I den første store filmproduksjonen lager elevene på Film og filmproduksjon en film over temaet «Jakt». Elevene tolker begrepet «jakt» fritt. Rammene elevene har fått er at kameraet skal være på stativ, det skal ikke brukes kunstig lys og det skal filmes om natten. Dette gjør at elevene får flere gode utfordringer de skal løse. Det å bruke filmspråket er en naturlig del av oppgaven. Selv om elevene lærer mye teknisk på dette oppgaven, er kanskje det viktigste at de lærer sine medelever å kjenne på en bedre måte i arbeidet med filmen. Elevene har laget filmer hvor jakten er intens, med død og kjærlighet i høysetet.

Se filmene under.

Samtlige som var tilstede fikk munnkurv om innholdet for å bevare spenningen, derfor er det ikke så mye vi kan si annet enn vi hadde det kjempegøy på opptak og vi gleder oss stort til at vi kan se resultatet neste år.  

På bussen hjem etter en relativ kjølig og halvlang dag i Oslo, var stemningen enorm og vi måtte selvfølgelig innom Mc Donalds for å debriefe det artige vi hadde vært med på.  Seriens hovedrolleinnehaver, Caroline Glomnes strålte i rollen og er det en ting som mediaelevene virkelig fikk innsikt i er det at TV-produkjson tar laaang tid.  En enkelt scene tok nesten tre timer å filme og mange av tagningene måtte tas om igjen eller fra andre vinkler for at resultatet skal bli så bra som mulig. Dette var kjempegøy og vi takker for oppdraget og skulle det være behov igjen…bare ring!

Alle turene er veldig godt forberedt. En god reise er trygg, rik på nye opplevelser og lærerrik for framtiden. «Alle som har vært på en reise skal ha en historie å fortelle» heter det. Og det skal ikke være vanskelig etter turene linjene ved Skjeberg Folkehøyskole har!

Elevene skal lære mer i forlengelsen av faget en har jobbet med på linjen gjennom hele året. I tillegg skal en lære om folk, kultur og historie. Japan med sin spektakulære historie, filosofi, teknologi, musikk, animasjoner og film, matkultur, flotte hager og kunstuttrykk er valgt som reisemål for linjene Media – digitalproduksjon, Filmproduksjon, Grafisk Design, Foto – kunst og fashion, samt Musikkproduksjon.

Linjen Sportsjournalistikk og idrett er den eneste som drar til Afrika, nærmere bestemt Zambia og Botswana. På sin tur skal elevene organisere fotballaktiviteter for barn i bydelene Bauleni, Garden og Kalingalinga i hovedstaden Lusaka. Det blir norske barneleker, treninger, turneringer og kamper. Hovedmålet med turen er å lære hvordan idretten blir brukt for å gi fattige barn mer håp og framtidstro, samt hjelpe dem videre med skolegang og «riktige» aktiviteter.

Les mer om Skjeberg Folkehøyskole på www. skjeberg.fhs.no. Her kan du også søke om skoleplass!

Pensum- og eksamensfri skole

En av folkehøgskolenes klare fordeler er at vi skal være pensum og eksamensfrie. Dette er ikke for at det skal være enkelt å gå her, men for å gi elever og lærere frihet til forme sin egen timeplan med sitt eget faglige innhold. Ønsker en å bruke mer tid på ett tema, kan en gjøre det, mens en annen elev på samme linje kan bruke mer tid på et annet tema. Slik tilpasser skolen undervisningen til hver enkelt elevs interesse, motivasjon og faglig ståsted.

Veldig mange av våre elever legger grunnlaget for videre studier eller jobb her. Og mange av våre tidligere elever forteller at praksisen de fikk på Skjeberg både var viktig, men også mye mer omfattende enn den de fikk på senere studier som fort blir teoritunge.

