Til frokost var det belgiske vafler som sto på menyen. Reisen mot Botswana var rett rundt hjørnet og allerede før safarien egentlig hadde startet fikk vi en smakebit av safari opplevelsen da noen elefanter krysset veien rett bak oss før grensen.

En bro, men fire land

Vi kjørte over broen som krysser Zambesi, Afrikas tredje største elv.  På venstre siden av broen kunne vi se Zimbabwe. På venstre side lå Chobe River som ligger på andre halvdel av broen og samtidig på den Botswanske siden. I midten av broen er det Namibia som befinner seg mellom Zambia og Botswana. Akkurat som osten i midten av toasten vi bestilte til lunsj på Jollyboys.

Elven strekker seg fra Angola i vest, via Kazungula i Zambia der vi passerte, og renner ut i det Indiske hav etter å ha gått gjennom hele Mosambique.

Når vi kom fram til nasjonalparken ble vi introdusert til guiden vår, Mr. T som skulle ta oss på båtsafari før den såkalte «game driven» ut i bushen senere ut dagen. Båten «Bullfrog», kalt av Mr. T har vært med på mange safarier i de 13 årene den har vært en del av bedriften. Guiden vår Mr. T. som hadde jobbet 16 år som safari guide, var veldig flink til å gi oss en opplevelse for livet gjennom hele dagen

Chobeelven ga oss alt fra flodhester og krokodiller og ikke minst elefantflokker som skulle ta en drikkepause ved elven, til fugler som hvilte på bøfler. Vi kom i et møte med en flodhest som virket nesten til at den ville leke gjemsel med oss, da den gikk fram og tilbake rundt båten vår. Bildene og videoene vi tok utover båtsafarien kunne like gjerne kommet ut fra en dokumentar på National Geographic.

Det var klart for for å komme nærmere dyrene enn vi noen gang har kommet. Gruppen er delt inn i to og plassert i safari biler, med våre kunnskapsrike guider, Mr. T og Leo bak rattet. Bilene skiller lag ved veiskillet og safarien var i gang. Det afrikanske dyrelivet var på tilbudssiden denne dagen. Blant tusenvis av impalaer og elefanter er det stor begeistring når vi ser giraffer langs vannkanten, ekstra spennende var det å se en elefant bryte ut av gruppen sin for å vise sin misnøye med giraffene i området.

Størrelsen betyr noe: I et møte med elefantene nådde flere av oss makspuls nivå når en elefant som vandret rett ved siden av bilen vår, snudde hodet sitt mot oss.

Heldigvis var det bare for å ha bedre oversikt av bilen før den vandret videre i skogen. Guiden vår Leo kom med et veldig fint ordspill angående situasjonen. – The elephants leave you in peace if you leave them in peace, but if you dont leave them in peace they leave you in pieces.

Høydepunktet kom imidlertid når det begynte å gå mot kveld, som i Chobe er klokka 6 siden det er da sola går ned.

Løvenes konge i virkeligheten

Etter intens leting så vi omsider en løve ligge å nyte de siste minuttene med sol, før sola går ned og jakten på mat begynner. Litt senere var vi så heldige å se tre løvinner gå langs vannet å nyte solnedgangen. Et fantastisk syn.

Etter 5-6 timer med dyretitting vendte safaribilene nesen mot teltleiren som vi skulle oppholde oss hele natten. Der ble vi servert et tre retters måltid av personalet bestående av suppe til forrett, kylling med tilbehør til hovedrett og pære med vaniljesaus til dessert. Natten bød på lite søvn for undertegnede (Kasper Skålid), men å sove ute med bavianer, impalaer og løver luskende rundt var definitivt en opplevelse for livet.

Neste dag startet når vi våknet opp fra en livsopplevelse av å sove i telt ut i naturen omringet av tusenvis av dyr. Ikke minst var det noen av oss som hørte brøl fra bøffel og løver natten gjennom, og ikke minst bavianer som vandret rundt teltene våre.

På veien ut av nasjonalparken var vi heldige nok til å se løver hvile ved soloppgangen, for noen av oss ville ikke dette være siste gangen vi skulle se løver for dagen. Dagen ble satt opp for at vi kunne bestemme helt selv hva vi vil gjøre den siste hele dagen vi hadde i både Livingstone, men også i Zambia. Noen av oss valgte å gå til markedet og kjøpe siste suvenirene fra Zambia og ta med seg hjem eller siste gavene til våre kjære i Norge.

