shoppe. Når alle var ferdige med både oppgaver og shopping, var det klart for et siste samlet måltid. Det ble til at nesten hele klassen havnet på en koselig pakistansk restaurant, men noen valgte å spise etterlengtet sushi.

.

Det som først møtte oss da sceneteppet gikk til side, var de kjære lærerne våre på lærerråd. Karsten i Kim sin skikkelse, ønsket alle velkommen på sin karakteristiske måte. Han satte standarden for det som ble et show utenom det vanlige. I tillegg til høydepunktet som eventyret om «Jakten på tomgodset», med Yvonne og Julie som eventyrfortellere, kunne ROT diske opp med gode gjesteopptredener.

Anders’ tolking av Usher ble godt mottatt og Mikael framførte igjen superhiten «Onkel Ivar». Eirik og Kristoffer ga oss en real dose med skikkelig trønderrock. Det ble en lattermild aften, og ROT-elevene har all grunn til å være strålende fornøyde. Nå gjenstår det å se om de andre fagfeltene kan leve opp til det ROT presterte når det blir deres tur til å lage kveldsunderholdning.

Rolleliste:
Fortellere: Yvonne og Julie
Snorre: Eirik
Sveinung: Kristoffer
Jon: Erik
Willy-André: Emmely
Mona A: Ingeborg
Mona B: Kenneth
Tore: Anders
Vaktmester Kjetil: Heidi
Annette: Marie
Anne Lise: Thale
Husmor Berit: Henriette

Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund har samlet norske fotografier fra tidsepoken 1855 – 2005. Bildene er hentet fra diverse institusjoner som Statsarkivet i Oslo, Norsk Polarinstitutt, Norsk Jazzarkiv og Norsk Folkemuseum. Anslagsvis finnes over 80 millioner fotografier i norske arkiv og samlinger, offentlige og private.

Preus Museum viser bilder fra 1906 – 2005. Fotografier fra årene 1855 – 1905 vises på Nationalbiblioteket i Oslo.

Utstillingen er allsidig og utfordrende. Anders Beer Wilse (f.1865 d.1949) er et kjent navn innen norsk fotohistorie. Wilse var blant de første til å dokumentere virkeligheten rundt forrige århundreskifte.

I en tid da mange fotografer så ut til å fotografere kun gravalvorlige mennesker, fotograferte Wilse glade menn som danset nakne i sneen på Hardangervidda. Bildene av den nakne vennegjengen limte Wilse inn i et visningsalbum som var tilgjengelig for kunder i hans studio. Det over hundrede år gamle albumet vises på Preus Museum.

På 1930-tallet fikk norske jøder et J stempel i passene sine. Slik skulle denne delen av befolkningen bli lettere å kontrollere. I et monter på utstillingen får vi se flere av disse spesielle passene.

Mot slutten av utstillingen vises fotografier tatt av «Se og hør». Carl I. Hagen og kona Eli er kledd i kjøkkenforklær og holder frem en stekepanne med en stor rød biff i.
En fotballproff viser frem sin familie i en penthouseleilighet i London. Det er lett å tenke at man har sett disse bildene før.

På 1970-tallet kom Ahmad Faiz fra Pakistan til Norge som arbeidsinnvandrer. I løpet av de første årene i landet fikk han seg fotografert i ulike situasjoner og forran forskjellige monumenter her I Norge. Faiz fikk alle filmruller kopiert i tre sett. Et til seg selv, og to som han sendte hjem til Pakistan.
Idag er hans bilder en vestentlig del av utstillingen «80 millioner bilder», og en del av norsk kulturhistorie.

Boken «80 millioner bilder, Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005» er laget i forbindelse med utstillingen. Ahmad Faiz poserer i 70-tallsdress med sleng i buksene, på omslaget av boken.

På et av bildene poserer Faiz forran Holmenkollbakken. På samme dag som det nasjonale monumentet i Holmenkollen rives, åpner Faiz utstillingen «80 millioner bilder» på Nationalbiblioteket i Oslo.

Utstillingen er åpen til 31 januar 2009.
Se også www.preusmuseum.no

Omtrent 200 nøster garn og 20 par pinner er blitt til varme vinterplagg og vakre julegaver i alle farger. Vi har mistet masker, rekket opp feil, grått våre tårer og gnisset våre tenner. Resultatet ser vi på morsomme «luehoder» som vandrer rundt på skolen, for nå melder kulden seg på Skjeberg Folkehøyskole.

Ull og pinner
Temafaget er egentlig både strikking og hekling, men strikkingen er absolutt lettest og raskest. Strikkerne bruker tykt ullgarn og tykke pinner. Oppskriftene er enkle, og de fleste strikker plagg etter eget hode.

Minner om bestemor
De siste årene er det blitt populært å hekle og strikke, men de fleste mente de ikke kunne strikke da de begynte. Utrolig nok husket alle rettstrikk fra barneskolen eller fra strikkestunder med bestemor. Vrangbord, vridde og vrange masker, kast og felling gikk etter hvert som en lek. Vi har festet tråder og dampet og tovet. Nå er det en ny strikkegjeng som skal i gang med strikkekurs nummer to. Lykke til!