Soli Brug avslutter sommerseongen med en stor pushwagner utstilling. Hele 70 av kunstnerens verk kan beskues i vakre omgivelser.

Pushwagners verk er preget av angsten for den meningsløse A4 tilværelsen i samtiden.
Han avbilder tomme menneskehylstre som alle gjør det samme. Alle ser totalt likegyldige ut, ingen uttrykk.

Pushwagner viser til en overfladiskhet i mennesket. Figurene i Pushwagners kunst spiller pliktoppfyllende sine roller som mødre, arbeidere og ektemenn, men under den perfekte fasaden drives de mot galskap. Han viser til generalisering av samfunnet. Alle oppfyller sine satte gjøremål som maskiner, de lever ikke, de bare handler. Øynene til de avbildede figurene er tomme og livløse. Pushwagner tar en tendens i samfunnet på kornet, og det tror jeg mange skremmes av. Han illustrerer skremmende og mørke temaer, ved bruk av masse farger. Fargene han velger er i seg selv livlige å se på, men det som avbildes er ofte mer dystert.

Utstillingen var delt utover stedet i flere småhus som det oste oldtid av, en perfekt kontrast til bildenes tema og utstråling. I hvert hus var det et skille mellom stil og farge. Bildene til Pushwagner slår meg ikke som tekniske vidundere. De er bygd opp med enkle farger og former, de har enten mangel på dybde eller det totalt motsatte, noe jeg vil kalle ultra dybde. Alle bildene er i en samling med samme tema, av hans mest kjente verk «Soft City». Her er det tydelig samfunnet i fokus og en maurtuelignende holdning blant menneskene. Alle bildene har tegneseriepreg over seg, med visse unntak hvor han virkelig har lekt med former og dybde i bildene.
Det var vanskelig å vandre rundt på gårdstunet uten å få en favoritt blant samlingsstedene.

Personlig fikk jeg to favoritter; de mørkeste rommene. To rom jeg velger å kalle «Det rosa rommet», og «Toyshop». «Det rosa rommet» var mørkt og dystert og oste av sjeler som ble tapt til samfunnet fra spedbarnsalder. Fargene som gikk igjen var rosa, grått og hvitt. Og i et mørkt hjørne sto det en barneseng redd opp med fargene som gikk igjen i bildene.
Rommet skapte sterke følelser og man kunne se en

overbevisende sorg og seriøsitet i seniorborgerne som var i flertall på utstillingen.

«Toyshop» var nok et mørkt rom. Hadde det ikke vært for skilting og lapper på veggene hadde man nok ikke funnet dette ene bilde. Bildet var gjemt innerst i rommet omringet av tomme rammer, nok en kontrast. Skiltet jeg fulgte lovet meg moro og glede. Men rommet var mørkt og bilde hang alene blant sine dystre svarte innrammede venner. det må sies at bildet i seg selv var ganske artig.

Terningkast: 5
En følelsesladet utstilling som gir inntrykk. Dette er noe alle burde oppleve en gang i livet. I dag er han over 70 år og ser bedre ut, enn det han har gjort på mange år og bildene hans selger som aldri før.

Brofoss ble født 2.mai 1940 i Oslo og vokste opp med en mor som var biokjemiker, en far som var ingeniør og en storesøster. Som ung var han aktiv i idretten, spesielt løping, bordtennis og tennis. Han var også veldig opptatt av den amerikanske kulturen og hadde en stor fasinasjon for tegneserier og amerikanske bilder. Under hippie-tiden tok han seg navnet Hariton Pushwagner, av hariton, Hare- Krishna og Pushwager av det tyske ordet for supermarkedene trillevogner. Altså et spark til forbrukersamfunnet.

Han er utdannet ved Statens håndverks- og industriskole (1958-1961), noe han ikke er veldig stolt av, han sier selv at han gjorde det for å ha noe i si til innpåslitne slektninger.
Han likte ikke skolen og sluttet nesten å tegne.
Han har også studert andre steder: Statens Kunstakademi (1963-1966)Studier i London og Stockholm (1970-1980), Studier i New York (1988-1989), Redigerer Cité Internationale des Arts i Paris (1991-1992).