Vandring med jungelens konge

Deretter var det løvevandring som sto på programmet for seks av oss på linjen. Vi skulle være en og samme med jungelens konge. Vi ble kjørt fra Jollyboys mot Victoria Falls Resort for å ta opp de andre som skulle være med på opplevelsen. Der møtte vi både giraffer, impalaer og bavianer som vandret rundt resorten.

Løveforvaltning: Flere steder i Afrika blir «foreldreløse unger» tatt vare på, og alet opp til å klare seg alene i naturen. Så blir de satt ut i områder der en ønsker å øke eller styrke bestanden. Disse parkene er åpne for turister for å skaffe penger til arbeidet.

Nå var det endelig på tide å møte jungelens konge, nærmere enn vi hadde trodd. Vi møtte guidene som skulle sikre seg at vi ikke endte opp som fast food meny for løvene. Vi kom fram til to løver, som var søsken og rundt et år og fire måneder gamle. Vi fikk tatt bilder med løvene, hver og en av oss.

Det var en klam og litt nervøs stemning som kunne føles i gruppen. En etter en, skulle vi sette oss ned ved siden av løvene, klappe dem og ta bilder med dem. Heldigvis virket ikke løvene påvirket å bli klappet av oss på en dårlig måte.

Etter at vi fikk bli kjent med løvene var det på tide å ta det store steget ut i skogen og være en del av pakten. Det afrikanske dyrelivet skulle vise seg for en siste gang, å være en av de mest utrolige opplevelsene noen kan oppleve gjennom livet sitt. Vi mellom løvene og løvene mellom oss. En etter en, skulle vi vandre mellom løvene. Vi fikk muligheten til å holde halene til løvene når vi vandret med dem. Det var en stor ære å kunne vandre med løvene på den måten ut i skogen.

Premier League kongen

Dagen sluttet ved sofaene på Jollyboys, hvor vi hadde noen skuffede Arsenal fans på den ene siden av sofaen og jublende Manchester City fans på andre siden. Alt dette etter 4-1 seieren for Manchester City. Erling Braut Haaland ble også Premier League kongen samme dagen som vi vandret med jungelens konger ut i naturen. En kongelig dag kan man i det minste si.

Reisebrev 12-28 april. 

Grafisk Design linjen jobber med japansk kultur gjennom hele skoleåret. Vi er stinne av opplevelser etter turen, og det tar lang tid å fordøye inntrykkene. Det er umulig å beskrive alt vi har opplevd; japanreisen er mangfoldig og kontrastfylt. Følelsesregisteret på turen har svingt fra overlykkelig til kjempesliten. Det har vært rikelig med MA ( japansk utrykk for et interval eller et pusterom som gir inspirasjon) men også travle reisedager og daglig faglig arbeide under turen. Vi avsluttet reisen i Tokyo med kalligrafi-workshop hos kalligrafen Shin Ei. Tema for Japan-reisen er skriftspråk og kultur.

Tokyo, en travel verdensmetropol, er i starten vanskelig å få en oversikt over. Vi startet med å ta Keisei Skyliner fra flyplassen til hotel Tavinos. Like greit å hoppe i det, selv om flyreisen fra Norge varte 17 t, med mellomlanding i Doah. Etter å ha fått tildelt JR pass var 18 Grafelever og 2 påpasselige lærere på sonderingsrunde med lokalbanen og yamanotelinjen. Værgudene var med oss og gleden over sommer og sol var stor. Flesteparten reiste innom gatekrysset i Shibuya og Harajuku. Elevene vet hvor de skal gå for å få fatt i etterlengtede Ghiblimaskoter, kawaii-figurer, klær og suvenirer, og noen har måttet ofre plass i kufferten til kosedyr:)

Turen gikk så videre til Kyoto med Shinkansen. Kyoto har mye å by på, spesielt gammel kultur og tradisjon. Vi spaserte fra Kyoto stasjon til hostellet. Denne delen av Kyoto har lav bebyggelse og en uendelig mengde smågater med små spisesteder og tradisjonelle butikker. Det var sommervær. Elevene besøkte mangamuseet og hadde en felles oppgave i nærområdet. Elevene har bundet sin egen reisebok, som har blitt brukt til refleksjon, tegneoppgaver og elevene har japanske stempler fra templer fra hele reisen, i sin selvlagde skissebok. I Kyoto bodde vi på et hostel der det er rolige fellesarealer og kjøkken vi kunne bruke. Det er godt å samles der, det føltes som vi hadde en «grafhule», der vi kunne ha morgen og kveldsmøter- eller bare møtes for å være sammen. Vi trengte litt tid for å ta oss inn etter Tokyo og flyreisen, og vi hadde vår første klesvask.

