Thomas Lilleby er vår nye hovedlærer på linjen Sportsjournalistikk og idrett. Han har jobbet som sportsjournalist i Halden Arbeiderblad, og er lidenskapelig opptatt av fotball generelt og idrett generelt. 
Var nye hovedlærer ønskes hjertelig velkommen, og elevene på linjen Sportsjournalistikk og idrett kommer til å bli kjent med en lærer som har et stort hjerte for både fag og mennesker. Thomas kjenner litt til Skjeberg Folkehøyskole fra før. Han har vært vikar på linjen tidligere og vært med på skolens reise til Zambia flere ganger tidligere. Noen mener at han har en svakhet, og det er at han er «ihugga» Liverpool supporter. Andre på sin side mener at det er hans største styrke. De lærde får strides – og krangle om mål, spillere og dommersituasjoner.
Hans interesse for sportsjournalistikk er stor, og han kjenner bransjen godt. Han vet hvilket tempo dagens journalister jobber i, og noe av hans mål er at elevene skal få smake litt på den spennende og varierte hverdagen man kan ha som sportsjournalist. Han ønsker at elevene får smake på ulike sider av bransjen – alt fra å lage video, til å holde sportssending med flerkameraproduksjon, lage avis og være på radio. Elevene får reise på kamper (fotball, ishockey, håndball osv.) og blir akkreditert som journalister – Thomas ser frem til å gi elevene disse utfordringene og veilede dem gjennom alle prosjektene de skal gjennom.
I god kombinasjon med det journalistiske, får elevene bryne seg på ulike idretter, foto og programvare. Med seg på laget har Thomas idrettslærer og assisterende rektor, Sveinung Finden, fotolærer Mikkel Schille og IT-lærer Snorre Walter.
Vi vet at elevene på skolen kommer til å få mange hyggelige stunder sammen med Thomas – både på kvelder, helger, seminarer og under valgfag han skal ha. Han er en stor strategispiller – tør du utfordre han på Risk??
Vi gleder oss over vår nye kollega, og ønsker Thomas hjertelig velkommen.
 

Som fotoelev på Skjeberg folkehøyskole er det viktig at du skal få prøve deg på mange ulike ting uten at det skal koste skjorta. Derfor har vi en del fotoutstyr til utlån, som uten tvil vil gjøre store positive utslag på bildene du ønsker å ta.
For at du skal få et godt utbytte av skoleåret er det viktig at du selv har et greit digitalt speilreflekskamera. Det er også viktig at du har en bærbar pc slik at du kan redigere bildene dine. Du vil også trenge et stativ, men noe dyrt utstyr utover det, trenger du altså ikke.

Vi har nå en ganske så imponerende liste med objektiver som vil gi deg fantastiske muligheter i løpet av skoleåret. Vi har også tre proffe Canon EOS 5D. Dette er utstyr du kan låne når som helst i løpet av skoleåret i en begrenset periode. Alle linsene våre er i proff kvalitet. Under følger en kort beskrivelse av disse samt linker til mer info.
De ulike linsene vi har er:
50mm
40mm
16-35mm
35mm
70-200mm
24-70mm
85mm
135mm
100mm

Portrett
Vi har to ulike 50mm linser. Vi har to 1,4 og også noen 1,8. Dette betyr at du kan få blenderen veldig åpen og du kan få dødsfet bokeh og blurry bakgrunn i bildene dine. 50mm er best på portretter og  ting som er relativt nære.
85mm er vår nye portrettlinse til bruk i studio og på tur. Denne må man nesten prøve for å tro på. Helt nydelig resultater og selvsagt i ypperste kvalitet.  Blenderen går til herlige 1,4.
Vi har også en såkalt pancake-linse, som er en 40mm. Denne blir ofte brukt til film og video, men også streetphoto og studio. Blenderen går til 2,8.
 

Vidvinkel
16-35mm og 35mm er to vinkellinser. Disse er best til å få med mest mulig i et bilde, f eks gruppebilde, eller pressebilder. Vidvinkel brukes også veldig mye i boligannonser, noe som helt sikkert har ført til mange overraskelser på visninger. 35mm går til blender 1,4.
 

Vi har også en superfantastisk tilt/shift linse, Canon EF 17/4,0L TS-E. Den er spesialberegnet for arkitektur og interiørfoto i tillegg til kreativ fotografering som f eks timelapse. Den norske fotografen Eirik Evjen brukte en slik linse til sitt prosjekt TINY CAPITAL.

