Av: Magnus Sund-Gorseth

06:15 ringer alarmen. En halvtime før den egentlig skulle ringe, men vedkommende hadde glemt å skru av alarmen fra gårsdagen. Nok en flott morgen på Four Pillars, der man på vei til frokostsalen blir møtt av tjue varmegrader og en flott soloppgang over hovedstaden. I dag skulle vi tilbake til Bauleni, men denne gangen for å arrangere den årlige fotballturneringen i bydelen.

I det vi svinger inn mot fotballbanen blir vi møtt av et stivpyntet korps. De spilte flott zambisk musikk, mens vi ventet i spenning på hva dagen ville bringe.

I det vi ventet på at alle lagene skulle komme ble vi plutselig omringet av det som føltes ut som 100 ivrige Zambiere.

Lek, moro og flott korpsmusikk før den store turneringsdagen. Kristoffer og Bendik stiller alltid opp hvis ungene har lyst til å leke.

Bra frammøte og god stemning før alt starter opp med over 800 barn i aldersgruppen 6-14 år.

Etter at samtlige 840 barn fordelt på 84 lag hadde ankommet dagens turneringsarena ble de stilt opp i tog. Med korpset fremst, med banner og ungene stilt opp lagvis bakover, minnet det meg veldig om en god 17. Mai-feiring hjemme i Norge.

Her er toget med alle 84 lagene som skulle spille turneringen. De fremste i rekken fikk æren av å bære banneret som viste at årets turnering snart var i gang. Ungene gledet seg masse til en innholdsrik dag i vente.

Men nå skulle turneringen endelig i gang. Talene fra både Thomas, Sveinung og Beauty var ferdige og barna dirret på sidelinjen. Vi som hadde fått oppdrag om å være trenere var derimot litt stresset. Vi skjønte veldig lite av det som ble sagt over høyttaleranlegget, men heldigvis hadde vi spillere som var glupere enn oss. Første kamp settes i gang på de seks forskjellige banene. Når den første scoringen kom fra et av U6-lagene, skvatt jeg noe voldsomt. Alle ungene som ikke spilte, kom springende for å feire med målscoreren, og jeg vil gjette at jubelbrølene var like høye som på samtlige eliteseriekampene som ble spilt samme dag.

Full kaos hver gang det blir scoret et mål. Elleville jubelscener og flere lag blir gjerne med på dansen etter scoring. Her har nettopp Sander og Kristoffer sitt lag scoret.

Dårlig start

Nå skal jeg og Ruben i gang med våre første kamper som fotballtrener her nede i Zambia. Ruben hadde sine trenergener å lene seg på, mens jeg sto helt barbent, og måtte bare kaste meg ut i det. Første kamp ender 0-0. Vi er litt forsiktige på sidelinjen og vi lar laglederen vår ta seg av kjeftingen etter en veldig tam kamp. Men vi følte nå at vi måtte ta litt mer tak. Etter en liten taktisk justering var vi klare for ny kamp. Vi jaget spillerne våre i press og instruerte de så godt vi kunne, til ingen nytte. 0-0 igjen. 

Magnus og Ruben foretar de nødvendige justeringer før neste kamp. Ungene lytter ivrig, men forstår de Trønder- og Molde aksenten?

Imellom slagene benyttet vi den lille pausen til å få i oss kjeks og drikke, og ikke minst å smøre seg med et nytt lag med solkrem for å unngå å bli solbrente. Spoiler: Flere ble solbrent.

Stor innsats fra alle lag og spillere. Målene er små, noe som gjør at mange kamper ender 0-0.

Barna i Zambia kan det å se kule ut på kamera og stiller ofte opp med flere «poses» når de blir tatt bilde av.

BUSA, som arrangerer turneringen, hadde også satt opp en stasjon som alle lag skulle innom i løpet av dagen. Vi tok med laget vårt hit mellom en av kampene for å lære ungene om GBV, altså «Gender based violence». Her gikk de ulike lagene gjennom en rekke leker og «energizere». Gjennom disse lekene skulle de «peerleaderne» som hadde ansvar for stasjonen lære laget om ulike former for undetrykkelse mellom kjønnene, og hvordan man kan forebygge dette. For det er slik at holdningene og kjønnsrollene i Zambia er veldig mye mer definert enn hjemme i Norge. Derfor syns jeg dette var et utrolig fint tiltak for å kunne undervise disse barna fra ung alder, om viktige temaer som kjønnsdiskriminering, kjønnsroller og generell undertrykkelse.

Her ser vi Vetle og Nikolai som har noen «energizers» med sitt lag før de skal jobbe med årets tema for turneringen: «Gender based violence».

Får vi sparken?

Men nå var det klart for en ny kamp igjen. Jeg og Ruben hadde nullstilt og var klar for en ny utfordring. Vi spilte bedre og bedre, men målene lot vente på seg. Igjen endte det 0-0. Måltørke og dårlige resultater satte likevel ikke en stopper for dagen min. Selv om jeg kjente at seks timer søvn, og lite mat og drikke begynte å tære på gjorde folkelivet at jeg ikke tenkte så mye på det. Unger som svermet rundt meg for å bli tatt bilde av, dansing, dobbel frontflips fra bildekk og ansiktsmaling med krittet fra banen var alle ting som fikk meg til å smile fra øre til øre.

Er det nå det snur?

Fjerde kamp. Måtte vinne nå hvis vi skulle komme oss til semifinalen. Vi gjorde et keeperbytte og en formasjonsendring. Vår keeper som har blitt midtbanespiller viser seg å være løsningen. Han sprang langs venstesiden med ball, legger inn og da sitter scoringen. Vi greier å ro det i land til vår første seier og både jubelen og lettelsen var enorm. Med denne seieren kunne vi ta oss en god og lang pause med god samvittighet. Da begynte jeg å reflektere litt over hvor lite som skal til for å gi disse ungene en glede i hverdagen. Dette er en tanke jeg vil ta med meg tilbake til Norge, hvor jeg føler at man ofte gjør det motsatte. Der man i Zambia hele tiden finner store gleder i små ting, er vi nordmenn som regel veldig gode på å bli negativ når man møter på et lite problem.