Hiroshima og Miyajiima er et av reisens høydepunkter. Vi har bretter traner som vi donerte til fredssenteret. Baggasjen vår ble igjen i Kyoto, og vi reiste avgårde med svipptursekk og 100 traner. Vi fikk tid til lunch i parken før vi leverte tranene ved Sadako Susukis statue, slo i fredsklokken og besøkteutstillingen. Besøket på fredssenteret er viktig for oss. Tungt men meningsfult å bearbeide. Vi har jobbet med fredsarbeide som temaet på skolen i forkant i forbindelse med Japanreisen.  Parkområdet er fredfylt og vakkert, og har et høyt besøkstall.

Etter en arbeidssom dag rakk vi fergen til Miyajiima. Her overnattet vi for å oppleve øyen uten de store turistflommene. Vi opplevde de nærgående sikahjortene, østersdelikatesser, severdigheter og sandstrender. Miyajiima er vakker om natten.

Etter noen dager på Miyajiima med tegning, refleksjon og fotografering reiste vi tilbake til Kyoto. I Japan er stasjonsbygningene full av gode spisesteder, så vi tok det rolig på stasjonen for å finne oss noe god mat. Noen fikk tid til å besøke hagen i Hiroshima. I Kyoto var det kjekt å treffe resten av reisefølget fra Skjeberg Folkehøyskole. Kyoto kunne by på loppemarked ved Toji Tempelet, det eldste tempelet i Kyoto. Vi hadde også en morsom sykkeltur langs elven til botanisk have. Elevene hadde en selvstendig dag der de kunne reise med JR passet dit de ville. Flesteparten valgte Osaka, som er kjent for sine neonskilt og matmarked.

Reisens høydepunkt er nok 2 netter på et tempel  i Koya-San, som er et pilgrimsmål. Vi unnet oss å ta super express til Koyasan fra Imamia station (etter å ha kommet oss til Osaka). Flesteparten av elevene ønsket å være med på morgenseremoni kl 6.30, og vi spiste deretter vegansk frokost og middag to dager. Vi sov på tatamimatter, brukte public bath og lærte litt om regler for å bruke et bad. Vi brukte yukataer under måltidene. Vi har gjennom Koyasan cross cultural communication network fått tilbud om sutrakopiering, for å lære om japansk kultur i Koyasan. Arkene våre blir lagret i det aller helligste tempelet på gravlunden, og blir av japanerne sett på som en viktig handling. Vi sender også skissene våre til Koyasan, vi måtte ha tillatelse til å ha tegne-oppgaver foran templene.

Å returnere fra Koya san er ikke så vanskelig når man har kommet seg dit. Buss fra Jokiin tempel til Gokurokubashi. Lokaltog til Shin Osaka, og Shinkansen videre til Tokyo. Disen som lå over landskapet lettet underveis, så vi var heldige og fikk et glimt av Mt Fuji da vi baserte i 360 km i timen. Kjekt siden vi har hatt en oppgave i Grafisk Design som omhandlet Mt Fuji. Ikonet er et av de mest kjente i verden.

Tilbake i Tokyo var det gjensynsglede med  3 andre linjer Skjeberg Folkehøyskole igjen, som har hatt en annen reiserute i Japan. For Grafisk Design elevene stod 2 dager kalligrafi-workshop på planen, før avslutningen i Teamlabs. Den eldgamle japanske skriftkulturen opp mot den nye teknologien i Tokyo- hvilken kontrast.

Jeg vil avslutte med hilsenen vi fikk med fra Shin Ei: 

«I have never experienced such concentration and dedication from overseas students before. Graphic Design Skjeberg Folkehøyskole is hardworking, polite and well behaved. They continued practicing after the final work and had a good spirit.»

Gratulerer Graf. Dere klarte å imponere menneskene i Koyasan, Shin Ei, Sindre og Mona (reisende lærere) med den måten dere takler stress, navigasjon, ansvar for fellesskapet og egen læring. Premien deres er at dette tar dere med dere videre i livet; «Dere er en suksesshistorie». Takk for turen❤️

Barna i de ulike bydelene har vært vårt hovedfokus under hele oppholdet. Takknemlig og veldig gøy å få være med på deres morsomme leker og se dere gode humør!

