Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund har samlet norske fotografier fra tidsepoken 1855 – 2005. Bildene er hentet fra diverse institusjoner som Statsarkivet i Oslo, Norsk Polarinstitutt, Norsk Jazzarkiv og Norsk Folkemuseum. Anslagsvis finnes over 80 millioner fotografier i norske arkiv og samlinger, offentlige og private.

Preus Museum viser bilder fra 1906 – 2005. Fotografier fra årene 1855 – 1905 vises på Nationalbiblioteket i Oslo.

Utstillingen er allsidig og utfordrende. Anders Beer Wilse (f.1865 d.1949) er et kjent navn innen norsk fotohistorie. Wilse var blant de første til å dokumentere virkeligheten rundt forrige århundreskifte.

I en tid da mange fotografer så ut til å fotografere kun gravalvorlige mennesker, fotograferte Wilse glade menn som danset nakne i sneen på Hardangervidda. Bildene av den nakne vennegjengen limte Wilse inn i et visningsalbum som var tilgjengelig for kunder i hans studio. Det over hundrede år gamle albumet vises på Preus Museum.

På 1930-tallet fikk norske jøder et J stempel i passene sine. Slik skulle denne delen av befolkningen bli lettere å kontrollere. I et monter på utstillingen får vi se flere av disse spesielle passene.

Mot slutten av utstillingen vises fotografier tatt av «Se og hør». Carl I. Hagen og kona Eli er kledd i kjøkkenforklær og holder frem en stekepanne med en stor rød biff i.
En fotballproff viser frem sin familie i en penthouseleilighet i London. Det er lett å tenke at man har sett disse bildene før.

På 1970-tallet kom Ahmad Faiz fra Pakistan til Norge som arbeidsinnvandrer. I løpet av de første årene i landet fikk han seg fotografert i ulike situasjoner og forran forskjellige monumenter her I Norge. Faiz fikk alle filmruller kopiert i tre sett. Et til seg selv, og to som han sendte hjem til Pakistan.
Idag er hans bilder en vestentlig del av utstillingen «80 millioner bilder», og en del av norsk kulturhistorie.

Boken «80 millioner bilder, Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005» er laget i forbindelse med utstillingen. Ahmad Faiz poserer i 70-tallsdress med sleng i buksene, på omslaget av boken.

På et av bildene poserer Faiz forran Holmenkollbakken. På samme dag som det nasjonale monumentet i Holmenkollen rives, åpner Faiz utstillingen «80 millioner bilder» på Nationalbiblioteket i Oslo.

Utstillingen er åpen til 31 januar 2009.
Se også www.preusmuseum.no

Elevene på AK-Foto har arbeidet med prosjektet «Look inside my drawer, see who I am» i ni uker. Som avsluttning på perioden reiste gruppen til Sverige for å kjøpe kilovis med godterier.
-AK-Foto er et kreativt og morsomt temafag sier Hildur Augustdottir. Jeg har aldri laget godtekunst før, men vi laget flere flotte bilder sier hun.

Østfold har ikke hatt topplag i eliteserien siden tidlig på 90-tallet. Nå er Østfoldlagene tilbake og torsdag kveld var det duket for ikke mindre enn toppoppgjør i Fredrikstad, mellom erkerivalene Stjernen og Sparta. Kampen var utsolgt kvelden før og 2162 troppet opp for å se topphockey. Som ventet ble det en spennende kamp med høyt temperament, men dommeren fikk en litt større rolle enn hva man hadde trodd. Hjemmelaget klarte likevel å beholde alle tre poengene.

Powerplayspill
Første periode ble preget av mange utvisninger. Det er Sparta som først må sone etter ikke mindre enn to minutter, men Stjernen får ingenting ut av det powerplayet. Så er det Stjernen som må ut og det er Sparta sin tur til å teste powerplayspillet sitt. Det sitter som det skal og etter å ha presset lenge med både en og to spillere mer på isen klarer ikke Stjernen å holde tilbake. Gjestene kan endelig juble for 1- 0 ved Erik Lewerstrøm. Stjernen får igjen muligheten med en mann mer på isen, men heller ikke denne gangen lykkes de. I stedet er det Sparta som øker sin ledelse til 2 – 0 ved Petter Witnes assistert av Jonas Solberg Andersen, også denne gangen i powerplay. Etter Stjernens første utvisning på 06.06 blir det ikke spillt fem mot fem før det gjenstår to minutter av perioden, det er derfor ikke så rart at degge målene til Sparta kommer i overtall.

