Liv Solveig er vår nye miljøveileder, og vi ønsker henne hjerteligst velkommen!
På Skjeberg Folkehøyskole skal vi tilrettelegge for at elevene har det bra – i alle ledd i sin skolehverdag. Vi er stolte av å få med oss Liv Solveig på laget for å gjøre elevenes skoleår til det året de aldri vil glemme.
Dama som i dag startet i ny jobb hos oss, som miljøveileder, har mange interesser. For å nevne noe liker hun å bake, ta bilder, interiør og å trene. Hun har mange strenger å spille på, og er veldig glad i folk.
Av utdanning er hun sosionom, og har jobbet som ruskonsulent i Halden kommune de siste årene. Hun omtaler seg selv som hissig og utålmodig – vi gleder oss til å se hvordan disse egenskapene vises på skolen!
Hun er ny i jobben som miljøveileder, og hun gleder seg veldig til å være en del av teamet på Skjeberg Folkehøyskole. Spesielt ser hun frem til å være en del av elevenes liv og bli med dem på deres opp- og nedturer i løpet av skoleåret. Noe av Liv Solveig sine hovedoppgaver handler om å se elevene, bidra til at de har noen å prate med dersom de trenger det, støtte elever i ulike utfordringer og skape et godt og trygt miljø for elevene. Dette gjelder både på internatet, i undervisning og på fritiden.
Vi som jobber på Skjeberg Folkehøyskole gleder oss stort over å få en ny kollega og ser frem til å oppleve hvordan Liv Solveig vil være med å påvirke skolemiljøet.

 

Det har blitt en årlig sommertradisjon at Skeiv Ungdom kommer på sommerleir til oss på Skjeberg Folkehøyskole. Med seg i år hadde de noe så uventet som Norges statsminister Erna Solberg. Dette synes vi selvsagt er storveis, både for Skeiv Ungdom og Skjeberg Folkehøyskole, samtidig som det sender et flott signal ut i landet.
Høytidelig åpning.
Ikke bare ga statsministeren ungdommene noen fine ord og tanker med seg til resten av leiruka, hun satte seg også resolutt ned sammen med dem da hun ankom Skjeberg Folkehøyskole.  Vi kan være stolte av å ha hatt en så inkluderende og varm statsminister på besøk.

Etter åpningstalen hadde Vinkel, som er en ung, skeiv teatergruppe et forrykende underholdene og humoristisk show om det ”å finne seg selv”. Vi tror statsministeren også måtte trekke på smilebåndet her.

Jafnaðhr
150 ungdommer fra hele landet er påmeldt og har muligheten til delta på en mengde workshops, leker og aktiviteter. Det blir mye forskjellig underholdning også, blant annet dragshow og talentkonkurranse. Vi tror de får en uke på Skjeberg de aldri vil glemme. For det kan de takke alle de frivillige, ledere og andre som er med og gjør dette til det fabelaktige arrangementet som det er.

Her får skeiv ungdom fra hele landet møte likesinnede og lære mer om det de lurer på. En ting er det man kan lese om på nettet, men å møte andre mennesker i samme båt som en selv er noe helt annet. Man får bygget nettverk og etablert nye vennskap og kanskje en og annen romanse.

Vi på Skjeberg folkehøyskole ønsker dem alle velkommen og lykke til med årets Jafnaðhr.

Som fotoelev på Skjeberg folkehøyskole er det viktig at du skal få prøve deg på mange ulike ting uten at det skal koste skjorta. Derfor har vi en del fotoutstyr til utlån, som uten tvil vil gjøre store positive utslag på bildene du ønsker å ta.
For at du skal få et godt utbytte av skoleåret er det viktig at du selv har et greit digitalt speilreflekskamera. Det er også viktig at du har en bærbar pc slik at du kan redigere bildene dine. Du vil også trenge et stativ, men noe dyrt utstyr utover det, trenger du altså ikke.