En roligere dag virket som det var det mange trengte etter vår eventyrlige uke i Lusaka. Uken i Lusaka har gitt sterke innblikk på hvilke lave standarder som finnes her sammenlignet med hjemme i Norge, spesielt når det kommer til skole, utdanning og boforhold. Samtidig var det første vi merket var hvor glade barna var, og ikke minst aktive. Barna her kan ikke bruke tiden på å oppholde seg i hjemmet, et hjem som ofte er bare to-tre rom satt sammen av murstein og et blikktak. Derfor er de heller ute og er aktive med hverandre, som fører til barn som er glade i aktivitet og veldig sosiale.

Tonje Eide omkranset av blide barn under en av vår «communty-walks»

Det viktigste vi har gjort i uken i Lusaka er å besøke de forskjellige fattige bydelene (community) og to landsbybesøk omkring i Lusaka. For å gi et bilde på det så bor vi i sentrum, bare en 10 minutters spasertur til bydelen Kalingalinga.

Mange spiller fotball her i Zambia, og det gir oss en fin inngang til å bli kjent med folk. Vi har hatt treninger, vært medarrangør av to store turneringer, og spilt fire kamper.

Her ble blant annet jenteturneringen ble arrangert, og vi har vært her mange ganger på ulike aktiviteter Noen av de andre stedene vi har besøkt har vært Garden og Bauleni, som også ligger like utenfor sentrum. Her har vi spilt kamper og arrangert den årlige Skjeberg/BUSA turneringen.

Under landsbybesøket i Chongwe fikk vi en nær og fin omvisning i landsbyen, og fikk se hvordan folk lever her.

Til slutt har vi også kjørt ut av byen og ut på landet, til områdene Chipapa og Chongwe. Flotte landsbyer som har sitt eget mindre samfunn som er beskyttet fra bylivet og lever på skikkelig tradisjonelt vis.

Fellesnevneren for alle turene våre her er at vi har alle fått en guidet tur, eller en ‘community walk’, gjennom de forskjellige områdene og virkelig fått sett tilstandene og hvordan menneskene bor. Det var sterkt for oss å realisere at det vi så var standarden, og ikke minst det var dette de var vant til. De små barna som vokser opp her har ingen annet perspektiv. Så det å dele et rom for en familie på syv, legge seg sulten og bruke de samme klærne til de er helt utslitt er helt normalt for mange.

Kamper er alltid moro om du er zambier eller norsk! Her fra kampen mot landsbyen Chipapa som vi vant 2-1. Kasper Ingebriktsen ble toppscorer for oss under oppholdet med tre mål!

Ved siden av arbeidet vi har gjort i de ulike områdene, har vi hatt det moro sammen også. På hotellet har vi selvfølgelig fått sett fotballkamper og spilt mye kort. Noen av kveldene har vi dratt sammen ut og spist middag, som har vært god stemning hver gang. Spesielt kvelden hvor vi feiret Emils og Lenes bursdager med en magisk utemiddag med sang og dans.

Fotball trenger ikke noe språk for å forene folk. En ball, en løkke og noen spillere så er vi i gang. Blide barn og elever etter nok en fotballkamp!

Alt i alt sitter vi igjen med store inntrykk som vil ta tid å fordøye. Det har vært en ære for oss elever å kunne være en del av det arbeidet skolen gjør her nede og føle oss litt som kjendiser blant barna. For oss som er sportsinteresserte er det utrolig å se hvilket virkemiddel idretten brukes for å utdanne unge sjeler og lære dem om livet; ta ansvar, jobbe hardt og jobbe som et lag.

Leker med barna er noe av det vi har gjort mest. Vi har lært utallige leker med rytme, klapping og dansing som en fellesnevner for alle.

Som avslutning på uken har vi hatt et ‘farewell party’ her på Four Pillars Lodge i dag. Samarbeidspartnere til Skjeberg var på plass. «BUSA» fra Bauleni, «Africa on the ball» fra Kalingalinga og «Life Skills Foundation» fra Garden. I tillegg var også ‘peer leaders’ på plass, som er de unge frivillige på vår alder som trener barna her nede som har tatt oss godt imot og hjulpet oss med all aktivitet. Det ble en flott aften hvor vi spiste pizza, pratet og hadde våre siste afrikanske leker sammen. Til slutt var vi også så heldige å få hver vår hjemmelaget fotball, en «chimpombwa». Dette er fotballene som barna lager her og spiller med til daglig. Den er laget av papir pakket i plast, og smeltet forsiktig sammen over en kullovn. Et kult minne!