Et år for personlig utvikling og nye venner

For veldig mange er folkehøyskole først og fremst et år for å lande etter mange år med skolegang. Her får en tid til å bli mer kjent med seg selv, og hva en egentlig vil gjøre videre i livet. Nye venner og bekjentskaper gir inspirasjon og ny glød i hverdagen. Noen blir kjærester, og skolen legger opp til at skoledag og fritid skal være innholdsrik, morsom og være et trygt og godt sted for alle. Dukker det opp skjær i sjøen, vil ansatte ved skolen alltid være klar for hjelpe deg videre. Dette er noen mange trekker fram som det viktigste ved året på folkehøyskole.

Økt økonomisk støtte til elever på folkehøyskoler

Mange opplever at økonomien er usikker om dagen. Velger du folkehøyskole er dette en fix-price deal for hele skoleåret. Skjeberg Folkehøyskole koster 116.000 / 119.000 (SPORT) med alt inkludert (rom, mat, reiser, undervisning og utenlandstur).

Høsten 2023 vedtok Stortinget å øke studiestøtten for studenter og folkehøgskoleelever, og nå er summene for skoleåret 2023/2024 klare.

• Elever som skal begynne på folkehøgskole høsten 2023 kan til sammen låne 125 370 kroner.
• 40 prosent av lånet blir omgjort til stipend om eleven fullfører året med mindre enn 10 prosent fravær (regnes fra all undervisning, ikke enkeltfag).

Prisen man betaler for å gå på folkehøgskole dekker nemlig kostnader til mat, rom, strøm, internett og andre faste utgifter. I tillegg dekker pengene studieturer og andre aktiviteter knyttet til skoleåret.

Les mer om Skjeberg Folkehøyskole på www. skjeberg.fhs.no. Her kan du også søke om skoleplass!

De hyggelige rommene i «Graf-kjelleren» er åpen døgnet rundt. Du møter venner som du kan jobbe med, kan koble av med en film, ta en billjard-runde eller slå av en prat på fritiden.

Du vil lære mye av de forskjellige kulturene til medelevene dine og personalet på skolen. Det er morsomt å sammenligne sine interesser og holdninger med andre, og interessant å lære hele flokken å kjenne.

For å utvikle seg er det viktig å åpne opp for noe nytt. Så om du nå er skuffet over å ikke ha kommet inn på ditt første skolevalg, kan svingen innom Skjeberg Folkehøyskole være utløsende for kreativ utvikling og personlig vekst.

Innholdet på Grafisk Design linjen er kontrasten mellom vestlig kultur og Japan. Vi jobber med små og store uttrykk, inspirert av det vi kan lære av japansk kultur. Du lærer noe nytt og blir inspirert til å utvide portffolioen din; for videre skolegang på den skolen du «allerhelst» ville komme inn på, eller fordi du elsker å holde på med Grafisk Design og illustrasjon.

Vil du ha et anderledes år, med påfyll for kreativitet, kropp og sjel… bør du velge et år på folkehøyskole.

Velkommen til ditt år på linjen for Grafisk Design (Hilsen Graf 22/23)

Samtidig som vi utforsker Japan skal vi også lage reportasjer fra de spennende plassene vi besøker. Når vi kommer hjem setter vi reportasjene sammen til en skikkelig reportasjesending som vi selvfølgelig streamer LIVE. Noen reportasjer leser vi oss opp på før vi drar, andre tar vi på sparket bare fordi ideen er for god til ikke å feste på film.  Vi reiser ca. 10 dager rundt hovedsakelig i området rundt Tokyo. Denne verdensbyen går man aldri lei. Alt fra fornøyelsesparker til buddhistiske templer og 6-7 etg., arcade-hus. Hva er det ikke å like med Japan liksom?

Her kan du se en av årets reportasjer laget av mediaelevene Madelen og Teodor

Som mange andre folkehøyskoler har vi også et freds og demokratiprosjekt som gjennomsyrer hele skoleåret. Vi tar høyde for å slutte sirkelen med å besøke Hiroshima og lærer mer om hvor viktig det er å bevare demokratiet i Norge. Har du besøkt denne kjente byen så gjør det noe med deg som menneske resten av livet.

