Torsdag 5. november fikk elvene på Skjeberg folkehøyskole en uforventet beskjed. Alle lå på hvert sitt rom og fortsatte å slumre alarmen, da beskjeden kom over høyttaleren. En ansatt på skolen hadde blitt smittet av covid-19. Det var mange tanker som gikk rundt i hodet på alle. Blir vi sendt hjem? Havner vi i karantene? Får vi sett de andre? Alt var usikkert.
Plutselig gikk vi fra å være sammen hver dag, og kunne klemme og sitte tett inntil hverandre, til å ikke få lov til å være i samme rom. Alle planene og forventingene til helgen ble snudd på hodet, og det var en skuffelse som lå over skolen.
Torsdag kveld skjedde det noe mellom elevene, som føltes som et vendepunkt i karantene. Det hadde vært en lang og dyster dag for alle, men da ”Stand By Me” av Ben E. King begynte å spille høyt, sto alle samlet ute og sang med. Det var da det gikk opp for oss, at til tross for at vi måtte holde oss fra hverandre, så sto vi sammen om det.
Dagene i karantene ble fylt med mye forskjellig. På foto fortsatte vi å spise lunsj sammen, enten i gangen med dørene på rommet vårt åpent, eller ute. «Skal vi danse»- lørdagen fortsatte, bare flyttet til fotogangen med prosjektor. Lærerene hadde radiosending som alle elevene var ivrig med på gjennom telefon. Vi satte opp en utekino, og så på ”The Breakfastclub”. Det var digitale quizer, og mye facetime. Det ble mange turer på alle, og snakking med hverandre gjennom vinduene.
Hele skolen ble preget av pandemien, inkludert skoleoppgavene vi jobbet med. På foto satte vi i gang med et karantenekunst prosjekt, hvor vi skulle få fram følelsene vi hadde inne på rommet. Vi valgte selv hvordan vi ville vise det fram. Det ble laget tiktoker og tatt bilder som dokumenterte hva vi gjorde og følte. Det ble vist de koselige stundene med romkameraten, ensomheten uten de andre, friheten av å kunne gå ut en tur og kjenne på den friske luften.
Selv om den to meters avstanden var lang, og det ikke var lett, var det ingen sure ansikter å se på skolen. Vi visste at uansett hvor vanskelig det var, så kom vi oss gjennom det sammen, og støttet hverandre, akkurat som Ben E. King sang om.
Artikkelforfatteren er Lilli Storrønningen. Hun er elev på Fotolinja og er andre generasjons skjebergelev. Hennes far gikk også på Skjeberg folkehøyskole på 70-tallet.
(Alle elever og ansatte ble testet i karanteneperioden, og heldigvis hadde ingen blitt smittet.)
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram
Stikkord: folkehøyskole
Det er en fantastisk fin gjeng som har funnet frem til fotolinja i år (også). 10 jenter og en gutt. Til tross for smittevernregler, avstand og generell engstelse for et lite virus som kan gjøre stor skade, har de kommet til oss. Det er vi takknemlige for. Sammen skal vi skape et fantastisk år med gode minner!
Nye rutiner
Vi begynte skoleåret nokså rett på med å ha en gjennomgang av smittevernregler slik at alle kunne føle seg trygge. Det er deilig å ha trygge rammer på plass. I år bor fotojentene i tidligere gutte–/jentegangen, og fotogutten bor i Kårstua. I tillegg spiser vi samlet og har derfor blitt en veldig sammensveiset gjeng på rekordtid.
Vi har begynt oppskriftsmessig med å finne frem til hverandre. Hvem er du, hvem er jeg? Hvordan vil vi ha det? Hva vil vi ha av JT? Hva trenger han fra oss? Det går seg egentlig fort til når man har fokus på det som er viktig; trivsel og foto.
Så, hva har vi gjort så langt?
Vi har blitt godt kjent med hverandre. Elevene har fått høre rommet dirre av JT snorking på hyttetur. Nå var ikke akkurat det høydepunktet av turen, men det betyr i alle fall at vi har blitt godt kjent og har vært på tur sammen. Det var en strålende tredagers tur til Oppsjø og Børtevann, med alt det innebærer. Kano, godteri, utebingo, allsang, gruppebilder og grilling for å nevne noe.