Oppholdet i hovedstaden er over og vi pakker kofferten med sko, klær og utallige nye opplevelser. Nå er det under en uke igjen av reisen og vi gjør et skifte til en noe mindre intensiv del av reisen. Men vi vil aldri glemme denne uken, og for nå får vi bare si «zikomo kwambili», Lusaka.

Skrevet av Jonathan Halvorsen.

Onsdag morgen etter frokost satte vi oss i bussen som skulle frakte oss til Chongwe. Denne landsbyen har Skjeberg folkehøyskole aldri besøkt, men de har fått midler gjennom «Solidaritetsfondet til folkehøgskolene» til å bygge brønn og toalettfasiliteter.

– Vi er veldig glade og takknemlige for ny brønn for landsbyen, og for at dere støtter landsbyfolket her. Nå har vi også toalett og dusjer ved fotballbanen for de som trenger det, sier «biskopen» Amos Mwemba. Han er en av lederne i landsbyen og guider oss gjennom store deler av dagen.

Etter ankomst fikk vi en omvisning i landsbyen og fikk sett inn i noen av husene, blant annet hos de som gjort seg fortjent til å bygge litt større enn de andre. Folkene i Chongwe var vennlige og fikk oss til å føle oss velkomne.

Linja vår skulle egentlig besøke Chongwe i (2021) for åpningsseremonien av brønnen, men reisen til Zambia har ikke skjedd siden 2019 på grunn av C-19 pandemien. Derfor var folk her glade for at vi endelig kom på besøk.

– Vi setter pris på generøsiteten deres og for at dere besøkte oss og for å se hva vi har bygd her gjennom deres midler, sier Amos.

Etter omvisningen der vi  også fikk fortalt jordbruk, klimakrise og sosiale forhold så vi på en netttballkamp mellom to lokale lag. Så var det vår tur til å spille fotballkamp mot laget fra Chongwe. Vi hadde med drakter som vi overleverte før kampen donert av vår medelev Even Hagens kjære hjemklubb, Blaker IL. Nesten hele landsbyen møtte opp for å se på, og en ivrig «headman» var kommentator fra sidelinja med medbrakt ropert.

Men vi hadde liten sjanse mot deres fysikk og høye tempo, og vi tapte til slutt 5-0. Til slutt var det den tradisjonelle avslutningsseremonien med flere taler begge veier. Og det ble delt ut flere drakter og en del fotballsko til fotballaget som en «takk for kampen» gave. Oppsummert en veldig hyggelig dag. Og om ga oss god innsikt i livet på landsbygda, og vennligheten hos folket som bor her.

På kvelden dro vi innom et kjøpesenter og spiste middag på restauranten Spur. Deretter dro vi hjemover for å få med oss litt Champions League fotball før vi tok kvelden.

Bloggen er laget av Stian Sagnes

Dagen i dag startet grytidlig for å få med oss en gudstjeneste i en lokal kirke i Lusaka. Vi fikk kjenne på hvordan en tradisjonell afrikansk gudstjeneste kan være. Alle var oppslukte i prestens ord. Det var mye musikk og en rolig stemning i kirken.

Så var det en og en halv time i buss for å besøke den nydelige landsbyen Chipapa. Med oss på bussene hadde vi flere lag fra Lusaka som skulle spille kamper mot ungene i landsbyen. Bussturen var lang og varm, men det var god stemning. Noen sov mens andre hadde fine samtaler. Vi stoppet innom et kjøpesenter og kjøpte vann som skulle holde oss hydrert ut dagen.

Når vi kom frem var det spente elever som sjekket ut omgivelsene i Chipapa. Vi ble møtt med mange glade barn og voksne som gjorde at vi følte oss velkommen i denne landsbyen. Som en ekte Blakergutt var det stort å møte et lokalt lag med Blakerdrakter midt ute på en landsby i Zambia.