Du som elev på Medialinja får også være med å bestemme store deler av innholdet av turen. Går du med en drøm om å oppleve kjente områder så planlegger vi for det. Her er du som på mange måter blir din egen reiseleder.

Sjekk ut linken for å se en bildeserie hvordan årets medialever hadde det i Japan.

Hovedoppgaven for Japanturen er å samle inn reportasjestoff til vi kommer hjem. Da skal vi vise de andre hva vi har opplevd – det blir kjempespennenende….men vi skal selvfølgelig kose oss masse sammen..

Gøy blir det garantert!!

Søk i dag!! Få plasser igjen.

 

Seksuell legning er for mange utfordrende ennå. Både å godta at slik er det, og trygghet til være seg selv. Vi følger hovedrollen «Cassandra» i hverdagen hvor utfordringene er mange.

Kate Patterson som var elev ved linjen «Film og filmproduksjon» 2023-24, har skrevet manus, og vært regissør og produsent for denne filmen. Her er hennes tanker om prosessen.

«Jeg har sett mange filmer som handler om gutter som liker andre gutter. Dessverre har jeg ikke sett så mange om jenter som liker andre jenter. Jeg har sett det iblant som sidekarakterer. Jeg ville derfor lage en film om nettopp dette. I tillegg ville jeg fjerne stereotypene som har blitt satt. Alle lesbiske må ikke være «tomboys», men kan også være feminine. Hele personligheten er ikke nødvendigvis at de er lesbiske heller, som man ser i andre filmer. Nettopp dette er hvorfor jeg lagde kortfilmen jeg har laget.»

Til frokost var det belgiske vafler som sto på menyen. Reisen mot Botswana var rett rundt hjørnet og allerede før safarien egentlig hadde startet fikk vi en smakebit av safari opplevelsen da noen elefanter krysset veien rett bak oss før grensen.

En bro, men fire land

Vi kjørte over broen som krysser Zambesi, Afrikas tredje største elv.  På venstre siden av broen kunne vi se Zimbabwe. På venstre side lå Chobe River som ligger på andre halvdel av broen og samtidig på den Botswanske siden. I midten av broen er det Namibia som befinner seg mellom Zambia og Botswana. Akkurat som osten i midten av toasten vi bestilte til lunsj på Jollyboys.

Elven strekker seg fra Angola i vest, via Kazungula i Zambia der vi passerte, og renner ut i det Indiske hav etter å ha gått gjennom hele Mosambique.

Når vi kom fram til nasjonalparken ble vi introdusert til guiden vår, Mr. T som skulle ta oss på båtsafari før den såkalte «game driven» ut i bushen senere ut dagen. Båten «Bullfrog», kalt av Mr. T har vært med på mange safarier i de 13 årene den har vært en del av bedriften. Guiden vår Mr. T. som hadde jobbet 16 år som safari guide, var veldig flink til å gi oss en opplevelse for livet gjennom hele dagen

Chobeelven ga oss alt fra flodhester og krokodiller og ikke minst elefantflokker som skulle ta en drikkepause ved elven, til fugler som hvilte på bøfler. Vi kom i et møte med en flodhest som virket nesten til at den ville leke gjemsel med oss, da den gikk fram og tilbake rundt båten vår. Bildene og videoene vi tok utover båtsafarien kunne like gjerne kommet ut fra en dokumentar på National Geographic.

Det var klart for for å komme nærmere dyrene enn vi noen gang har kommet. Gruppen er delt inn i to og plassert i safari biler, med våre kunnskapsrike guider, Mr. T og Leo bak rattet. Bilene skiller lag ved veiskillet og safarien var i gang. Det afrikanske dyrelivet var på tilbudssiden denne dagen. Blant tusenvis av impalaer og elefanter er det stor begeistring når vi ser giraffer langs vannkanten, ekstra spennende var det å se en elefant bryte ut av gruppen sin for å vise sin misnøye med giraffene i området.