Elevene har stått på scenen sammen og fått hele skolen til å le høyt. Ikke verst for en fotogjeng som egentlig aldri har higet etter å stå på scenen. Men de satte fyr på rommet med sin “Tequila!”
Vi har også kommet i gang med foto, om noen skulle lure på det. Alle har fått installert Adobe-pakken. Men når vi tenker på alle elevene i Viken som skulle gjennom det samme nåløyet så synes vi at det var greit. Og elevene slipper å betale noe for det. Vi har også kommet i gang med ukentlige miniforedrag om fotografer og fotohistorie. Kort og godt!
Vi har allerede rukket å lage utstilling. Det beste fra hytteturen vår. Den er ikke så stor men passelig for oss. Det er jo hyggelig med egne bilder på veggene. Vi har begynt skoleåret med naturfoto og kamerainnstillinger. Så nå er elevene klare for nye utfordringer.
Vi har bare rukket en oppgave så langt. Etter litt opplæring i grunnleggende teknikk og komposisjon har vi hatt oppgaven “Kropp i rom”. For en gjennomgang det ble. Det er utrolig hva som bor i denne gjengen. Både utenpå og inni.
De har også sånn smått begynt å lage innhold til Instagramkontoen vår og muligens også Tik-Tok, men der vet ikke jeg hva som er opp/ned enda.
Jeg er veldig stolt av gjengen “min” så langt. De er hjelpsomme, morsomme, kreative og har mye interessant de bringer til bordet. Dette blir utvilsomt et år for minnebøkene. Og i morgen begynner vi i fotostudio! YAY!
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram
At oppstartsuka på Skjeberg folkehøyskole er annerledes i år er ikke å ta for hardt i. Men den var også etterlengtet, både fra elevene sin side og oss på skolen. Det var utrolig deilig å komme i gang igjen, og det var fint å endelig møte årets kull.
Nye utfordringer og muligheter
For at vi skulle få skoleåret på beina har vi vært nødt til å tenke nytt. Og det har man jo ikke vondt av, selv om man gjerne skulle gitt og fått noen klemmer i ny og ne. Men klemmingen får vente. I år har linjene reist på separate linjeturer, og vi har holdt mer avstand til hverandre enn vi liker å gjøre til vanlig. Fellesturen vi vanligvis drar på til Sverige eller til Hvaler har i år fått vike for linjeturer i nærmiljøet, og det har gitt oss noen utrolig fine opplevelser. Den store fellesturen tar vi igjen når vi drar på skoletur til Gjendesheim i «høstferien».
Her følger et kort referat fra de ulike turene…
Tradisjonen tro dro Grafisk Design-elevene med Mona i spissen til Fjeld Gård ved vakre Isesjø. Gjengen dro med tomannstelt til en hytte ved innsjøen, for å brenne bål, fiske gjedde, bade, ta vedfyrt badstu og spille brettspill, leve livet og «prate skit». De spiste og koste seg, men særlig til soving ble det visstnok ikke. De var våkne til soloppgang, og etter et morgenbad og frokost reiste en fornøyd Graf-gjeng tilbake til skolen. Solnedgangen glemmer de nok aldri!
Linjen Filmproduksjon var på “bli-kjent-tur» til Speiderborgen i Øvre Tune. Dette var 15 året på rad, så et lite jubileum der. Der fikk elevene en utfordring i å lage en film på en time ut fra et ord som lærer Tore ga dem. Filmene vises i Filmproduksjon sin YouTube kanal. Kvelden ble avsluttet med quiz og gode historier rundt bålet.
I år reiste Sportsjournalistikk og idrett på tur til Kvernmoen Leirsted i Aremark. Det var en vellykket tur, selv om noen fikk et ufrivillig bad på kanotur.
Elevene fikk oppgaver som å sette opp lavvo og bake sine egne pizzaer, i den flotte stenovnen på stedet.
– Wow denne pizzaen er det jo restaurantkvalitet på, meldte en positivt overrasket elev blant annet. Etter en natt i lavvo hadde de en runde med enkel fotballgolf før de returnerte til skolen.