Det første vi gjorde var å ta runde nummer to med solkrem før vi tok turen inn i «skogen». Vi gikk opp en liten fjelltopp og lot utsikteten synke inn, før vi gikk videre inn i landsbyen. På veien så vi kuer og noen av oss var også heldige nok til å se en skorpion som krysset veien rett foran dem.

Vi fikk besøke huset til Stanley som er en bonde som driver sitt tradisjonelle jordbruk for å brødfø familien, slik veldig mange lever i Zambia. Dessverre var ikke Stanley der akkurat da, men den hyggelige familien hans tok oss inn i varmen og lot oss se hvordan de hadde det. De hadde hund og geiter som var koselig.

Når turen var over var det å slappe av litt i bussen før vi tok turen ut for å se på kampene som pågikk rett på utsiden.

Vi fikk også spilt litt fotball med de blide barna i Chipapa. Plutselig var det vår tur til å spille nok en ny fotballkamp. Men annerledes fra forrige gang hadde vi et litt mikset lag med spillere fra Bauleni. Kampen ble litt forstyrret da det snek seg inn dyr på banen som geiter, høner og hunder. Alle ville være med på fotballfesten!

Vi vant til slutt kampen 2-1 mot de lokale fra Chipapa. Scoringene var signert av Kasper Ingebretsen på straffe etter en handssituasjon. Det andre målet var det den tidligere Zambiske landslagspilleren KK som stanget inn en sterk header etter en corner. På begge målene løp innbytterne rett ut på banen for å feire med laget i det som ble en knallsterk seier for Skjeberg.

Etter kampen hadde vi en liten samling med personene fra landsbyen før vi startet turen hjemover, for å ta en tidlig kveld.

Bloggen er laget av Even Hagen – fra Blaker…

– Vi arrangerte denne turneringen hvert år, og så kom plutselig covid. Det var rart for oss å tenke på at det ikke skulle bli noe av, sier Beauty Mulenga. Hun er koordinator for hele turneringen og har vært med lenge!

«The Skjeberg Annual Football Tournament» har vært arrangert hvert år siden 2007. Så plutselig kom pandemien, og både nordmenn og zambiere måtte holde avstand….

Helt til 2023 … For denne gangen skulle det bli annerledes.

Det startet med frokost for oss kl 6.30, deretter tok vi bussen til Bauleni. Folk, både unge og eldre skulle absolutt få med seg turneringen alle har lengtet etter.

Beauty forteller litt om prosessen.

– Vi registrer lagene, kontakter folkene og blir enige om reglene, hvilke premier og aldersgrupper som skal delta. Det viktigste er at alle følger fair play reglene.

Håper på enda større turnering

– Jeg håper turneringen vil vokse i nærmeste fremtid fordi det bare er lokallag som deltar akkurat nå. Vi vil ha med flere lag utenfor området, avslutter Beauty.

Det ble en lang dag for mange, men en minnerik en. Ungene gledet seg til å komme i gang både på og utenfor banen. Det var lag fra U-8 til U-14.

Arrangørene har gjort en fantastisk jobb med å stelle i stand denne turneringen igjen. Før kampene begynte gikk alle lagene, arrangører og mange barn fra lokalmiljøet i prosesjon i gatene rundt stadion bak et innleid orkester. Så var det offisiell åpning med taler og bønn. Fire baner var gjort i stand, turneringsplanen ble delt ut, dommerne var på plass og solen skinte!

40 lag skulle gjøre opp om de ulike premiene. Underveis ble det sang, mål, jubel, glede, tårer og skader  – med andre ord alt som hører til i en turnering.

Det ble delt ut premier til en spiller i hver aldersgruppe for å ha vært turneringens beste spiller i sin aldersklasse.

Til slutt var det en avslutningsseremoni for å takke alle spillerne som deltok og de som involverte seg i dette prosjektet.

Senere på kvelden dro vi ut for å spise middag ute. Alle bestilte mye forskjellig og virket å være fornøyde med å krone kvelden på denne måten. Det er dette vi vil beskrive som en uforglemmelig dag.   

Bloggen er laget av Ivo Hoel

Har du gått et år på folkehøyskole og kunne tenke deg et år til? Et år med mer ansvar og oppgaver? Les videre for å se om dette er noe for deg.

En stipendiat på Skjeberg Folkehøyskole har gått på folkehøyskole tidligere og ønsker flere og andre oppgaver enn det å være ordinær elev. Du vil høre til på en linje, hvor du vil få noe undervisnings- eller prosjektansvar. Dette avtales med lærer og rektor.