Vi har nå en ganske så imponerende liste med objektiver som vil gi deg fantastiske muligheter i løpet av skoleåret. Vi har også tre proffe Canon EOS 5D. Dette er utstyr du kan låne når som helst i løpet av skoleåret i en begrenset periode. Alle linsene våre er i proff kvalitet. Under følger en kort beskrivelse av disse samt linker til mer info.
De ulike linsene vi har er:
50mm
40mm
16-35mm
35mm
70-200mm
24-70mm
85mm
135mm
100mm

Portrett
Vi har to ulike 50mm linser. Vi har to 1,4 og også noen 1,8. Dette betyr at du kan få blenderen veldig åpen og du kan få dødsfet bokeh og blurry bakgrunn i bildene dine. 50mm er best på portretter og  ting som er relativt nære.
85mm er vår nye portrettlinse til bruk i studio og på tur. Denne må man nesten prøve for å tro på. Helt nydelig resultater og selvsagt i ypperste kvalitet.  Blenderen går til herlige 1,4.
Vi har også en såkalt pancake-linse, som er en 40mm. Denne blir ofte brukt til film og video, men også streetphoto og studio. Blenderen går til 2,8.
 

Vidvinkel
16-35mm og 35mm er to vinkellinser. Disse er best til å få med mest mulig i et bilde, f eks gruppebilde, eller pressebilder. Vidvinkel brukes også veldig mye i boligannonser, noe som helt sikkert har ført til mange overraskelser på visninger. 35mm går til blender 1,4.
 

Vi har også en superfantastisk tilt/shift linse, Canon EF 17/4,0L TS-E. Den er spesialberegnet for arkitektur og interiørfoto i tillegg til kreativ fotografering som f eks timelapse. Den norske fotografen Eirik Evjen brukte en slik linse til sitt prosjekt TINY CAPITAL.

Zoom
70-200mm er en zoom som er veldig fin å bruke når man skal ta bilde av noe som beveger seg og er litt for langt borte til at bildet blir kult med standardobjektiv. Denne linsa er helt rå til å fotografere på konserter, fotballkamper eller i New York. Denne har vi også gråfilter til, så vi kan ta lange eksponeringer i dagslys. Noe som vi f eks gjorde i Niagara Falls. Blenderen går til 2,8.
135mm er en moderat telelinse som kan brukes til de fleste ting når man er på tur. Vi gleder oss til å teste den ut. Vi vet at vi kommer til å få noen helt sinnsykt kule bilder med denne. Vi tenker at denne kommer til å bli favoritten til streetphotography i New York. Blenderen går til 2.
Street
24-70mm er en profflinse til bruk på dagsturer etc. Den er veldig lik den som følger med de fleste kamera bortsett fra en ting: den er helt enormt god og blenderen går helt opp til 2,8.
 

Macro
100mm er en superkul macrolinse. Den gir oss mulighet til å virkelig gå nærme de små tingene rundt oss. Denne må man bare leke seg med. NB; til denne må man bruke stativ ellers får man aldri skarpe bilder. Veldig nøyaktig og morsom å jobbe med.
 

Fullformatskamera
Til disse linsene trenger du et Canon speilrefleks. Har du ikke det selv, kan du låne ett av oss i en begrenset periode. Vi har Canon EOS 5D Mark II og Mark III. Dette er helt sinnsykt gode kamera og vil garantert få deg til å sperre opp øynene når du ser resultatet.  Alle 5D’er er fullformatskamera. Dette betyr at bildebrikken er større og du får helt ekstremt god kvalitet på bildene dine.
Vi har også et Nikon D7100 til utlån. Til dette har vi en 50mm og en 18-140mm som er en vidvinkel zoom linse.
Mer om Fotolinja finner du HER. Vi er også å finne på Instagram.

Alle har vi et forhold til Instagram. Noen av oss får det til andre ikke. Hva som skiller den ene gruppa fra den andre er ofte forhåpningen. Mange glemmer at man først og fremst må ha gode bilder og noe på hjertet for å få følgere og likes.
 
Begynnelsen
Det som er det enkleste å begynne med når man skal lage seg en spennende Instagram-profil er å tenke litt på hva dine interesser er. Har du en plan med profilen, er det lettere å lage en som appellerer til flere følgere. Mine interesser på fritiden er for eksempel hundene mine, hagen min, foto og hverdagslivet generelt. I tillegg tar jeg en del bilder når jeg går tur og opplever ting som er litt annerledes enn det hverdagslige.

Definering
Siden jeg også er fotolærer på Skjeberg folkehøyskole har jeg hovedansvar for fotolinja sin Instagramprofil og ansvar for å bidra på skolens felles Instagramprofil. Da er det viktig å huske at de forskjellige profilene har ulik funksjon og fokus. Skolens og fotolinja sine profiler skal gjenspeile skolelivet, og skal være et vindu inn til skolen for foreldre, venner og skal være informativ for nye søkere.

