Klikk på linkene under for se et utvalg av feature-reportasjene.
Erik Veen Borgen
Magnus Hagen
Patrick Bjørge
Fredrik Eisenträger
Ann-Kristin Svalestad

Her skal SPORT se og lære, men også selv få lov til å prøve seg som ledere og trenere for en større gruppe barn og unge. For utenom dette blir det også tid til andre ting som workshops med afrikansk ungdom, ambassadebesøk, safari i Kafue nasjonalpark og besøk ved Victoria Falls.

Ved siden av all sightseeingen og idretten skal også SPORT skrive jevnlige reisebrev hjem, som legges ut på Skjeberg Folkehøyskoles hjemmesider, samt lage et reportasjemagasin om hele turen. Reisen tar omlag 20 dager og elevene  kommer hjem 16. april. I den forbindelse har vi intervjuet to av elevene på sport: David Guribye og Ann-Kristin Svalestad, og hørt hvilke forventinger de har og hva de tenker om opplegget i Afrika.

David:

Hva skal SPORT gjøre i Zambia?

– Vi skal samarbeide med en idrettsorganisasjon der nede som heter Edusport. Vi skal være trenere og arrangere leker som stiv heks og slå på ring. Haien kommer er også en potensiell lek.

Dine forventninger til turen?

– Jeg er veldig spent på hva vi kommer til å se og oppleve. Ingen i klassen har vært så langt sør i Afrika. Man danner seg jo et bilde, men jeg regner med at det blir annerledes. Har egentlig ingen store forventinger til det.

Hva tror du blir den største opplevelsen?

– Å se hvordan menneskene der nede kan leve et godt og rikt liv, selv om de er fattige. Det å finne glede i små ting, som f.eks idrett. Hvilke verdier de har, hva de setter pris på kontra det vi setter pris på i Norge.

Hva vet du om Zambia fra før av?

– Det er ikke mye. Et rimelig fattig land. At det ligger i Afrika.

Utfordringer?

– Hvordan det blir å gå på ramma der nede. Kvaliteten på toalettene i seg selv og ikke minst dopapiret. Å finne tonen med ungene, jeg håper at det skal gå bra.

Hva gleder du deg mest til?

– Jeg er positivt innstilt til turen, men gleder meg ikke. Jeg gleder meg ikke med tanke på at jeg ikke helt vet hva som møter meg, men jeg er positivt innstilt. Spennende å se hvordan de lever der nede og oppleve safari.

Hva tror du om maten i Zambia? Frykter du «spaniamage»?

– Jeg er ganske så skeptisk til maten. Det blir nok mye ukjent mat. For eksempel maisgrøten. En kompis av meg levde på mais grøt i flere mndr og det var ikke akkurat delikat for å si det sånn. Den grøten der skal jeg prøve å styre unna.

Noe du vil legge til?

– Sende en hilsen til mamma, dersom dette er det siste hun hører fra meg. Også pappa da, må ikke glemme han.

Ann-Kristin:

Hva skal SPORT gjøre i Zambia?

– Vi skal være masse med unger og instruere de, få de i trening. Kanskje introdusere de for norske leker som de ikke er kjent med. Litt nye ting i forhold til hva de har vært med på og få fram idrettsglede og samhold. Prøve å koble det som vi gjør i kampen mot hiv/aids.

Dine forventninger til turen?

– Ja, jeg håper jo at vi klarer å utrette noe. At vi klarer å gjøre en forskjell i deres hverdag. At vi gir noe for å gjøre deres hverdag bedre og at det vi har jobba med ikke er forgjeves. Jeg håper vi får gitt dem det vi har samla inn, og at det betyr noe for dem. Og ikke minst få oppleve en helt annen kultur, både på godt og vondt.

Hva tror du blir den største opplevelsen?

– Jeg tror det blir å få se noe jeg ikke har sett før: Barn i slummen og dårlige levekår. At jeg får se noe nytt, som man bare har sett på tv, men at vi også får se hva som er bra for dem. Ting som kanskje ikke betyr noe for oss. Få se deres verdier.

Hva vet du om Zambia fra før av?

– Egentlig ingenting mer enn det vi har lært her på skolen. At det ikke er Afrikas verste land å bo i.

Utfordringer?

– Å fly, jeg gruer meg litt til å fly. Ellers er det egentlig ingenting. Kanskje litt Safari – masse farlige dyr som løper rundt.

Hva gleder du deg mest til?

– Alle opplevelsene. Alt vi kommer til å se, alle menneskene vi kommer til å møte. I tillegg til badeland og safari.

Hva tror du om maten i Zambia? Frykter du «spaniamage»?

– Jeg tror det skal gå bra. Litt redd for at det ikke er så sunn mat. Mye varmmat, store måltider, lyst brød og sånn. Gleder meg litt til å spise maisgrøt og kanskje litt afrikansk mat.