Foto reiste på tredagers hyttetur til Oppsjø. Jan Tore hadde visst misforstått oppgaven, så de var borte lengst mulig. Fotogjengen hadde det helt knall, ble godt kjent og fikk gjort mye. Elisabeth var selvsagt med. Det ble fisket, grillet, sunget og de spilte bingo ute. Og det var bare første kvelden. Dagen etterpå gikk turen til Børtevann og en fantastisk fin kanotur. Det var helt vindstille og sola varmet godt. Her ble det grillings og så var det noen tøffinger som badet. Tilbake i hytta laget elevene middag sammen og så ble det grillet marshmellows og litt sang til kvelds. Dagen etter ble det en deilig langsom frokost før retur til skolen. På turen ble det også tatt masse fine bilder som elevene nå er i gang med å lage utstilling av.
Media var på tur til Isesjø. Mediaelevene inntok Fjeld gård i strålende høstvær. De koste seg med grillmat og bålkos til langt på natt. Det var mange som syntes at overnatting i natur er en ting vi må gjøre mer av i løpet av skoleåret!
Musikkproduksjon var på dagstur til Høysand. De badet, stupte, spilte volleyball og avsluttet med is på ISi bar. Etterpå begynte de å gjøre klar til elevkvelden, der Mikkel og musikkelevene hadde ansvar for lys og lyd.
På skolen har det også blitt noen forandringer denne høsten. I spisesalen sitter vi sammen linjevis til måltidene og det er utrolig hyggelig. I tillegg er det nå bordservering til middag. Det gjør at vi har det veldig koselig sammen og har blitt en veldig sammensveiset gjeng på kort tid.
Oppstartsuka ble avsluttet med underholdningskveld der alle linjene presenterte seg fra scena. Vi lyver ikke når vi sier at det vi fikk se og høre varma oss helt inn i hjerterota. Her var det egne låter fra Musikkproduksjon, det var sketsj med Filmgjengen, karaoke med Foto, allsang med Grafisk design og Sport og heseblesende lip sync (med konfetti) med Media.
Vi ansatte på Skjeberg folkehøyskole er utrolig takknemmelige for å ha fått en så herlig gjeng til oss i år. Dette blir legendarisk!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
Er du spent på hva som venter deg hos oss? Et år på Skjeberg folkehøyskole er lærerikt, gøy, intenst, spennende og ikke minst sosialt. Man får mye, men man må også gi noe. Det er nemlig da man får åpnet alle dørene inn til et fantastisk skoleår og personlig vekst. Hva skal du bidra med?
Vi som arbeider på Skjeberg folkehøyskole gleder oss til DU kommer. Du har nemlig med deg noe unikt, uansett om du vil eller ikke, nemlig din personlighet. Det er denne vi gjerne vil at du skal gi av og la oss få oppleve.
Litt om gangen
Nå er det ikke alltid like lett å gi av seg selv sånn på kommando, men hos oss har du et helt skoleår på deg. Vi tar det litt etter litt. Hvis alle skal blåse ut alt første dagen blir det tøft for alle, så det er ikke det vi mener. Sett deg gjerne noen mål før du begynner. Da er det lettere å få resultatene du ønsker.
Hvem du er
Vi ønsker at du skal føle deg verdifull, trygg og omkranset av venner når du er på Skjeberg folkehøyskole. Da kan du vise hvem du er, utfolde deg og bidra til at fantastisk skoleår hos oss.
Gjøre en forskjell
Å bidra betyr mye. Det betyr å ta ansvar for seg selv, at man f eks rydder etter seg, er vennlig med medelever og ansatte eller kommer til oss hvis det er noe du trenger hjelp til. Å bidra kan også bety at du hjelper noen som trenger det, overholder regler eller holder avtaler. Det er med andre ord så mye at vi vet at alle kan være med på det og føle at de gjør en forskjell.
Når ting er vanskelig
Vi har alltid noen på jobb som du kan snakke med. Enten det er små eller store ting. Vi har alltid en lærer på vakt, såkalt tilsyn, og i skoletiden har vi både lærere og miljøveileder som mer enn gjerne setter av tid til deg. Vi kan også brukes når du bare har lyst til å snakke med oss. Det MÅ ikke være noe vanskelig.
Vi gleder oss til å bli kjent med alle dere som kommer til oss i august. Sammen skal vi gjøre dette til noe fantastisk!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
Sommeren 2018, etter vgs, var jeg ganske usikker på hvilken vei jeg skulle ta videre. En dag tipset en venn meg om muligheten for å ta et folkehøyskole år, til slutt tok jeg et litt spontant valg, og endte opp med å gå på Foto på Skjeberg fhs.