Turneringen trakk ut og vi fikk med oss denne vakre solnedgangen over Bauleni før vi var ferdige med siste kampene.

Det begynner å bli mørkt nå på banen. Solen er på vei ned i det vi skal begynne med semifinalene. Igjen spiller vi en god kamp, men slipper inn 1-0-scoringen omtrent akkurat i det solen går ned bak bygningene i Bauleni. Vi ryker ut i semifinalene og skuffelsen var enorm for guttene. Det var derfor godt å se at de allerede kun 20 minutter etterpå hadde kommet seg over skuffelsen når vi sto i mørket og delte ut premier til vinnerlagene. De unner virkelig hverandre seieren, selv om det ikke alltid ser sånn ut på banen.

Da var det bare å finne bussen vår i mørket, og finne veien tilbake til hotellet. Denne dagen har vært den mest innholdsrike for meg så langt, da jeg har møtt så mange hyggelige barn, hatt interessante samtaler med flere av arrangørene og virkelig fått utfordret meg selv både emosjonelt og fysisk. For en dag vi har hatt, og for en tur vil skal ha videre. Takk for meg…

God stemning når det går bra. Her er det David som jubler med laget han hadde sammen med Camila.

Av: Ruben Moe

Vi har fint kommet oss gjennom de to første dagene, men dag tre startet med ett smell for flere. For de første tingene som ble sagt på frokosten var «Er det noen andre som har fått urolig mage?». Til dette var det samtlige som rakk opp hendene og sa ja. Mange var usikker på om dette skulle gå bra, greide vi virkelig å komme oss gjennom dagen i dag? Med litt mindre matlyst enn vanlig spiste vi, ordnet oss og dro til vårt første opplegg for dagen.

Toppidrett? Nikolai utfordret guiden vår på OYDC til push-up test. Nikolai viste hva han gjorde og vant greit!

Først gikk turen til Olympic Youth Development Center (YODC). Her fikk vi omvisning av tidligere håndballkeeper for det zambiske landslaget Richard Mulenga. På omvisningen fikk vi se alt av baner og mange av sportene det var mulig å trene på dette senteret. Mange av banene var slitte og godt brukt og det var noen av banene og ene hallen som ikke kunne bli brukt til konkurranser. Ellers så var dette sentere veldig bra og gir atletene en god plattform til å kunne bli så god som mulig i sin idrett. Vi ble også vist at de bare hadde en sykeseng for lite alvorlige skader og en fysio. Til dette sa han at de kunne ønske de hadde flere, men var veldig fornøyd med at de hadde et tilbud til atletene.

Kristoffer benytter sjansen til å intervjue den nederlandske korfball treneren Van der Linge, som reiser rundt i Afrika for å løfte fram denne (for oss) litt ukjente idretten.

Etter gruppebilde og en viktig pushup seier til Nikolai over Richard var vi på vei mot National Heros Stadium hvor det Zambiske landslaget spiller sine hjemmekamper.

Når vi ankom stadion var vi usikre på om det bare var utsiden vi skulle få muligheten til å se, men med litt god smisking (host host) kom vi oss inn og fikk en liten gjennomgang av stadion med guide. Her fikk vi sett både banen under renovasjon på nært hold, VIP-tribuna, presserom og til og med presidentens meget storslagne private suite på stadionen.

National Heros Stadium er en gigantisk stadion som kan ta 60000 tilskuere. Her spilles landskamper og store kamper i Afrikamesterskapet for klubblag.

Siste vi skulle før vi skulle ha lunsj var å dra på et marked hvor de solgte mye egenlagde kulturelle maleri, statuer og gjenstander.

Så var det tid for de litt «skumle» og lærerike markedet. Her vi har blitt fortalt at vi måtte huske å prute og at dette kom til å bli intenst. Intenst ble det, vi var flere som gikk på smeller på grunn av dårlige pruteevner og naivitet ovenfor deres gode evne til å selge og hvordan de sendte oss over til en annen rett etter vi hadde kjøpt noe.

Fantastiske detaljer i disse syklistene på markedet i Kabwata Village. Vi lot oss imponere av handverket, og da gjør det mindre om vi lot oss lure på prisen!

Gjenstandene var laget på et meget høyt nivå, jeg ble meget imponert ovenfor deres evne til å lage maleri, kjøkkenredskaper, figurer og klesplagg så bra. Uansett om jeg betalte litt for mye så er jeg fornøyd med kjøpene og å ha hjulpet så flinke artister.

Ny og heftig kamp mot Kalingalinga U17. Igjen nekter Skjeberg å tape en kamp i Zambia, og vi drar noen utspilt i land et 0-0 resultat. Her er Kristoffer og Nikolai i aksjon.

Så var det tid for lunsj og en times avslapning før turen gikk videre til banen i Kalingalinga for å trene med noen unger og spille nettball. Når vi ankommer må vi vente litt før Simon (peer leder) kommer og sier at vi skal spille 7´er mot ett U17 lag i Kalingalinga. «Hvordan skulle dette gå»? Vi som hadde noen (mage)problemer fra før og som ble rundspilt av et U14 lage tidligere. Kampen kom i gang og de dominerer fra start til mål, men til tross for dette ender det 0-0. Vi tok det som en seier!

Kvelden gikk med til et storslagent afrikansk måltid tilberedt etter alle kunstens regler. Her var det nshima (maisgrøt) som er zambiernes «potet» som de fleste fikk prøve, og mye å velge i både kjøtt, fisk, grønsaker og sauser. Som ekstra tilbehør var det leid inn en felespiller som spilte både «vestlige» og zambiske låter. Vi var sammen med mange av peer-leaderne fra Kalingalinga og de ordnet en morsom ordlek, der vi skulle gjette betydningen av ord på norsk eller nyanja. En storartet kveld for oss alle!

Mye godt på tallerken under et tradisjonelt måltid i Zambia.

BUSA har siden 2015 kunne tilby barn og unge i Bauleni skoleplass og en arena for idrett, hovedsakelig fotball. BUSA har i år 20 års jubileum, mens skolen har vært i drift siden 2015. Og man kunne kjenne at takknemligheten var like mye til stede nå, som da.