Noe du vil legge til?

– Bare det at vi er veldig heldige som får denne muligheten til å reise ned. Mange jeg har snakket med er misunnelige på meg, som får reise ned, og spesielt under så velorganiserte forhold.

Endelig var det duket for årets første konsert utenfor skolen. Etter vel gjennomført generalprøve på skolen var Skjeberg Desperados klare for scenen på St.Croix i Fredrikstad. Selv om konserten var akustisk, var stemningen elektrisk denne høstkvelden på kafé St.Croix.

Akustisk elevproduksjon
Produsenten for konserten var Luis Anmarkrud. Han var i likhet med de andre musikkelevene og det øvrige publikum godt fornøyd med den musikalske innsatsen. Publikum lot seg lokke opp fra sofaen, kanskje takket være Mercedes Escobars flotte plakat? De som trosset været denne regntunge kvelden fikk blant annet oppleve debuten til Fredrik Ryan Bergseth på kontrabass.

Han har sin fortid som DJ. i rap-bandet Pen Jakke fra Fredrikstad.Han har sin utdannelse i fra London med Master i filmlyd. Jonas er også en gammel elev på Skjeberg folkehøyskole. Prosjektet som elevene skulle igjennom var å lage 4 låter med utgangspunkt i alle lyder som finnes. Alt fra bil-lyder, kvister som knekker, biljardkuler og andre vanlige instrumenter. Alle disse lydene ble overført til datamaskinen i lydstudio. Lydene ble behandlet, snudd baklengs kuttet og vridd på for å skape unik musikk. Musikkstykkene skal fremføres på Åpen dag kommende søndag.

De ti elevene har hatt tusenvis av lyttere i hele nedre Glomma-regionen som har hørt på FM 106,5 de tre siste onsdagene mellom klokken 18.00 og 20.00. Sendingene har også blitt sendt direkte via nettradioen på hjemmesidene til Skjeberg Folkehøyskole og Radio Sarpsborg. Derfor har familie, venner og kjente fra Evenskjer til Polen fulgt med og gitt positive tilbakemeldinger.
Elevene har reist på kryss og tvers i hele distriktet for å hanke inn stoff til sendingene. I perioden har de produsert over 40 intervjuer og reportasjer i tillegg til nyhetsinnslag. De har også hatt det hele og fulle ansvar for å planlegge og avvikle programmene.
Sakene har dekket hele spekteret fra å intervjue tidligere president i Zambia, Kenneth Kaunda, til en kvinne som driver med oppdrett av norsk skogskatt. De har intervjuet forfatteren av boken om fotballspilleren Dagfinn Enely og de har produsert en serie innslag om polske gjestearbeidere i Norge. Dette har grepet fatt i, og redaksjonen har formidlet mangfoldet av det som skjer i samfunnet rundt oss på en meget god journalistisk måte.
Etter siste sending feiret selvsagt hele gruppen seg selv med en hyggelig sammenkomst på en pizza-restaurant.

Christoffer Taraldsen fra Skjeberg Folkehøyskole scorer kampens første mål, og fyrer dermed oppunder den allerede ivrige heiagjengen bestående av medelever fra skolen.
– Jeg merker ikke at det er kaldt engang, det er så spennende! Utbryter BOK-elev (og dagens fotograf) Hanne Bjørnstad, før hun hopper til og skriker ivrig videre. 
– Dette er så bra! Jeg blir skikkelig gira, sier hun, og legger til hvor stolt hun er av sine medelever på fotballbanen.

Positivt driv
I pausens peptalk snakker Sveinung Finden, hovedlærer og trener på SPORT, om det positive drivet laget er inne i, og han oppfordrer dem til å fortsette med det. Dette har spillerne ingen problemer med – selv ikke etter det andre, tredje og fjerde baklengsmålet. 
– Vi har bare ikke marginene på vår side, mener Fredrik Urke fra SPORT.
– Dette ble jevnt, uttaler også den tilstedeværende læreren fra Haugetun, Bernt Inge Steinsland, midtveis i kampen. 

– Alt for Skjeberg
SPORT setter tydelig pris på sin heiagjeng, og gir uttrykk for at det sporer til ekstra innsatsvilje.
– Det er klart det styrker samholdet, mener Thea Iversen fra ROT
– Det er skikkelig gøy å være her. Stemningen er på topp og alle heier og skriker, fortsetter hun, mens hun nærmest blir overdøvet av heiarop og kjente fotballsanger omskrevne for anledningen. Her runger «Alt for Skjeberg», «Jeg støtter Skjeberg til siste slutt» og «Skjeberg banker alle bønda».

Rett fokus
Selv om resultatet etter endt kamp viste 4-1 i Haugetuns favør, hadde SPORT-elevene fra Skjeberg virkelig fått vist hva de var gode for, og de var så å si jevngode med sine motstandere.
– Det var slitsomt! Svarer David Guribye på spørsmål om hvordan kampen hadde vært.
– Og jeg føler at vi var like gode som dem i mange perioder – vi klarer bare ikke å skape sjansene mot slutten, fortsetter han.
– Men det var en veldig positiv stemning gjennom hele kampen, fra start til slutt, skyter Patrick Bjørge inn. Han får støtte av dagens kaptein, Martin Jensen:
– Det var morsomt å spille i dag, og vi både jobber og spiller bra, mener han.
Den stolte trener Sveinung slutter seg til spillernes utsagn:
– I dag hadde vi fokus på de rette tingene, og var kjempegode. Resultatet speilet i grunn ikke kampen, og vi er jevngode med Haugetun mye fordi vi lykkes i å stenge mellomrommet deres; de får ikke rom for å spille opp. Og Haugetun er en ren fotballinje, det er ikke vi, så dette er bra, sier han fornøyd.

Det var rundt 75 besøkende på Skjeberg Folkehøyskole denne dagen. De besto for det meste av spente foreldre og besteforeldre, samt småsøsken som var glade for å se igjen storebror- eller søster.

Presentasjon av prosjektuka
Etter innledningen av rektor i auditoriet, holdt elevrådsleder Gustav Dahl en tale, før elevrepresentanter fra Musikk og musikkproduksjon, Sportsjournalistikk og idrett og Radio og TV-journalistikk ga de oppmøtte en smakebit på hva elevene har jobbet med i den nylig avsluttede prosjektuken. Her fikk man høre om eksperimenter på lydeffekter, om det journalistiske arbeidet med SIL-posten, og man fikk en live radiosending fra Radio Skjeberg.

– Ikke tid til å komme hjem
Gangene og de ulike fagfeltsrommene var dekorert med elevarbeid, og mange elever var stolte av å kunne vise fram egne arbeider til familien. Rundt omkring i gangene kunne man høre foreldre snakke sammen om hvor godt barna deres trives her på skolen.
På BOK-rommet møter vi Hanne og hennes mor og mormor som ser på noen av bildene som Hanne har tatt i år.
– Hanne er kjempefornøyd! Og så er det så mye som skjer her at hun ikke har tid til å komme hjem – for da er hun redd hun går glipp av noe. Hun synes tiden går altfor fort, forteller Gunn Mari Bjørnstad, mammaen til Hanne.

Positivt med Åpen dag
Foran SPORT-rommet står Fredrik Urke og selger røde sløyfer til inntekt for berørte av hiv og aids-epidemien – disse sløyfene har SPORT-elevene laget for å selge denne dagen. Mammaen til Patrick, Hilde A. Bjørge, kjøper en sløyfe av Fredrik. Så forteller hun, som moren til Hanne, at Patrick ikke har tid til å komme hjem fordi han trives så godt på skolen.
– Han har kost seg masse på turer han har fått være med på, med å ta Grønt kort i golf og selvfølgelig med å spille fotball, forteller hun.
Hun legger til at det er positivt med en slik Åpen dag.
– Det er moro å følge med på hva de driver med her, mener hun.
Åpen dag ble avsluttet med en konsert av musikkelevene før familiemedlemmene måtte ta avskjed med sine unge, håpefulle.

Tomter har siden år 2000 arbeidet med identitet som tema, og reist verden rundt på oppdrag for ulike magasiner og byråer. Han har tidligere dokumentert pensjonistkolonier i Spania og strengt bevoktede «drømmesamfunn» i USA. Den norske russefeiringen kan ses som et nasjonalt fenomen, sier Tomter, den vekker oppsikt og ikke minst undring i andre land.

Tilbake til gamle Tomter
I forbindelse med sitt Norgesbesøk tok Jørn turen til Skjeberg Folkehøyskole for å holde et fordrag for elevene på Bilde og Kommunikasjon og Grafisk Design. Han fortalte om sine erfaringer fra Skjeberg, studier i London, om å utvikle en egen fotografisk stil, og om foto som konsept. Å ha gode ideer, detaljerte planer, samt å arbeide hardt selv i motbakker, er Jørns resept for suksess som fotograf.

Portrett av en ukjent
var tittelen på oppgaven Jørn Tomter ga elevene på BOK i forkant av besøket. Eirik Austerheim og Camilla Maarud syntes oppgaven var vrien fordi de opplevde det som flaut å spørre ukjente om å fotografere dem. Likevel er de enige om at det gikk greit når de først kom igang, og at det ble den beste oppgaven de har fått hittil i skoleåret.

Elevene er flinke, jeg er ovverrasket over hvor gode ideer de har, og over hvor mye enkelte har fått til på kort tid, avslutter Jørn idet han kaster seg i bilen for å rekke en fotojobb i Oslo før han igjen setter kursen mot London.

Se også: www.tomter.net og www.thenorwegianway.net