En personlig profil har selvsagt ikke en slik funksjon. Den er ofte kun ment å være en liten hobby, med bilder av opplevelser som gjør hverdagen fin og god. Man bør nok likevel definere den bort ifra å være for privat. Da vil profilen være mer tilgjengelig for en målgruppe bestående av både venner og andre som har samme type interesser som deg.
 

Mengde og hyppighet
En ting som man ikke kommer utenom på sosiale medier er hvor mye og hvor ofte man skal legge ut innhold. Som hovedregel så legger man ikke ut oftere enn en gang om dagen. Gjerne ikke mer enn et par ganger i uka. Legger man ut for mye og for ofte blir folk lei. Har man mye på hjertet så er det bedre å legge ut flere bilder i samme post, eller vente til neste dag. Når mye kommer samtidig ut er det lett å bli fortere mett av info. Jeg gidder ikke følge profiler som spammer feeden min.
 

Gode bilder er gode historier
Når man skal ta bilder for å legge ut på sosiale medier er det viktig at det er gjennomtenkt. Hvorfor tok jeg bildet, hva vil jeg vise, hva vil jeg fortelle. Hvis folk ikke skjønner poenget med bildet vil de bare skrolle forbi det.
En hovedregel er at man alltid skal ta bort det som er unødvendig i bildet. Den enkleste måten å få til dette er å gå nærmere det man skal fotografere. Skal man vise frem en vakker blomst, er det ikke noe poeng i å fotografere hele hagen. En annen regel er at man må rydde opp før man tar bildet. Ingenting er så uspennende som et rotete bilde.
 

Redigeringen er viktig
Før man legger ut et bilde redigerer man det. Først og fremst fordi man skal få bort det litt grå «sløret» man ofte får på bilder, og for å forsterke budskapet eller motivet i bildet. Enten man bruker mobil eller speilreflekskamera er det flere måter å gjøre dette på. For mobilbilder er mange apper som lar deg gjøre dette. Den enkleste er nok den som finnes i selve Instagramappen. Den finner man enkelt ved å velge ”redigering” i stedet for ”filter”. Hvis jeg skal legge ut et mobilbilde så pleier jeg å justere LITT på metning, varme, høylys, skygge og skarphet. Som hovedregel bør man ikke ta noen av disse innstillingene til max. Hvis jeg har tatt bildet med speilrefleks så redigerer jeg bildet i Photoshop eller Lightroom. Uansett krever det øvelse å få bildene slik man ønsker det, så ha tålmodighet og spør andre til råds.

#
Ja, dette med emneknagger er ikke så lett. Jeg pleier å forsøke å finne noen få som passer til det jeg har tatt bilde av. For mange ser ofte litt voldsomt ut, men noen få velvalgte fungerer nok best. I tillegg er det jo greit å tagge de som er på bildet og stedet man er på.
 

Da er du i mål.. sånn ca. Husk på at du lærer av erfaring, så det er bare å gi jernet. Ikke glem å kose deg med fotograferingen og lykke til!
 
Mer om Fotolinja finner du HER. Vi er også å finne på Instagram.

Som lærer er det alltid ekstra hyggelig når elevene tar det man har å gi, og løfter det til et høyere nivå. Dette året var det flere på Foto som gjorde det. De fant inspirasjonen, tok ideer på alvor, for så å jobbe og leke seg til formidable resultater. Her skal dere få se noen av dem.
Gjennom skoleåret har vi gjort mye. Vi har hatt oppgaver og reist på turer. Vi har holdt utstillinger i New York og i Fredrikstad. Vi er fantastisk fornøyde. Nå burde det være enkelt å oppsummere, men det er det ikke. Vi opplevde så mye, dere var så mange gode.
Naturfoto, fashion, studio, New York, analogt, streetphoto og Photoshop. Dere gjorde det. Det har faktisk aldri vært vanskeligere å velge ut noen få elever til å representere skoleåret 17/18 på Fotolinja. Dere tok virkelig av og gjorde det umulige, fantastiske, nydelige og rørende.
Ja, det var et sånn et år.

