En gledelig nyhet til deg som søker på Skjeberg Folkehøyskole er at hos oss får du tilgang til to store lisenspakker. Skolen har avtaler med Adobe og Microsoft og har i den anledningen lisenser til utlån. Mao. Du trenger kun ha med deg din private PC eller Mac – Vi har resten!
Microsofts officepakke       består som kjent av samtlige kontorverktøy som er kjekke å benytte. Word, Excel og Powerpoint er kanskje de mest brukte. Når det kommer til ADOBE-pakka så er det et utvalg for de fleste. Vi har studentlisenser tilgjengelig til alle som blir elever.. Her er det bare å installere i vei!
[envira-gallery id=»9483″]

Fotolinja har vært på sin årlige tur til Hvaler og Akerøya. Her har vi fått oppleve den vakre Østfoldsnaturen samtidig som vi blir bedre kjent. Vi har spist godt, hygget oss og tatt MASSE bilder.
Det er like stas hver gang et nytt fotokull kommer til oss og vi skal bli kjent. Noen er sjenerte, andre ikke, noen erfarne fotografer, mens andre står helt på startstreken. Det er denne blandingen vi elsker, og som gjør at et skoleår hos oss blir noe helt unikt.
 

Turen til Akerøya begynner behagelig nok. Det vil si for de som ikke har forsovet seg. Vi ble hentet i buss og kjørt til Brattestø, der ornitolog og fotograf, Bjørn Frostad ventet på oss med båten sin. Han fraktet oss trygt og godt over til Akerøya.
 

Naturfoto
Her ble det først en naturfotooppgave, deretter litt avslapping før vi fikk en fugl i nettet som skulle ringmerkes. Bjørn fortalte oss historien om fuglemerking og viste oss hvordan alt gjøres. Fuglene ble veldig grundig inspisert og fotografert av en ivrig fotogjeng. Til slutt fikk de som ønsket holde fuglen og slippe den løs. Det er alltid en stor opplevelse.
 

Uten mat og drikke
Etterpå var vi innhule av sult og derfor HENTET vi like godt dagens middag: pizza. Vi liker det enkelt på tur, og hva er da enklere enn å få pizza levert på brygga? Da slipper vi å bruke flere timer over en sliten gasskomfyr for å få varm mat i oss. Slik blir det mer tid til både fotografering og å teste hvor mye godis man faktisk orker.
 

Godis, kakao og hygge
Nå hadde vi fått med oss mye mat fra kjøkkenet, men vi hadde nok ikke regnet med at pizzaene skulle være så store, så det ble pizza til både kvelds og frokost også.
På kvelden ble det fototur på jakt etter solnedgangen. Dessverre var det ingen stor solnedgang denne kvelden, men vi hadde en hyggelig tur likevel, og vi fikk testet ut forskjellige innstillinger og linser likevel.
Vi hadde også med oss vår siste nyinnkjøpte duppedings, en krystallkule. Denne ble flittig lekt med for å skape morsomme, poetiske og  vakre bilder. Her er det bare kreativiteten som setter grenser.
Etterpå ble det hygge, godis og kakao i hytta. Her ble det tulla og ledd til langt på natt, selv om lærerne nok ikke varte like lenge som elevene.  Med andre ord var alt slik det pleide og skulle være med fotofolk på tur.
 

Dagen etterpå ble det tur ut til soloppgang, men vi var like heldige med denne som med solnedgangen, så det var litt kjedelig. Da er det godt at man har krystallkula å leke med, og vips så har man fine bilder likevel.
Vi fikk også rukket å gå en tur og utforske øya før vi dro hjem igjen til skolen. Det var deilig å få kommet seg ut litt og kjent på naturen.
Flere bilder fra kommer på Instagram og Faceboook, så ikke glem å følge oss der!
 

Som fotoelev på Skjeberg folkehøyskole er det viktig at du skal få prøve deg på mange ulike ting uten at det skal koste skjorta. Derfor har vi en del fotoutstyr til utlån, som uten tvil vil gjøre store positive utslag på bildene du ønsker å ta.
For at du skal få et godt utbytte av skoleåret er det viktig at du selv har et greit digitalt speilreflekskamera. Det er også viktig at du har en bærbar pc slik at du kan redigere bildene dine. Du vil også trenge et stativ, men noe dyrt utstyr utover det, trenger du altså ikke.