Første skoledag
Jeg møtte opp de første dagen veldig nervøs og uvitende om hva året kom til å bringe. Jeg hadde hørt at det å gå på folkehøgskole er noe av det beste valget man kunne ta, men jeg trodde aldri det kom til å bli et så fantastisk år som det ble.
Møte likesinnede
I begynnelsen av året blir man møtt av mange andre likesinnede mennesker som alle ønsker det samme; å ha et sosialt og minnerikt år. Dette gjør det så lett og raskt å knytte sterke vennskap. Man blir alle sammen dyttet inn i boble, hvor man alle opplever nye ting og skaper fantastiske minner i et felleskap.
Du er ikke alene på Folkehøyskole. For meg, kjente jeg virkelig på en varme rundt meg 24/7, det var alltid noen å snakke med, og alltid et eller annet gøy som skjedde.
Lange søvnløse netter, er kanskje noe av det eneste negative som var, men igjen, så kom alltid de dypeste samtalene etter midnatt.
Kunnskap og venner
Et år på folkehøyskole har gitt meg så mye mer enn hva ord kan beskrive. Ikke bare sitter jeg igjen med masse kunnskap rundt det faget jeg tok, men jeg sitter også igjen med utrolige venner som jeg har gått gjennom tykt og tynt med.
Veien videre
Etter året mitt, er jeg blitt til en modigere person. Jeg tør å ta sjanser, og mitt fokus på å gjøre hva jeg selv elsker har blitt større. Før fhs turte jeg ikke å gå en kreativ retning når det gjaldt videre studier, sånn er det ikke nå lengre; etter sommeren skal jeg studere Film og Tv, og det er nok mye å takke for hjelpen fra Skjeberg.
Jeg kan ikke anbefale et år med folkehøyskole godt nok. Det er et år preget av frihet, vennskap, muligheter, kreativitet og personlig utvikling, og du vil skape minner som varer livet ut.
Tekst: Tonje Rønvik
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram
Å gå på Skjeberg folkehøgskole betyr å være en del av – og bidra til – et godt fellesskap. Det å være tilstede, at det faktisk betyr mye for gruppa at akkurat DU er der, er en viktig erfaring å ta med seg videre i livet. Vi har tatt en prat med Rasmus Strømberg, elev på Filmproduksjon forrige skoleår, om hvordan han opplevde skoleåret hos oss.
Vi ønsket også å snakke med moren hans, Anette Strømberg, om hvordan det var for henne når eldstemann skulle flytte ut for første gang og hennes erfaringer med å ha en sønn som har gått på folkehøgskole.
Vi ønsket også å snakke med moren hans, Anette Strømberg, om hvordan det var for henne når eldstemann skulle flytte ut for første gang og hennes erfaringer med å ha en sønn som har gått på folkehøgskole.
Hva tenkte du når Rasmus hadde bestemt seg for å gå ett år på folkehøyskole?
Vi tenkte at det var et riktig valg, fordi han ikke helt hadde bestemt seg for hva han ville studere etter videregående. Og at det skulle bli godt for han å kunne dyrke hobbyene sine, lære mer om filmproduksjon, og ikke minst bli kjent med nye mennesker. I tillegg så vi på det som en myk overgang i forhold til det å flytte hjemmefra.
Har du gått på folkehøgskole selv?
Nei, dessverre må jeg nesten si. Vi kjente egentlig ingen som hadde gått på folkehøyskole heller, kanskje det ikke var så vanlig den gangen? Men, når vi ser alle mulighetene man har i forhold til spennende linjer, reiser og aktiviteter tenker vi begge at vi angrer på at vi ikke gjorde det.
Rasmus kom hjem med mange nye vennskap i bagasjen, og nye erfaringer og opplevelser som vi ser han har hatt stor glede av.
Hvordan var han som barn?
Rasmus var nysgjerrig som barn, og ekstremt vitebegjærlig med mange interesser. Han har alltid vært reflektert og flink til å tilegne seg kunnskap.
Hvordan har du opplevd folkehøyskoleåret? Har det svart til forventningene du hadde for sønnen din?
Vi deltok på «Åpen dag» vinteren før skoleåret startet, og syntes vi fikk et godt inntrykk av miljøet på skolen, og de ansatte. De vet virkelig hvordan de skal møte elevene, og
har bidratt stort til at oppholdet har blitt så bra som det har. Som foreldre har vi følt det veldig trygt, og har opplevd at Rasmus har vært veldig fornøyd.