«The Skjeberg BUSA Youth Development Center» har tiårsjubileum i år etter at Lions Club Skjeberg gikk inn med store midler fra 2010 for å få reist bygningene. Her får barn fra 3 til 15 år tilbud om skole, samt deltakelse i idrettsaktiviteter og ledertrening.

Etter et møte med peer-leaderne (ungdomsledere) var det tid for noen «energizers» ledet an av ingen ringere enn Beauty. Sang, bevegelse og latter fylte skolegården da Beauty begynte med leken «Cut banana, peel banana, eat banana». Man kunne også se forskrekkede fjes blant elevene da volumet skrudde seg opp så høyt, at de nesten kunne høre oss hjemme på Skjeberg.

– Muli Bwanji hjelper alltid…

Som mange andre bydeler i Lusaka har også Bauleni en såkalt «community» som vi fikk vandre rundt i. Vi startet med et raskt besøk hos SWAZ-skolen, en liten ikkeoffentlig skole, hvor elevene hadde forberedt sang og dans, noe som skapte store smil hos oss besøkende. Videre vandret vi innover i communityen for å se hvor de lokale bor og befinner seg i hverdagen. Trange gater fylt opp med boder med alt fra tomater til frisørsalonger, bildeler, rørleggerutstyr, og mennesker i alle bygninger. Mange av de lokale var nysgjerrige på hvem vi var som plutselig vandret rundt i gatene rundt deres hjem. Men etter noen høflige smil og forsøk på de lokale språkene skjønte de fort at vi ikke var noen fare. – «Muli Bwanji» (hvordan har du det) forsøkte vi det beste vi evnet.

Camila og Sander sammen med peer-leaders under gatevandringen onsdag. Til høyre fra SWAZ-skolen der barna hadde forberedt er stort og variert program for oss.

Rundt på markedet florerte det av mennesker og dyr. Høner i binger, vannmeloner i alle størrelser og mennesker i alle slags klær møtte oss når vi gikk rundt. Til og med spretterter solgte de her, og det benyttet Ruben seg av.

Matprogram og vinnerinstinkt

Etter en fin og sterk gåtur gikk ferden tilbake til BUSA og Skjeberg sin skole. Takket være sponsorer fra Lions Club Skjeberg hadde vi i dag gleden av å være vitne til matutdeling for elevene ved skolen. En god porsjon med nshima (maisgrøt), kylling og grønnsaker ble servert på fargerike fat, med smilende barn som holdt dem.

Matprogrammet ved Skjeberg BUSA skolen er en del av 10 års jubileumsgaven fra Lions Club Skjeberg.

Etter lunsjpausen tok vi farvel med skolen for i dag, og satte kursen ned mot fotballbanen. Her ble vi delt inn i to og to, og fikk tildelt hvert vårt lag som vi skulle trene. Smil og glede da lagene scorte mål, og skriking da taklingene satt litt for løst blant barna. I tillegg til å være gode i fotball fant jeg en gjeng som med sine akrobatiske ferdigheter blåste meg av banen.

Naturligvis ble det vinnerinstinkt mellom trenerne fra Skjeberg, og det ble noen heftige oppgjør på banen.

Araber-flikkflakk når du er sju år gammel står høyt på min beundringsliste, spesielt når det gjøres barbent på bakken.

Mange akrobater med fantastisk kroppskontroll liker å vise sine kunster for oss besøkende. Til høyre varmes det opp med «Hode, skulder, kne og tå» .

Overtenning på overtid

Etter en times tid med trening var det straks klart for vår egen vennskapskamp mot BUSA. Elleve mot elleve, landskamp tullet vi med på sidelinjen. Etter en seig start satte Ruben inn det første målet i kampen, Skjeberg 1 – 0 BUSA. I det ballen traff nettaket stormet det inn dusinvis av barn for å omfavne målscoreren, noe som satte smil på alle til stede. Temperaturen steg både på og utenfor banen og det var en sliten Skjeberggjeng som gikk inn til pause. Så langt hadde vi ledelsen, men BUSA var ute etter seier, noe vi snart fikk erfare. Plutselig rant det inn baklengsmål og før vi visste ordet av det sto det 4-4 på poengtavla.

Vetle i god balanse i 1:1 mot veldig driblesterke Chilufya fra BUSA. Skjeberg har stor suksess i Zambia med 2-1 seier mot Kalingalinga U-14 og 5-4 her mot BUSA. Og 0-0 i går mot et råsterkt U-17 lag fra Kalingalinga.

På overtid av overtiden får David en stor mulighet til å skape noe, noe han også gjør. På mirakuløst vis finner han Nikolai med en pasning som tapper ballen inn i målet.  Skjeberg-BUSA 5 – 4. Med mildt sagt overtenning ryker det en t-skjorte og barna stormer igjen inn på banen for å feire med målscoreren. Etter en jevn kamp går vi av som seierherrer for andre år på rad, en standard er satt for kommende sportskull. Det takkes for kampen og en lang dag er på vei mot slutten. Vi setter oss i bussen og puster ut for første gang på lenge.
  – Dette er den beste dagen vi har hatt så langt.

Kommer det fra baksetet, selv om vi kun har vært her i to hele dager. Flere fantastiske dager er oss i vente og allerede på Lørdag er det dags for den årlige fotball turneringen i Bauleni, vi gleder oss stort.

Av: Iver Karlsen

Toppbilde: Camila Finnstun

Det er tirsdag morgen og jeg har fått meg en god natt søvn etter en lang gårsdag. . Førsteinntrykket av frokosten var også veldig bra. Egg, bacon og bønner er ikke den verste måten å starte dagen på.

Med magen full og solkremen smurt godt utover kroppen, var vi klare for å gå samlet bort til bydelen Kalingalinga. Første stopp på dagens ferd var kontoret til «Africa on the ball». For å komme oss til kontoret måtte vi gå gjennom de fattigste strøkene i byen. «Africa on the ball» er kort fortalt en organisasjon hvor de hjelper barn og unge gjennom idretten og da spesielt fotballen. De hjelper også til med psykisk helse for barn som har opplevd og barn som opplever vanskelige ting i hverdagen.

Slik ser det ut der Jakub, Ine, Kristoffer og to «Peer-leadere» er på vandring i en av communityene.  