Vi har nå en ganske så imponerende liste med objektiver som vil gi deg fantastiske muligheter i løpet av skoleåret. Vi har også tre proffe Canon EOS 5D. Dette er utstyr du kan låne når som helst i løpet av skoleåret i en begrenset periode. Alle linsene våre er i proff kvalitet. Under følger en kort beskrivelse av disse samt linker til mer info.
De ulike linsene vi har er:
50mm
40mm
16-35mm
35mm
70-200mm
24-70mm
85mm
135mm
100mm

Portrett
Vi har to ulike 50mm linser. Vi har to 1,4 og også noen 1,8. Dette betyr at du kan få blenderen veldig åpen og du kan få dødsfet bokeh og blurry bakgrunn i bildene dine. 50mm er best på portretter og  ting som er relativt nære.
85mm er vår nye portrettlinse til bruk i studio og på tur. Denne må man nesten prøve for å tro på. Helt nydelig resultater og selvsagt i ypperste kvalitet.  Blenderen går til herlige 1,4.
Vi har også en såkalt pancake-linse, som er en 40mm. Denne blir ofte brukt til film og video, men også streetphoto og studio. Blenderen går til 2,8.
 

Vidvinkel
16-35mm og 35mm er to vinkellinser. Disse er best til å få med mest mulig i et bilde, f eks gruppebilde, eller pressebilder. Vidvinkel brukes også veldig mye i boligannonser, noe som helt sikkert har ført til mange overraskelser på visninger. 35mm går til blender 1,4.
 

Vi har også en superfantastisk tilt/shift linse, Canon EF 17/4,0L TS-E. Den er spesialberegnet for arkitektur og interiørfoto i tillegg til kreativ fotografering som f eks timelapse. Den norske fotografen Eirik Evjen brukte en slik linse til sitt prosjekt TINY CAPITAL.

Zoom
70-200mm er en zoom som er veldig fin å bruke når man skal ta bilde av noe som beveger seg og er litt for langt borte til at bildet blir kult med standardobjektiv. Denne linsa er helt rå til å fotografere på konserter, fotballkamper eller i New York. Denne har vi også gråfilter til, så vi kan ta lange eksponeringer i dagslys. Noe som vi f eks gjorde i Niagara Falls. Blenderen går til 2,8.
135mm er en moderat telelinse som kan brukes til de fleste ting når man er på tur. Vi gleder oss til å teste den ut. Vi vet at vi kommer til å få noen helt sinnsykt kule bilder med denne. Vi tenker at denne kommer til å bli favoritten til streetphotography i New York. Blenderen går til 2.
Street
24-70mm er en profflinse til bruk på dagsturer etc. Den er veldig lik den som følger med de fleste kamera bortsett fra en ting: den er helt enormt god og blenderen går helt opp til 2,8.
 

Macro
100mm er en superkul macrolinse. Den gir oss mulighet til å virkelig gå nærme de små tingene rundt oss. Denne må man bare leke seg med. NB; til denne må man bruke stativ ellers får man aldri skarpe bilder. Veldig nøyaktig og morsom å jobbe med.
 

Fullformatskamera
Til disse linsene trenger du et Canon speilrefleks. Har du ikke det selv, kan du låne ett av oss i en begrenset periode. Vi har Canon EOS 5D Mark II og Mark III. Dette er helt sinnsykt gode kamera og vil garantert få deg til å sperre opp øynene når du ser resultatet.  Alle 5D’er er fullformatskamera. Dette betyr at bildebrikken er større og du får helt ekstremt god kvalitet på bildene dine.
Vi har også et Nikon D7100 til utlån. Til dette har vi en 50mm og en 18-140mm som er en vidvinkel zoom linse.
Mer om Fotolinja finner du HER. Vi er også å finne på Instagram.

Alle har vi et forhold til Instagram. Noen av oss får det til andre ikke. Hva som skiller den ene gruppa fra den andre er ofte forhåpningen. Mange glemmer at man først og fremst må ha gode bilder og noe på hjertet for å få følgere og likes.
 
Begynnelsen
Det som er det enkleste å begynne med når man skal lage seg en spennende Instagram-profil er å tenke litt på hva dine interesser er. Har du en plan med profilen, er det lettere å lage en som appellerer til flere følgere. Mine interesser på fritiden er for eksempel hundene mine, hagen min, foto og hverdagslivet generelt. I tillegg tar jeg en del bilder når jeg går tur og opplever ting som er litt annerledes enn det hverdagslige.