Andrine som påsto at hun aldri ble helt venner med Photoshop i løpet av skoleåret, gjorde likevel forbausende mange bilder som krevde en del arbeid i akkurat det programmet. Hennes fashionbilde ble akkurat så lekent og morsomt som fashionfoto kan være på sitt beste. Girls just want to have fun, likzm. Vi glemmer ikke dette bildet med det første. Andrine’s Instagram finner du her.

Rashad med det store hjertet og sitt elastiske talent som strekker seg fra musikk og foto, og alt i mellom. Han løftet oss mange ganger med sine kreative og stemningsfulle bilder. Alltid med følelsene utenpå, alltid med en mening på innsiden. Hans New York-bilder hadde uten tvil både X- og Y-faktor. Vi gleder oss til hva som kommer etter dette for ham. Følg Rashad på Instagram her.

Vegard gjorde det ultimate Skjeberg-bildet dette skoleåret. Bildet av en kjempeversjon av ham selv sittende på skolen var bare enestående. På spørsmål om hvorfor han gjorde det, svarte han: ”Fordi jeg føler jeg har vokst som person på Skjeberg Folkehøyskole.” Man kan jo ikke annet enn å smelte av slike ord fra et slikt fototalent. Vi er i alle fall solgt, og bildet henger nå på hedersplassen i spisesalen på skolen. Vegard klarte jo også å selge et bilde på utstillingen vår i New York, så han er i vinden på alle fronter. Vegard sine bilder finner du her. Vegard er også på Instagram.

Nora kan fotografere hva som helst. Natur, pressefoto, lange eksponeringer og portretter. Det er fantastisk å tenke på alt det hun fikk gjort i løpet av skoleåret i tillegg til å hjelpe til med stort og smått. Det var litt vanskelig å velge ut ett bilde, så da ble det ett fra Niagara Falls. Hennes lange eksponering av fossen er i alle fall et for minneboka. Vi er spente på fortsettelsen i Oslo. Nora kan dere følge på Instagram.
 

Isa gjorde det som krever kanskje mest mot og styrke for å gjennomføre. I en verden av sylslanke fotomodeller tok hun et forrykende flott bilde av seg selv til Halloweenoppgaven. Det endte opp med å bli et både samfunnskritisk, vakkert og enormt kult halloweenbilde. Ikke alle får alt det til i ett og samme bilde. Vi gleder oss til å se hva hun skal finne på i Trondheim til neste år. Isa kan du følge på Instagram. Sjekk ut hennes fantastiske portefølje her!

Joachim ble den store streetfotografen dette skoleåret. Han fanget det fantastiske vi andre bare gikk forbi uten å se. Det han fikk til med bare seg selv og kamera er minneverdig. Vi er alle sammen litt misunnelige på talentet ditt, og gleder oss til fortsettelsen. Joachim har forøvrig den luneste humoren og har gjort verdens mest ironiske fotoserie på nattestid mens han var elev på Skjeberg. Den serien finner du her. Joachim er forresten også på Instagram.

Torbjørn klarte på et mesterlig vis å arbeide med linjer. Et møte mellom natur og maskin som nesten blir abstrakt kunst. Veien og veimerkingen blir nesten bare linjer, og noen få enkle detaljer forteller oss at dette er en vei som ormer seg gjennom et landskap. Utvilsomt et bilde fotolæreren vil huske lenge. Noen av de nydelige bildene til Torbjørn finner du på Instagram.

Likevel, dette er bare en del av folkehøyskoleåret på Fotolinja. Dette er bare bildene noen av dere tok. Minnene vi har av hverandre er av ALLE. Alle de små og store stundene vi hadde i klasserommet, på tur eller hvor vi nå enn var. Jeg husker hvordan dere hjalp meg og hvordan dere hjalp hverandre. At jeg fikk hjelpe dere. Morsomme øyeblikk og vanskelige stunder. Alle ble de til slutt en del av skoleåret. Noe skal være lett og noe skal være utfordrende for oss alle. Slik som livet alltid er.
Ja, det var virkelig et sånn et år.

Jeg er fryktelig stolt av dere alle. Dere gjorde året unikt, lærerikt og morsomt.
Les mer om Fotolinja her. Du kan også følge oss på Instagram.