Snuopperasjon
Andre periode starter der den forrige slutta, men heller ikke denne gangen får Stjernen noe ut av overtallspillet sitt. Begge lag presser bra. Så er det Sparta som tuller og gir Stjernen en kjempesjanse til å komme inn i kampen. Med to spillere mer på isen gjør Stjernen ingen feil og gullhjelminnehaver Henric Höglund kan redusere for hjemmelaget assistert av Johan Ohlsson. 1 – 2 står det på tavla og jubelen bryter løs i Stjernehallen. Etter en litt rolig del av kampen med spill fem mot fem er det igjen klart for noen utvisninger. Denne gang er det først en dobbelutvisning. Det har imidlertid ikke gått mer enn ti sekunder av dobbeltutvisningen før enda en Sparta spiller må gå og sette seg. Igjen er Stjernen disiplinerte i powerplayspillet og Niklas Juntti kan utligne til 2-2, igjen assistert av Nicklas Rahm og denne gangen også Johan Ohlsson. I det det står 19.56 på tavla og publikum gjør seg klare til pause er det Andrè Paulsen assistert av Dag Morten Wehn og Nicklas Rahm som gir hjemmelaget noe å juble for. Han sender Stjernen opp i ledelsen 3 – 2 og gir de den best tenkelige avslutningen på andre periode. Denne gangen i spill fem mot fem.

Spartakolaps
Etter en grei start på tredje periode uten noen utvisninger er det Stjernen som er frempå igjen. Denne gangen er det Jan Sochor, assist David Hnat, som øker Stjernens ledelse til 4 – 2 og Stjernen har snudd 0 -2 til 4 – 2. Så sprekker Sparta helt og keeper Phil Osaer må se sin femte puck for dagen gli forbi. Denne gangen er det Kristoffer Holm som skriver seg på scoringslista, med hjelp fra ingen annen enn Henric Höglund. Hjemmelaget leder komfortabelt, men for syns skyld setter Emil Foyn den siste spikern i kista med sin 6 – 2 scoring. Assistert av mannen bak det tredje målet til Stjernen, Andrè Paulsen. Med dette gir han Stjernen et ørlite pusterom ned til nummer to på tabellen nemlig Sparta. Når det står tre minutter igjen av siste periode koker det fullstendig over for begge lag. Det blir et lite stopp i spillet og dommerne får sin fulle hyrre med å dele ut utvisninger. Med andre ord ble det et skikkelig østfoldderby.

.

Elevene på Bok er delt i tre grupper i prosjektperioden, og hver gruppe skal i løpet av en uke produsere en kortfilm hver. På forhånd har elevene fått undervisning i å skrive manus og i filmatiske virkemidler. Filmlærer Tore Bjerketvet som selv har mange års erfaring innen norsk filmindustri, leder prosjektet.

Du skal bli redd
De atten elevene på Bok var ikke uenige da de skulle lage en ramme rundt kortfilmprosjektet. På forhånd var det enighet om at de tre filmene skulle tilhøre samme sjanger, og det ble enstemmig vedtatt at filmene skulle gjenspeile ulike grener innen skrekksjangeren.

Nøye planlegging
Anders Tveit jobber sammen med fem jenter. Han er skuespiller sammen med Helene Engen, Oda Sortland og Hildur Augustdottir. Pernille Bøe og Eveline Bjerknes er teknisk ansvarlige.
-Vi har planlagt prosjektet nøye, sier Oda. Helene og jeg har jobbet mye med å skaffe tidsriktige kostymer. Idag kom Pernille for sent på skolen fordi hun skulle skaffe en nystekt kylling til filmingen.