I 2008 var det mye blest rundt Pushwagner fordi hans tidligere medarbeider Morten Dreyer overtok store deler av samlingen hans mens Pushwagner slet med dop og levde i perioder på gata. Han mente han ble brukt og lurt av Dreyer og de var flere runder i retten. Pushwagner vant og fikk tilbake bildene sine og en erstatning på rundt en million norske kroner.

Livskraftig gammelt bruk
Soli Brug i Østfold har fått nytt liv, og har gjenoppstått på ruinene etter Nord-Europas største sagbruk.
I Ågårdselva ble det skåret tømmer allerede på 1600 tallet, og i perioden 1860-1880 var bruket på sitt største, med 22 oppgangssager og 600 arbeidere. Driften ble lagt ned i 1925.

Familien Dørje-Berg har overtatt og restaurert de gjenværende bygningene i 1975, så dette brukes i dag til verksted for keramikeren Eva Dørje-Berge, atelier for maleren Ole Dørje, og boliger for deres to familier.
I løpet av året holdes det utstilling to ganger, i juni og desember i fem av husene. Det er en del kunstnere som deltar og disponerer hvert sitt rom eller hus. I huset «Smia» som de kaller det, er det servering av kaffe/te og kaker. Når de har utstilling varer den sånn rundt to uker og de får i snitt besøk av 15.000 mennesker fra hele Østlandet.
Soli Burg har befestet seg som et sted der annerkjente sammtidskunstnere kan presentere sine verk.

De fleste elevene humret seg lett gjennom første gjennomtitt av elevårboka 09/10. Det ble også satt av plass til egne hilsner slik at alle kan få sine private beskjeder påskrevet før elevene forsvinner til alle kanter.
Det er en kjennsgjerning at skoleåret nærmer seg slutten når årboka endelig foreligger. Mimrefaktoren ble med andre ord stor da boken ble utdelt til skyhøye forventninger blant elever og lærere.

Utstillingen er i år å finne på Storbyen kjøpesenter i Sarpsborg sentrum. Selve avdukingen ble foretatt av selveste Dagfinn Enerly som kjørte gjennom den røde snoren i rullestolen sin, til glede for de skuelystne som hadde samlet seg for å se på de flotte bildene.
Du kan se bildene frem til fredag den 7. mai, da flyttes utstillingen ut til Skjeberg Folkehøyskole i anledning foreldredagen lørdag 8. mai. 10
Vi oppfordrer store og små til å ta en titt på bildene. Du finner utstillingen i andre etasje, utenfor Clas Olsson og Notabene bokhandel.
Velkommen!
Hilsen lærerne på sport

Solvor Snoen som står for layout og design i B!LDE magasinet er fornøyd.
-Vi har lagt ned mye arbeid for å kunne oppnå et så godt resultat som overhodet mulig, forteller Solvor.
-Det har ikke vært lett å velge eller velge bort blant de beste bildene som har blitt tatt gjennom hele skoleåret. Fotografiene som til slutt kom med er fantastiske og de bidrar til at magasinet fremstår som helhetlig, avslutter Solvor.

Variasjon
 Karoline Krosby og Amalie Austerheim har levert bilder til flere helsider i B!LDE magasinet 2010.

-Oppgavene vi har fått har vært morsomme og utfordrende, sier Karoline.
Vi har fotografert på hjemstedene våre til fotorepotasjen «Norge», vi har tatt magasinbilder med modeller og fotografert til flere utstillinger. I magasinet viser vi smakebiter fra hele skoleåret, avslutter hun.
Amalie har med bilder både fra Haugesund og fra New York. I tillegg viser hun et selvportrett.

-B!LDE magasinet er flott, vi har all grunn til å være stolte over resultatet, sier hun.
De som ønsker et eksemplar av B!LDE OG KOMMUNIKASJON kan henvende seg til skoles kontor.