Størrelsen betyr noe: I et møte med elefantene nådde flere av oss makspuls nivå når en elefant som vandret rett ved siden av bilen vår, snudde hodet sitt mot oss.

Heldigvis var det bare for å ha bedre oversikt av bilen før den vandret videre i skogen. Guiden vår Leo kom med et veldig fint ordspill angående situasjonen. – The elephants leave you in peace if you leave them in peace, but if you dont leave them in peace they leave you in pieces.

Høydepunktet kom imidlertid når det begynte å gå mot kveld, som i Chobe er klokka 6 siden det er da sola går ned.

Løvenes konge i virkeligheten

Etter intens leting så vi omsider en løve ligge å nyte de siste minuttene med sol, før sola går ned og jakten på mat begynner. Litt senere var vi så heldige å se tre løvinner gå langs vannet å nyte solnedgangen. Et fantastisk syn.

Etter 5-6 timer med dyretitting vendte safaribilene nesen mot teltleiren som vi skulle oppholde oss hele natten. Der ble vi servert et tre retters måltid av personalet bestående av suppe til forrett, kylling med tilbehør til hovedrett og pære med vaniljesaus til dessert. Natten bød på lite søvn for undertegnede (Kasper Skålid), men å sove ute med bavianer, impalaer og løver luskende rundt var definitivt en opplevelse for livet.

Neste dag startet når vi våknet opp fra en livsopplevelse av å sove i telt ut i naturen omringet av tusenvis av dyr. Ikke minst var det noen av oss som hørte brøl fra bøffel og løver natten gjennom, og ikke minst bavianer som vandret rundt teltene våre.

På veien ut av nasjonalparken var vi heldige nok til å se løver hvile ved soloppgangen, for noen av oss ville ikke dette være siste gangen vi skulle se løver for dagen. Dagen ble satt opp for at vi kunne bestemme helt selv hva vi vil gjøre den siste hele dagen vi hadde i både Livingstone, men også i Zambia. Noen av oss valgte å gå til markedet og kjøpe siste suvenirene fra Zambia og ta med seg hjem eller siste gavene til våre kjære i Norge.

Vandring med jungelens konge

Deretter var det løvevandring som sto på programmet for seks av oss på linjen. Vi skulle være en og samme med jungelens konge. Vi ble kjørt fra Jollyboys mot Victoria Falls Resort for å ta opp de andre som skulle være med på opplevelsen. Der møtte vi både giraffer, impalaer og bavianer som vandret rundt resorten.

Løveforvaltning: Flere steder i Afrika blir «foreldreløse unger» tatt vare på, og alet opp til å klare seg alene i naturen. Så blir de satt ut i områder der en ønsker å øke eller styrke bestanden. Disse parkene er åpne for turister for å skaffe penger til arbeidet.

Nå var det endelig på tide å møte jungelens konge, nærmere enn vi hadde trodd. Vi møtte guidene som skulle sikre seg at vi ikke endte opp som fast food meny for løvene. Vi kom fram til to løver, som var søsken og rundt et år og fire måneder gamle. Vi fikk tatt bilder med løvene, hver og en av oss.

Det var en klam og litt nervøs stemning som kunne føles i gruppen. En etter en, skulle vi sette oss ned ved siden av løvene, klappe dem og ta bilder med dem. Heldigvis virket ikke løvene påvirket å bli klappet av oss på en dårlig måte.

Etter at vi fikk bli kjent med løvene var det på tide å ta det store steget ut i skogen og være en del av pakten. Det afrikanske dyrelivet skulle vise seg for en siste gang, å være en av de mest utrolige opplevelsene noen kan oppleve gjennom livet sitt. Vi mellom løvene og løvene mellom oss. En etter en, skulle vi vandre mellom løvene. Vi fikk muligheten til å holde halene til løvene når vi vandret med dem. Det var en stor ære å kunne vandre med løvene på den måten ut i skogen.