Å gå gjennom de fattige strøkene var en opplevelse som satte spor. Det grønne gresset sklei rett over i søppel som lå strødd på bakken. Slitne ansikter som stirret, og de halvferdige husene fortalte en tydelig historie om utfordringene folk her lever med hver dag. Samtidig var det en merkelig kontrast hvor noen smilte og hilste vennlig, som om de ville vise oss at glede og varme kan finnes selv i tøffe omgivelser. Det fikk meg til å reflektere over hvor stor forskjellen er mellom livene våre, og hvor lett det er å ta ting for gitt hjemme i Norge.

Skolebesøk var neste på agendaen. Første skolen vi besøkte var «Mama Stella’s». Da vi kom til en stor metall-dør hadde jeg ingen anelse om hva som ville møte oss på den andre siden. Da tolv Skjeberg-elever og to lærere gikk inn i midten av den lille intime skolegården, fikk vi fort all oppmerksomheten. Barnas lydnivå ble høyere, og det tok ikke lang tid før de flokket rundt oss for å hilse på. Det føltes nesten ut som vi var kjendiser. Alle ville hilse på, gi en High Five eller rett og slett prøve solbrillene vi hadde på. Etter klasserombesøk og ikke minst synging og dansing i sirkel, skapte det store smil både på våre og barnas ansikter. En unik opplevelse jeg kommer til å huske for resten av livet.

Barna på «Mama Stella’s» var veldig fornøyde med å ha fått besøk.

Deretter gikk turen til Kalingalinga Community School og skolebesøk nummer to for dagen. Dette var en mer sårbar skole hvor noen av elevene var foreldreløse og flere var fattigere, i motsetning til den første skolen vi besøkte hvor elevene var en smule mer velstående. Også her ble vi tatt godt imot. Det tok ikke lang tid før barna viste fram et storspekket show med både sang, dans, trommer og rap med et sterkt budskap i bunnen av det hele. Det var kult, men også fint og rørende. Da showet var ferdig, var det klart for elvenes lunsj. Barna stilte seg opp i kø med tallerkener i hendene. Vi fikk vite at dette måltidet var et av de to de fikk på skolen i løpet av uka. For noen av barna er dette det eneste måltidet de får den dagen. Det var en vond tanke å ta innover seg. Barna fikk en enkel porsjon med «nshima» – en maisgrøt som er en viktig del av det zambiske kostholdet – og litt bønner og grønnsaker ved siden av. Likevel var det ingen klaging eller misnøye.

Her ser vi en elev ved Kalingalinga Community School som får servert mat i lunsjen.

Jeg kjente på en klump i magen. Tanken på at noen av disse barna kunne gå sultne i flere dager før neste måltid var vanskelig å riste av seg. Samtidig var det fint å se at skolen kunne gi dem et lite pusterom, en trygghet midt i hverdagen. Dette var ikke bare et sted for læring, men også et fristed hvor de kunne leke, synge, danse og, ikke minst, få mat.

Tredje og siste skolebesøk sto for tur. Nemlig Kalingalinga primary school, den største av de alle. Her går det ca. 1870 elever, og det går 80 elever i hver klasse. De Zambiske barna var som alltid veldig nysgjerrige og glade for å se oss. Det er spennende å tenke over hvordan man selv hadde det på skole i Norge og sammenligne det med hvordan barna i Zambia har det. Jeg som før kunne ønske jeg ble syk for å slippe, mens barna her ikke vil noe annet enn å gå på skolen. Det å oppleve så mange barn smile og ha det bra på skolen er virkelig en enestående opplevelse. Her snakket vi med rektor, etterfulgt av et lite besøk inne hos de minste barna.

De zambiske barna løper mot oss for å ønske oss velkommen. Foto: Camila Finnstun

Solen stekte, og det var tid for vår lunsjpause. Burger sto på menyen. De fleste begynte å bli slitne og jeg selv tok en liten lur for å lade batteriet. Senere på dagen gikk vi den ikke så lange veien til Kalingalinga Football Ground. Førsteinntrykket av fotballbanen er mange barn Fotballbanen består av 30% gress, 10% stein og grus og de resterende prosentene med sand. Det første en ser når man ser ut over banen er barn og ungdom i forskjellige aldre som løper rundt, leker eller spiller fotball. En har funnet seg et bildekk, en annen slår hjul.

Det blir en kjapp oppvarming bestående av noen simple pasningsøvelser sammen med noen av barna, før vi blir kastet rett ut i en fotballkamp. Motstanderen er et gutter 14 lag fra Kalingalinga, og målene er to kjegler på hver sin side av banen. Kampen blåses i gang og vi blir rundspilt fra start til slutt. God teknikk og kvikke føtter gjorde at vi sjeldent fikk tak i ballen. Til tross for lite ballinnhav, fikk vi to giftige kontringer og vinner kampen ufortjent 2-1.

Bendik i kampens hete. Foto: Camila Finnstun.

Etter en intens fotballkamp var det klart for en ny utfordring, men denne gangen i en sport vi hadde langt mindre erfaring med: Netball. Vi stilte med godt humør, men det tok ikke lang tid før vi innså at dette kom til å bli en tøff kamp mot de lokale jentene. Poengene rant inn for motstanderlaget, og vi måtte til slutt erkjenne at vi hadde tapt. Likevel var det smil og latter på begge sider etter kampen, og vi takket for en morsom opplevelse.

Da vi var ferdige med både fotball og netball tok vi en kort tur innom en lokal butikk for å handle inn litt nødvendigheter til morgendagen. Deretter bar det tilbake til bostedet for en velfortjent middag. Etter en lang dag smakte maten ekstra godt, og praten rundt bordet var preget av dagens opplevelser. Da middagen var spist opp tok noen seg en dusj, mens andre fant veien til bassenget hvor vi samlet oss for en hyggelig kveld. Quiz, litt ukulelespilling og gode samtaler under den afrikanske nattehimmelen. Til slutt trakk alle seg tilbake til rommene sine og jeg fant sengen rimelig fort.

Dagen har vært intens, men også utrolig lærerik og interessant. Det er mye å ta inn over seg, spesielt når vi møter barn som smiler og ler, samtidig som vi vet at mange av dem lever i tøffe kår. Det er da spesielt kult for meg som fotballfan å se hvordan fotballen og idretten kan bringe oss sammen uansett bakgrunn. Det er på tide å lade opp til en ny dag og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Ringleker med rytmer og ulike øvelser er zambierne glade i. Heldigvis har vi «øvd» før vi reiste! Bydelen Kalaingalinga i bakgrunnen.