Hvert skoleår lever sitt eget liv. Mange liv egentlig. Hvert år har noe eget som gjør at vi alltid vil huske det som skjedde med et smil, litt latter og varme tanker. Vi lærere vet heldigvis ikke om ALT som skjer, men vi får med oss et år med noen helt nydelige unge mennesker som har vært i livene våre hver dag i ni måneder.

Når man først skal mimre tilbake så er det greit å begynne med begynnelsen. Da dere kom til skolen, forsiktige og litt flaue, og kanskje sammen med mor og far. Vi var nok alle sammen spente og forventningsfulle. Vi som tok imot dere var i alle fall sjarmert ved første møte. For en flott gjeng vi hadde fått låne!
Vi dro på tur sammen hele skolen, ble kjent, fant venner og samtalepartnere. Vi lærere var imponerte. Vi syntes vi var heldige.

Liv på hele skolen
Mye skjedde i løpet av året. Vi bygde med spaghetti sammen, plantet hekk, satte blomsterløk og gjorde dugnad på utearealet. Det ble mange fotballkamper i tv-stua. Mye Paradise hotel og Netflix på Fotorommet. Alias, bingo og sjakk. Bordtennis og biljard. Gymsalen. Treningsrommet. Det skjedde noe overalt.

Fellesskapet
Sport hadde fotballoppvisning der vi ENDELIG vant mot Jeløy Fhs. Musikk hadde en herlig konsert for oss på St Croix, Film kunne vise oss både rørende, dype og morsomme filmer de hadde laget. Grafisk Design hadde en nydelig pop-up utstilling ved badedammen. Radio hadde sendinger som var noen ekte energiboostere i vintermørket. Foto hadde en fantastisk inspirerende utstilling i Fredrikstad. Dette var jo bare litt av det som sveiset oss sammen i året som gikk.

Linjeprosjekt som ble fellesopplevelser er noe av det vi tar med oss videre. Humoren, latteren og vi blir imponert over hvor dyktige og trygge elevene blir når de får den støtten og hjelpen de trenger fra gode lærere. Det er stas med en gjeng som så selvfølgelig tok imot det vi hadde å tilby. Gjensynsgleden etter ferier og linjereiser. Derfor ser vi tilbake på året med glede.
Så dette skoleåret hadde sitt eget liv. Sine egne liv. Dere fant gjengen deres. Dere lærte mye. Dere hadde noe på hjertet. Dere fikk det til. Vi fikk det til sammen.

Det viktigste med å se tilbake er kanskje ikke hva som skjedde, men følelsen vi hadde. Den var helt nydelig.
Nå kan vi se frem til når vi skal på reunion og tenke litt på hva vi vil huske best fra dette året om noen år. Det får komme som det kommer. Nå vil vi bare takke for et nydelig år sammen med dere. Vi sees snart igjen!
Ikke glem å følge oss på Instagram da!

Samarbeidsprosjekt  linjene Musikkproduksjon og Filmproduksjon.
For tredje året i rad så avsluttet linjene Musikkproduksjon og Filmproduksjon skoleåret med konsert og tv produksjon i Gamlebyen Kulturhus Fredrikstad. Musikkelevene spilte fra den rykende ferske produksjonen «Give it a Year» En nydelig produksjon med ballader og frisk EDM og ikke minst musikk spilt live på scenen. Dette får dere se i konsertopptaket produsert av Filmelevene i en flerkamera produksjon. Her får elvene frem den gode stemningen som musikken skapte i det ærverdige lokalet. Fotografer fra Fotolinja tok konsertbilder under konserten.
Se konserten her:

Zambia har i mange år vært preget av stor fattigdom, og sjansen for å komme seg opp og frem er svært dårlig. Moses Malama (27) er en av de få som har klart å snu skuta rundt og kommet seg ut av fattigdommen.
Tekst: Pontus William Ek Egelandsdal
Foto: Audun Frantzen / Sveinung Finden
Moses Malama (27) er født i Copperbelt, nord i Zambia, men vokste opp i Kalingalinga i Zambias hovedstad, Lusaka. Der gikk han på skole og spilte fotball på det lokale fotballaget. For Moses var barndommen en vanskelig tid, både for hans ti søsken og foreldre. Faren jobbet for å brødfø familien, men med hele elleve barn å forsørge kom problemene på løpende bånd. Lite penger utgjorde lite mat og problemer med å fullføre skolen.

-Det var vanskelige tider, spesielt periodene faren min ikke hadde arbeid å gå til. Det gikk spesielt ut over skolen som fungerte på den måten at hvis du ikke betalte for skoleplassen ble du kastet ut av klasserommet. Heldigvis fungerer ikke skolesystemet på den måten lenger. Nå kan du gå på skolen og ta eksamen selv om du ikke har betalt skoleavdraget, men du vil ikke få resultatene dine før du har betalt skoleplassen. Så sånn sett var jeg uheldig med tanke på hvordan det fungerte på den tiden. Faren min hadde ikke råd til å betale skoleplass for verken meg eller søsknene mine.

Da det så mørkt ut for Moses fikk han heldigvis hjelp med å betale skolen da EduSport kom på banen. EduSport er en frivillig organisasjon som arbeider med mottoet «utdanning gjennom idrett», og er moderorganisasjonen til BUSA (Bauleni United Sport Academy), som er programmet Skjeberg er involvert i.
-Som sagt hadde ikke faren min råd til å sende meg på skolen. Det var faktisk et helt år hvor jeg ikke gikk på skolen, det var da EduSport kom inn og hjalp meg med å betale skolen, i tillegg var jeg veldig heldig og fikk en fosterfar som hjalp meg med å få ting til å gå rundt.
Selv om Moses fikk muligheten til å gå på skole, beskriver han ikke seg selv som noe englebarn, faktisk det motsatte.
-I klasserommet ville jeg beskrevet meg selv som en som ikke klarte å sitte stille. Jeg skulket til og med timer. Jeg tror det hadde noe å gjøre med hva vi lærte, og at jeg kunne mye fra før. Spesielt matematikk, kjemi og fysisk aktivitet tok jeg veldig lett, selv om jeg sjeldent var i timene. Jeg gjorde mye eget arbeid etter skoletid hvor jeg gikk igjennom pensum for meg selv i stedet for i klasserommet. Livet bak skolepulten var ikke noe for meg. I tillegg var jeg en bølle, og lærerne likte meg ikke. De lot meg ofte få gå fra timen både fordi de visste at jeg kunne hva vi lærte fra før av, og fordi det var enklere for dem uten å ha meg i klasserommet.

Da Moses var ferdig med den grunnleggende skolegangen i Zambia tok han to år hvor han ikke tok videre utdanning, på denne tiden hadde han blitt tjueto år. I stedet dro den unge zambieren til Norge som idrettsfrivillig ved Sund Folkehøyskole, som ligger på Inderøy i Nord-Trøndelag. Der ville han lære om kulturen i Norge og hvordan han kunne ta med seg det han så tilbake til Zambia.
-Tenkte nytt
EduSport som var organisasjonen som hjalp Moses, så noe i han. De så en ledertype som turte å tenke nytt. Så da Moses kom til EduSport med sine ideer fikk han mulighet til å realisere de.

– Jeg startet med sportsutvikling, og prøvde å introdusere andre sporter i Zambia enn kun fotball, som er to tredjedeler av idretten her i Zambia. Jeg så på de som ikke kunne spille fotball eller hadde talentet til det, og tenkte at det må være et tilbud til de også. Så jeg gikk til EduSport og spurte om jeg kunne begynne å inkludere nettball i programmet deres, og det fikk jeg lov til.  Så de siste årene har jeg vært trener i nettball, samtidig som jeg har frontet nettball i hele Zambia, og det er nå en av de største sportene i landet. Vi har til og med landslagsspillere i nettball fra Kalingalinga, den dag i dag. Så jeg føler selv at det er noe veldig bra vi holder på med.
Moses gjorde inntrykk på mange med sin kunnskap og lederegenskaper, og han ble kjapt et kjent navn i Lusaka. Han imponerte så mye at Lusaka International Community School, som er en veldig høyprofilert skole i Zambia, la merke til han og ville at han skulle komme inn og ha noen treninger med nettballaget deres.
-Skolen hadde et fag som het fysisk aktivitet, og de hadde fått med seg at jeg var aktiv innen nettball som trener på den tiden. Så de ringte meg og spurte om jeg kunne komme og trene de når de hadde nettball, for skolestyret ville ha et bra lag. Så tror jeg de egentlig bare så hvor forpliktet og seriøs jeg var, og jeg ble deretter spurt om jeg kunne ha fysisk aktivitet på skolen av og til, noe jeg også hadde drevet med i landsbyer tidligere. Det som gjorde det enkelt for meg var at jeg hadde erfaringen, og det allerede var tydelige rammer på skolen. Jeg jobbet som vikar i en måned før jeg ble tilbudt en fast stilling som lærer for den fysiske aktiviteten på skolen. Det som hjalp veldig var at jeg fikk en anbefaling fra en skole i Mosvik som jeg hadde hatt aktiviteter med da jeg var i Norge. Jeg har tenkt tilbake på om jeg faktisk hadde fått jobben om jeg ikke hadde fått den anbefalingen.
-Møtte vanskeligheter
For Moses, som hadde en annen bakgrunn enn barna og ungdommene som gikk på skolen, bø det på utfordringer. I tillegg til at han synes det var vanskelig å finne seg til rette, synes barna det var rart at en som hadde vokst opp i fattigdom skulle trene de.