Vi har fulgt aktivt med på det skolen har delt på sosiale medier, og fått et godt innblikk i skolehverdagen også på den måten.
Det har absolutt svart til forventningene vi hadde på forhånd, og kanskje også oversteget dem! Det viktigste for oss var at Rasmus skulle trives, få gode venner og nye impulser – og vi opplever alt dette ble innfridd.
Rasmus både engasjerte seg i, og initierte flere aktiviteter gjennom hele skoleåret.
Hvordan var det da Rasmus flyttet ut for første gang?
Det var nok litt rart å kjøre Rasmus til folkehøyskolen da han startet opp i august, men sånn er det vel når eldstemann flytter hjemmefra for første gang?
Men, vi forstod at han var superklar for et nytt kapittel i livet, og vi kunne raskt slå oss til ro med at trivselsfaktoren var høy.
Etterhvert ble det stadig vanskeligere å få «slått-tid» på telefonen, og samtaler ble erstattet med korte meldinger som «jeg har ikke tid nå, ringer senere». Det tok vi som et veldig godt tegn!
Det ble en spesiell avslutning på året med hjemmeundervisning osv. Hvordan synes dere det fungerte?
Rasmus syntes det var skikkelig leit å gå glipp av den siste tiden med venner og lærere, og selvsagt også at turen til Japan ble kansellert.
Det at situasjonen snudde så brått, gjorde nok at mange følte at de ikke fikk avluttet året slik som de ønsket, og heller ikke fikk tatt en ordentlig avskjed med hverandre.
Skolen sørget for hjemmeundervisning som jeg tror både bidro til å holde humøret til elevene oppe, og til å normalisere en ellers veldig spesiell tid.
Det er fint for oss å få høre litt om hvordan foreldrene opplever skoleåret. For det vet vi jo ikke så mye om. Så takk til Anette! Men hva sier Rasmus selv om folkehøyskoleåret??
Hvorfor ville du gå på folkehøgskole? Husker du hvorfor du valgte akkurat Skjeberg folkehøyskole?
Det var flere grunner til at jeg ville gå på folkehøyskole. Hovedgrunnen var nok at jeg var usikker på hva jeg ville studere, og dermed følte at jeg trengte et år å tenke på. En annen grunn var at jeg ønsket å gjøre noe annet før jeg fortsatte skolegangen, og jeg tenkte at det ville være bra for meg å oppleve noe nytt. Jeg valgte Skjeberg fhs. fordi de tilbød linjen «Filmproduksjon Japan» som var midt i blinken for mine interesser. Jeg har selv en stor interesse innenfor film (og så skadet det heller ikke med en tur til Japan). Skjeberg så ut som en skole der jeg ville få muligheten til å holde på med de prosjektene jeg selv ville, og det var viktig for meg.
Vurderte du andre linjer før du endte på Filmproduksjon?
For meg var det filmproduksjon som var den mest interessante linja. Det så ut som en linje der jeg ville få utfordret meg selv på en morsom og lærerik måte. Den eneste andre linja jeg vurderte var musikkproduksjon, siden jeg også er svært interessert i musikk og komposisjon, men jeg regnet med at jeg ville få muligheten til å spille musikk selv uten å gå linja. Det fikk jeg også ettersom at jeg og fire kamerater startet et rockeband som opptrådte flere ganger.
Hva definerte skoleåret på Skjeberg fhs for deg? Fikk du utfolde deg og ble du utfordret nok?
Det som definerte skoleåret mitt på Skjeberg fhs. var nok de fine vennskapene jeg bygde på veien. Det var gøy å arbeide med dyktige og morsomme folk på prosjekter i timene, men det er fra kveldene mange av de beste minnene oppstod.
Filmlærer Tore sørget for at jeg alltid hadde nok å gjøre, og han hadde en god forståelse av elevenes kompetanse og engasjement. Han hjalp meg med å utvikle ideene mine og utfordret meg ofte mens jeg lagde filmer. Vi hadde mange gode og dype samtaler om prosjektene mine, og han hjalp meg tilstrekkelig hele veien.
Du hadde en virkelig stor vennegjeng på skolen. Hvordan gikk det til at gjengen ble så stor? Har du noen råd til de som skal begynne hos oss til høsten?