Etter en varm velkomst på flyplassen og 26 timer på reise var elevene og to lærere framme ved gjestehuset «Four Pillars». Her skal vi bo under oppholdet i Lusaka. Da hadde vi vært innom både Etiopia og Zimbabwe på veien ned. Likevel fikk elevene bare 45 minutter på seg før det var av gårde på første tur til treningsbanen.

Barna i Zambia som vi møter på idrettsbanen er veldig kontaktsøkende og utadvendte. Her er Sander, Vetle, Jakub og Bendik i gang med en god samtale. Vannkiosken og brønnen i bakgrunnen viser at Skjeberg Folkehøyskole har vært her tidligere.

Den lille turen til Kalaingalinga Football Ground skal gi førsteinntrykket av både Zambias levekår. Men også forholdene på idrettsbanen og ikke minst barna de skal være sammen med i 10 dager. For å komme dit må elevene gå ca 15 minutter gjennom Kalingalinga som er en av de fattige bydelene i Lusaka. På veien går en forbi både butikker, verksteder ute i gata, en klinikk, en stor skole og mange folk som sitter langs veien og ser på at vi går forbi. Noen hilser, smiler og roper til oss. På banen kryr det av unger og noen «peer-leadere» (ungdomsledere) som var klare til å kjøre sine tradisjonelle sang- og rytmeleker. Elevene fra Skjeberg kastet seg villig med i «dansen» og lot det stå til, og til stor glede for ungene.

Nikolai i fint driv midt i ringen under «I have the ball».

De neste dagene skal elevene blir bedre kjent med flere ulike bydeler i Lusaka, holde treninger for barn, bidra på to turneringer, spille fotballkamper, besøke skoler og besøke ulike landsbyer på utsiden av Lusaka. Vi gleder oss er har fått en god kickstart på oppholdet!

Gutta poserer villig for fotografen i solnedgangen på Kalingalinga Football Ground.

Her bor vi i under tiden i Lusaka. «Four Pillars Logde» er et lite, men trivelig gjestehus som passer oss utmerket.

Som en del av opplegget på linja er det naturlig å se på hva AI-verktøy kan gjøre for oss. For å benytte verktøyene som kommer for fult er det også viktig å sette seg inn i og forstå konsekvenser, etikk og moral, noe som også blir veldig viktig framover.

Her følger noen punkter for hva vi skal innom:
• Lær om AI-verktøy: Utforsk hvordan AI kan brukes til å skape bilder, videoer og tekst. Du vil få muligheten til å bruke de nyeste verktøyene som kan hjelpe deg å utvikle ferdigheter innen innholdsproduksjon.
• Bli kreativ med teknologi: Fra AI-genererte bilder til videoer som lages på et blunk, her kan du bruke teknologi for å uttrykke dine ideer på en helt ny måte.
• Jobb med prosjekter: Du får jobbe med spennende prosjekter sammen med andre elever. Uansett om du er interessert i musikk, film, spillutvikling eller digital kunst, vil du lære hvordan AI kan være en del av det.
• Fremtidens ferdigheter: I en verden der teknologi og kunstig intelligens er en stor del av hverdagen, får du ferdighetene som gjør deg istand til å delta i debatten rundt bruken av KI.
Eksempler på hva du kan gjøre:
• Lage en kortfilm der AI hjelper til med redigeringen og spesialeffektene.
• Bruke AI til å generere bilder som kan inspirere et designprosjekt eller en grafisk kampanje.
• Lage musikk ved hjelp av AI-verktøy som forstår hvilken stemning du vil skape.
• Lage promo og jingler til radiostasjonen , Radio Skjeberg som du skal jobbe i og med i løpet av skoleåret.

Hvorfor er dette spennende for deg?
• Ny teknologi = nye muligheter. Du lærer å bruke AI på en praktisk måte, som kan åpne dører til både kreative og teknologiske karrierer.
• Du er med på noe nytt. Du får være med på en utvikling som kommer til å forme fremtiden.
• Skap noe unikt. Med AI kan du lage prosjekter som er både innovative og imponerende!
Er du klar for å ta steget inn i en verden av teknologi og kreativitet? Søk på ut Radio, TV og Innholdsproduksjonslinja på Skjeberg Folkehøyskole og bli en del av fremtidens innholdsprodusenter!

Teksten er skapt av KI og modifisert av undertegnede, Snorre Walther

Klar for et kreativt og lærerikt år som tar deg fra mørkerommet til de fargerike gatene i Tokyo?

Hos oss får du lære alt det grunnleggende, som kamerainnstillinger, analogt foto (filmfoto) og mørkerom, digital bildebehandling, lyssetting og komposisjon. 

Vi reiser til Japan. Da gjør vi ting man bare kan gjøre i Japan. Vi tar pulsen på Tokyo, Kyoto og Hiroshima. I løpet av skoleåret lærer du litt japansk språk, du får lage japansk mat og lære om japansk kultur, filosofi, animasjon og kunst.  Du får også muligheten til å lære å sy egne japanskinspirerte plagg!

I korte trekk:

• Lære å bruke kamera 
• Finn din fotostil
• Japan: Tokyo, Kyoto og Hiroshima
• Redigere bilder i Lightroom og Photoshop
• Analogt/filmfoto og mørkerom
• Hvordan lage portfolio av de beste bildene dine
• Lære litt Japansk språk
• Lære å bruke symaskin og følge enkle mønstre
• Du kan lage egne klær
• Du får lage japansk mat
• Ulike sider av japansk kultur og historie
• Wabi-sabi
• Bli inspirert av japanske skikker
  
  

Studiereise til Japan 
Japan byr på mye. Vi begynner i Tokyo. Verdens største by. Her muligheter for helt unike streetphotography-bilder. De kule smågatene. De rare gateskiltene. Små hus. Elleville strømstolper. Dødskul street fashion. Spennende kunst. Japan er i tillegg seg selv et eneste stort historisk museum.