Diskusjon og løsninger
Vi har kranglet så busta fyker, og nesten blitt uvenner. Alle er veldig engasjert og vi har ulike ideer. For å få best mulig resultat, roer vi oss ned og hører på hverandre, forteller Pernille.
Det å lage film handler mye om å finne alternative løsninger, og det lærer vi mye av konkluderer Helene.

Helt herlig
Anders har på seg en hvit skjorte som er alt for liten. Løsningen blir å klippe den opp i ryggen slik at den ser fin ut foran. Likevel er armene alt for korte. Alle ler.
De fem jentene står rundt Anders og skrubber poteter på skjorta slik at den skal se autentisk skitten ut.
På spørsmål om hvordan Anders liker samarbeidet med jentene, svarer han smilende. -Helt herlig.

– Etter at jeg var ferdig på folkehøyskole reiste jeg til Guatemala der jeg bodde et halvt år, året etter dro jeg til Brasil. Til sammen har jeg vært i Latin Amerika i litt over et år.

– Da jeg gikk på Skjeberg Folkehøyskole hadde jeg en lærer som het Frede Dyrby Christensen. Han underviste i temafaget som het politikk og samfunn. Han var veldig inspirerende, jeg var på forhånd interessert i politikk og samfunnsliv, og denne interessen bare vokste i løpet av året. Jeg husker han viste oss en film fra latin Amerika, som handlet om et forsøk på statskupp i Venezuela i 2002. Han viste og fortalte oss ting som fikk meg til å tenke «Hæ, skjer slikt fortsatt i verden? Hvorfor har ikke folk hørt om det her?» Man fikk høre om ting som jeg tenkte kun skjedde under den kalde krigen på 70- tallet, det virket for utrolig til å være sant. Jeg trengte å se det med egne øyne.

Da Petter var i Brasil var han aktiv i en organisasjon som kaller seg De Jordløses Bevegelse. Det er en gruppe som protesterer mot urettferdig fordeling av Brasils landområder ved å okkupere landjord som står ubrukt, eller jord de mener er brukt på feil måte. I Brasil er godene fordelt svært skjevt, og en liten gruppe mennesker sitter på størsteparten av verdiene i landet. Flere millioner mennesker er fattige og uten utdanning. Deres eneste mulighet for å forsørge sin familie er å selge sin arbeidskraft til mektige landeiere for slavelønn, eller å skaffe seg litt jord så de kan drive selv. Jordokkupasjonen er ikke like populært hos alle selvsagt, og medlemmene Petter møtte kunne fortelle historier om tilstander fjernt fra hva vi opplever i Norge.

– Da jeg var i Brasil og jobbet med de jordløses bevegelse møtte jeg flere mennesker som har opplevd ting som i alle fall ikke jeg trodde kunne skje i et land i fredstid. For eksempel kunne noen fortelle om militærpoliti som tropper opp midt på natten, spiller nasjonalsangen på full guffe fra høytalere de har med seg og skyter med store maskingevær rett over teltene der bevegelsen har slått seg ned.

Trodde han var nazist.
– Når bevegelsen har demonstrasjoner så merker man på kroppen hva slags inntrykk folk rundt har av dem. En gang jeg gikk på gaten med symbolet til De Jordløses Bevegelse på brystet, ble jeg stoppet av en dame som spurte meg om jeg var klar over at jeg hadde på meg en nazistskjorte. Og jeg svarte at, nei, det visste jeg jo ikke og ba henne forklare. Det viste seg at hun var fra Israel, og de jordløse støtter palestinerene i okkupasjonen av vestbredden fordi de kjemper samme sak, de er bosted og eiendomsløse de også. Det er slike ting som gjør at folk reagerer.

På spørsmål om hva han føler den største forskjellen mellom livet i Latin Amerika og livet her hjemme svarer petter.

– Det blir kanskje litt generelt å skulle rangere nordmenns verdier mot verdiene folk har i Latin Amerika, men det er jo sånn at de der nede ikke krever så mye og er fornøyd med det de har. Vi i Norge lever litt sånn at vi sjelden blir materielt sett fornøyde, vi er alltid på jakt etter neste ting. Det blir fort veldig generaliserende og si slikt om så mange mennesker, men jeg tror at mange godt kunne vært tjent med å ta det litt med ro.