Vennegjengens størrelse var et produkt av det inkluderende miljøet. Det var ingen krav til hvem som kunne være med, for det handlet bare om å ha det gøy sammen. Til de som skal begynne på skolen til høsten vil jeg si at det aller viktigste er å by på seg selv. Det handler om å være åpen for andres ideer og respektere hverandre. Du må være deg selv, men også la året forme deg.
Hva er ditt beste minne fra FHS?
Jeg har veldig mange gode minner fra året, så det er vanskelig å plukke ut ett. Noen av de fineste øyeblikkene kom fra hytteturer vi dro på mot slutten av året da alle var godt kjente og komfortable med hverandre. Noe annet minneverdig var den hektiske produksjonen av en videojulekalender vi jobbet på i desember. Den lagde vi på eget initiativ, og den utfordret virkelig våre kreative og praktiske evner.
Hva er planene dine videre?
Til høsten skal jeg begynne å studere geologi enten i Trondheim eller i Sogndal. Det at jeg nå har fått forsmak på det å bo hjemmefra, gjør at jeg føler meg bedre forberedt enn før på å studere i en annen by og skape et nytt sosialt nettverk.
Vi ønsker Rasmus lykke til videre og gleder oss til å følge med på hva han finner på. En ting er sikkert, det blir ikke kjedelig!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
Christoffer Henriksen var elev på linjen Grafisk Design her på Skjeberg FHS i skoleåret 2019-2020 og er en dyktig artist. Han er selvlært innen ulike felt, og han har erfaring med ulike prosjektoppdrag – både private og for næringslivet. Han har utført grafittikunst i offentlige bygninger, nybygd bowlinghall, MESH-lokale i Oslo, og han har gjort ulike oppdrag for privatpersoner på for eksempel russebusser og biler. Som elev på Skjeberg Folkehøyskole har han jobbet med mange ulike oppgaver, blant annet dekorert en stor vegg i skolens TV-stue.
Våren 2020 fikk han et stort utsmykningsoppdrag på Borge Ungdomsskole i Fredrikstad i forbindelse med linjeuken sin på Skjeberg Folkehøyskole. Etter befaringen på skolen startet et møysommelig planleggingsarbeid. Christoffer fikk frie tøyler fra skolens ledelse og Fredrikstad kommune, det eneste kriteriet var at det skulle være skolerelatert. Skolens visjon «Sammen om kunnskap, mangfold og mestring» var også stikkord han fikk med seg på veien. Området som skulle dekoreres var en trappeoppgang fra første til tredje etasje.
Borge ungdomsskole er moderne, teknologisk og den karakteristiske stilen og grønnfargen gjør at den står tydelig fram i sine omgivelser. Fargen grønn tas også opp innvendig i bygget og i interiøret og nettopp det lot Christoffer seg inspirere av.
Kunstverket og sluttresultatet gjenspeiler skolehverdagen til elevene som til vanlig går opp i trappene.Veggene som fremsto tomme og sterile er nå fylt med stilfulle former, bølger, farger og kule illustrasjoner. Vi håper og tror at dette vil være med på å sette enda litt mer farge i hverdagen på flotte Borge ungdomsskole. Her kan du se og høre litt om prosessen og se sluttresultatet:
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!
På Skjeberg Folkehøyskole har vi en lang tradisjon med at musikkelevene på tampen av året leverer egne sanger til et skolealbum. Det er utrolig hyggelig å kunne medele at til tross for en svært vanskelig avslutning på skoleåret i år, har elevene på Musikkproduksjon klart å komme i mål med årets skolealbum.
Vanskelig avslutning
Det begynner å bli lenge siden elevene i hui og hast måtte pakke og reise hjem pga corona-problematikken som dukket opp. Det har vært stor usikkerhet om skolen skulle åpne igjen etter påske, men det er nå avklart at det blir det dessverre ingenting av.
Komplisert
Dette har selvsagt medført store komplikasjoner for musikkelevene, men de har vært utrolig dyktige, jobbet hver for seg og levert i alt 11 egne låter til årets skolealbum.
Bra levert
Og nettopp det kjennetegner årets musikkelever – de leverer virkelig når det gjelder. Vi har hatt flere flotte konserter gjennom året, bl a på Kulturhuset St. Croix i Fredrikstad
Det er veldig hyggelig å tenke tilbake på de flotte konsertene elevene har levert dette året. Her representert ved noen av dem.