Zoom
70-200mm er en zoom som er veldig fin å bruke når man skal ta bilde av noe som beveger seg og er litt for langt borte til at bildet blir kult med standardobjektiv. Denne linsa er helt rå til å fotografere på konserter, fotballkamper eller i New York. Denne har vi også gråfilter til, så vi kan ta lange eksponeringer i dagslys. Noe som vi f eks gjorde i Niagara Falls. Blenderen går til 2,8.
135mm er en moderat telelinse som kan brukes til de fleste ting når man er på tur. Vi gleder oss til å teste den ut. Vi vet at vi kommer til å få noen helt sinnsykt kule bilder med denne. Vi tenker at denne kommer til å bli favoritten til streetphotography i New York. Blenderen går til 2.
Street
24-70mm er en profflinse til bruk på dagsturer etc. Den er veldig lik den som følger med de fleste kamera bortsett fra en ting: den er helt enormt god og blenderen går helt opp til 2,8.
 

Macro
100mm er en superkul macrolinse. Den gir oss mulighet til å virkelig gå nærme de små tingene rundt oss. Denne må man bare leke seg med. NB; til denne må man bruke stativ ellers får man aldri skarpe bilder. Veldig nøyaktig og morsom å jobbe med.
 

Fullformatskamera
Til disse linsene trenger du et Canon speilrefleks. Har du ikke det selv, kan du låne ett av oss i en begrenset periode. Vi har Canon EOS 5D Mark II og Mark III. Dette er helt sinnsykt gode kamera og vil garantert få deg til å sperre opp øynene når du ser resultatet.  Alle 5D’er er fullformatskamera. Dette betyr at bildebrikken er større og du får helt ekstremt god kvalitet på bildene dine.
Vi har også et Nikon D7100 til utlån. Til dette har vi en 50mm og en 18-140mm som er en vidvinkel zoom linse.
Mer om Fotolinja finner du HER. Vi er også å finne på Instagram.

Alle har vi et forhold til Instagram. Noen av oss får det til andre ikke. Hva som skiller den ene gruppa fra den andre er ofte forhåpningen. Mange glemmer at man først og fremst må ha gode bilder og noe på hjertet for å få følgere og likes.
 
Begynnelsen
Det som er det enkleste å begynne med når man skal lage seg en spennende Instagram-profil er å tenke litt på hva dine interesser er. Har du en plan med profilen, er det lettere å lage en som appellerer til flere følgere. Mine interesser på fritiden er for eksempel hundene mine, hagen min, foto og hverdagslivet generelt. I tillegg tar jeg en del bilder når jeg går tur og opplever ting som er litt annerledes enn det hverdagslige.

Definering
Siden jeg også er fotolærer på Skjeberg folkehøyskole har jeg hovedansvar for fotolinja sin Instagramprofil og ansvar for å bidra på skolens felles Instagramprofil. Da er det viktig å huske at de forskjellige profilene har ulik funksjon og fokus. Skolens og fotolinja sine profiler skal gjenspeile skolelivet, og skal være et vindu inn til skolen for foreldre, venner og skal være informativ for nye søkere.

En personlig profil har selvsagt ikke en slik funksjon. Den er ofte kun ment å være en liten hobby, med bilder av opplevelser som gjør hverdagen fin og god. Man bør nok likevel definere den bort ifra å være for privat. Da vil profilen være mer tilgjengelig for en målgruppe bestående av både venner og andre som har samme type interesser som deg.
 

Mengde og hyppighet
En ting som man ikke kommer utenom på sosiale medier er hvor mye og hvor ofte man skal legge ut innhold. Som hovedregel så legger man ikke ut oftere enn en gang om dagen. Gjerne ikke mer enn et par ganger i uka. Legger man ut for mye og for ofte blir folk lei. Har man mye på hjertet så er det bedre å legge ut flere bilder i samme post, eller vente til neste dag. Når mye kommer samtidig ut er det lett å bli fortere mett av info. Jeg gidder ikke følge profiler som spammer feeden min.
 

Gode bilder er gode historier
Når man skal ta bilder for å legge ut på sosiale medier er det viktig at det er gjennomtenkt. Hvorfor tok jeg bildet, hva vil jeg vise, hva vil jeg fortelle. Hvis folk ikke skjønner poenget med bildet vil de bare skrolle forbi det.
En hovedregel er at man alltid skal ta bort det som er unødvendig i bildet. Den enkleste måten å få til dette er å gå nærmere det man skal fotografere. Skal man vise frem en vakker blomst, er det ikke noe poeng i å fotografere hele hagen. En annen regel er at man må rydde opp før man tar bildet. Ingenting er så uspennende som et rotete bilde.
 