Vi skal til fantastiske Shimokitazawa. Her er det et rikt utvalg av second hand butikker. Vi opplever verdens største veikryss i Shibuya, besøker teamLabs planet. 

I Kyoto opplever vi det historiske Japan. Her er det slott, templer, shrines og hager som er tusener av år gamle. Det er mye historie som er både interessant og fotogen. Her kan nevnes det praktfulle Nijo slottet, poetiske Higashiyama distriktet og den eventyrlige bambusskogen. Kanskje møter vi en geisha også. 

Skolens fredsprosjekt tas med til Hiroshima. Vi opplever fredssenteret og får se på nært hold hvordan byen har reist seg etter krigen. 

Utforsk din fotostil 
Vi er innom fashion, streetphoto, konsert, dokumentar, studio, landskap, natur, macro, portrett, magasin og hurtigfotografering. Vi har eget mørkerom og stort fotostudio. Vi tar gjerne bilder i naturen også – i skogen eller ved havet. Vi er opptatt av du skal ha påvirkning på det du lærer, så dette er du med og bestemmer. Analogt foto/filmfoto har vi etter jul. Da får du eget analogt kamera og film. Du får grundig opplæring i hvordan du skal fremkalle både film og bilder. I løpet av skoleåret lager du din egen utstilling. Da fordyper du deg i den fotosjangeren du liker best. 

Oppdag Japans kultur 
Vi har egne «Japanske fordypningsuker» der du lærer litt Japansk språk, kultur, lager mat, kunst, animasjon og filosofi. Meningen er at du skal få grunnleggende innsikt i det japanske. Her er det korte økter og stor variasjon. Du skal få lage din ege håndbok om Japan, slik at du har mange minner fra Japanreisen. Når det gjelder japansk språk blir det begrenset til turistnivå. Det er utfordrende å bestille mat på japansk og ikke minst takke på riktig vis.

Lek med søm og redesign 
I vårt sy-hjørne kan du sy typiske japanske klær. F eks en kimonojakke eller en monpe. Plaggene er i hovedsak inspirert av japansk workwear.

Har du en gammel bukse du ikke bruker lenger? Ta den med, så kan du få lære å lage en kul totebag av den. Du trenger ingen forkunnskaper for å få til å sy dette, men du vil få mye glede ut av det etterpå.

Søk på linja HER!

Hvor: Skjeberg Folkehøyskole

Når: 1. februar 2025 klokken 12.00-16.00

Hva skjer?

Vi ønsker velkommen i skolens gymsal klokken 12.00.
Her vil du få presentert linjene og hva vi driver med på skolen. Dette har ca 45 minutter. Videre byr vi på kaffe og kake i skolens spisesal.
Etter det vil det være åpent for å være med på ulike workshops på linjene. Da kan det være lurt å gå til den linjen du har interesse for. Da vil du bli kjent med læreren på den linja og få snakke med elever som går på linjen og stille alle de spørsmål du måtte ha.

Det legges opp til en omvising for de som ønsker det.

Vi lover at både elever og ansatte skal ta deg godt i mot, og fortelle deg alt du måtte ønske om skolen.

Vi håper du tar turen, og gleder oss skikkelig til å treffe deg!

Her ser du noen bilder som kan gi deg en bitteliten smak på noe av det som kan vente deg dersom du kunne tenke deg å bli elev hos oss.

Hvordan kommer jeg meg dit?
Hvis du kjører bil kjører du E6 fra Oslo mot Göteborg. Ta ved Solbergkrysset (4) mot Skjeberg. Før du kommer til Skjeberg, ligger skolen på venstre ånd (skiltet).
Med tog; ta toget til Sarpsborg stasjon – taxi fra stasjonen til skolen (eller vi kan være behjelpelige med å hente deg – dette må avtales).
Med buss; ta buss til Sarpsborg stasjon, videre buss 131 til Skjeberg.

Er det parkering der?
Ja, det er parkering dersom du kommer med bil.

Hvis du lurer på noe om skolen, så kanskje du får noen svar på vår Q&A side.

Hvis du vil sjekke ut hvilke linjer vi har på skolen før du kommer, går inn her og se hvilke linjer vi tilbyr.

Linjen «Sportsjournalistikk og idrett» (SPORT) er det eneste spesialiserte tilbudet innen sportsjournalistikk i Norge. Her kan du lese mer om hva året på Skjeberg betydde for noen av dem som valgte å gå denne veien videre, og som i dag sitter i spennende jobber over hele landet!

Lars Magnus Røys (elev 2016-17)

Lars Magnus jobber i dag som reporter og programleder i TV 2 Sport.

Etter Skjeberg dro jeg til University of Salford i Manchester. Jobbet for Manchester United og TV 2 i løpet av min tid i England. Flyttet tilbake til Bergen desember 2021 for å satse på TV 2.

«Skjeberg betydde, og betyr, veldig masse for meg! Det var min første ordentlige smak på sportsjournalistikken. Mulighetene der er unike. Å få prøve seg som fotograf og journalist i Eliteserien, landskamper og i ishockey var veldig lærerikt og viktig».

Samtidig lærer man hva som skal til for å bli en god journalist, både det som gjelder det faglige, men vel så viktig personlige egenskaper som stå-på-vilje og mot. Kan ikke anbefale Skjeberg nok. Et fantastisk år!

---

Christer Sævig (2005-06); «Jeg jobber nå som vaktsjef/redaktør for sportssendinger hos Viaplay«

Året på Skjeberg ga meg en inngang til sportsjournalistikken og da jeg var ferdig på skolen bestemte jeg meg for å prøve mer. Nå har jeg jobbet over 15 år som sportsjournalist og har også studert journalistikk og medievitenskap. På Skjeberg fikk jeg en smakebit av det som ble mitt yrke. Å flytte på folkehøyskole uten å kjenne noen, ga meg også en mulighet til å utvikle meg sosialt, noe jeg merker at jeg bruker den dag i dag. Et veldig fint år.

Christer Sævig (t.h) på jobb for Viaplay, hvor han i dag jobber som vaktsjef og sportsredaktør i Oslo.

---

Pål Marius Tingve (2000-01): «Nå jobber jeg som nyhetssjef i NRK Sport. Det vil si at jeg styrer det daglige nyhetsarbeidet for alle plattformer»

Etter Skjeberg jobbet jeg to år som journalist i lokalavisen Akers Avis Groruddalen. Etter dette studerte jeg sportsjournalistikk tre år på University of Brighton i England, før jeg gjennom et par sommerjobber kom meg inn i Dagbladet. Der ble jeg i tolv år, som reporter og sportssjef før jeg byttet til NRK Sport i 2019.

Da jeg begynte på SPORT på Skjeberg visste jeg ikke hva jeg skulle bli da «jeg ble stor». Da jeg var ferdig, visste jeg at jeg ville satse på journalistikk og sport. Året på Skjeberg står igjen som et fantastisk minne, både sosialt og faglig.

Pål Marius traff Davor Suker (West Ham Utd) på vår Londontur i 2001. I dag er Pål Marius nyhetssjef på sporten i NRK.

---

Karoline Rosenvinge Jøstne (2014-15); «Jeg jobber som kommunikasjonskonsulent i Norges Ishockeyforbund»

Etter Skjeberg har jeg fullført to bachelorgrader. Først en i PR og markedskommunikasjon, og deretter en i Sport Management. Året på Skjeberg var helt fantastisk og jeg ville aldri vært det foruten. Et unikt og innholdsrikt år fylt med opplevelser, læring og vennskap for livet.

Karoline midt i ungeflokken i Zambia under SPORT sin reise dit i 2016, før hun tok fatt på en lengre reise som endte i Norges Ishockeyforbund.

---

Stefan Fosse (2016-17) «Jeg er fast ansatt i Liverpools norske supporterklubb for å skape engasjerende innhold gjennom skrivende journalistikk og podkasting«

I etterkant av Skjeberg tok jeg en bachelorgrad i journalistikk ved Høgskulen i Volda fra 2019 til 2022, før jeg ble fast ansatt i Liverpool.no i september 2023. Drømmejobb! Det blir også en tur til Liverpool for å lage reportasjer i løpet av hver sesong som hovedsakelig brukes i Kopite-bladet!

Året på Skjeberg betydde mye for meg. Jeg hadde lenge drømt om å bli sportsjournalist, men det var først på Skjeberg at jeg forstod at jeg også burde gå all-in for den karriereveien. I løpet av mitt år der fikk jeg mange gode venner som jeg fortsatt har kontakt med i dag, samtidig som jeg lærte mye om meg selv. Reisen til Zambia er også et must om man ønsker å oppleve verden!

Stafan Fosse i Skjebergdrakt under fotballkamp i 2017. I dag er det Liverpool FC som fyller dagene hans.

---

Flavia Screpanti (2021-22): «Jeg skal nå starte mitt 2. år ved Høgskulen i Volda hvor jeg studerer journalistikk. Jeg jobber også i Åndalsnes Avis»

Tiden min på Skjeberg bidro i stor grad til at jeg fikk sommerjobb i en lokalavis, hvor jeg kunne dyrke interessen min for journalistikk videre. Her trivdes jeg godt, og ble sikker på journalistyrket var noe for meg.

Jeg ser tilbake på tiden på «Sportsjournalistikk og idrett» med stor takknemlighet. Turer til utlandet, akkreditering til en rekke idretter, og uendelig mange sene fotballkvelder med personer som jeg daglig har kontakt med enda, er noe av det jeg for alltid kommer til å ta med meg videre.

Flavia fullfører nå journalistikkutdanningen sin i Volda parallelt med jobb i lokalavis. I 2022 var Flavia på fotballtur med SPORT til London og PL-kamp på Selhurst Park.

---

Espen Tangstad (2016-17): «Jeg er sportsjournalist for Altaposten og skriver om alt som rører seg innenfor kategorien sport»

Etter Skjeberg ble det London og studier innenfor «Multimedia & sports journalism» som varte i 3 år (Bachelorgrad). Man visste man var kommet på rett plass, når man gledet seg til å gjøre innleveringene. Det hjalp veldig og jeg ble uteksaminert med toppkarakter.

Etter å ha vært sommervikar i lokalavisa i to somre på rad, fikk jeg til slutt sjansen i NRK Sporten i Oslo. Der jobbet jeg som deskreporter og var med på å dekke blant annet fotball VM i Qatar, håndball EM, vintersporten (ski, skiskyting, hopp osv).

For meg var året på Skjeberg en bekreftelse på et ønske jeg har hatt hele mitt liv. Nemlig å jobbe som sportsjournalist. Det var et fint år i å få innblikk til yrket, samtidig som man tok med seg mye lærdom både menneskelig og faglig.

Under vårt besøk på Tottenhamakademiet i 2017 traff vi blant annet Dele Alli. I dag har Espen byttet arena til sportsdesken i Altaposten.

---

Mathis Banggren (2021-22): «For tiden jobber jeg som sportskommentator i TV2 og Amedia. Jeg skriver også jevnlig sportsartikler for Ringerikes Blad. Det kombinerer jeg samtidig som å være fulltidsansatt i fotballklubben Stoppen SK i Lier kommune.«

Jeg var allerede sportskommentator før jeg kom til Skjeberg Folkehøyskole, men likevel lærte jeg verdifull erfaring innen skriving, podkast og intervjuteknikk. Spesielt ved TV-produksjoner som Toppserien og OBOS-ligaen intervjuer jeg spillere/trenere før kamp.

Hva Skjeberg betydde er vanskelig å beskrive. Venner for livet, og ikke kun for skoleåret – Det er det vakreste. Alle turene og kveldene som ble arrangert av Skjeberg Folkehøyskole var helt eventyrlige. De herligste ansatte også som møter opp med et bredt smil. De gjør at du umiddelbart trives etter dag 1.

Vil du jobbe med flotte ansatte med god kunnskap – Søk Skjeberg Folkehøyskole nå!

Mathis er svoren Palace-fan, og fikk oppleve «The Eagles» slå Arsenal 3-0 under studieturen til London!

---

Ruben Skjerping (2013-14): «Jeg har for tiden en stilling i Real Madrid Norge. Etter året mitt på Skjeberg gikk jeg fra å være journalist til redaktør og senere daglig leder».