Premier League kongen

Dagen sluttet ved sofaene på Jollyboys, hvor vi hadde noen skuffede Arsenal fans på den ene siden av sofaen og jublende Manchester City fans på andre siden. Alt dette etter 4-1 seieren for Manchester City. Erling Braut Haaland ble også Premier League kongen samme dagen som vi vandret med jungelens konger ut i naturen. En kongelig dag kan man i det minste si.

Reisebrev 12-28 april. 

Grafisk Design linjen jobber med japansk kultur gjennom hele skoleåret. Vi er stinne av opplevelser etter turen, og det tar lang tid å fordøye inntrykkene. Det er umulig å beskrive alt vi har opplevd; japanreisen er mangfoldig og kontrastfylt. Følelsesregisteret på turen har svingt fra overlykkelig til kjempesliten. Det har vært rikelig med MA ( japansk utrykk for et interval eller et pusterom som gir inspirasjon) men også travle reisedager og daglig faglig arbeide under turen. Vi avsluttet reisen i Tokyo med kalligrafi-workshop hos kalligrafen Shin Ei. Tema for Japan-reisen er skriftspråk og kultur.

Tokyo, en travel verdensmetropol, er i starten vanskelig å få en oversikt over. Vi startet med å ta Keisei Skyliner fra flyplassen til hotel Tavinos. Like greit å hoppe i det, selv om flyreisen fra Norge varte 17 t, med mellomlanding i Doah. Etter å ha fått tildelt JR pass var 18 Grafelever og 2 påpasselige lærere på sonderingsrunde med lokalbanen og yamanotelinjen. Værgudene var med oss og gleden over sommer og sol var stor. Flesteparten reiste innom gatekrysset i Shibuya og Harajuku. Elevene vet hvor de skal gå for å få fatt i etterlengtede Ghiblimaskoter, kawaii-figurer, klær og suvenirer, og noen har måttet ofre plass i kufferten til kosedyr:)

Turen gikk så videre til Kyoto med Shinkansen. Kyoto har mye å by på, spesielt gammel kultur og tradisjon. Vi spaserte fra Kyoto stasjon til hostellet. Denne delen av Kyoto har lav bebyggelse og en uendelig mengde smågater med små spisesteder og tradisjonelle butikker. Det var sommervær. Elevene besøkte mangamuseet og hadde en felles oppgave i nærområdet. Elevene har bundet sin egen reisebok, som har blitt brukt til refleksjon, tegneoppgaver og elevene har japanske stempler fra templer fra hele reisen, i sin selvlagde skissebok. I Kyoto bodde vi på et hostel der det er rolige fellesarealer og kjøkken vi kunne bruke. Det er godt å samles der, det føltes som vi hadde en «grafhule», der vi kunne ha morgen og kveldsmøter- eller bare møtes for å være sammen. Vi trengte litt tid for å ta oss inn etter Tokyo og flyreisen, og vi hadde vår første klesvask.

Hiroshima og Miyajiima er et av reisens høydepunkter. Vi har bretter traner som vi donerte til fredssenteret. Baggasjen vår ble igjen i Kyoto, og vi reiste avgårde med svipptursekk og 100 traner. Vi fikk tid til lunch i parken før vi leverte tranene ved Sadako Susukis statue, slo i fredsklokken og besøkteutstillingen. Besøket på fredssenteret er viktig for oss. Tungt men meningsfult å bearbeide. Vi har jobbet med fredsarbeide som temaet på skolen i forkant i forbindelse med Japanreisen.  Parkområdet er fredfylt og vakkert, og har et høyt besøkstall.

Etter en arbeidssom dag rakk vi fergen til Miyajiima. Her overnattet vi for å oppleve øyen uten de store turistflommene. Vi opplevde de nærgående sikahjortene, østersdelikatesser, severdigheter og sandstrender. Miyajiima er vakker om natten.