-Du vet det vil alltid være utforinger på forskjellige måter. Jeg kan fortelle at i starten var det vanskelig for meg å tilpasse meg. Jeg var vant til at barna og ungdommene jeg trente hørte på meg, men på denne skolen var det annerledes. Grunnen til det var at disse barna kom fra rike hjem hvor barna allerede hadde alt. Av og til kunne de snakke tilbake til meg og spørre hvorfor jeg var her, at deres foreldre har mer penger enn du noen gang kommer til å tjene. Så jeg prøvde med all min erfaring fra Kalingalinga og ulike landsbyer å tilpasse meg, spørre meg selv hvordan jeg kan snu dette. Til slutt måtte jeg fortelle skolestyret om dette og det ble tatt grep. Skolen jeg jobber på har klare retningslinjer om hvordan de vil ha ting, og å vise respekt til lærerne er veldig viktig. Det ble heldigvis tatt grep, og etter hvert så fikk jeg respekt fra dem. I dag møter jeg sjeldent samme utfordring, på grunn av at jeg nå har tilpasset meg og vet hvordan jeg skal håndtere ting. Det er et flott sted å jobbe på.
-En farsrolle
Da Moses var 12 år gammel kom Sveinung Finden og Skjeberg Folkehøyskole inn i livet hans, som en del av et frivilligprosjekt Skjeberg startet i Zambia. Moses forteller om hvordan det endret livet hans og la grunnmuren for hvor han er i dag.
– Jeg ble inspirert. Da jeg først møtte Sveinung sa han til meg at jeg kan gjøre det bedre, både med utdanning og sport. På den tiden pleide jeg bare å si at jeg skal spille fotball og bli profesjonell, og når jeg hadde blitt det ville jeg ha alt jeg trengte. Jeg husker han sa til meg at det var vel og bra, men at det er andre veier å følge i livet, også. Da Skjeberg kom på banen begynte de å vise meg forskjellen på Zambias og Norges utdanningsløp. Da jeg så hvordan Norge hadde det innså jeg at det er sånn ting burde fungere, ikke sånn jeg hadde tenkt før. Så det var en oppkvikker for min del. Så Skjeberg har virkelig åpnet øynene våre i Zambia og vist oss hvor bra man kan ha det.

Moses forteller om en mann han beundrer.
-Sveinung har vært som en far for meg. Hver gang han kommer til Zambia sier han «Moses, jeg må møte deg og høre hva som foregår». Han har vært der for meg i mange år. Det har vært tider der jeg har hatt vanskeligheter, og Sveinung har alltid strukket ut en hjelpende hånd til både meg og andre. Enten det er økonomisk, mentalt eller bare livsglede, så har Sveinung vært der. Han sådde et frø i meg og inspirerte meg til å være den beste utgaven av meg selv.
Han trekker også frem Sveinungs samboer, Mona Bromander og Thomas Lilleby som har vært engasjerte i prosjektet Skjeberg har gående.
-Thomas har vært et friskt pust og oppfordrer oss alltid til å utvikle flere mennesker her i Zambia på samme måte som de har utviklet oss. Jeg må også nevne Mona. Hun har på samme måte som Thomas og Sveinung alltid vært der for oss og hjulpet oss både når hun har vært Zambia og Norge.
I dag har Moses det veldig bra og han trives med det han gjør. Han håper på lysere tider i Zambia og ønsker å ta del i det.