På Skjeberg fikk jeg ikke bare lært om journalistisk teori, men jeg fikk også prøve yrket ut i praksis. For meg som ville jobbe med sport var alle oppgavene relevante, og det var uten tvil en verdifull tid for meg.

Ruben på jobb i sitt paradis på jord; Santiago Bernabéu Stadium i Madrid.

---

Elisabeth Almhjell (2015-16): Etter året mitt på Skjeberg har jeg jobbet flere år med sosiale media i Nidaros Hockey og de siste to årene har jeg vært medieansvarlig i Stjørdals-Blink Fotball.

 – Den muligheten hadde jeg aldri turt å ta om det ikke var for året mitt på Skjeberg.

Året på Skjeberg lærte meg blant annet at hvis man spør og tar initiativ dukker det opp mange morsomme muligheter. Under skolegangen dekket vi både herrelandslaget i fotball, Hockey Winter Classic og andre eventer i nærområdet. I tillegg fikk jeg venner jeg daglig har kontakt med den dag i dag, 8 år senere! En perfekt arena for å utvikle seg både personlig og faglig som jeg aldri ville vært foruten.

Elisabeth på jobb som hockeyreporter sammen med en medelev fra Sportsjournalistikk i 2016.

---

Synne Kvam (2000-01): «Jeg har tidligere jobbet som kommunikasjonssjef i Norsk Friluftsliv, og tre år i sporten i Dagbladet»

Etter Skjeberg studerte jeg journalistikk i Bodø, tok fotoutdanning i Australia og statsvitenskap på Blindern. Min første journalistjobb var i lokalavisa Fremover i Narvik, hvor jeg fikk jobbe mye med sport. Med erfaringen derifra fikk jeg jobb i sporten i Dagbladet, og nettopp det å få jobbe i en stor sportsredaksjon i Oslo var en av drømmene fra da jeg var yngre – så det var veldig gøy!

Året på SPORT på Skjeberg var helt klart en avgjørende faktor for at jeg endte opp med å jobbe som sportsjournalist senere. Som sportsinteressert jente var det veldig fint å få et helt år sammen med andre sportsinteresserte, samtidig som miljøet i klassen og på skolen ellers var utrolig godt!

Synne klar for ishockeytrening under året på Skjeberg, senere ble det blant annet jobb på sporten i Dagbladet.

---

Jarle Fredagsvik (1995-96): «Jeg har de siste årene jobbet som selvstendig næringsdrivende, og har stort sett holdt på med oppdrag innenfor sykkelsporten og fotball«

Etter Skjeberg studerte jeg journalistikk i Volda og fikk praksisplass i Aftenposten. Siden har jeg holdt meg innafor mediene og sportsjournalistikken. Jeg gikk på Skjeberg som 17-åring og det var et år jeg lærte veldig mye av, og hvor den menneskelige utviklingen kanskje var den viktigste. Et sosialt år med lek, moro og lystbasert læring. Anbefales!

---

Kasper Skålid (2022-23): «Eg studerar dokumentarproduksjon på Høgskolen i Innlandet (HINN), der eg også har bidratt på TV-skulen sine fotballproduksjoner som kommentator»

– Eg hadde fått skikkelig sansen for TV-produksjon og redigering etter året på Skjeberg, så søkte HINN og kom inn på studiet der.

 – Året på Skjeberg gjorde meg meir åpen som person, og eg er blitt mykje meir interessert i å bli kjent med nye folk. Samtidig er eg veldig takksam for klassen eg hadde på Skjeberg, som eg har regelmessig kontakt med den dag idag.

Kasper Skålid besøkte fantastiske Victoria Falls i Zambia under studieturen til Zambia i 2023. I dag studerer han TV-produksjon på Høyskolen i Innlandet på Lillehammer.

Å være stipendiat betyr at du har gått ferdig ett folkehøyskoleår allerede (på Skjeberg eller en annen folkehøyskole), men at du kan tenke deg å gå et andreår med nye utfordringer!

Vi søker nå etter stipendiater som er motiverte for et år med mer ansvar og ønsker å bidra i skolemiljøet. Du vil, sammen med andre stipendiater, ha ansvar for ulike arrangement og sosiale møteplasser for medelever. Du er en god rollemodell for dine medelever og et bindeledd mellom elever og ansatte. Det er ønskelig at du har mye erfaring med sosiale medier. Her vil du jobbe med å markedsføre skolen utad på ulike sosiale medier. Mye av jobben blir å følge med hva som skjer på skolen, dokumentere gjennom film, tekst og bilder, og publisere fortløpende.

Skolemiljøet

Som stipendiat vil du ha et utvidet ansvar for medelevene både som miljøskaper på fritiden, og som medhjelper i undervisning (utfra de kvalifikasjoner du måtte ha). Du vil jobbe alene, eller i samarbeid med andre stipendiater, elever eller ansatte. Du vil bli tilknyttet en linje som ligger dine interesser nærme, men skal kunne bidra både på andre linjer, på valgfag og på turer. Også på kveld og helg.

Skjeberg Folkehøyskole har kreative mediefag og journalistikk som vår faglige profil. Linjene legger vekt på foto, grafisk design, sportsjournalistikk og idrett, musikkproduksjon, filmproduksjon, digitale medier, radio og TV. Se mer om oss på www.skjeberg.fhs.no

Gratis kost, losji og undervisning

I søknaden ber vi deg skrive litt om hvorfor du ønsker å jobbe som stipendiat, hvordan du opplevde ditt første folkehøyskoleår, og litt om hva du mener er dine faglige kvalifikasjoner og erfaringer som gjør at du vil passe til denne jobben.

En stipendiat har status og rettigheter som elev, men betaler ikke for undervisning, kost og losji. Du må kun dekke utgifter ved utenlandstur, mens andre opplegg og turer dekkes av skolen. Som stipendiat er du berettiget støtte gjennom Lånekassen.

Ta kontakt med skolen for prat om du er interessert. Du kan ringe Lene Dyrkorn (rektor) på 924 23 106, eller Sveinung Finden (ass rektor) på 45014094.

Søknad sendes Skjeberg Folkehøyskole på e-post: skjeberg.fhs@ofk.no. Vi har ingen søknadsfrist, men vi har begrenset ansatt plasser til stipendiater (en pr linje).