Etter noen dager på Miyajiima med tegning, refleksjon og fotografering reiste vi tilbake til Kyoto. I Japan er stasjonsbygningene full av gode spisesteder, så vi tok det rolig på stasjonen for å finne oss noe god mat. Noen fikk tid til å besøke hagen i Hiroshima. I Kyoto var det kjekt å treffe resten av reisefølget fra Skjeberg Folkehøyskole. Kyoto kunne by på loppemarked ved Toji Tempelet, det eldste tempelet i Kyoto. Vi hadde også en morsom sykkeltur langs elven til botanisk have. Elevene hadde en selvstendig dag der de kunne reise med JR passet dit de ville. Flesteparten valgte Osaka, som er kjent for sine neonskilt og matmarked.

Reisens høydepunkt er nok 2 netter på et tempel  i Koya-San, som er et pilgrimsmål. Vi unnet oss å ta super express til Koyasan fra Imamia station (etter å ha kommet oss til Osaka). Flesteparten av elevene ønsket å være med på morgenseremoni kl 6.30, og vi spiste deretter vegansk frokost og middag to dager. Vi sov på tatamimatter, brukte public bath og lærte litt om regler for å bruke et bad. Vi brukte yukataer under måltidene. Vi har gjennom Koyasan cross cultural communication network fått tilbud om sutrakopiering, for å lære om japansk kultur i Koyasan. Arkene våre blir lagret i det aller helligste tempelet på gravlunden, og blir av japanerne sett på som en viktig handling. Vi sender også skissene våre til Koyasan, vi måtte ha tillatelse til å ha tegne-oppgaver foran templene.

Å returnere fra Koya san er ikke så vanskelig når man har kommet seg dit. Buss fra Jokiin tempel til Gokurokubashi. Lokaltog til Shin Osaka, og Shinkansen videre til Tokyo. Disen som lå over landskapet lettet underveis, så vi var heldige og fikk et glimt av Mt Fuji da vi baserte i 360 km i timen. Kjekt siden vi har hatt en oppgave i Grafisk Design som omhandlet Mt Fuji. Ikonet er et av de mest kjente i verden.

Tilbake i Tokyo var det gjensynsglede med  3 andre linjer Skjeberg Folkehøyskole igjen, som har hatt en annen reiserute i Japan. For Grafisk Design elevene stod 2 dager kalligrafi-workshop på planen, før avslutningen i Teamlabs. Den eldgamle japanske skriftkulturen opp mot den nye teknologien i Tokyo- hvilken kontrast.

Jeg vil avslutte med hilsenen vi fikk med fra Shin Ei: 

«I have never experienced such concentration and dedication from overseas students before. Graphic Design Skjeberg Folkehøyskole is hardworking, polite and well behaved. They continued practicing after the final work and had a good spirit.»

Gratulerer Graf. Dere klarte å imponere menneskene i Koyasan, Shin Ei, Sindre og Mona (reisende lærere) med den måten dere takler stress, navigasjon, ansvar for fellesskapet og egen læring. Premien deres er at dette tar dere med dere videre i livet; «Dere er en suksesshistorie». Takk for turen❤️

Barna i de ulike bydelene har vært vårt hovedfokus under hele oppholdet. Takknemlig og veldig gøy å få være med på deres morsomme leker og se dere gode humør!

En roligere dag virket som det var det mange trengte etter vår eventyrlige uke i Lusaka. Uken i Lusaka har gitt sterke innblikk på hvilke lave standarder som finnes her sammenlignet med hjemme i Norge, spesielt når det kommer til skole, utdanning og boforhold. Samtidig var det første vi merket var hvor glade barna var, og ikke minst aktive. Barna her kan ikke bruke tiden på å oppholde seg i hjemmet, et hjem som ofte er bare to-tre rom satt sammen av murstein og et blikktak. Derfor er de heller ute og er aktive med hverandre, som fører til barn som er glade i aktivitet og veldig sosiale.

Tonje Eide omkranset av blide barn under en av vår «communty-walks»

Det viktigste vi har gjort i uken i Lusaka er å besøke de forskjellige fattige bydelene (community) og to landsbybesøk omkring i Lusaka. For å gi et bilde på det så bor vi i sentrum, bare en 10 minutters spasertur til bydelen Kalingalinga.