Stort utbytte av reisen
– Jeg har fått mange gode venner, som jeg fortsatt gjør så godt jeg kan for å holde kontakten med, og det i seg selv er verdt hele opplegget. Det har vært spennende og bli kjent med folk som har helt andre ting å komme med enn folk du møter hjemme. Flere av vennene mine i Brasil og Guatemala er voksne mennesker, folk som er oppe i 30 og 50 år, men aldersforskjellen tenker man ikke over i det hele tatt. Og det er noe som er stilig for begge parter, håper jeg.

Anbefaler en slik reise for alle
– Jeg kan anbefale det. Å oppsøke folk og bli kjent med dem, det er utrolig bra, og det forandrer deg selv som person også. Til sist ville petter dele sine tanker om det å ta et år på folkehøyskole, noe som var viktig for ham og var utslagsgivende for at han bestemte seg for å legge ut på latin amerika reisen.

– En folkehøyskole gir veldig trygge rammer for å utforske sider ved seg selv sammen med folk man er trygg på. Det gjør det lettere og teste ut nye ting, både faglig og personlig. Lærerne er og helt utrolige. De er her for å backe deg opp samme hva. Da jeg skulle søke på opplegget jeg var med på i Guatemala tenkte jeg «det er sikkert hundre andre som har søkt på det greiene her, og jeg kommer jo aldri med uansett». Og da sa Snorre (en av lærerne ved Skjeberg Folkehøyskole) at: nei det her fikser du Petter, det er ikke noe stress. Og så gikk det jo bra. Det er jo i slutten av ungdomstiden at det skjer viktige ting som er med på å forme deg som person, og det å ta et år på folkehøyskole eller å gjøre en slik reise som jeg har gjort tror jeg er bra.

Disse forfatterne, anført av Allen Gisberg og Jack Kerouac, søkte inspirasjon i Østens religioner, i østlig filosofi og litteratur, og spesielt var de inspirert av de små glassklare diktene som kalles haiku.

Et haikudikt består av tre linjer, og på disse tre linjene skal det være fordelt 17 stavelser; 5 på den første linjen, 7 på den andre og 5 på den tredje. Tematisk skal diktene helst være tilknyttet naturen, gjerne en årstid, og ordene skal fange et stykke virkelighet. Forfatteren skal skrive det han/hun oppfatter i øyeblikket, akkurat slik det var, det kan gjerne handle om dagliglivet og ha en personlig vri.Eller som Olaf T. Pareli formulerte det:

-Haikudikt er kjipe, små dikt som aldri rimer.

Vel, rim eller ikke, her følger HAIKUDIKT anno 2008

Det vi ikke ser
Under den tykke isen
Forandres ikke

Bak går de med tid
Til å lytte til gresset
Slipp de andre fram

Kristoffer

Gyldne blader
Skinner i sola
Brunt

Himmelen splittes
Fugler i V-formasjon
Skjærer og dumpapp

Markus

Frostfull morgen
Gresstråene blir stive
Sesongen er her

Simen

Femti år gamle Eggen har en karriere som strekker seg fra tiden som musikkjournalist på 80-tallet frem til i dag som forfatter og kåsør.
Torsdagens foredrag var spesielt beregnet på elevene på de to fagfeltene Musikk og musikkproduksjon og Rado- og TV-journalistikk som reiser til Havana til våren, men også resten av elevflokke så ut til å trives i selskap med forfatteren, som med sine utdrag fra Hermanas førte oss gjennom innledningens sødmefylte forelskelse, til avslutningens groteske tortur.

Nektet adgang til Cuba
Torgrim Eggens beskrivelser av det cubanske samfunn har vekket oppsikt, og han har via ambassaden fått vite at han er nektet innreise til øya.

Hvorfor er du nektet adgang til Cuba?

– Grunnen til at jeg ble nekta adgang er fordi jeg skrev en artikkel om Fidel Castro hvor jeg sa at han løy i sine taler. Jeg har også sagt at Castro er en massemorder, en mann som med kaldt blod har forårsaket mange menneskers død. Det var nok det som gjorde at den cubanske ambassadøren i Norge nektet meg adgang til Cuba. Det synes jeg er veldig synd.