Definering
Siden jeg også er fotolærer på Skjeberg folkehøyskole har jeg hovedansvar for fotolinja sin Instagramprofil og ansvar for å bidra på skolens felles Instagramprofil. Da er det viktig å huske at de forskjellige profilene har ulik funksjon og fokus. Skolens og fotolinja sine profiler skal gjenspeile skolelivet, og skal være et vindu inn til skolen for foreldre, venner og skal være informativ for nye søkere.

En personlig profil har selvsagt ikke en slik funksjon. Den er ofte kun ment å være en liten hobby, med bilder av opplevelser som gjør hverdagen fin og god. Man bør nok likevel definere den bort ifra å være for privat. Da vil profilen være mer tilgjengelig for en målgruppe bestående av både venner og andre som har samme type interesser som deg.
 

Mengde og hyppighet
En ting som man ikke kommer utenom på sosiale medier er hvor mye og hvor ofte man skal legge ut innhold. Som hovedregel så legger man ikke ut oftere enn en gang om dagen. Gjerne ikke mer enn et par ganger i uka. Legger man ut for mye og for ofte blir folk lei. Har man mye på hjertet så er det bedre å legge ut flere bilder i samme post, eller vente til neste dag. Når mye kommer samtidig ut er det lett å bli fortere mett av info. Jeg gidder ikke følge profiler som spammer feeden min.
 

Gode bilder er gode historier
Når man skal ta bilder for å legge ut på sosiale medier er det viktig at det er gjennomtenkt. Hvorfor tok jeg bildet, hva vil jeg vise, hva vil jeg fortelle. Hvis folk ikke skjønner poenget med bildet vil de bare skrolle forbi det.
En hovedregel er at man alltid skal ta bort det som er unødvendig i bildet. Den enkleste måten å få til dette er å gå nærmere det man skal fotografere. Skal man vise frem en vakker blomst, er det ikke noe poeng i å fotografere hele hagen. En annen regel er at man må rydde opp før man tar bildet. Ingenting er så uspennende som et rotete bilde.
 

Redigeringen er viktig
Før man legger ut et bilde redigerer man det. Først og fremst fordi man skal få bort det litt grå «sløret» man ofte får på bilder, og for å forsterke budskapet eller motivet i bildet. Enten man bruker mobil eller speilreflekskamera er det flere måter å gjøre dette på. For mobilbilder er mange apper som lar deg gjøre dette. Den enkleste er nok den som finnes i selve Instagramappen. Den finner man enkelt ved å velge ”redigering” i stedet for ”filter”. Hvis jeg skal legge ut et mobilbilde så pleier jeg å justere LITT på metning, varme, høylys, skygge og skarphet. Som hovedregel bør man ikke ta noen av disse innstillingene til max. Hvis jeg har tatt bildet med speilrefleks så redigerer jeg bildet i Photoshop eller Lightroom. Uansett krever det øvelse å få bildene slik man ønsker det, så ha tålmodighet og spør andre til råds.

#
Ja, dette med emneknagger er ikke så lett. Jeg pleier å forsøke å finne noen få som passer til det jeg har tatt bilde av. For mange ser ofte litt voldsomt ut, men noen få velvalgte fungerer nok best. I tillegg er det jo greit å tagge de som er på bildet og stedet man er på.
 

Da er du i mål.. sånn ca. Husk på at du lærer av erfaring, så det er bare å gi jernet. Ikke glem å kose deg med fotograferingen og lykke til!
 
Mer om Fotolinja finner du HER. Vi er også å finne på Instagram.

Zambia har i mange år vært preget av stor fattigdom, og sjansen for å komme seg opp og frem er svært dårlig. Moses Malama (27) er en av de få som har klart å snu skuta rundt og kommet seg ut av fattigdommen.
Tekst: Pontus William Ek Egelandsdal
Foto: Audun Frantzen / Sveinung Finden
Moses Malama (27) er født i Copperbelt, nord i Zambia, men vokste opp i Kalingalinga i Zambias hovedstad, Lusaka. Der gikk han på skole og spilte fotball på det lokale fotballaget. For Moses var barndommen en vanskelig tid, både for hans ti søsken og foreldre. Faren jobbet for å brødfø familien, men med hele elleve barn å forsørge kom problemene på løpende bånd. Lite penger utgjorde lite mat og problemer med å fullføre skolen.