Redigeringen er viktig
Før man legger ut et bilde redigerer man det. Først og fremst fordi man skal få bort det litt grå «sløret» man ofte får på bilder, og for å forsterke budskapet eller motivet i bildet. Enten man bruker mobil eller speilreflekskamera er det flere måter å gjøre dette på. For mobilbilder er mange apper som lar deg gjøre dette. Den enkleste er nok den som finnes i selve Instagramappen. Den finner man enkelt ved å velge ”redigering” i stedet for ”filter”. Hvis jeg skal legge ut et mobilbilde så pleier jeg å justere LITT på metning, varme, høylys, skygge og skarphet. Som hovedregel bør man ikke ta noen av disse innstillingene til max. Hvis jeg har tatt bildet med speilrefleks så redigerer jeg bildet i Photoshop eller Lightroom. Uansett krever det øvelse å få bildene slik man ønsker det, så ha tålmodighet og spør andre til råds.

#
Ja, dette med emneknagger er ikke så lett. Jeg pleier å forsøke å finne noen få som passer til det jeg har tatt bilde av. For mange ser ofte litt voldsomt ut, men noen få velvalgte fungerer nok best. I tillegg er det jo greit å tagge de som er på bildet og stedet man er på.
 

Da er du i mål.. sånn ca. Husk på at du lærer av erfaring, så det er bare å gi jernet. Ikke glem å kose deg med fotograferingen og lykke til!
 
Mer om Fotolinja finner du HER. Vi er også å finne på Instagram.

Som lærer er det alltid ekstra hyggelig når elevene tar det man har å gi, og løfter det til et høyere nivå. Dette året var det flere på Foto som gjorde det. De fant inspirasjonen, tok ideer på alvor, for så å jobbe og leke seg til formidable resultater. Her skal dere få se noen av dem.
Gjennom skoleåret har vi gjort mye. Vi har hatt oppgaver og reist på turer. Vi har holdt utstillinger i New York og i Fredrikstad. Vi er fantastisk fornøyde. Nå burde det være enkelt å oppsummere, men det er det ikke. Vi opplevde så mye, dere var så mange gode.
Naturfoto, fashion, studio, New York, analogt, streetphoto og Photoshop. Dere gjorde det. Det har faktisk aldri vært vanskeligere å velge ut noen få elever til å representere skoleåret 17/18 på Fotolinja. Dere tok virkelig av og gjorde det umulige, fantastiske, nydelige og rørende.
Ja, det var et sånn et år.

Andrine som påsto at hun aldri ble helt venner med Photoshop i løpet av skoleåret, gjorde likevel forbausende mange bilder som krevde en del arbeid i akkurat det programmet. Hennes fashionbilde ble akkurat så lekent og morsomt som fashionfoto kan være på sitt beste. Girls just want to have fun, likzm. Vi glemmer ikke dette bildet med det første. Andrine’s Instagram finner du her.

Rashad med det store hjertet og sitt elastiske talent som strekker seg fra musikk og foto, og alt i mellom. Han løftet oss mange ganger med sine kreative og stemningsfulle bilder. Alltid med følelsene utenpå, alltid med en mening på innsiden. Hans New York-bilder hadde uten tvil både X- og Y-faktor. Vi gleder oss til hva som kommer etter dette for ham. Følg Rashad på Instagram her.

Vegard gjorde det ultimate Skjeberg-bildet dette skoleåret. Bildet av en kjempeversjon av ham selv sittende på skolen var bare enestående. På spørsmål om hvorfor han gjorde det, svarte han: ”Fordi jeg føler jeg har vokst som person på Skjeberg Folkehøyskole.” Man kan jo ikke annet enn å smelte av slike ord fra et slikt fototalent. Vi er i alle fall solgt, og bildet henger nå på hedersplassen i spisesalen på skolen. Vegard klarte jo også å selge et bilde på utstillingen vår i New York, så han er i vinden på alle fronter. Vegard sine bilder finner du her. Vegard er også på Instagram.

Nora kan fotografere hva som helst. Natur, pressefoto, lange eksponeringer og portretter. Det er fantastisk å tenke på alt det hun fikk gjort i løpet av skoleåret i tillegg til å hjelpe til med stort og smått. Det var litt vanskelig å velge ut ett bilde, så da ble det ett fra Niagara Falls. Hennes lange eksponering av fossen er i alle fall et for minneboka. Vi er spente på fortsettelsen i Oslo. Nora kan dere følge på Instagram.
 