Studiojobbing
Elevene har vært veldig ivrige i studioene i år. Som tidligere nevnt i denne artikkelen – en av utfordringene for mange er å gjøre ferdig sanger de jobber med. Ofte blir ideene halveis og de blir aldri utgitt. I år er altså 11 egenproduserte låter klare til årets abum, som har fått det velklingende navnet Covid 19-20.
Lansering
Skolealbumet blir lansert på de store strømmetjenestene, som bl a Spotify, Tidal og Apple Music, 6 mai i år. Bra jobba folkens – ingen tvil om at vi gleder oss!
Vil du vite mer om Musikkproduksjon hos oss?
Vil du vite mer om Musikkproduksjon på Skjeberg Folkehøyskole, bør du ta en titt på denne artikkelen som viser hva vi gjør gjennom året. Vi har fortsatt ledige plasser, så vær smart og søk nå!
GODE GRUNNER TIL AT DU BØR SØKE –
- Musikkproduksjon sammen med likesinnede er spennende og lærerikt
- Meget kompetente lærere og moderne utstyr
- Skolen ligger i hjertet av Østfold – nær tre store byer
- En annerledes skolehverdag der du møter nye folk
- Maten vår er i toppklasse – laget med et smil
- Få mange nye venner og knytt verdifulle kontakter for livet
Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».
Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet.
Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret.
#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)?
–Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen?
–Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
– Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle
Hva fordriver du tiden?
–Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
–Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste?
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
–Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting?
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
–I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging?
– Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
–Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram
Hver vår har Fotolinja fotoutstilling når vi er i New York. Det er noe vi alltid gleder oss til og som betyr mye for fotoelevene. Vi stiller ut naturbilder fra ulike steder i Norge, som elevene har tatt enten når de er hjemme eller på de ulike turene vi er på med linja.
– Det var en veldig koselig tur til Hvaler, og fine fotomuligheter for oss som liker å ta bilder i nærheten av havet, sier Margreta Skjelbred. På spørsmål om hun gleder seg til utstillingen i New York, sier hun med et herlig smil; Ja, det gjør jeg!
Samarbeid
Fotolinja har et veldig fint samarbeid med Sjømannskirka i New York. Selv om vi ikke er en kristen skole så deler vi mange av verdiene med dem og da er det helt uproblematisk med et samarbeid. Vi samler inn penger til dem med kalendersalg og så får vi stille ut bildene våre i galleriet deres; Trygve Lie Gallery.
En opplevelse for livet
Det er ingen tvil om at det er stas for fotoelevene å ha utstilling i New York. Det er ikke så mange 19 åringer som har det på CV’en sin. Men vi arbeider for det også. Vi jobber med naturbilder gjennom året for å få de best mulige bildene til å stille ut. Vernissage er på Sjømannskirken i New York, søndag 19 April. Klokkeslett er ikke helt bestemt enda, men antageligvis ca kl 12.
Hvaler
Nå sist var vi på en nydelig tur til Hvaler for å ta bilder. Der fikk vi oppleve hvor omskiftelig naturen og været kan være. Vi hadde nemlig en intens tåke mesteparten av tiden vi var der, men så kom solen ut i full styrke. Vi fikk, med andre ord, både i pose og sekk.
– Tidligere har jeg prøvd lange eksponeringer innen bildene mine, men alltid møtt på problemet at bildene blir kritt hvite, men dette filteret som ble brukt her fjernet hele dette problemet, sier fotoelev Hans Martin Nygård etter at han testet ut ett av gråfilterne vi har på Fotolinja. Gråfilter gjør at man kan ta lange ekponeringer i dagslys, derav den stilige effekten på bildet hans.
Vi fikk med oss tre ulike steder på Hvaler denne dagen. Først dro vi til Storesand, deretter til Rødshue og så avsluttet vi ved Utgårdskilen. Vi fikk dermed med oss tre helt unike steder som kunne inspirere oss på hvert sitt vis. Det er veldig fascinerende å oppleve hvor mangfoldig og visuelt spennende Hvaler er. Mange valgte nok å ta med bilder herfra til utstillingen i New York.
Neste post på programmet nå er å skrive ut bildene, og lage navn- og tittel-lapper som skal henge ved siden av bildene på utstillingen. Vi er i rute.
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram