Det var litt av en opplevelse. Etter vi gikk av bussen, tok det ikke lange tid før vi var omringet av barn i alle aldre. De var ivrige etter ei hånd og holde i, og de var svært interesserte i å bli vennen din.
Det krydde av barn i communityen, og det var sjeldent du så et surt fjes.

Overveldene glede
Det er som om du er i en barnehage, bare at du ganger det med 20, forteller en ivirg Simon Stjern om hvordan dagen i Bauleni var.
Det er en tanke som slår meg, hvor utrolig glade alle sammen er. Det skal ikke mer til en et lite vink eller et lite smil, så stråler de opp.

Zambisk kultur
Vi ble svært godt mottatt av Bauleni United Sport Academy ( BUSA), peer-leaderne som fungerer som trenere for alle de små håpefulle, idet vi ankom Bauleni. De var svært opptatt av at vi måtte føle oss som hjemme, og var opptatt av at vi måtte benytte oss av mulighetene vi har når vi er her nede.

Vi sitter inne i et klasserom, som har benker rundt hele rommet. Vi presenterer oss selv med navn og hva vi liker best å gjøre. Gjengangere her er fotball, volleyball og dans, tross den ulike kulturen, ser det ut til at sporten binder oss sammen. Før vi forlater klasserommet vil enkelte av peer-leaderne danse for oss. Innen dansen kommer kulturforskjellene tydeligere frem. Bevegelsene er mer erotiske enn hva vi er vant til hjemme, men til stående applaus danser ungdomslederne fra BUSA glade og fornøyde.

Tøffe inntrykk
Det var utrolig mange søte unger og gleden over å se oss muzungos var stor. I starten var det stas å ha en flokk med unger rundt seg, og du ville så gjerne gjøre alle fornøyde. Hvis du tok frem kameraet, kunne du være 100 prosent sikker på at du ville minst få dobbelt så mange unger rundt deg.
Under nettball-kampen var banen omringet av publikum, og jubelen var enorm da Peter Botheim feiret Skjebergs første mål. Men det var ikke bare bare å være i communityen. Etter en stund kjente de fleste på at energien begynte og tappes, men det samme kunne ikke sies om ungene. Når du i tillegg fikk spørsmål om du kan være moren deres fordi de ikke har noen mor eller om du kan sponse skolegang for dem, siden de ikke har penger selv, slår realiteten inn. Også spørsmål om de kan få shortsen din eller capsen din gjorde inntrykk på oss elevene.

Edusport-kontoret og Kabwata Village
Tideligere på dagen hadde vi en god start med english- og continental breakfast, før dro vi avgarde til Eduport-kontoret. Michael Mwanga, direktør i Edusport Foundation tok oss i mot, etter vi hadde lekt et par leker sammen med peer-leaderne. Han fortalte kort om hva Edusport betydde for de unge, og benyttet anledningen til å takke oss og foreldrene våre for at vi kom til Zambia.
Dere gir håp til mange av de unge, og når dere kommer hjem kommer dere til å være en annen person. Dere kommer til å ha et positivt syn på Zambia, sa Edusport-direktøren.

Før vi tok turen videre til håndverksmarkedet i Kabwata Village, var flere enige om at dette ikke var den siste turen vi skulle til Afrika. På markedet fikk vi oppleve hva ordet innpåsliten virkelig betyr. Du kunne bare gå forbi en bod, og du kunne være sikker på at du hadde en selger med minst et smykke, matchende øredobber, samt et par armbånd til. Tror ingen av oss dro tomhendte derfra, selv om flere av oss ikke hadde penger idet vi kom!

Praktisk info til hjemmesittere:

Monas lokale mobilnummer: 0026 0979766995
Sveinungs lokale mobilnummer: 0026 0979992901

Ellers kan kontakt også skje på Sveinungs e-post;
sveinu-f@online.no  – som leses daglig.

I Zambia skal elevene studere hvordan idrett blir brukt som metode for å bedre livsvilkårene og gi framtidstro til barn og unge. De skal jobbe som idrettsinstruktører og ha workshops med lokale ungdommer som jobber frivillig som trenere i sitt lokalmijø. I tillegg skal de jobbe som journalister.
 
En viktig del av forberedelsene til studieturen er innsamlingsaksjonen av penger til skolestipend for disse ungdomstrenerne som elevene vil møte, og det er også innsamling av brukte fotballsko og drakter som fotballagene får. Dette pakkes og fordeles i bagasjen til elevene.

Elevene har også på eget initiativ blant annet jobbet på lager, solgt lodd, vafler og samlet panteflasker fra hele skolen gjennom hele året til inntekt for skolestipend i Zambia.

Vi vil rette en STOR takk til foreldre, bedrifter, idrettsorganisasjoner og andre som har vært med å støtte vår kampanje.
Sportsjournalistikk og idrett er i Zambia 20.mars – 7.april, og du kan lese våre oppdaterte reisebrev her på hjemmesiden vår.

Programmet for SPORT i Zambia (klikk)

Reiseplan (klikk)

Kontaktinformasjon (klikk)

-Det var skikkelig kult at de kunne spille for oss, sa Trygve Bücker etter konserten.
 
Gruppa spilte et utdrag av kjente jazzlåter hvor bl.a Lillebjørn Nilsens «Tanta til Beate» ble fremført i kjent sound. I 1982 ble Nilsens «Tanta til Beate» spilt inn i studio med nettopp denne gjengen som studiomusikere.

Følg Hot Club de Norvège på facebook her.

Dette fortalte Helene Mariussen et fullsatt auditorium på Skjeberg Folkehøyskole da temafaget Prosjekt Mangfold hadde Forum i midten av november.

Gjennom diverse aktiviteter i løpet av høsten, er det skapt noen gode relasjoner mellom folkehøyskoleelever i Skjeberg og enslige mindreårige flyktninger bosatt i Rygge og Horten. De har blant annet laget en spillefilm sammen, basert på diskusjoner de har hatt om kulturforskjeller (se under).

Blandede følelser
Vi har også vært på skogstur og grillet, intervjuet hverandre og hatt noen lattervekkende bli-kjent-leker. Vi har løst oppgaver sammen to og to – én folkehøyskole elev og én flyktningeungdom – basert på kulturforskjeller. Vi har vært på besøk hos hverandre og smakt somalisk og eritreisk mat, vi har danset sammen og tegnet portretter av hverandre.

Flere av de unge flyktningene kan fortelle at de i utgangspunktet ble med på dette prosjektet med noe blandede følelser. De ville gjerne bli kjent med norske ungdommer. Samtidig hadde de tidligere erfart at dette ikke var så lett. De kan fortelle at de fra sin kultur er vant med at man tar seg ekstra godt av nyankomne i forskjellige miljøer, men i norsk ungdomsskole og videregående skole opplevde de heller det motsatte blant jevnaldrene. Dette har gjort at de heller ikke har tatt noe videre initiativ til å bli kjent med norske ungdommer.

Glad for denne muligheten
– Etter at jeg ble med på dette prosjektet, har jeg lært at norske ungdommer er høflige og hyggelige bare man blir kjent med dem. Jeg har gått på tre forskjellige skoler siden jeg kom til Norge, og da har jeg ikke hatt noen norske venner. Nå har jeg blitt kjent med de norske ungdommene i Prosjekt Mangfold, og det har gjort at jeg også har tatt initiativ til å bli kjent med de norske elevene på den videregående skolen der jeg går nå. Så nå har jeg det hyggelig med dem også, kan Heran fortelle.

– Jeg er glad for at jeg har fått denne muligheten til å møte ungdom på min alder med en helt annen bakgrunn enn meg. Mennesker jeg nok ikke hadde møtt ellers. Dessuten har jeg lært å være bevisst på at man ikke skal dømme folk før man har blitt kjent med dem, sier folkehøyskoleelev Victoria Draget Hansen. uttaler elev Victoria Draget Hansen.

– Jeg har lært å se ting fra andre perspektiver gjennom dette faget, og jeg har fått mye kunnskap om integrering, sier elev Helene Mariussen.

– Det er første gang jeg har vært med på noe sånt, og jeg har fått utrolig mye kunnskap som jeg kan bruke videre, uttaler Hanif Afshari. Hanif kom alene til Norge fra Afghanistan som flyktning for to og et halvt år siden.

Se spillefilm laget av temafaget Prosjekt mangfold
Se elevenes powerpointpresentasjon
Se film av og med deltakerne i temafag Prosjekt mangfold