-Det var vanskelige tider, spesielt periodene faren min ikke hadde arbeid å gå til. Det gikk spesielt ut over skolen som fungerte på den måten at hvis du ikke betalte for skoleplassen ble du kastet ut av klasserommet. Heldigvis fungerer ikke skolesystemet på den måten lenger. Nå kan du gå på skolen og ta eksamen selv om du ikke har betalt skoleavdraget, men du vil ikke få resultatene dine før du har betalt skoleplassen. Så sånn sett var jeg uheldig med tanke på hvordan det fungerte på den tiden. Faren min hadde ikke råd til å betale skoleplass for verken meg eller søsknene mine.

Da det så mørkt ut for Moses fikk han heldigvis hjelp med å betale skolen da EduSport kom på banen. EduSport er en frivillig organisasjon som arbeider med mottoet «utdanning gjennom idrett», og er moderorganisasjonen til BUSA (Bauleni United Sport Academy), som er programmet Skjeberg er involvert i.
-Som sagt hadde ikke faren min råd til å sende meg på skolen. Det var faktisk et helt år hvor jeg ikke gikk på skolen, det var da EduSport kom inn og hjalp meg med å betale skolen, i tillegg var jeg veldig heldig og fikk en fosterfar som hjalp meg med å få ting til å gå rundt.
Selv om Moses fikk muligheten til å gå på skole, beskriver han ikke seg selv som noe englebarn, faktisk det motsatte.
-I klasserommet ville jeg beskrevet meg selv som en som ikke klarte å sitte stille. Jeg skulket til og med timer. Jeg tror det hadde noe å gjøre med hva vi lærte, og at jeg kunne mye fra før. Spesielt matematikk, kjemi og fysisk aktivitet tok jeg veldig lett, selv om jeg sjeldent var i timene. Jeg gjorde mye eget arbeid etter skoletid hvor jeg gikk igjennom pensum for meg selv i stedet for i klasserommet. Livet bak skolepulten var ikke noe for meg. I tillegg var jeg en bølle, og lærerne likte meg ikke. De lot meg ofte få gå fra timen både fordi de visste at jeg kunne hva vi lærte fra før av, og fordi det var enklere for dem uten å ha meg i klasserommet.

Da Moses var ferdig med den grunnleggende skolegangen i Zambia tok han to år hvor han ikke tok videre utdanning, på denne tiden hadde han blitt tjueto år. I stedet dro den unge zambieren til Norge som idrettsfrivillig ved Sund Folkehøyskole, som ligger på Inderøy i Nord-Trøndelag. Der ville han lære om kulturen i Norge og hvordan han kunne ta med seg det han så tilbake til Zambia.
-Tenkte nytt
EduSport som var organisasjonen som hjalp Moses, så noe i han. De så en ledertype som turte å tenke nytt. Så da Moses kom til EduSport med sine ideer fikk han mulighet til å realisere de.

– Jeg startet med sportsutvikling, og prøvde å introdusere andre sporter i Zambia enn kun fotball, som er to tredjedeler av idretten her i Zambia. Jeg så på de som ikke kunne spille fotball eller hadde talentet til det, og tenkte at det må være et tilbud til de også. Så jeg gikk til EduSport og spurte om jeg kunne begynne å inkludere nettball i programmet deres, og det fikk jeg lov til.  Så de siste årene har jeg vært trener i nettball, samtidig som jeg har frontet nettball i hele Zambia, og det er nå en av de største sportene i landet. Vi har til og med landslagsspillere i nettball fra Kalingalinga, den dag i dag. Så jeg føler selv at det er noe veldig bra vi holder på med.
Moses gjorde inntrykk på mange med sin kunnskap og lederegenskaper, og han ble kjapt et kjent navn i Lusaka. Han imponerte så mye at Lusaka International Community School, som er en veldig høyprofilert skole i Zambia, la merke til han og ville at han skulle komme inn og ha noen treninger med nettballaget deres.
-Skolen hadde et fag som het fysisk aktivitet, og de hadde fått med seg at jeg var aktiv innen nettball som trener på den tiden. Så de ringte meg og spurte om jeg kunne komme og trene de når de hadde nettball, for skolestyret ville ha et bra lag. Så tror jeg de egentlig bare så hvor forpliktet og seriøs jeg var, og jeg ble deretter spurt om jeg kunne ha fysisk aktivitet på skolen av og til, noe jeg også hadde drevet med i landsbyer tidligere. Det som gjorde det enkelt for meg var at jeg hadde erfaringen, og det allerede var tydelige rammer på skolen. Jeg jobbet som vikar i en måned før jeg ble tilbudt en fast stilling som lærer for den fysiske aktiviteten på skolen. Det som hjalp veldig var at jeg fikk en anbefaling fra en skole i Mosvik som jeg hadde hatt aktiviteter med da jeg var i Norge. Jeg har tenkt tilbake på om jeg faktisk hadde fått jobben om jeg ikke hadde fått den anbefalingen.
-Møtte vanskeligheter
For Moses, som hadde en annen bakgrunn enn barna og ungdommene som gikk på skolen, bø det på utfordringer. I tillegg til at han synes det var vanskelig å finne seg til rette, synes barna det var rart at en som hadde vokst opp i fattigdom skulle trene de.

-Du vet det vil alltid være utforinger på forskjellige måter. Jeg kan fortelle at i starten var det vanskelig for meg å tilpasse meg. Jeg var vant til at barna og ungdommene jeg trente hørte på meg, men på denne skolen var det annerledes. Grunnen til det var at disse barna kom fra rike hjem hvor barna allerede hadde alt. Av og til kunne de snakke tilbake til meg og spørre hvorfor jeg var her, at deres foreldre har mer penger enn du noen gang kommer til å tjene. Så jeg prøvde med all min erfaring fra Kalingalinga og ulike landsbyer å tilpasse meg, spørre meg selv hvordan jeg kan snu dette. Til slutt måtte jeg fortelle skolestyret om dette og det ble tatt grep. Skolen jeg jobber på har klare retningslinjer om hvordan de vil ha ting, og å vise respekt til lærerne er veldig viktig. Det ble heldigvis tatt grep, og etter hvert så fikk jeg respekt fra dem. I dag møter jeg sjeldent samme utfordring, på grunn av at jeg nå har tilpasset meg og vet hvordan jeg skal håndtere ting. Det er et flott sted å jobbe på.
-En farsrolle
Da Moses var 12 år gammel kom Sveinung Finden og Skjeberg Folkehøyskole inn i livet hans, som en del av et frivilligprosjekt Skjeberg startet i Zambia. Moses forteller om hvordan det endret livet hans og la grunnmuren for hvor han er i dag.
– Jeg ble inspirert. Da jeg først møtte Sveinung sa han til meg at jeg kan gjøre det bedre, både med utdanning og sport. På den tiden pleide jeg bare å si at jeg skal spille fotball og bli profesjonell, og når jeg hadde blitt det ville jeg ha alt jeg trengte. Jeg husker han sa til meg at det var vel og bra, men at det er andre veier å følge i livet, også. Da Skjeberg kom på banen begynte de å vise meg forskjellen på Zambias og Norges utdanningsløp. Da jeg så hvordan Norge hadde det innså jeg at det er sånn ting burde fungere, ikke sånn jeg hadde tenkt før. Så det var en oppkvikker for min del. Så Skjeberg har virkelig åpnet øynene våre i Zambia og vist oss hvor bra man kan ha det.

Moses forteller om en mann han beundrer.
-Sveinung har vært som en far for meg. Hver gang han kommer til Zambia sier han «Moses, jeg må møte deg og høre hva som foregår». Han har vært der for meg i mange år. Det har vært tider der jeg har hatt vanskeligheter, og Sveinung har alltid strukket ut en hjelpende hånd til både meg og andre. Enten det er økonomisk, mentalt eller bare livsglede, så har Sveinung vært der. Han sådde et frø i meg og inspirerte meg til å være den beste utgaven av meg selv.
Han trekker også frem Sveinungs samboer, Mona Bromander og Thomas Lilleby som har vært engasjerte i prosjektet Skjeberg har gående.
-Thomas har vært et friskt pust og oppfordrer oss alltid til å utvikle flere mennesker her i Zambia på samme måte som de har utviklet oss. Jeg må også nevne Mona. Hun har på samme måte som Thomas og Sveinung alltid vært der for oss og hjulpet oss både når hun har vært Zambia og Norge.
I dag har Moses det veldig bra og han trives med det han gjør. Han håper på lysere tider i Zambia og ønsker å ta del i det.

Noe av det morsomste ved å fotografere er å fange stemninger og øyeblikk på konserter. Ofte er det utfordrende med hensyn til lys og mørke, og da hjelper det å ha forberedt seg riktig. Har man gjort det, blir konsertfoto bare moro. Har man ikke forberedt seg blir det gjerne mer utfordrende enn man hadde tenkt seg.
Det som er viktig å forstå er hvordan man skal arbeide med lite lys. Hvilke innstillinger man skal bruke for å få det resultatet man ønsker. Man må ha øvd seg på forholdet mellom ISO, lukkertid og blender. Og det er heldigvis noe av det første man lærer på fotolinja. Dette er viktig å øve på slik at man får en egen forståelse for hvordan man får de bildene man ønsker.

Komposisjon, lys og skygge
Ved siden av de mekaniske innstillingene kommer selvsagt komposisjon. Hva som er plassert hvor i bildet. Hva man ikke har med i bildet. Hvor lyset treffer? Lys og skygge er veldig viktig i konsertfoto. Skal man ha bildet i farge eller i sort/hvitt? Alle disse tingene er med på å skape stemningen i bildet. Man skal heller ikke glemme at det i alle fotografier inngår en del etterarbeid i Photoshop eller Lightroom. Dette inngår også selvsagt i undervisningen på linja.

Stemning
Det er med andre ord viktig at bildene har en stemning, men også at man kan se hvem som spiller og synger. Det er jo ikke noe poeng med fine stemninger hvis man ikke får vist hvem man har forsøkt å fotografere.
Eller som Vegard sier det:
– Jeg ville fange så mange av elevene på Musikklinja som mulig som var med på konserten, og få til en finest mulig komposisjon.
Når vi på Fotolinja gjør konsertfoto, er det ofte på Musikklinjas konserter. De blir alltid veldig glade og takknemmelige for bildene vi tar av dem. Så da er det viktig for oss at vi gjør så godt vi kan.

I dette innlegget er det bilder tatt på releasekonserten for Musikklinja sitt album ”Give it a year”. Dette var med andre ord årets siste konsert, så det var mange følelser i sving både på scenen og i publikum. Ekstra kult at både lys og scene da er så proff og står i stil med de flinke musikkelevene.
Fotografer er Nora Arntsen, Vegard Mostraum Hovind og Isa Johanne Arntzen Johansen. Alle tre er blant de elevene fra årets kull som skal studere fotografi videre til høsten, så det blir morsomt å følge med på!
Albumet til Musikklinja finner du HER!
Ikke glem å følge oss på Instagram og Facebook. Ønsker du å lese mer om fotolinja, finner du mer her.
 

Africa On The Ball er en skotsk veldedighets-organisasjon stiftet i 2011. Gjennom sport jobber de for å fremme viktigheten av utdanning, helse og hygiene og å utvikle og inspirere berørte samfunn i Afrika, med hovedfokus på Zambia.
Tekst: Joakim Opphus
Foto: Audun Frantzen /Web

Africa on the Ball bruker sport, hovedsakelig fotball, til å utvikle samfunn i Zambia som er ekstremt fattige og som ikke har de rette forutsetningene for å komme seg videre i livet. Det er det Africa on the Ball jobber for, å gi unge mennesker hjelp til å overkomme utfordringer de står overfor. Gi de muligheten til komme seg vekk fra det livet de er født inn i, og skape en bedre fremtid for dem selv og en bedre fremtid for samfunnet de kommer fra.

 

Idrett og veldedighet går hånd i hånd
Organisasjonen mener også at lagidretter som nettopp fotball kan være med på å lære essensielle livsegenskaper som kommunikasjon, lederskap, motivasjon og disiplin. De gir unge mennesker et fokus og et mål, og holder dem vekk fra fristelsen av alkohol og narkotika som er et stort problem i Afrika. Noe av det organisasjonen har oppnådd allerede, er å stifte et Community-eid og ledet fotballag, som har vært veldig suksessfullt. Laget har rykket opp to ganger og spiller nå i zambisk 4. divisjon. Kalingalinga On the Ball heter laget som kommer fra bydelen i Lusaka med samme navn, og er på samme måte som Africa on the Ball støttet fullt og holdent av sponsorer og donasjoner. Et lederskapsprogram hvor spillerne lærer om å være gode rollemodeller og setter viktigheten av målsetting, utdannelse og å hjelpe sitt lokale samfunn i fokus. Andre programmer og prosjekter som Africa on the Ball har, er mat- og hygieneprosjekter, studentsponsings-program, førstehjelpstrening, Girls Empowerment Program, søppelplukkings-prosjekt og Community Outreach Program.
Matprogrammet som er startet er ment til spillerne før fotballkamper. Noen av guttene kommer fra fattige familier og har ikke har råd til et måltid før kampene.
– Det gir spillerne energi og næring før kampene, og så er det viktig i forhold til å knytte sterkere bånd mellom spillerne, og det fremmer samarbeid, samhold og kommunikasjon. Som da til sammen skal legge til rette at laget blir bedre, sier prosjektleder Kelvin Chasauaka.
Hjelp til utsideliggende strøk
Africa on the Ball sitt Community Outreach Program er et av organisasjonens viktigste da den når ut til områder som trenger hjelp også i områdene utenfor byene. I en landsby utenfor Lusaka, i Chongwe, har Africa on the Ball bidratt med flere sanitetsverktøy som vannbeholdere og håndsåpe og andre ting for å bedre helse og hygienevanene i landsbyen. I tillegg har de sportsøkter med både barn og voksne i landsbyen. Landsbyen heter Fathers House og er en landsby hvor flere enker bor sammen med foreldreløse barn, og fungerer som mødre for dem. Barna får gå på skole, og ved hjelp fra organisasjoner som Africa on the Ball og deres Outreach program, så kan barna engasjere seg i sport. Helse og hygiene prosjektet lærer mødrene der om viktigheten av god hygiene i matlaging og om å ha et rent miljø rundt seg, og da få bukt med sykdommer som kolera og ikke minst HIV og aids.

 
 
 
 
 
 
 
Sanitet: Vannbeholdere og såpe er viktig for å bedre hygienevanene til mange. Kelvin Chasauka helt til venstre i bildet.
 

De to siste dagene i New York ble det ikke bare fantastisk vær, men også noen fantastiske opplevelser i hver sin ende av byen. På fredagen leide vi sykler og dro til Coney Island. Lørdagen møtte vi Helge Østtveiten som arbeider i FN for en omvisning på hans arbeidsplass.

Sykkeltur i New York
Det  var elevene selv som ønsket sykkeltur på programmet i New York. Dette var en god ide synes vi. Vi fant en fin sykkelrute gjennom Manhattan, via Brooklyn Bridge og ut til Coney Island. Ifølge Google aps skulle turen ta under to timer. Vi brukte fem. Vi hadde det jo ikke travelt, så vi nøt det nydelige vårværet i fulle drag. Vi var veldig heldige med været og alle glemte å smøre seg inn med solkrem, så vi ble godt solbrente alle sammen.
Vi tok t-banen tilbake til Manhattan og syklet en liten svipptur innom Central Park. Så da kan vi krysse av det også på vår bucket list.

Omvisning FN
For andre år på rad fikk vi omvisning i FN av Helge Østtveiten som selv arbeider der. Vi var litt uheldige med dagen. På grunn av situasjonen og utviklingen i Syria fikk vi ikke komme inn i Sikkerhetsrådet. Der var det nemlig hektisk møtevirksomhet.

Vi fikk høre mye om hva FN gjør og hvorfor, vi fikk ta bilder og avsluttet med en kjapp tur innom suvenirbutikken. Som i fjor var dette besøket noe som vi synes er viktig og som vi opplever som stort for oss.  Å være i disse rommene vi så ofte har sett på tv er nesten litt uvirkelig. Da er det ekstra gøy med bilder av oss på talerstolen.

Dette ble også siste punkt på programmet for årets New York-tur. Vi fikk jammen gjort mye på disse to ukene, og var nå veldig klare for å dra hjem igjen.
Takk for turen, folkens!
Flere bilder finner du på Instagram og Facebook.

Drømmer du om å bli fotograf, men vet ikke helt hvor du skal begynne? Har du lyst til å lære deg å ta bedre bilder samtidig som du har et hyggelig, sosialt og lærerikt år på folkehøyskole? Da er fotolinja (Foto-New York) på Skjeberg Folkehøyskole linja for deg.
 

Drømmer og mål
For å nå mål må man først drømme seg litt bort. Man må ha noe å strekke seg etter. Noe som først kan virke utenkelig, men så finner man verktøyene, og sakte, men plutselig finner man veien til å nå målene. Vi har det også morsomt på veien. Vi lærer jo mye bedre da og når vi har det hyggelig sammen. Vi drar på turer og vi har utstillinger, og så har vi et enestående felleskap der det er plass til alle.
 

Dette lærer du
Mange blir forvirret av det tekniske når de får et nytt kamera i hendene. Derfor må man først lære litt om disse hemmelighetene, så finner man andre utfordringer: bildekomposisjon, fotostudio, streetphoto eller analogt foto. Alt dette er ting du lærer hos oss.
 

Linjetur
På fotolinja står vi nå klare for et av årets store høydepunkt: vi skal til New York i 2 uker. Vi skal høyt og lavt i både New York City i tillegg til at vi skal en snartur innom Canada og Niagara Falls. Vi skal også ha utstilling og det blir en veldig kul erfaring. Ikke alle som kan si de har hatt utstilling i New York! Gjett om vi gleder oss!
 

Hele skoleåret har vi forberedt oss til dette. Vi har hatt oppgaver som hele tiden søker å gjøre hver elev tryggere på alle situasjoner, både som fotograf og som menneske. Nå er vi klare for streetphoto, den overveldende arkitekturen i New York, og alle de gode minnene vi skal ha med oss videre i livet.
 

Hvis du har spørsmål om Foto-New York kan du sjekke hjemmesiden vår eller ta direkte kontakt med hovedlærer Jan Tore (Tlf: 915 76 984). Da får du garantert noen svar og kanskje en hyggelig prat på kjøpet.
 
Sjekk også ut fotolinja sin Instagram og Facebookside!

Vi skal snart ut å reise, og vi kan nesten høre New York kalle på oss. Det er ikke vår i lufta helt enda, men lyset er tilbake, og det gjør noe med oss. Det er herlig! Vi har vært så heldige å ha besøk av både Norsk Fotofagskole og Bilder Nordic de siste ukene, og det har løftet oss på fotolinja. 

Det fantastiske lyset
I de siste ukene har energien på linja endret seg. Det yrer i gangene, folk er mer på hugget og det produseres veldig mye bra fotografi. Grunnen er nokså enkel. Vi har fått lyset tilbake, og vi har blitt inspirert. Både Fotofagskolen og Bilder Nordic ga oss veldig gode og inspirerende løft. De viste oss noe vi var åpne for å se: de viste oss mulighetene våre. Det gjorde veldig godt.
Elevene er i studio og mørkerom til seine kveldene. Det produseres mye på eget initiativ på linja. Det er en fabelaktig nerve i arbeidene til fotoelevene. Vi har opplevd mye i det siste og vi må innrømme at det var stas å bli intervjuet av NRK om utstillingen vi skal ha i New York. Vi er i rute!

Mørkerom før New York-forberedelser
Vi er nesten ferdige med analogt foto og mørkeromsperioden, samt forberedelsene til New York. Vi har planlagt så godt det lar seg gjøre for alle eventualiteter, og forberedt oss på det vi skal gjøre. Vi har en plan, alle sammen. Vi har et tett program, men vi trives sammen og du verden så artig vi skal ha det.
Det går mest i streetphoto og dokumentar nå for tiden, og nå skal vi jo til verdens mekka for akkurat de sjangerene. Men vi må jo øve litt før vi drar, så vi saumfarer de mange krikene og krokene på Skjeberg Folkehøyskole for gode motiver. Det blir garantert mye kult å se både i bloggen her, på Instagrammen vår og på Facebook. Vi skal nemlig legge ut mye gøy mens vi er på tur, så følg med!

Sammen 
Vi gleder oss til alt vi skal oppleve sammen, det vi skal oppdage på egen hånd, den gode maten, de hyggelige øyeblikkene. I tillegg er vi klare på alt vi faktisk kan som fotografer. Det er nemlig en historisk flink fotogjeng som skal over dammen. Aldri har nivået vært så høyt, aldri har stemningen vært bedre i gruppa.

-Jeg gleder meg mest til å få oppleve en amerikansk storby og få et innblikk i de forskjellige kulturene der. (Og selvfølgelig å ta bilder), sier Niklas Engelsen. Andre er nok ikke fullt så nedpå og gleder seg mest til utstillingen vi skal ha og turen til Niagara Falls. Men uansett så gleder vi oss sykt til en tur vi virkelig har trua på.
Med oss på reisen har vi alt vi orker å bære av linser og utstyr. Og så har vi Elisabeth Olsen på kontoret med oss for andre år på rad. Det er vi utrolig takknemmelige for. Det er godt med noen som kan holde oss litt i ørene. Et bedre reisefølge kunne vi ikke fått med oss.

Elevene kommer til å legge ut flere blogginnlegg fra turen så ikke glem å følge oss på Facebook og Instagram!