Hva syns du om Cuba?

– Cuba er et fantastisk sted som tar i mot deg med en utrolig åpenhet. Menneskene som bor på der er utrolig hyggelige mot oss utlendinger, noe som gjør at du føler deg velkommen.. Samtidig er Cuba veldig isolert. Det har nesten ingenting der, og det er så mye fattigdom.

Vil du si at det er relativ fattigdom eller reell fattigdom der?

– Jeg vil si det er reell fattigdom der. De eier nesten ingenting, og det er så vidt de har mat på bordet. Det er mange som tror at Cubanerne sitter og spiser kun bønner og ris fordi det er så godt, men dette er veldig feil. De har ikke råd til å kjøpe noe annen mat der.

Hvordan er den politiske situasjonen på Cuba nå?

Det er ren sosialisme på Cuba nå, ren sosialisme i praksis, og det fungerer dårlig. Vi kan ta helsevesenet som et eksempel. Alle sier at Cuba har et fantastisk helsevesen, men dette er en løgn. Det er kjempefint å få behandling på Cuba hvis du har brukket et bein, men trenger du medisiner, så sliter du, for medisner er kjempedyrt, avslutter Eggen, for å rekke siste tog til Oslo.

Produsent Julie Kalveland er smånervøs før sending. Likevel er hun sikker på at alt vil klaffe slik at det blir en bra sending.

-Det blir mange flotte innslag preget av ungdommelig friskhet, sier hun og refererer stolt fra sendeplanen som har mange intervjuer og reportasjer som spenner over et vidt spekter. Og det blir masse flott musikk, selvfølgelig.

Mange og spenstige innslag
I disse dager er det Litteraturuke i Sarpsborg. Dette blir markert i den to timer lange sendingen der lytterne får møte en av forfatterne som deltar under kulturbegivenheten. TV2-serien «Hvaler» har fått mye omtale i høst. To reportere har besøkt filmsettet og intervjuet produsenten av serien, skuespillere og selvfølgelig lokalbefolkningen på øygruppen. I kveld har fagfeltet Musikk og musikkproduksjon på Skjeberg Folkehøyskole gratiskonsert på St. Croix-huset i Fredrikstad klokken 20.00. En av musikerne kommer på besøk i studio for å snakke om konserten som de håper får et stort og entusiastisk publikum.

Dette er bare noen få smakebiter fra de mange innslagene som utgjør sendingen. Med seg i studio har produsent Julie Kalveland med seg tekniker Anders Hagen som skal sørge for at teknikken fungerer som den skal. Bak mikrofonene finner vi programlederne Eirik Andresen og Maren Furuborg sammen med nyhetsanker Emmely Johannesen.

Fagfeltet Radio- og TV-journalistikk skal ha flere direktesendinger i ukene som kommer. Onsdag 12. november og onsdag 19. november skal de ha de neste sendingene. Også de går på lufta i timene fra klokken 18.00 – 20.00.

Har fått ny konsesjon
Skjeberg Folkehøyskole har hatt egen radiokonsesjon i mange år. Under årets konsesjonsbehandling fikk skolen fornyet tillit av Medietilsynet slik at de kan fortsette med sendinger i årene som kommer.

-Radio Skjeberg er en viktig øvingsradio for elevene på Radio- og TV-journalistikk. Fornyelsen av konsesjonen er også viktig for skolen, fordi den gir en bekreftelse på at vi har en høy faglig standard, sier hovedlærer Willy-André Martinsen. Med på laget har han lærerne Tore Bjerketvedt som har ansvaret for lyd og studioteknikk, og Snorre Walther som styrer alt som har med web-publisering å gjøre.

-Gjennom høsten har elevene fått en grundig innføring i journalistikk og kunnskap om studioavvikling. Nå kan endelig et stort og offentlig publikum få høre hva de har lært, sier Willy-André Martinsen.

Dersom du ikke har fått med deg sendingen eller vil høre den en gang til, kan du klikke på «Nettradio» som du finner i høyre spalte på denne siden.