Noe av det morsomste ved å fotografere er å fange stemninger og øyeblikk på konserter. Ofte er det utfordrende med hensyn til lys og mørke, og da hjelper det å ha forberedt seg riktig. Har man gjort det, blir konsertfoto bare moro. Har man ikke forberedt seg blir det gjerne mer utfordrende enn man hadde tenkt seg.
Det som er viktig å forstå er hvordan man skal arbeide med lite lys. Hvilke innstillinger man skal bruke for å få det resultatet man ønsker. Man må ha øvd seg på forholdet mellom ISO, lukkertid og blender. Og det er heldigvis noe av det første man lærer på fotolinja. Dette er viktig å øve på slik at man får en egen forståelse for hvordan man får de bildene man ønsker.

Komposisjon, lys og skygge
Ved siden av de mekaniske innstillingene kommer selvsagt komposisjon. Hva som er plassert hvor i bildet. Hva man ikke har med i bildet. Hvor lyset treffer? Lys og skygge er veldig viktig i konsertfoto. Skal man ha bildet i farge eller i sort/hvitt? Alle disse tingene er med på å skape stemningen i bildet. Man skal heller ikke glemme at det i alle fotografier inngår en del etterarbeid i Photoshop eller Lightroom. Dette inngår også selvsagt i undervisningen på linja.

Stemning
Det er med andre ord viktig at bildene har en stemning, men også at man kan se hvem som spiller og synger. Det er jo ikke noe poeng med fine stemninger hvis man ikke får vist hvem man har forsøkt å fotografere.
Eller som Vegard sier det:
– Jeg ville fange så mange av elevene på Musikklinja som mulig som var med på konserten, og få til en finest mulig komposisjon.
Når vi på Fotolinja gjør konsertfoto, er det ofte på Musikklinjas konserter. De blir alltid veldig glade og takknemmelige for bildene vi tar av dem. Så da er det viktig for oss at vi gjør så godt vi kan.

I dette innlegget er det bilder tatt på releasekonserten for Musikklinja sitt album ”Give it a year”. Dette var med andre ord årets siste konsert, så det var mange følelser i sving både på scenen og i publikum. Ekstra kult at både lys og scene da er så proff og står i stil med de flinke musikkelevene.
Fotografer er Nora Arntsen, Vegard Mostraum Hovind og Isa Johanne Arntzen Johansen. Alle tre er blant de elevene fra årets kull som skal studere fotografi videre til høsten, så det blir morsomt å følge med på!
Albumet til Musikklinja finner du HER!
Ikke glem å følge oss på Instagram og Facebook. Ønsker du å lese mer om fotolinja, finner du mer her.
 

Lær deg å lage en god podkast som folk gidder å høre på, laste ned og til og med anbefale videre.. Innholdet må du stå for selv men ved hjelp av proft utstyr, kompetente lærere og foredragsholdere så ligger alt til rette for at du kan klare det. Du vil også få opplæring i lydredigering og avvikling i studio. Det er faktisk slik at etter en liten opplæringsøkt i studio så greier du deg selv, ja vi opererer faktisk med avviklings-garanti..
Med andre ord skal podkast dreie seg om å lage godt innhold, teknikken er bare en hjelpende hånd på veien. Det siste året har elevene laget flere gode podkast-serier. De har snakket om alt fra filmpremierer til kjærlighetstrøbbel, den berømte fredagsfølelsen, fotballkamper og overgangsvinduet i engelsk Premiere League.
Hjelp på veien
Hvis du sitter med ting du vil prate om på radio, kanskje dykke ned i et tema eller en historie eller få hjelp til å pitche en ide så er Skjeberg og linja: Radio, podkast og blogging plassen.
I år deltok flere av elevene på NRKs Kort-dok konkurranse med egne bidrag. En gruppe gikk hele veien og ble plukket ut som finalebidrag og koste seg med finalefest og podkastseminar sammen med Norges ledende podkastere på NRK Marienlyst.
Gøy i studio
Kort oppsummert: Nysgjerrig på podkast? Lite, ingen eller stor erfaring fra før.. Spiller ingen rolle..Her får du utfolde deg til stemmen sprekker. Søk på Skjeberg nå!
[envira-gallery id=»8125″]