Isa gjorde det som krever kanskje mest mot og styrke for å gjennomføre. I en verden av sylslanke fotomodeller tok hun et forrykende flott bilde av seg selv til Halloweenoppgaven. Det endte opp med å bli et både samfunnskritisk, vakkert og enormt kult halloweenbilde. Ikke alle får alt det til i ett og samme bilde. Vi gleder oss til å se hva hun skal finne på i Trondheim til neste år. Isa kan du følge på Instagram. Sjekk ut hennes fantastiske portefølje her!

Joachim ble den store streetfotografen dette skoleåret. Han fanget det fantastiske vi andre bare gikk forbi uten å se. Det han fikk til med bare seg selv og kamera er minneverdig. Vi er alle sammen litt misunnelige på talentet ditt, og gleder oss til fortsettelsen. Joachim har forøvrig den luneste humoren og har gjort verdens mest ironiske fotoserie på nattestid mens han var elev på Skjeberg. Den serien finner du her. Joachim er forresten også på Instagram.

Torbjørn klarte på et mesterlig vis å arbeide med linjer. Et møte mellom natur og maskin som nesten blir abstrakt kunst. Veien og veimerkingen blir nesten bare linjer, og noen få enkle detaljer forteller oss at dette er en vei som ormer seg gjennom et landskap. Utvilsomt et bilde fotolæreren vil huske lenge. Noen av de nydelige bildene til Torbjørn finner du på Instagram.

Likevel, dette er bare en del av folkehøyskoleåret på Fotolinja. Dette er bare bildene noen av dere tok. Minnene vi har av hverandre er av ALLE. Alle de små og store stundene vi hadde i klasserommet, på tur eller hvor vi nå enn var. Jeg husker hvordan dere hjalp meg og hvordan dere hjalp hverandre. At jeg fikk hjelpe dere. Morsomme øyeblikk og vanskelige stunder. Alle ble de til slutt en del av skoleåret. Noe skal være lett og noe skal være utfordrende for oss alle. Slik som livet alltid er.
Ja, det var virkelig et sånn et år.

Jeg er fryktelig stolt av dere alle. Dere gjorde året unikt, lærerikt og morsomt.
Les mer om Fotolinja her. Du kan også følge oss på Instagram.

Zambia har i mange år vært preget av stor fattigdom, og sjansen for å komme seg opp og frem er svært dårlig. Moses Malama (27) er en av de få som har klart å snu skuta rundt og kommet seg ut av fattigdommen.
Tekst: Pontus William Ek Egelandsdal
Foto: Audun Frantzen / Sveinung Finden
Moses Malama (27) er født i Copperbelt, nord i Zambia, men vokste opp i Kalingalinga i Zambias hovedstad, Lusaka. Der gikk han på skole og spilte fotball på det lokale fotballaget. For Moses var barndommen en vanskelig tid, både for hans ti søsken og foreldre. Faren jobbet for å brødfø familien, men med hele elleve barn å forsørge kom problemene på løpende bånd. Lite penger utgjorde lite mat og problemer med å fullføre skolen.

-Det var vanskelige tider, spesielt periodene faren min ikke hadde arbeid å gå til. Det gikk spesielt ut over skolen som fungerte på den måten at hvis du ikke betalte for skoleplassen ble du kastet ut av klasserommet. Heldigvis fungerer ikke skolesystemet på den måten lenger. Nå kan du gå på skolen og ta eksamen selv om du ikke har betalt skoleavdraget, men du vil ikke få resultatene dine før du har betalt skoleplassen. Så sånn sett var jeg uheldig med tanke på hvordan det fungerte på den tiden. Faren min hadde ikke råd til å betale skoleplass for verken meg eller søsknene mine.

Da det så mørkt ut for Moses fikk han heldigvis hjelp med å betale skolen da EduSport kom på banen. EduSport er en frivillig organisasjon som arbeider med mottoet «utdanning gjennom idrett», og er moderorganisasjonen til BUSA (Bauleni United Sport Academy), som er programmet Skjeberg er involvert i.
-Som sagt hadde ikke faren min råd til å sende meg på skolen. Det var faktisk et helt år hvor jeg ikke gikk på skolen, det var da EduSport kom inn og hjalp meg med å betale skolen, i tillegg var jeg veldig heldig og fikk en fosterfar som hjalp meg med å få ting til å gå rundt.
Selv om Moses fikk muligheten til å gå på skole, beskriver han ikke seg selv som noe englebarn, faktisk det motsatte.
-I klasserommet ville jeg beskrevet meg selv som en som ikke klarte å sitte stille. Jeg skulket til og med timer. Jeg tror det hadde noe å gjøre med hva vi lærte, og at jeg kunne mye fra før. Spesielt matematikk, kjemi og fysisk aktivitet tok jeg veldig lett, selv om jeg sjeldent var i timene. Jeg gjorde mye eget arbeid etter skoletid hvor jeg gikk igjennom pensum for meg selv i stedet for i klasserommet. Livet bak skolepulten var ikke noe for meg. I tillegg var jeg en bølle, og lærerne likte meg ikke. De lot meg ofte få gå fra timen både fordi de visste at jeg kunne hva vi lærte fra før av, og fordi det var enklere for dem uten å ha meg i klasserommet.