Stipendiatene ved skolen er en egen gruppe som har ansvar for «stipp-kvelder», som er aktiviteter i regi av stipendiatene. Det kan være alt fra spillkveld til quiz eller turneringer.

Som er stipendiat vil du, dersom du er motivert, få ledertrening og veiledning. Du vil kunne få hospitere ved andre skoler og utveksle erfaringer. Du vil få veiledning, utfordringer og samtaler med skolens ledelse en gang i uken eller ved behov.

Poenget er at stipendiaten er motivert for mer ansvar og ta del i det sosiale livet på skolen. Kanskje har du en lærer eller leder i magen – og du kan få testet det under trygge omstendigheter dette året.

Stipendiaten

• er elev og forholder seg til det samme reglementet som alle andre elever
• har gått på folkehøyskole
• får gratis kost og losji
• Linjekostnader dekker du selv

Vi ser etter deg som er 

• motivert
• engasjert
• evner å se de rundt deg
• liker å ta ansvar
• ønsker å bidra for at de rundt deg skal ha det bra
• har drivkraft til å dra i gang prosjekter og aktiviteter

Hvordan bli stipendiat 

Send oss en søknad på lened@viken.no.

Her skriver du om hva din motivasjon er for å bli stipendiat og hvem du er. Fortell om hva du kunne tenke deg å bidra med og hvordan du ser for deg å løse det. Si gjerne noe om dine interesser og hvilken linje det er naturlig at du tilhører.

Videre vil vi kalle inn aktuelle kandidater til samtaler for å snakke mer om stipendiatrollen, din motivasjon og våre forventninger.

Frist for å søke er 23.mars.

«Zambialøpet» er blitt en tradisjon ved Skjeberg Folkehøyskole. Hver høst går elever og ansatte i gang med å skaffe seg private sponsorer blant venner og familie. Så samles vi ute i skolegården og løper en runde rundt på området i en (1) time. Mange kler seg ut, og det er et drøss av premier som tilfaller folk på innfall fra arrangørene.

Det er linjen «Sportsjournalistikk og idrett» ved Skjeberg Folkehøyskole som har tradisjon for å reise til Zambia hvert år. Her samarbeider vi tett med to store idrettslag lokalt i Zambia. Skjebergelevene får mulighet til å lære hvordan idrett blir brukt som en viktig metode for utvikling og utdanning av barn og unge i et land der skolesystemet dessverre er altfor dårlig.

Sportsjournalistikk og idrett

Vi lærer mye om levekår i et utviklingsland, forskjeller og likheter mellom norsk og zambisk ungdom. Innen idretten holder vi treninger, spiller kamper og hjelper til med å arrangere fotballturneringer for barn. I det hele tatt en veldig lærerik tur og elevene får opplevelser for livet.

Penger fra Zambialøpet går til ulike formål:

Drift av «Skjeberg-BUSA Center»

I 2010-13 bidro vi til at det ble bygd en skole i bydelen Bauleni. Lions Club Skjeberg var den virkelig store bidragsyteren, og i 2013 kunne «The Skjeberg-BUSA Development Center» åpne. Her går det barn fra barnehagealder til 7. trinn. Pengene fra Zambialøpet bidrar med lønn til lærere og andre ansatte, matservering til barna (ett måltid pr. dag), innkjøp av skolemateriell, eller reprasjoner av bygninger, maling etc.

Scholarships» / skolestipend

Det koster penger å gå på skole i Zambia – uansett alderstrinn! For ungdomsskole og videregående (grade 7-12) kan det koste 800-1500 kroner i året. Dette er veldig mye for en familie med flere unger. Vi støtter ungdom som gjør en innstas i idrettslagene vi samarbeider med. En gutt eller jente som jobber som trener, lagleder, prosjekt- eller turneringsansvarlig vil kunne på betalt skoleplass ett år gjennom vår ordning.

Støtte til arrangement / turneringer

Det koster penger å arrangere en turnering; fotball, oppmerking og avgrensing, musikk, premier og mat til deltakerne. Siden det er så stort for barna å delta på slike turneringer har vi valgt å støtte flere slike turneringer, dette setter barna ekstra pris på. I denne sammenheng bidrar også Skjebergelevene med å gi bort sett av fotballdrakter de har samlet inn fra barndomsklubben på hjemstedet, noe alle lag setter veldig stor pris på.