Mange spiller fotball her i Zambia, og det gir oss en fin inngang til å bli kjent med folk. Vi har hatt treninger, vært medarrangør av to store turneringer, og spilt fire kamper.

Her ble blant annet jenteturneringen ble arrangert, og vi har vært her mange ganger på ulike aktiviteter Noen av de andre stedene vi har besøkt har vært Garden og Bauleni, som også ligger like utenfor sentrum. Her har vi spilt kamper og arrangert den årlige Skjeberg/BUSA turneringen.

Under landsbybesøket i Chongwe fikk vi en nær og fin omvisning i landsbyen, og fikk se hvordan folk lever her.

Til slutt har vi også kjørt ut av byen og ut på landet, til områdene Chipapa og Chongwe. Flotte landsbyer som har sitt eget mindre samfunn som er beskyttet fra bylivet og lever på skikkelig tradisjonelt vis.

Fellesnevneren for alle turene våre her er at vi har alle fått en guidet tur, eller en ‘community walk’, gjennom de forskjellige områdene og virkelig fått sett tilstandene og hvordan menneskene bor. Det var sterkt for oss å realisere at det vi så var standarden, og ikke minst det var dette de var vant til. De små barna som vokser opp her har ingen annet perspektiv. Så det å dele et rom for en familie på syv, legge seg sulten og bruke de samme klærne til de er helt utslitt er helt normalt for mange.

Kamper er alltid moro om du er zambier eller norsk! Her fra kampen mot landsbyen Chipapa som vi vant 2-1. Kasper Ingebriktsen ble toppscorer for oss under oppholdet med tre mål!

Ved siden av arbeidet vi har gjort i de ulike områdene, har vi hatt det moro sammen også. På hotellet har vi selvfølgelig fått sett fotballkamper og spilt mye kort. Noen av kveldene har vi dratt sammen ut og spist middag, som har vært god stemning hver gang. Spesielt kvelden hvor vi feiret Emils og Lenes bursdager med en magisk utemiddag med sang og dans.

Fotball trenger ikke noe språk for å forene folk. En ball, en løkke og noen spillere så er vi i gang. Blide barn og elever etter nok en fotballkamp!

Alt i alt sitter vi igjen med store inntrykk som vil ta tid å fordøye. Det har vært en ære for oss elever å kunne være en del av det arbeidet skolen gjør her nede og føle oss litt som kjendiser blant barna. For oss som er sportsinteresserte er det utrolig å se hvilket virkemiddel idretten brukes for å utdanne unge sjeler og lære dem om livet; ta ansvar, jobbe hardt og jobbe som et lag.

Leker med barna er noe av det vi har gjort mest. Vi har lært utallige leker med rytme, klapping og dansing som en fellesnevner for alle.

Som avslutning på uken har vi hatt et ‘farewell party’ her på Four Pillars Lodge i dag. Samarbeidspartnere til Skjeberg var på plass. «BUSA» fra Bauleni, «Africa on the ball» fra Kalingalinga og «Life Skills Foundation» fra Garden. I tillegg var også ‘peer leaders’ på plass, som er de unge frivillige på vår alder som trener barna her nede som har tatt oss godt imot og hjulpet oss med all aktivitet. Det ble en flott aften hvor vi spiste pizza, pratet og hadde våre siste afrikanske leker sammen. Til slutt var vi også så heldige å få hver vår hjemmelaget fotball, en «chimpombwa». Dette er fotballene som barna lager her og spiller med til daglig. Den er laget av papir pakket i plast, og smeltet forsiktig sammen over en kullovn. Et kult minne!

Oppholdet i hovedstaden er over og vi pakker kofferten med sko, klær og utallige nye opplevelser. Nå er det under en uke igjen av reisen og vi gjør et skifte til en noe mindre intensiv del av reisen. Men vi vil aldri glemme denne uken, og for nå får vi bare si «zikomo kwambili», Lusaka.

Skrevet av Jonathan Halvorsen.