Da Moses var ferdig med den grunnleggende skolegangen i Zambia tok han to år hvor han ikke tok videre utdanning, på denne tiden hadde han blitt tjueto år. I stedet dro den unge zambieren til Norge som idrettsfrivillig ved Sund Folkehøyskole, som ligger på Inderøy i Nord-Trøndelag. Der ville han lære om kulturen i Norge og hvordan han kunne ta med seg det han så tilbake til Zambia.
-Tenkte nytt
EduSport som var organisasjonen som hjalp Moses, så noe i han. De så en ledertype som turte å tenke nytt. Så da Moses kom til EduSport med sine ideer fikk han mulighet til å realisere de.

– Jeg startet med sportsutvikling, og prøvde å introdusere andre sporter i Zambia enn kun fotball, som er to tredjedeler av idretten her i Zambia. Jeg så på de som ikke kunne spille fotball eller hadde talentet til det, og tenkte at det må være et tilbud til de også. Så jeg gikk til EduSport og spurte om jeg kunne begynne å inkludere nettball i programmet deres, og det fikk jeg lov til.  Så de siste årene har jeg vært trener i nettball, samtidig som jeg har frontet nettball i hele Zambia, og det er nå en av de største sportene i landet. Vi har til og med landslagsspillere i nettball fra Kalingalinga, den dag i dag. Så jeg føler selv at det er noe veldig bra vi holder på med.
Moses gjorde inntrykk på mange med sin kunnskap og lederegenskaper, og han ble kjapt et kjent navn i Lusaka. Han imponerte så mye at Lusaka International Community School, som er en veldig høyprofilert skole i Zambia, la merke til han og ville at han skulle komme inn og ha noen treninger med nettballaget deres.
-Skolen hadde et fag som het fysisk aktivitet, og de hadde fått med seg at jeg var aktiv innen nettball som trener på den tiden. Så de ringte meg og spurte om jeg kunne komme og trene de når de hadde nettball, for skolestyret ville ha et bra lag. Så tror jeg de egentlig bare så hvor forpliktet og seriøs jeg var, og jeg ble deretter spurt om jeg kunne ha fysisk aktivitet på skolen av og til, noe jeg også hadde drevet med i landsbyer tidligere. Det som gjorde det enkelt for meg var at jeg hadde erfaringen, og det allerede var tydelige rammer på skolen. Jeg jobbet som vikar i en måned før jeg ble tilbudt en fast stilling som lærer for den fysiske aktiviteten på skolen. Det som hjalp veldig var at jeg fikk en anbefaling fra en skole i Mosvik som jeg hadde hatt aktiviteter med da jeg var i Norge. Jeg har tenkt tilbake på om jeg faktisk hadde fått jobben om jeg ikke hadde fått den anbefalingen.
-Møtte vanskeligheter
For Moses, som hadde en annen bakgrunn enn barna og ungdommene som gikk på skolen, bø det på utfordringer. I tillegg til at han synes det var vanskelig å finne seg til rette, synes barna det var rart at en som hadde vokst opp i fattigdom skulle trene de.

-Du vet det vil alltid være utforinger på forskjellige måter. Jeg kan fortelle at i starten var det vanskelig for meg å tilpasse meg. Jeg var vant til at barna og ungdommene jeg trente hørte på meg, men på denne skolen var det annerledes. Grunnen til det var at disse barna kom fra rike hjem hvor barna allerede hadde alt. Av og til kunne de snakke tilbake til meg og spørre hvorfor jeg var her, at deres foreldre har mer penger enn du noen gang kommer til å tjene. Så jeg prøvde med all min erfaring fra Kalingalinga og ulike landsbyer å tilpasse meg, spørre meg selv hvordan jeg kan snu dette. Til slutt måtte jeg fortelle skolestyret om dette og det ble tatt grep. Skolen jeg jobber på har klare retningslinjer om hvordan de vil ha ting, og å vise respekt til lærerne er veldig viktig. Det ble heldigvis tatt grep, og etter hvert så fikk jeg respekt fra dem. I dag møter jeg sjeldent samme utfordring, på grunn av at jeg nå har tilpasset meg og vet hvordan jeg skal håndtere ting. Det er et flott sted å jobbe på.
-En farsrolle
Da Moses var 12 år gammel kom Sveinung Finden og Skjeberg Folkehøyskole inn i livet hans, som en del av et frivilligprosjekt Skjeberg startet i Zambia. Moses forteller om hvordan det endret livet hans og la grunnmuren for hvor han er i dag.
– Jeg ble inspirert. Da jeg først møtte Sveinung sa han til meg at jeg kan gjøre det bedre, både med utdanning og sport. På den tiden pleide jeg bare å si at jeg skal spille fotball og bli profesjonell, og når jeg hadde blitt det ville jeg ha alt jeg trengte. Jeg husker han sa til meg at det var vel og bra, men at det er andre veier å følge i livet, også. Da Skjeberg kom på banen begynte de å vise meg forskjellen på Zambias og Norges utdanningsløp. Da jeg så hvordan Norge hadde det innså jeg at det er sånn ting burde fungere, ikke sånn jeg hadde tenkt før. Så det var en oppkvikker for min del. Så Skjeberg har virkelig åpnet øynene våre i Zambia og vist oss hvor bra man kan ha det.

Moses forteller om en mann han beundrer.
-Sveinung har vært som en far for meg. Hver gang han kommer til Zambia sier han «Moses, jeg må møte deg og høre hva som foregår». Han har vært der for meg i mange år. Det har vært tider der jeg har hatt vanskeligheter, og Sveinung har alltid strukket ut en hjelpende hånd til både meg og andre. Enten det er økonomisk, mentalt eller bare livsglede, så har Sveinung vært der. Han sådde et frø i meg og inspirerte meg til å være den beste utgaven av meg selv.
Han trekker også frem Sveinungs samboer, Mona Bromander og Thomas Lilleby som har vært engasjerte i prosjektet Skjeberg har gående.
-Thomas har vært et friskt pust og oppfordrer oss alltid til å utvikle flere mennesker her i Zambia på samme måte som de har utviklet oss. Jeg må også nevne Mona. Hun har på samme måte som Thomas og Sveinung alltid vært der for oss og hjulpet oss både når hun har vært Zambia og Norge.
I dag har Moses det veldig bra og han trives med det han gjør. Han håper på lysere tider i Zambia og ønsker å ta del i det.

Moses Mwanza bor i den fattige bydelen Bauleni utenfor Lusaka, og spiller for U20-landslaget til Zambia. Nå er han plukket ut til å prøvespille på nivå 2 i Portugal.
 Tekst: Sindre W. Haavik og Audun Smevik
Foto: Sindre W.  Haavik

Moses er en 16 år gammel gutt som trener hardt hver dag og bruker nesten hele dagen på fotball, med en organisert treningsøkt hver kveld på en og en halv time. Han spiller både spiss og kant og har draktnummer 10 for BUSA (BAULENI UNITED SPORTS ACADEMY).
– Mine beste kvaliteter er fart og dribling, og jeg gleder meg enormt mye, forteller Moses.
En fighter
Samtidig er han også veldig nervøs for å mislykkes. Men han ser positivt på det og han skal jobbe hardt for å nå drømmen sin. Moses mener at det kommer til å bli en stor utfordring med underlaget som de har i Portugal kontra det han spiller på i hverdagen. Her han nå bor, er det harde jordbaner som underlag, og helt andre fasiliteter kommer til å møte han i Portugal. Der kommer han til å spille på gode gressbaner og det blir et mye høyere nivå. De nye banene kommer til å bli en ulempe for Moses, men han beskriver seg selv som en fighter som liker utfordringer.
– Jeg håper jeg kan klare å passe inn i dette fotballmiljøet, sier han.

Han håper å lykkes i Portugal, og klare å utvikle seg videre som fotballspiller. Han skal prøve seg på nivå 2 i Portugals divisjonssystem, så dette blir et veldig stort steg for han. Moses reiser i løpet av april, og skal være i Portugal noen uker hvor han skal vise seg fra sin beste side for å kunne flytte hit og satse fullt på proffdrømmen.
 Et godt forbilde
Broren til Moses forteller at lillebroren hans er en god fotballspiller som jobber hardt og vil utvikle seg videre, samt at han er god teknisk for sin alder, og dermed er han veldig glad på brorens vegne at han skal til Portugal for å prøve lykken der. Han vil følge med broren, som han mener er et godt forbildet.
– Han har et godt hjerte som han kan komme langt med, mener broren, som for øvrig også heter Moses.

De to siste dagene i New York ble det ikke bare fantastisk vær, men også noen fantastiske opplevelser i hver sin ende av byen. På fredagen leide vi sykler og dro til Coney Island. Lørdagen møtte vi Helge Østtveiten som arbeider i FN for en omvisning på hans arbeidsplass.

Sykkeltur i New York
Det  var elevene selv som ønsket sykkeltur på programmet i New York. Dette var en god ide synes vi. Vi fant en fin sykkelrute gjennom Manhattan, via Brooklyn Bridge og ut til Coney Island. Ifølge Google aps skulle turen ta under to timer. Vi brukte fem. Vi hadde det jo ikke travelt, så vi nøt det nydelige vårværet i fulle drag. Vi var veldig heldige med været og alle glemte å smøre seg inn med solkrem, så vi ble godt solbrente alle sammen.
Vi tok t-banen tilbake til Manhattan og syklet en liten svipptur innom Central Park. Så da kan vi krysse av det også på vår bucket list.

Omvisning FN
For andre år på rad fikk vi omvisning i FN av Helge Østtveiten som selv arbeider der. Vi var litt uheldige med dagen. På grunn av situasjonen og utviklingen i Syria fikk vi ikke komme inn i Sikkerhetsrådet. Der var det nemlig hektisk møtevirksomhet.

Vi fikk høre mye om hva FN gjør og hvorfor, vi fikk ta bilder og avsluttet med en kjapp tur innom suvenirbutikken. Som i fjor var dette besøket noe som vi synes er viktig og som vi opplever som stort for oss.  Å være i disse rommene vi så ofte har sett på tv er nesten litt uvirkelig. Da er det ekstra gøy med bilder av oss på talerstolen.

Dette ble også siste punkt på programmet for årets New York-tur. Vi fikk jammen gjort mye på disse to ukene, og var nå veldig klare for å dra hjem igjen.
Takk for turen, folkens!
Flere bilder finner du på Instagram og Facebook.

---

Den fjerde dagen i Zambia startet tidlig. Rett etter frokosten klokken 7.00 dro vi til Bauleni. Hvor det var dukket for d BUSA Skjeberg annual football tournament. Over hundre barn møtte oss da vi kom til banen, og vi ble fort omringet da vi gikk ut av bussen.

Før kampene begynte var det åpningsmarsj med trommer og sang gjennom Bauleni. Her ble stemningen satt for resten av dagen. Vi hadde fordelt oss innen flere områder under turneringen. Noen var trenere for lag fra forskjellige communities, noen var dommere, andre jobbet med media og tok flere bilder og gjorde intervjuer med personer som hadde ansvar for turneringen. Det var åtte årsklasser med i turneringen. Fra U-6 lag til U-14 lag.
Det var ikke noe å si på humøret. Fotballgleden kunne kjennes, og ikke minst høres på lang avstand, slik det jo blir med flere hundre barn samlet på ett område. Men turneringsansvarlig Tobi og de andre peerlederene (lokale ungdomsledere) hadde likevel god kontroll, kontrollert kaos kan man si. Det var en dag med mye latter, flertalige high fives, fist-pumps og handshakes og mye bra fotball på ett underlag som var langt ifra optimalt, i hvert fall i forhold til norsk standard.

Til slutt ble vinnerne kåret. Mange av finalene gikk til straffer. Og de andre var tette oppgjør som kunne vippe begge veier. Men til slutt kunne vinnerlagene heve pokalene. Hele tre av de åtte vinnerlagene var trent av en Skjeberg-elev.

Etter turneringen dro vi videre til Heroes stadion hvor det var fotballkamp mellom Zanaco og Raja fra Marokko i en kvalikkamp for det som er Afrikas Champions League. Det gikk ikke hjemmepublikummets vei da marokkanerne stakk av med seieren. Men stemningen var på topp kampen gjennom, med et zambisk korps med trommer og blåseinstrumenter som sørget for skikkelig afrikansk stemning på tribunen.
Etter en kjapp tur tilbake på Four Pillars Lodge så dro vi ut for å få oss et godt måltid og se City mot United.
AV JOAKIM OPPHUS og BENJAMIN GULBRANDSEN (tekst) og AUDUN FRANTZEN (foto)
 
 

Nok en innholdsrik dag i Zambia, med masse inntrykk. I dag gikk turen til Bauleni, som ligger femten minutter fra Kalingalinga, hvor vi besøkte Bauleni United Sports Academy, som er skolen Skjeberg har vært med på bygge opp. Da vi ankom hilste vi på de ansatte og deretter tok vi en community walk.

Det  ga oss virkelig perspektiv på hvordan folk lever her nede.
En community er en fattig bydel. Her lever de under trange kår på lite ressurser og hvor hele ti personer kan leve inne i et bittelite hus på noen få kvadratmeter. Som vanlig får vi mye oppmerksomhet av menneskene rundt oss, på både godt og vondt. Heldigvis er flesteparten av menneskene vi møter veldig imøtekommende og hyggelige.

 
Etter dagens community walk var det tid for forberedelser til morgendagens turnering, Skjeberg Annual Tournement.
Alle fikk utdelt arbeidsoppgaver der valgene var enten dommer, media, førstehjelp, informasjonsansvarlig eller trener for et av morgendagens lag.
Deretter spiste vi lunsj før turen gikk tilbake til Bauleni for å ha en treningsøkt med barna.
Etter treningsøkten skulle vi selv spille kamp mot både ansatte og unge lovende fra området. Før kampen var det ikke forventinger om et godt resultat for vår del, da vi fikk høre at vi skulle spille mot ungdomslandslagsspillere fra Zambia.
Kampen var jevnspilt og vi gikk fornøyde til pause med kun 1-0 til BUSA.
I andre omgang ble det definitivt morsommere, da vi fikk se Brøttums Berbatov (Fredrik Gjeldaker) utfolde seg. Skjeberg skåret hele tre ganger, to av Gjeldaker og ett av vår innlånte zambier, Kelvin Chasauka.

Det holdt ikke til seier mot utholdende zambiere, som viste at de kunne spille ballbesittende fotball på en humpete bane.
Kampen endte til slutt 3-3, og en sliten gjeng fra Skjeberg sa seg godt fornøyd etter kamp i varmen.
Så gikk turen hjem til Kalingalinga hvor en sliten gjeng fikk en god middag på tradisjonelt zambisk vis, bestående av nshima, som er den lokale maisgrøten.
Av Audun Smevik og Pontus Egelandsdal

 

 
 
Dagen i dag startet med frokost 08:30, deretter gikk vi til Kalingalinga og møtte dem som skulle være med oss som guider på community walken vi skulle ha.
Vi ble litt kjent med de, og så begynte vi å gå gjennom området i nærheten. Vi ble delt inn i grupper og fikk med oss et par guider hver. Jeg snakket med den ene guiden og praten gikk om hvordan skolen og hverdagen hans er og jeg fortalte litt om min hverdag.

Tydelig er det at sport og idrett er veldig viktig i hverdagen her. Og de tok seg fri ifra skoledagen for å møte oss og snakke med oss, så det er tydelig at de synes det er morsomt å være i kontakt med oss. Alle guidene er veldig imøtekommende og hyggelige.

Første stopp ble skolen Mama Stellas som var for de litt yngre barna.
Der gjorde vi mange aktiviteter og lekte med dem. Musikk, dans og rytme er de skikkelig gode på, til og med de minste barna.
Det var veldig morsomt med alle barna som holdt oss i hendene, smilte til oss og tok oss med på aktiviteten som vi gjorde. Mye latter og glede, og da vi på slutten tok frem kameraene for å ta bilder ble de skikkelig ivrige og poserte som bare det. Det var et veldig fint besøk.

Etter lunsj gikk vi tilbake til Kalingalinga  der vi skulle trene barn og ungdom i alderen 8-14 år. Først spilte vi fotball med noen av barna som var der, fordi vi kom litt tidlig.
Også hadde vi en triksekonkurranse lek med den ene guiden som vi kaller for Coach. Han er en av lederne for Africa on the ball og er veldig aktiv som trener i alle aldersgrupper.

Han er en veldig trivelig fyr som virkelig brenner for fotball og idrett.
Jeg (Audun), Joakim, Erlend Magnus, Øyvind og Daniel D trente g10 og det var veldig morsomt. Vi startet rett på med ballspill i en ring med to i midten, dette holdt vi på med i 10 minutter.
Vi var med litt i begynnelsen men så lot vi de spille alene. Siste perioden av treningen spilte de mot hverandre, vi delte inn i to lag og en av oss var på hvert av lagene.

Det er vilt hvor teknisk gode de er, hvilken forståelse, samarbeid og dyktighet de har i forhold til oss.
Mange av dem er bedre enn oss og da vi var like gamle som dem, hadde ikke så mange av oss alt det de har inne.
Og de fleste spiller barbeint på en bane med sand, steiner og glasskår på.

Det er også utrolig med tanke på at de fleste kanskje ikke har hatt noe annet enn et måltid i løpet av hele dagen, de har en utrolig utholdenhet. Det var veldig morsomt å ha treningen.
AV AUDUN FRANTZEN